Og læreren, det var ingen ringere enn Fru Frodith…..
Da jeg fikk se den strenge maska hennes på morgenkvisten i dag, satte jeg nesten kaffen i vrangstrupen. Jeg ble så forskrekket at jeg begynte på oppgavene med en gang……
Jeg vil gjerne være “Flink Pike”, og frykten for å bli stemplet som ei som hadde sovet i timen.…den ble overveldende……..
Febrilsk lette jeg rundt på bloggen til frodith for å prøve å finne svarene på prøven. (DET hadde jeg jo ikke trengt hvis jeg aldri hadde sovet i timen…..) Nå var det en av oppgavene som handlet om meg, så svaret der fikk jeg nesten “gratis”. Ellers var det noen av oppgavene som krevde en god porsjon detektivarbeid….
Ellers så synes jeg jo at det er litt spennende med konkurranse også da……!
De siste dagene har jeg vært høyt oppe på grunn av mine nye kunnskaper om linking og bilderedigering. I dag kom jeg meg ned på jorda igjen….
Junior foreslo nemlig at jeg kunne spørre en av hans venninner (som i en alder av 16 år er svært dyktig både på foto og design) om å hjelpe meg slik at jeg fikk et litt mer fancy utseende på bloggen min.…. Jeg har snekret i hop designet på bloggen sjøl………men det var for to måneder siden, altså….. leeeeenge før jeg var i ferd med å bli en sånn derre…..
– Bloggen din ser ut omtrent som gangen her, mor………
Jeg malte gangen for fire år siden. Før var den trehvit. Den hadde blitt ganske mørk, for huset er fra 1969. Jeg har malt nesten hele første etasje + deler av andre etasje i løpet av de siste 5-6 årene. Jeg har fått mye skryt for fargevalget i diverse rom…….
……bortsett fra…….
….. i gangen….
Det var en som sa at han fikk følelsen av å ha havnet i ei iskremsjappe …………
Ei dame som var på besøk her, ble stum da hun kom inn i gangen….
– Sånne farger kunne nok ikke jeg ha hatt hjemme hos meg……. sa hun da hun kom til sans og samling igjen…….
Men SÅ kom det store vendepunktet : Min franske (og ganske frittalende) venninne kom feiende inn døra :
– Åh, Karrii, den farga er schempefiiiin, asså!
Det var helt tydelig at hun mente det, for ikke lenge etter malte hun sin gang i akkurat samme farge! Da følte jeg at jeg hadde fått oppreisning, og jeg var veldig smigret!!
Sånn ser gangen min ut – i hvertfall deler av den :
Fargen på veggene er nærmest limegrønn. Den kommer tydeligst fram på det nederste bildet. Dørene er malt kaffebrune og taket er cremehvitt. Ja, jeg skjønner jo hva han med iskremsjappa mente……. det er et visst pistasjeis- preg her…..
Når jeg får lært meg enda flere festligheter her på blogg.no, så skal nok designet på bloggen min bli mer fancy……… Jeg vil ikke ha en sånn ferdigmix-side!
Den skal være EGENDESIGNET………….. av ingen ringere enn karidansen.……
Men altså : Synes dere at bloggen min ser ut som gangen….? Ser dere i det hele tatt NOEN likhetstrekk her?
Jeg hadde lyst til å flagge i dag…..men det ble ikke slik…. Grunnen til det er at jeg faktisk ikke har lært meg til å heise flagget. Det har alltid vært noen andre som har kunnet hjelpe meg, og da har jeg ikke tatt meg bryet med å lære det. I dag var det ingen andre hjemme……
Sånt er rett og slett FOR dumt….det er jeg pinlig klar over. Jeg prøvde så vidt, men fant ut at jeg måtte la det være. Et flagg som ikke henger ordentlig, er verre enn noe. Da er det bedre at flaggstanga står naken……
Jeg har aldri heist flagg på 1. mai før. Det er ikke fordi jeg har hatt noe ønske om å demonstrere MOT 1. mai – feiringa. Det er bare det at jeg har vokst opp i et landbruksmiljø og bodd på gard nesten hele livet……. På gardene var det (og ER det?) mer unntaket enn regelen at flagget ble heist 1. mai…….
Det var bare slik det var……
Jeg vet at far unngikk å drive med utearbeid på 1. mai av respekt for markeringen. Men jeg tror ikke at vi flagget……
Jeg husker en eldre kar i bygda der jeg vokste opp. Han hadde et lite småbruk… Hver 17. mai gikk traktoren på åkerlappen hans. Enten det var sol eller regn så var det “full våronn” hos ham den dagen!. Det var HANS markering….mot alle “Storbøndene” og alle de andre “Rikingene” som ikke feiret HANS dag……..
Jeg kjenner ikke hans historie, men jeg tror småbruket en gang hadde vært “under” en større gard…..
Slikt kan det bli mye bitterhet av……..En følelse av å bli tråkket på…. og kuet….
Derfor er det forståelig at det kan bli fristende med en aldri så liten demonstrasjon…..
Det er ikke så rart at det blir ufred i verden….hvis vi skal holde på slik….
……..om å være “flinkest” , “penest” eller “gjevest” …….
Da kan det skje en del saker og ting som ikke er spesielt vakre, både på “privaten” og på sosiale medier…….
For meg har nære, fortrolige vennskap med andre kvinner vært svært viktig….slik har det vært gjennom hele livet…….
Jeg har aldri hatt mange nære venninner på en gang, men jeg har alltid hatt noen! Min“eldste” venninne ble jeg kjent med på lærerskolen for ca 30 år siden. Vi treffes ikke ofte, men vi snakker av og til i telefonen. Da er tonen der med en gang. Det er den også når vi treffes – sånn et par ganger i året. Jeg har også et par andre venninner som jeg snakker med i telefonen med jevne mellomrom. Det er ikke ofte vi møtes, hovedsakelig fordi vi bor et stykke unna hverandre.
Jeg er ikke avhengig av å ha “følge” hvis jeg skal dra ut på noe. Jeg drar gjerne alene i blant, enten det dreier seg om å ta en tur i skogen, gå på kafe eller dra på kino.
Da jeg var ung,(Les:yngre) syntes jeg nok det var vanskelig å gjøre slike ting på egenhånd. Da var det flaut å sitte alene…….
Annebe skrev for øvrig om dette i et innlegg nå nylig. Det kan du lese om her….Alene på kafè… (Må jo linke litt da, når jeg endelig har lært meg kunsten! 😉
Livet mitt hadde nok vært fattigere hvis jeg ikke hadde hatt venninner!
Uansett om jeg har vært i parforhold store deler av mitt voksne liv, har jeg alltid hatt behov for å ha venninner å prate med. Mitt behov for å kommunisere med ord har vært mye større enn det jeg har kunnet få dekke via en partner.
Jeg har inntrykk av at menn jevnt over har en annen omgangsform seg i mellom. De gjør ting sammen og opplever ting sammen – kanskje uten så mange ord…? Det er ikke noe “feil” ved det……. det er bare ….forskjellig………
Det er ikke alltid så lett å få menn i tale – verken her på bloggen eller ellers. (Men det finnes noen unntak, og det er trivelig!)
En god venninne er ei jeg også kan tie sammen med. Et vennskap som er så trygt at man tør å gi uttrykk for hva man har behov for….om det så er stillhet... er gull verdt.
Så uansett om det enkelte ganger kan være slik at “Kvinne er Kvinne verst”…. så finnes det mye positivt og godt samhold mellom kvinner også!
Her på bloggen har jeg blitt kjent med flere trivelige damer! Jeg har aldri sett at noen disse damene har opptrådt ufyselig på noen som helst måte. Det er en god og vennlig tone i kommentarfeltene….i alle fall slik jeg opplever det!
(Bilde fra Google)
Jeg har “pyntet” på tegninga ved hjelp av redigeringsprogram…. Jeg har det virkelig moro om dagen, med alt jeg har lært på det berømte… bakrommet….. av bloggvenninner…. “Se på meg, se på meg, jeg KAN!!!”
Jeg leste et innlegg på facebook i går. Det var et innlegg der noen hadde delt en blogg vedrørende Snåsamannen.
Bloggskriveren etterlyser en dokumentar der man stiller seg kritisk til Snåsamannens påståtte evner. Han mener at de programmene som er laget hittil, bærer preg av at produsentene har vært ukritiske til Snåsamannens virksomhet.
Hvis noen vil bruke masse tid og energi på å “dokumentere” at Snåsamannen bare har drevet med tull og fanteri, ja så må de endelig vie seg til et slikt prosjekt.
Så spørs det om den dokumentaren vil bli noe mer objektiv og belysende enn de programmene som allerede har blitt laget.
Jeg har skrevet noen innlegg om alternative behandlingsformer tidligere. Jeg benyttet meg mye av det i en periode av livet da jeg var sjuk og hadde det vanskelig. En gang i blant bestiller jeg fortsatt time hos personer som jobber innenfor det som blir kalt “Det Alternative. Jeg er blitt flinkere til å stole på min egen intuisjon vedrørende hva som kjennes ok. Da jeg var sjuk, VILLE jeg ikke se at det var noe som ikke “stemte”, sjøl om jeg, innerst inne, kjente at det var noe som skurret hos enkelte “behandlere”……..
Blogginnlegget som var delt på facebook var for så vidt greit nok….
Det var kommentarene under innlegget som ikke var ok.
Spekulativt, ufyselig prat som ikke har noe som helst på offentlige medier å gjøre.
– Lurer på om han har betalt skatt av alle pengene han har tjent…..
– Han tror vel på dette våset sjøl….
Kommentarene var mange……
Hva er det med oss?
Hvorfor har vi (tilsynelatende) et så enormt behov for å rakke ned på og rette hets mot våre medmennesker?
Innerst inne i de aller fleste av oss finnes det et forurettet, såret og engstelig lite barn. Når noe eller noen trykker på de rette knappene, kan “gørra” komme tytende…..
Da slår vi oss gjerne sammen og roper høyt! Enten er vi VELDIG ENIGE……. eller så er vi VELDIG UENIGE!!!! Da bør vi velge vårt publikum med omhu. Da blir kanskje ikke skadevirkningene så store....verken for oss eller andre…..
Joralf Gjerstad fremstår som et lunt, klokt og varmt menneske i mine øyne…. Det han har gjort har han gjort i beste mening og uten noe ønske om å sko seg på andres ulykke.Jeg kan verken bevise eller motbevise at han har spesielle evner, men jeg tror at han har det.
Det er ikke alt som lar seg bevise…… eller motbevise…..
Joralf Gjerstad er en gammel mann i dag. Han har flyttet på hjem…
I ren henrykkelse skulle jeg linke til ett bestemt innlegg…… Det fikk jeg ikke til….Det ble bare tull… Uten at jeg skjønte hvorfor. – Je fekk det da tell i går!!!
Det ble noen meldinger til frodith på bakrommet….igjen……
….men da hadde allerede frustrasjonen bygd seg opp såpass at jeg ikke klarte å ta inn informasjonen ordentlig…
I sånne tilfeller har jeg lett for å reagere med sinne. Karidansen går rett tilbake til Treårstrassen :
– Je vil klare SJØL…..
– Åffer skar det STØTT bli så mye TULL!
– Je vil at det skal væra ENKELT!
Så lot jeg det ligge et par timer før jeg prøvde igjen. Nå har jeg sagt fra til frodith (og fått godkjent) at jeg prøver å linke til et innlegg hun skrev nå nylig. Det ser greit ut som utkast, så da regner jeg med at jeg har fått det til.
Veldig koselig innlegg om moren til frodith og hennes firbente “Gjest“ :
Jeg har tatt vare på stilbøkene mine fra 4.-7. klasse.
Her er et lite utvalg :
4. klasse :
Som dere allerede har skjønt : Det var ikke spøk å være mus hjemme hos oss…. . “Far tok den opp og slo den i hjel…..! “
(Se for øvrig : “Når en liten mus skal ut og gå…”, 25.04.)
