Når et kjæresteforhold blir avsluttet…..

 

….er det som regel sjelden slik at begge parter ønsker det like mye…. 

Det kan det føles veldig vondt for den som blir avvist….

Det behøver langt fra være enkelt for den som avviser heller…..

En gang opplevde jeg at en kjæreste ikke ville slippe taket. Sjøl om jeg var sint på vedkommende, og helt sikker på at jeg ikke ønsket å gå tilbake, så var det mange motstridende følelser som jobbet i meg.

Det var merkelig….. På en måte ville jeg bare kutte kontakten fullstendig. På en annen måte var det NOE som bandt…. De gode samtalene og humoren…..

….men jeg kunne jo ikke få bare den biten……

Dessuten – enda så galt det høres ut – så var det faktisk en liten bit som handlet om……..

…..at det var litt smigrende….

I dette forholdet hadde jeg nemlig opplevd det forsmedelige i å være tilskuer til at han, som liksom skulle være kjæresten min, flørtet vilt og uhemmet med andre damer……..

……og det så fort anledningen bød seg.

Han hadde tilsynelatende ingen sperrer på det området. Han hadde et enormt behov for bekreftelse fra kvinner…..og fikk det på et vis…. fordi han var så lett å snakke med og flink til å lytte.

Så ble det krangel og forsoning… og løfter om forbedring….

….uten at det ble det…..

Det er dessverre FOR optimistisk å forvente at noen skal klare å endre en slik adferd – sjøl om det sikkert finnes unntak.

Så derfor……Det VAR litt godt å være den som hadde “Overtaket” og se at han gjorde sine hoser grønne….så det holdt….

……men sympatisk var det ikke av meg.

Sjøl om det var menneskelig!

Jeg ga ham vel aldri grunn til å tro at jeg ville prøve på nytt, men jeg svarte innimellom på henvendelsene fra ham….

Jeg vekslet mellom å være totalt avvisende og å være LITT hyggelig og imøtekommende – og det skulle jeg ha latt være!

Han tok meg jo ikke på alvor så lenge jeg ikke klarte å holde stø kurs.

Hvis man virkelig ønsker å avslutte et forhold , så er det EN ting som gjelder : Å være konsekvent – ikke gi håp eller løfter som ikke kan innfris. Vi skal ikke holde noen “varme” fordi vi synes det er litt “koselig” å beholde noe av kontakten.

Det blir i alle fall helt feil hvis den andre parten ønsker noe mer……

 

22 kommentarer
    1. Jeg har litt motsatt oppfatning. Fordi om et forhold avsluttes, så kan man ha glede av hverandre på mange områder etterpå. Jeg har bare en eks og vi var veldig gode venner igjen mange år etterpå selv om jeg fant en ny og giftet meg. For meg hadde det vært merkelig å kutte all kontakt med hverandre eller hverandres familie selv om det ble slutt. Ikke dag bor jeg sørpå (er trønder) og han har faktisk mer kontakt med min familie enn meg. Det synes jeg er helt ok og veldig koselig. Det var jeg som gikk fra han og lot det være opp til han om vi skulle ha kontakt.
      Men er man “uvenner” eller annet grums, så er nok det beste å kutte alle tråder.
      Ha en riktig fin dag, her skinner solen 🙂

    2. Åse Helen: I dette tilfellet var det best å kutte! Det ble bare negativt og destruktivt, og jeg hadde vel mistet respekten! Det stiller seg helt annerledes hvis man har barn sammen. Jeg har jo jevnlig kontakt med han som er far til unga mine og vi har en grei dialog. Noe annet ville være helt galt. I alle fall så lenge det ikke har vært veldig vonde ting, som for eksempel vold eller rusmisbruk.:)

    3. Vi hadde ikke barn sammen, så egentlig var det ikke naturlig å holde kontakten. Men jeg synes han er en fin fyr og han syntes det samme om meg, så da ble det sånn 🙂

    4. Jeg har 4 ekser…men det er bare en av dem jeg har brutt all kontakt med. De andre var det helt greit å ha som venner også. Men så var jo grunnene for bruddet forskjellige også. Og det var jeg som avsluttet alle, med unntak av den ene, som jeg ikke har kontakt med lenger. Der var det ingen som brøt, men på en måte han, som sa at jeg gjorde det. Og det var utrolig vanskelig å komme over den saken der. Det brukte jeg to år på. Og i mellomtiden gløttet jeg ikke på en mann engang 😉
      Men jeg skjønner deg veldig godt i det du har opplevd her. Det å være så fanatisk opptatt av bekreftelse via andre enn den man faktisk har valgt å være sammen med, det blir veldig feil.

    5. Eva: Jeg tenker at hvis BEGGE ønsker å beholde et VENNSKAP, så er det ingenting i veien for det! Men hvis den ene ønsker at forholdet skal fortsette og prøver å “få det i gang igjen” på alle tenkelige (Og til dels ufine) måter, DA er det best å kutte. Dessuten må man ha et ryddig og avklart forhold til ekser hvis man går inn i et nytt forhold.

    6. Ja, klart begge må være enige. I det tilfellet du forteller om, så er det jo han som ikke er ferdig. Og da blir det ikke et reelt vennskap heller. Så da er det best å kutte alle strenger 🙂

    7. Eva: Ja…. Dette er lenge siden, så det er ikke en fersk problemstilling for meg. Det er noe jeg har tatt lærdom av, og som jeg er temmelig sikker på at jeg ikke kommer til å gjenta.

    8. Veldig menneskelig å ville ha en liten bit igjen, selv om det ikke er gjensidig. Man er bare mennesker og vi liker at noen like OSS, og klarer ikke helt å gi slipp på den siste kontakten. Jeg har vært med på DET, og holdt på kontakten litt ego-vis, men jeg har ofte vært den andre siden også. Og da har jeg selv KUTTET helt kontakten, for jeg synes det har vært slitsomt å skulle være sammen med den personen som ikke VIL mer…

    9. frodith: Det er godt den dagen man kjenner at man er FERDIG med et forhold – i den forstand at det bare er det man lærte av det som sitter igjen. Før det er det ofte mange faser. I noen tilfeller kan man bli “venner” når man har fått det på avstand og har akseptert at det kun er vennskap fra begges side! 😀

    10. her er jeg uten erfaring,har hatt samme og eneste mann siden eg var 17 og det har nok aldrig vært noe tull mellom oss.Men det høres fornuftig ut det du skriver,skal det være slutt så må det være slutt,sårt men i lengda best

    11. Eksen min bare våknet opp en dag og bestemte seg for at det var slutt- da hadde vi vært sammen i 6 år og samboere i 4-5 år. Det var fryktelig tungt å “godta”. Jeg ville ha løyet om jeg sa noe annet. I begynnelsen ville jeg bare ha svar på “hvorfor”, men han hadde liksom ingen, og det gjorde det enda vanskeligere. I løpet av de årene vi var sammen så ville han nesten ikke ha noe med min familie og mine venner å gjøre. Typ samme dag som han kastet meg ut skulle han plutselig bli bestevenner med hele familien og alle vennene mine. Det kostet meg mange vennskap, da han tydeligvis gikk rundt å snakket bullshit, som fikk alle, til og med familien min, til å snu meg ryggen. Ingen spurte meg om hvordan ting var- ikke gikk jeg rundt å snakket om han heller. Sannheten kom for en dag, og de aller fleste bad om unnskyldning, men da var jeg så lei at jeg bad de kose seg med sin nye venn. Det tok tre år føre jeg snakket med noen av familiemedlemmene igjen- og vi var typ “bestevenner” tidligere. De såret meg mer enn det han gjorde! Fortsatt, etter 6 år, sitter jeg uten svar på “hvorfor”. Fortsatt er han å treffe når familie og venner skal treffes for å feire noen. I min familie betyr ekser mest av alt- jeg skjønner ikke hvorfor. Greit nok å ha kontakt med de som har barn sammen, men at alle ekser skal dukke opp her og der begynner i grunn bare å irritere meg. Vi er ikke uvenner eller noe, men vi er ikke venner heller, selv om han oppfører seg sånn hvis vi tilfeldigvis ender opp på samme arrangement.

    12. Elin Slåen: Jeg kan jo ikke ta noe stilling til et du skriver…Det høres ikke helt bra ut. Kanskje var det like greit at det ble slutt, sjøl om det var vondt da det skjedde. Det er jo positivt at familien ikke legger ekser for hat, men det kan jo bli et skikkelig sammensurium ut av det. Jeg møter opp i viktige familiebegivenheter som gjelder felles barn og har et greit forhold til han som er far til unga mine. Omgangsvenner føler jeg ikke at det er naturlig å være når det er nye partnere inne i bildet, men det må jo bli opp til hver og en. 🙂

    13. Nei, det handler jo ikke om å legge ekser for hat, men jeg skjønner ikke hvorfor de skal betyr så mye mer enn familie, for det er nettopp det de gjør, og det er det som irriterer meg. Noen ekser er en naturlig del av gjengen, da de gjerne har vært venner av familien fra vi var helt små, og plutselig fant ut at man skulle bli sammen- de blir man liksom ikke kvitt på den måten 😛 He he.. Men hva min eks gjør opp i alt dette skjønner jeg ikke. At de skal verdsette hans å sykt mye, når han ikke har villet hatt noe med dem å gjøre på de 6 årene vi var sammen (det var ikke sånn at han hatet de, eller noe sånt, han var bare ikke sosial med de), det skjønner jeg ikke. Ellers har jeg ikke noe i mot ekser, så lenge man går greit sammen 🙂

    14. Elin Slåen: Det er mange rare mekanismer som rår i oss mennesker i blant. Skjønner at du synes det er rart, men klarer du å la være å bruke mye energi på å irritere deg over det, er vel det best for DEG. 😀

    15. Ja, det er ikke sånn at jeg går å irriterer meg over det. Jeg bor jo over 40 mil unna alle sammen, så at han henger rundt med de og omvendt er ikke noe jeg får med meg- annet enn på de sammenkomstene jeg må være med på 😛 Men, jeg blei ganske irritert når han og hu som sies å være min mor fikk for seg at de to, sammen, skulle planlegge feiringen av min 30 års dag- da sa jeg rett ut at det kunne de bare glemme, for over halvparten i dette rommet er ikke velkomne og det inkluderer deg! Ha ha.. Da blei han paff da skal jeg si deg 😛

    16. Jeg vil jo ikke en gang ha en feiring, men hu som sies å være min mor har fått for se at det er en greie- så kompromisset blei jeg at skal bestemme hvem som får komme, ellers kommer ikke jeg 😛 he he..

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg