Da broren min var fem-seks år, kjørte han rett i gjerdet til naboen…
….med traktor…….
……mens faren min sto og skravlet med naboen. Faren min var altså så uansvarlig at han lot en fem-seksåring kjøre traktor. I tillegg fulgte han ikke ordentlig med på hva poden gjorde.
Var DETTE den samme faren som JEG hadde??
Jeg er nesten 10 år yngre enn broren min; som er den eldste av oss tre søsknene.
I løpet av disse 10 årene må det ha skjedd noe veldig drastisk…..
….med faren min….
Da jeg var 16 år, fikk jeg SÅ VIDT lov til å kjøre traktor under steinplukking….mens n’far sprang ved siden av og instruerte meg!
Var det noen som var flink til å holde formaningstaler om alt det tenkelige (og utenkelige) som kunne skje med den som ikke hadde vett til å passe seg…….
…så var det ‘n far!
Det ble sjølsagt gjort i beste mening! (Men det kunne være FRYKTELIG irriterende!)
Det er omtrent nøyaktig samme aldersforskjell mellom mine to sønner som det var mellom broren min og meg. Her er det også ei jente i mellom.
Da eldstemann var 16, tok han førerkort på lettmotorsykkel.
Jeg må innrømme at jeg var litt engstelig i starten……. Det ble en del glaning ut gjennom i stuevinduet i sene nattetimer….
En gang våknet jeg klokka tre om natta….og oppdaget at han ikke hadde kommet hjem!
DA sendte jeg en sms:
– Hvor blir det av deg?
– Kommer snart. Er blitt stoppet av politiet, var svaret jeg fikk. Jeg ble egentlig beroliget, for jeg skjønte jo at han var i god behold. Heldigvis var det teknisk kontroll han hadde blitt tatt i – ikke fartskontroll.
Sist uke tok minstemann lappen på scooter. Så nå har en ny verden av frihet åpnet seg for ham…. Scooteren går ikke fortere enn 45 km i timen. Likevel er jeg reddere nå enn jeg var da eldstemann freste av garde på motorsykkelen…….
I ettermiddag skulle Junior og en kamerat kjøre henholdsvis scooter og moped til Hamar. Da skulle de kjøre på gamle E6 for første gang…….
Mor likte det ikke……….
Det ble en formaningstale før han dro……
Jeg klarte å få utsatt turen, slik at han ikke skulle dra i verste rushtrafikken rundt klokka halv fire…
Så da er det vel bare å innse….
….at jeg er blitt….
…..en engstelig, gammel mor…..
Her sitt a’ mor…..og glor…..
(NÅ er’n væl hemmatt!!)
(Bilde fra Google)
Jeg har også veldig lett for å bekymre meg…og jeg vet jo at det ikke hjelper på noe..men kan liksom ikke la være…og om guttene ikke svarer med en gang ..begynner det å spinne historier om hva som kan ha skjedd oppi hodet på meg….Men det skal sies jeg har blitt litt bedre de siste åra..
Ha en fin kveld og prøv å slapp av og kos deg :)))
Hehe….. sånn et vel vi mødre? Engster oss sprø……. varer deg evig, tro? 🙂
annebe: Ja, “Spinne” er det rette ordet! Fantasien løper løpsk! Han er vel hjemme nå, og driver med filmprosjektene sine på gutterommet! 😀
Margrethe: Ja…..det tror jeg….men det er ganske bortkastet. Sorgene får vi ta når/eller hvis de kommer..(Men ikke alltid så lett å være fornuftig! :))
Hehe, kjenner meg godt igjen 🙂 Bra skrevet 🙂
hadde vært engstelig jeg også om en av mine skulle på sykkel på E6,har 4 barn og ingen av mine fikk kjøre motorsykkel/ scoter
fruensvilje: Det var ikke E6, men Gamle E6. Den er adskillig mindre trafikkert. Det er ikke lov å kjøre moped eller scooter på E6. (Og takk for det!!) 🙂
Min matgale verden: Du kjører jo scooter sjøl også, så du er jo ekspert på den slags! 😉
Hehe 🙂
Jeg har hørt at mødre forblir mødre, uansett hvor gamle barna blir 🙂 Bekymre seg kan man jo gjøre for noen og enhver, uansett alder 🙂 Fin fredag til deg <3 klem <3
frodith: Takk,og i like måte! å bekymre seg er veldig lite fruktbart, eller oppbyggende…men fort gjort å gjøre lell! 😀
Jeg kan si til andre at det går så bra så! Ikke engst deg! Men sannheten er at jeg engster meg for mine fortsatt, selv om de er godt voksne. Tror vi aldri blir ferdige med det. Men jeg sier det ikke alltid til dem, for da blir de litt oppgitt!!!! 🙂
natheless: Viktig å la være å overføre frykten sin! Jeg klarer det ikke alltid, men jeg blir irritert hvis min mor (84) kommer med noe som jeg oppfatter som formanende! 😉
Bare vent til du blir…………bestemor 😀
Mariann Sæther Tokle: Da tror jeg at jeg må holde meg litt i bakgrunnen….og ta ansvar bare når jeg er sammen med dem! Bra å bry seg om….men ikke bry seg for mye “borti”! 😉
Men det er ikke enkelt, hehe å se andre gå i fellene vi selv gikk i og så er man mer bekymret når man ikke har kontroll 🙂
Mariann Sæther Tokle: Nei, men noen ganger må man la andre gå i de samme fellene som man har gått i sjøl. Som dattera mi sa : “Mor, jeg er nødt til å få lov til å gjøre noen feil og finne ut av ting sjøl! 😛
Ja, det er sånn :)) Jeg hatet når min mor påpekte hva jeg gjorde feil 🙂
Mariann Sæther Tokle: Ja, MØDRE er ikke dem vi er mest åpne for å ta i mot “rettelser” fra… 😉
Det er godt å høre at det finnes flere bekymrede mødre der ute. Jeg er bekymret for mine voksne barn like mye enda, men på en annen måte. Og like mye for guttene som for jentene. Har godtatt at det er bare sånn det er, men kjefter på meg selv av og til ,når jeg vet at jeg blir litt vel dramatisk …:)
maiken: Ja, jeg kan også bli “dramatisk”. Det er en blanding av omsorg og egoisme i det, fordi vi er redde for å miste dem. 🙂
Vi slutter aldri å engste oss for barna våre. Morsinstinkt, hønemor, eller hva enn det er, vil alltid være i oss når det gjelder podene våre. Og de søte små, vil alltid være våre små, selv om de er 50 år gamle. Det er rart, men sånn er det bare. Jeg vet godt at moren min er engstelig for meg, selv om jeg blir 47 år øyeblikk. Hun vet jo at jeg sliter med forskellig, og hun bekymrer seg jo. Og når jeg ser det, så vet jeg at jeg sikkert vil være sånn selv også, overfor mine barn 🙂 Men hun formaner meg ikke på noen måte. Hun er medfølende, og hjelper der hun kan 🙂 Og selvsagt er det gjensidig. Jeg er jo voksen nå, og hjelper tilbake så godt jeg kan selv også 🙂
Og så er det jo noe med minstemann da, som blir litt spesiell av og til. Den største er “prøvekanin”, den minste får unngjelde for alle erfaringene man har gjort 😉
Eva: Vi vet jo at det er lite fruktbart å bekymre seg, men det er vanskelig å la være noen ganger. De som kjører tohjuling er jo ganske sårbare. Det med morsrollen er litt spesielt. Hvis ikke unga har det bra, så har vi nok lett for å engasjere oss. En mor kan fort tenke at hun har gjort noe “feil” hvis unga sliter på en eller annen måte. 🙂