5. klasse :
Farfar fortalte om ugagn han hadde gjort da han gikk på barneskolen…..Det var ikke så lurt….
…for det skrev Karidansen stil om……..
6. klasse :
Karidansen later som om hun er en gammel dame som er på sykehus etter et lårhalsbrudd…….
Jeg hadde litt peiling på slikt, altså, for mormor brakk nemlig lårhalsen……
7. klasse :
I en alder av 13 år hadde Karidansen allerede vanvittig god greie på barneoppdragelse……..Jeg var nok en ganske så snusfornuftig og veslevoksen ung dame……
En av tingene som slår meg, er hvor fort håndskrifta forandret seg.
I 4. klasse peker bokstavene hit og dit, og jeg er trofast mot løkkeskrifta.
I 5. klasse har jeg blitt litt røffere i stilen. Jeg gir, tilsynelatende, blaffen i løkker, og skriver nesten litt “slurvete”, synes jeg….
I 6. klasse har skrifta begynt å helle veldig mot høyre……og jeg har skjerpet meg med hensyn til orden og løkker igjen. Kanskje a’ mor og’n far hadde “stramme’ meg opp” ?
I 7. klasse er ikke høyrehellinga så markant lenger…..og løkkene har blitt delvis borte igjen…..
I dag har jeg en håndskrift som ikke er spesielt vakker. Jeg kan skrive pent hvis jeg må…..men det må jeg jo sjelden…..
Sånn skriver jeg i dag…. Må jo ha med blomstersola mi også. Den er nesten som en del av signaturen min! Nå, som mine bloggvenner har lært meg at det er noe som heter redigeringsprogram, kan jeg jo leke meg med å ramme inn, fikse og styre også. En ny verden har åpnet seg…….for Karidansen…..
Jeg er veldig glad for at jeg har tatt vare på stilbøkene.
Kanskje kan jeg lese litt fra disse når jeg en gang får barnebarn som er store nok til å sitte på fanget og bli lest for? (Foreløpig har jeg ingen barnebarn!)
…..at for en stund siden la jeg merke til at det var en blogg som het “Underlivet”.
DEN bloggen skulle i alle fall ikke karidansen gå inn på…………Tenk å sitte og skrive blogg om underlivet sitt a’……! DA kan man jammen begynne å snakke om å ønske oppmerksomhet for enhver pris…!
Burde jeg ha byttet ut navnet karidansen med Puppe-Pia, eller Dåse-Dina, kanskje…?Ja, for jeg så jo at hun derre som kalte seg for “Underlivet” hadde vanvittig mange lesere…….
Men altså……. ETT sted går grensa…. i alle fall for karidansen.……..
En dag fant jeg ut at jeg likevel ville sjekke hva hun med underlivet egentlig drev med. Ja, for det forundret meg jo at Stavrum og co ikke reagerte………Og så fikk jeg meg en stor overraskelse…..
For dette var jo nærmest en fagblogg, med saklig informasjon……… og slett ikke noen utleverendetildetytterstpinligeblogg…..
Hvor mange jenter/kvinner er det ikke som har kjent på skam og usikkerhet når kroppen har endret seg som mest i forbindelse med puberteten? Bildet på det “perfekte” kvinneunderlivet er jo nærmest som underlivet på en nyfødt baby……Så blir noen kanskje overbevist om at de er “unormale”, ja nærmest abnorme. Dette kan igjen resultere i frykt for å dusje på offentlige steder, eller frykt for å innlede et seksuelt forhold…..
Og så går noen kanskje til det skrittet (i dobbel forstand) å legge seg under kniven for å bli “Normale”….. Fikse på leppene både “oppe” og “der nede”.
Dessuten er det mange som ikke tør å stille legen spørsmål som handler om underlivet og “normalt/ikke normalt” i den forbindelse……… det er så flaut….og så personlig…..
Derfor er det bra at noen tar bladet fra munnen og lager en blogg om “Underlivet”. Enkelt og greit, lett fra levra – og uten omsvøp, men samtidig uten at det blir vulgært og simpelt!
