Jeg var nylig med i en liten “samtale” om ærlighet her på bloggen. Utgangspunktet var et velskrevet og ærlig blogginnlegg fra en blogger jeg følger.
Det handlet mye om det å være ærlig når man møter en person man får romantiske følelser for…
Jeg tror det er uheldig å starte et nytt forhold med å “brette ut” hele livshistorien. Det kan virke skremmende. Dessuten handler fortida vår gjerne også om andre personer. Derfor er det ikke bare oss sjøl vi utleverer hvis vi blir for opptatte av å legge “Alle kort på bordet”. Derfor er det best å unnlate å fortelle så mye om konkrete episoder fra tidligere forhold eller klage på tidligere partnere.
Jeg går ut fra at jeg ikke er den eneste som har vært innom den grøfta………..!
I dag ville jeg ha blitt fryktelig skeptisk hvis jeg møtte på en kar som innledet en samtale med å fortelle meg om hvor dårlig han hadde blitt behandlet av sin(e) eks(er)…
Da ville jeg tenke at han fortsatt levde i fortida…. Dessuten at han kanskje ikke var så villig til å se sin egen rolle i forhold til at at ting hadde gått skeis. Hvis noen sier at de er “Uforskyldt skilt”, da skurrer det for meg. Noe ganske annet er det hvis man sier at man er ufrivillig skilt, i alle fall så lenge man har slikket sine sår og kommet seg videre.
Best å ha gjort seg noenlunde ferdig med det som var…….
Hvis vi klarer å være ydmyke og se at vår egen adferd på ett eller annet vis kan ha bidratt til at forholdene våre har gått over styr, så er det et sunnhetstegn!
Hvis vi i tillegg klarer å la være å dømme oss sjøl for det, og innse at det var det vi klarte der og da – ut fra de forutsetningene og den kunnskapen vi hadde den gangen……
…….så har vi kommet et godt stykke på veien!
Da kan vi kanskje unngå å havne i de gamle mønstrene og gjenta de samme historiene….enda en gang!
Hvis vi går inn i et nytt forhold tror jeg det er viktig å være ærlig på hva vi absolutt ikke klarer å tolerere.
Og den “lista” bør ikke være så veldig lang……
Hva er det som er et”must ” for meg i et forhold? Hvilke egenskaper setter jeg aller høyest? Hva er det som gjør at jeg føler meg respektert, og elsket av en partner?
Skal jeg kunne svare andre på disse spørsmålene, må jeg først kunne svare på dem sjøl!
Nyforelsket ….og ærlig og oppriktig….?
(Bilde fra Google)
Veldig bra innlegg<3
Jeg føler at ett forhold skal være bygd på ærlighet, og at man viser alle sider av seg. OG kommunikasjon er viktig for å opprettholde kontakten og være nyforelsket heletiden 🙂
Lurt å tenke seg litt om før man vrenger sjela si til både nye kjærester og nye venner tror jeg. Noe kan med hell hvile en stund. Med tiden modnes et forhold om det har livets rett, og da tåler man så mye mer. 🙂
Veldig enig med deg 🙂 Man skal ikke LYVE, men man skal tenke at hvis denne karen tenker å bli værende, kan han vel få noe servert litt senere i forholdet eventuelt også. Man kan fortelle en del, men bretting er skremmende også, kan bli litt voldsomt. Ikke lett den første tiden. Viktig er det hvertfall at man er seg SELV likevel, og takler ikke den andre DET, da er det ikke den rette 🙂
Ja, det viktigste er vel å kjenne seg selv godt nok 🙂 Helt sant 🙂
Min matgale verden: Ja, vet en ikke hva en vil sjøl, så skal en ikke forvente at andre skal vite det!;)
frodith: Ja, sånn tenker jeg også…. Og jeg bare “tenker” for det er ingen mann i mitt liv nå. Tror heller ikke det blir det med det første, for nå er det viktigste for meg å finne meg en jobb jeg trives med. I løpet av få år skal jeg flytte også, så det er mye spennende på gang! 😀
natheless: Ja, så inderlig enig! Det er skremmende med “Utbretting”. Ønsker man kjæreste eller terapeut? 🙂
Daniel Miller: Helt enig. Jeg tenker imidlertid at det ikke er UÆRLIG å vente litt med å fortelle så veldig mye… Det som er historie ER historie, og vi har ingen rett til å vite detaljer om (for eksempel) tidligere forhold. Jeg tror slik “ærlighet” kan skade mer enn det gagner! 🙂 Hvis noen er veldig oppsatt på å få vite ALT om fortida til den andre, så kan det tyde på kontrollbehov og sjalusi. 🙂
Vilde: Tusen takk! 😀
Ærlighet handler vel ikke om å fortelle alt, men om å fortelle riktig. Selv har jeg gått på smellen en gang om å IKKE fortelle vesentlige ting, som kan virke skremmende på den andre. Ting som for meg var veldig private, men som likevel gjorde at fyren ble skremt da det endelig kom frem etter en tid. Da var ikke kjærligheten eller interessen hans for meg, sterk nok. Og jeg endte med å bli såret. Faktisk ville det vært bedre om han fikk vite det før forholdet startet, og dermed trekke seg bort uten å gjøre flere fremstøt som endte i et forhold.
Så jeg er ikke helt enig her. Jeg har lært min lekse. For er ikke mannen sterk nok til å takle det jeg har å fortelle, så er han ikke mannen for meg. Og da behøver man ikke å kaste bort mer tid på den saken 🙂
Men ellers er jeg enig…tidligere forhold og sånt er jo historie. Det er ikke noe man skal dvele for mye ved. Og skal man snakke om det, så må det være en gjensidig sak 🙂
Eva: Det finnes ingen “fasit” her heller. Jeg blir skremt hvis noen “Vrenger sjela” nesten med en gang. Jeg har vel brent meg på å gjøre det sjøl også. Enkelte ting er naturlig å dele ganske fort – for eksempel om man har en kronisk sykdom som vil få stor innvirkning på forholdet. Eller om man har hatt alvorlige rusproblemer eller sittet i fengsel for en alvorlig forbrytelse…Trekker den andre seg av den grunn, så var det ikke noe grunnlag for å ha noe forhold! 🙂
Jeg er på ukjent terreng når det gjelder nye forhold ettersom jeg er i mitt 37. år med den samme, men er enig med deg i det du skriver 🙂
Mariann Sæther Tokle: Flott at noen klarer å få forholdet sitt til å fungere. Jeg har flere bloggvenner som har vært gift i mange år og som har det bra! Jeg har det godt som single og kjenner at det er det beste slik situasjonen er nå. Men kanskje en gang…. En vet jo aldri… 🙂