“La den vesle Ridderen få hjelpe sin mor!”

 

I 2008 kolliderte jeg med en trailer utenfor Oslo……..

Det kan du lese om HER : Pass litt på meg, da……..! 

I tida rett etter kollisjonen måtte jeg ut og lete etter ny bil. Den jeg hadde kollidert med var jo “To ganger vrak” som forsikringsagenten sa.

Kollisjonen skjedde i midten av februar. Minstemann, den gang ni år, har bursdag i begynnelsen av mars.

En dag kom han med et svært så generøst tilbud :

– Mor, når je får bursdagspenger, skar du få 100 kroner tel ny bil!

Jeg kan trygt si at det var ei som fikk store problemer…. Halsen ble med ett VELDIG trang……..

Da jeg omsider ble i stand til å svare, sa jeg :

– Det er flott tenkt av deg; men det er ikke din skyld at mor har kræsjet bilen. Bursdagspengene er dine.

Junior så litt forundret ut, men det ble ikke sagt noe mer….

Noen dager senere snakket jeg med en eldre dame om hendelsen. Jeg fortalte hva jeg hadde svart sønnen min. Jeg forventet at hun skulle være enig med meg i det jeg hadde sagt til ham.

Men DER tok jeg feil!

– Kari, hvordan kunne du avvise ham slik! La nå Den Vesle Ridderen få hjelpe sin mor!!

Jeg fikk noe å tenke på……

Et par dager etter at Junior hadde hatt bursdag, kom det en liten kar bort til meg med en konvolutt i handa. Rødmende og stolt ga han den til meg.

– Til Mor fra………….. sto det utenpå konvolutten…..

Jeg kjente igjen på klumpen i halsen, men NÅ hadde jeg lært!

– TUSEN takk, denne kommer vel med når jeg skal kjøpe bil, sa jeg.


Alle monner drar………


Vi skal aldri frata noen gleden over å GI.

Jeg har gjort det mange ganger gjennom livet. Jeg har sagt nei takk til både gaver og tjenester fordi jeg på død og liv skal klare alt SJØL. 

Jeg liker jo å gjøre noe for andre i blant!

Hvorfor skal jeg så nekte mine medmennesker å vise meg omtanke???

Et “Takk” og et vennlig smil er ei gave i seg sjøl!

 

 

 

18 kommentarer
    1. Åh så fin historie og så typisk. Vi tenker så vel og bra og at alt skal være bra, men så blir det feil likevel 🙂 Bra du fikk den påminnelsen. Den fellen hadde nok jeg gått i også 🙂

    2. Helt enig med deg, alle liker å hjelpe enten det er økonomisk eller med andre ting, støtte osv 🙂 Jeg flytter i dag, her går det unna. Vi tar ikke alt, men mye i dag og i morgen 🙂

    3. Mariann Sæther Tokle: Ja, vi skal la de små få bidra med det de kan….Avviser vi hjelpen deres når de er små, så vil de ikke når de blir voksne…:) Det gjelder jo også for voksne som opplever avvisning…gang på gang! 🙂

    4. frodith: Ja, det er koselig å hjelpe til! Man må bare passe på å hjelpe til med det folk VIL ha hjelp til! Lykke til med flyttesjauen. Det blir godt å komme unna dundremusikken! 😀

    5. Leste innlegget fra krasjen også..jammen godt og merkelig det gikk så bra 🙂 Ja noen ganger er det fint å være til nytte …så skal nok litt oftere ta i mot hjelp …for som du sier det kan være fint for begge parter :)) Den lille ridderen følte nok at han var til god hjelp og det er en bra følelse :)))

    6. fruensvilje: Ja, han er det. (Det er de to andre også, synes jo a’ mor). Han er 16 nå, og har vokst moren sin laaaaangt over hodet, men han er fortsatt en omtenksom fyr! 🙂

    7. For en herlig sønn du har, kommer nok å være en omsorgsfull herremann. Og den ulykken- ikke glem at du ba “noen” passe på deg. Synes det er så fint, og et bevis på at “noen”- passer på oss..

    8. maiken: Ja, jeg tror det er noen som passer på. Det var ikke min tur ennå, så derfor gikk det bra. Noen ganger er det helt uforståelig at noen blir revet bort,(eks unge mennesker) og da er det vanskelig å finne noen mening i det.

    9. Fantastisk herlig gutt <3 Og jeg kjenner igjen mine egne barn i han. Giverglede, empati og vilje til å hjelpe. Det er så utrolig flott 🙂
      Jeg er der litt selv jeg, at å gi noe, kan være vanskelig, av frykten for at mottakeren skal takke nei. Og det kommer jo av erfaringene jeg har gjort i livet.
      Var en veldig fin historie å ta vare på dette her synes jeg <3

    10. Eva: Tusen takk. Ja, vi er redde for avvisning, og det kan faktisk resultere i at vi avviser sjøl – enda så ulogisk det er ! Ikke bare når det gjelder gaver og hjelp, men generelt frykten for å virke påtrengende på noen måte!:D

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg