Er du sur……. på meg….?

 

Ja, sånne spørsmål har jeg ofte stilt….inne i meg……

Gjennom livet har jeg brukt mye energi på å lure på om noen er sure på meg for noe…. Det kan for eksempel være fordi det er lenge siden de har tatt initiativ til kontakt….Eller fordi jeg har tatt kontakt…….. og har oppfattet dem som litt korte og avvisende…..

Jeg har analysert og fundert mer enn jeg har hatt godt av…….mange ganger…..

Hva ER det for no’ gæernt jeg har gjort eller sagt NÅ, da…??

Ganske bortkastet egentlig……. For som regel handler ikke andres surhet om meg

Og min surhet handler som regel ikke om dem…… Noen ganger er vi stresset, slitne og …litt bekymret. Eller vi har rett og slett ikke tid eller lyst til å snakke …akkurat der og da…… Da kan vi fort virke sure og avvisende.

Selvfølgelig har det hendt (Og hender sikkert fortsatt) at noen virkelig ER ….sure på meg. Gjennom livet har det også hendt at jeg har vært “sur” på andre….Det har ofte bunnet i misforståelser og mangel på kommunikasjon……. Det er ikke særlig klokt…men vi oppfører oss ikke alltid …

…..så klokt….

Det å være sur, er forresten alltid et valg   ….uansett om man synes man har aldri så god grunn til å være det!

Jeg skrev en del om dette i :  “Gjett hvorfor jeg er sur” – leken.

I det siste har jeg blitt flinkere til å følge opp hvis jeg tror det kan ha skjedd en misforståelse. Det er i alle fall bedre enn å bli sur, eller gå rundt og tro at noen er “sure”.

Ofte kan det være like greit å la hele saken fare…. Jeg får ta ansvar for min surhet og så får andre ta ansvar for sin….

Det er forresten EN ting jeg tror jeg har vokst fra :

Å bevisst vente med å svare på mobilmeldinger for å være kostbar….. eller fordi jeg er småfornærmet…. Det har jeg vært flink til…….. og det har hovedsakelig vært i forhold til menn…..

Og den mobilgreia har vært……..gjensidig…… Så har vi gått der da, og ventet på svar…..

…som har kommet sent……..eller aldri…..

 “Nå kan du du luuuuuuure på hvorfor jeg ikke svarer, så!!!”

 

Gi et lite pip da, værsåsnill…….


Ja visst er det barnslig!!! Fryktelig barnslig!

Jeg kan ikke skylde på at jeg var fjortis heller, for da fantes det ikke mobiler for “vanlige folk”. Jeg fikk min første mobil i 1998, så da kan dere…….. tenke sjæl……

Det kan vel kalles å være litt…..

…….sent utviklet…….

Men jeg tror at jeg har sluttet med det, altså……

Eller……..  jeg er ganske sikker på at jeg har sluttet med det!

Heretter blir det klar og tydelig tale…….. både med og uten mobil…..

Og får jeg ikke klar og tydelig tale i respons….

…..så….

…kæin det vara….

 

 

(Bilde fra Google)

 

 

20 kommentarer
    1. Ja, alle har vel vært i den rund dansen.
      Som regel bunner alt i at noen missforstår.
      Trenger ikke være deg som har gjort noe galt.
      Og mange ganger kan det hende folk vil ha luft mellom båtene.
      Tror alle har vært i den runddansen , noen ganger , gjennom sitt liv .
      God Pinse

    2. Jeg fikk min første mobil i 2001 faktisk… 😀 Så JEG var tregis altså. Og da var jeg allerede samboer med Hr Frodith, men det har nok vært noen surmule-greier på sms oss i mellom også, i starten. Nå er det ikke samme opplegg med sånt. Og jeg er som deg i forholdt til venner og sånn, at jeg er mer rett på sak om det er noe jeg føler ugreit. Kommunikasjon er vanskelig å man må ofte si ting direkte, hinting og slikt hjelper lite både i forhold til venner og menn 🙂

    3. Jeg bruker sjeldent energi på slike ting. Jeg er av typen som bare sier rett ut hva jeg tenker og mener- likevel har jeg blitt litt flinkere der, fordi jeg noen ganger har vært litt “for” direkte, og det har såret mer enn nødvendig. Men, jeg sier alltid det jeg mener, men prøver å heller si ting på en litt finere måte, selv om noen noen ganger faktisk har fortjent å få seg en mitt i fleisen 😛
      Ikke alle er slik tilbake mot meg, og går heller rundt og er sure for ting jeg ikke en gang veit, men det får nå være dem sitt bortkastede energibruk. Av erfaring veit jeg at folk snakker mye dritt og har en merkelig tendens til å skylde på meg, selv om jeg er 110% uskyldig. Jeg fikk en gang skylden for å sladre om at noen var gravid- alle var skikkelig gretne på meg i dagene etterpå uten at jeg skjønte hvorfor. Når noen turte å fortelle hvorfor blei det klart for alle at jeg ikke visste at vedkommende var gravid, fordi jeg ikke visste hvem vedkommende var i det hele tatt. Hva er det som feiler folk liksom 😛
      I alle fall, disse erfaringene har lært meg å ikke bry meg så mye om om andre er sure eller ikke. Vil de snakke om det så kommer de til meg før, eller siden likevel. Så lenge jeg veit selv at jeg ikke har gjort, eller sagt noe galt, så er det i alle fall ingen grunn at jeg skulle være årsaken 🙂
      Men, så er man jo litt “svak” innimellom, men sånn er det jo 😛 he he..

    4. Er nok lett for å gå å tro at andre er sure ja…og i steden for å ta det opp med den det gjelder ..gå rundt å lure..men man blir litt “rundere”med åra..og bruker ikke så mye krefter på slik grubling :))
      Så det flott bildet du hadde laget av morgengry..og fine utsikten fra vinduet ditt :))
      Her kaster vi sjelden mat ..jeg er flink til å pakke bort i passe porsjoner…og som deg blitt mye flinkere til å kjøpe inn mindre mat :)) Ha en fin pinse videre :))

    5. Jeg er ikke sur på deg i alle fall. Jeg har lurt fælt på hvorfor jeg ikke fikk opp dine bloggoppdateringer i min feed? Men så fant jeg ut at jeg tydeligvis har “glemt” å trykke på “Følger” knappen. Jeg er helt sikker på at jeg hadde gjort det. Men tydeligvis ikke, fant jeg nettopp ut 😉 Nå er jeg litt glemsk av og til. Så det er nok grunnen. Men heretter gleder jeg meg til å følge deg i alle fall 🙂
      Og når det gjelder treg tilbakemelding på sms fra menn: De er bare sånn. De tenker helt annerledes enn oss kvinner. Vi plager oss selv med å vente på svar, mens de ikke tenker sånn i det hele tatt. Jeg har faktisk greid å begynne å slappe litt av med akkurat det nå. Frustrasjon har jeg mer enn nok av i hverdagen, så da gidder jeg ikke å bruke for mye tid på å vente på et svar. Det kommer mest sannsynlig, før eller siden. Men kjedelig er det jo absolutt.
      Ønsker deg en strålende 1. pinsedag <3

    6. Eva: Takk for det! Ønsker deg det samme! Nei, jeg har ikke trodd at du er sur på meg!Har ikke tenkt tanken en gang;) Jeg har opplevd å trykke “Følg” på noen uten å få oppdateringene deres.. Så har jeg sjekket igjen, og så har det vist seg at jeg ikke har “fulgt” dem likevel. Det er noen år siden jeg har sms’et med menn nå. Det fungerer best å snakke direkte, menn er sjelden så glad i sms som vi damer! :D:D

    7. annebe: Ja, det er ikke så mye ekstra jobb å dele opp og pakke ned i små porsjoner. Dessuten har jeg blitt flinkere til å tåle at det er tomt for enkelte matvarer. Når Junior synes utvalget blir for dårlig, stikker han ned til far og spiser der. Noen fordeler er det med å ha skilte foreldre! 😀

    8. Elin Slåen: Ja, litt “Svake” er vi alle i blant! Jeg kan også være “direkte”, men jeg har blitt mer bevisst på å være forsiktig. Det er ikke nødvendig å tråkke på andre mennesker. Flott og realt av de som turte å fortelle hvorfor “alle” var sure, i stedet for bare å “kokle og spekulere” bak ryggen! 😀

    9. frodith: Det er noe trygt med dem som tør å være direkte på hva de synes er greit – og det motsatte, så lenge de sier det på en real og vennlig måte. Vanskelig når noen sier “JA” og mener “NEI”. Alvorlige saker bør ikke tas opp via sms. Korte beskjeder og hyggelige hilsener (som ikke så lett kan mistolkes) er ok.! 😀

    10. Helsedagbok: Ja, det har du rett i. Og noen ganger trengs det “Luft mellom båtene” som du sier. Alle relasjoner har godt av litt pause og avstand i blant, om så bare for noen timer eller dager av gangen! 🙂

    11. vi er nok litt sure alle innimellom,jeg har lært på rehab att vi ikke skal være tiljeglige til enhver tid så min mobil får ofte fred 🙂 er det noe viktig ringer dei som regel opp igjen

    12. fruensvilje: Helt enig. Jeg har ofte min mobil på lydløs. Meldinger sender jeg svært sjelden. Nå har ikke jeg kjæreste, og jeg tror nok ikke jeg ville komme til å “sms’e” så mye med partneren om jeg skulle gå inn i et parforhold igjen. Det er bedre å snakke, hvis det er noe viktig man vil diskutere. (Aller best “Face to face”.)

    13. Noen hver kan vel kjenne seg igjen i den teksten 🙂 Jeg gjør det i alle fall, men leste den med et smil. Men langsur skal jeg ikke ha på meg å være,er bare i tenkeboksen, om det er noe viktig fore…da kan det hende jeg blir litt utilgjengelig…

    14. maiken: Jeg kan være både bråsint og langsint…men jeg føler nok at jeg har blitt mer “voksen de siste årene. Den vesle, såre jenta får ikke så lett “Fritt spillerom” lenger:

    15. Må smile nå….for det er faktisk litt deilig å være litt barnslig….litt…..av og til.
      Bare litt.
      Men heldigvis fungerer hodet bedre med årene, litt og litt i senn. Men av og til….bare litt barnslig, he, he.
      Så lite at en bare forstår det selv :))))).

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg