Hjemme hadde vi ei bok med denne tittelen. Det var en roman av forfatteren Leif Norman Rosse. Den ble utgitt på begynnelsen av 60-tallet.
Jeg leste boka da jeg var tenåring. Den er knakende godt skrevet!
Romanen handler om et ungt ektepar med to små barn. Hun er hjemmeværende husmor og han er ansatt på kontor….
I begynnelsen av romanen hersker idyllen. De er fornøyde med tilværelsen. De har kanskje ikke så veldig flust med penger, men : “Vi har det da godt?”
Man aner et snev av tvil – på grunn av ett lite ord…….
….nemlig ordet : da…..
Så blir han forfremmet – noe som betyr høyere gasje, men også adskillig mer jobbing….. Han er svært pliktoppfyllende og redd for ikke å strekke til.
Sjefens krav er store……og han må tilbringe stadig mer tid på kontoret…….. Han vil være “Flink gutt”…..
Til slutt ender det med at han kollapser!
Det blir redningen……..både for helsa og ekteskapet.
Han innser at han er “Lykkeligst som liten”, og at det er andre ting som er viktigere enn fet lønningspose og fin stilling….
Han er lykkeligere med mindre penger og mer tid til familien sin.
Romanen er like aktuell i dag – bare at nå er det som regel både mannen og kona som er travle i jobb utenom heimen……
Hva er det vi jager etter hele livet…?
Vi skal helst ha god utdannelse, en meningsfull jobb, fin bolig, ha råd til å reise….. osv..osv….
Vi bør ha en fin fasade og framstå som mest mulig vellykkede……..både i hverdagen og (ikke minst) på sosiale medier……
Ja, for : Vi har det da godt???
Og så viser det seg at stadig flere av oss sliter med tomhetsfølelse og ensomhet……..
Jeg leste en kronikk i dag, der det var en ung kvinne som uttrykte sin fortvilelse vedrørende sin ensomhet. Hun følte seg som hun som “aldri” hadde “sjans” hos gutta. Hun hadde få nære venner og satt mye alene. Utad prøvde hun å fremstå som tøff, selvsikker og “Vellykket”.
En ung mann ga henne et ganske krasst svar! Han ba henne om slutte med å være så navlebeskuende. Han foreslo at hun fikk komme seg ut i verden for å se hvor mye fattigdom og nød som finnes. Da mente han at hun ville kunne få et annet perspektiv på ting – og innse at hun ikke hadde mye å klage over…..
Jeg tar ikke stilling til om det er hans “løsning” som er den rette, men det er ingen tvil om at de fleste av oss som bor i Norge har liten innsikt i hvordan det er å være VIRKELIG fattig.
Men til tross for vår materielle velstand……..
……så er det mange av oss som ikke klarer………..å ha det godt…..
…..bak maskene vi har lært oss til å sette opp…..
Så klokt og fint innlegg!
Tone Iren: Takk! 🙂
Ja,vi bærer våre masker så godt, DA! Dine ord gir ettertanke. Penger og flott jobb gir nok ikke den lykke man trodde. Livet er så mye mer enn det. Kos deg i kvelden, det skal jeg gjøre med strikketøy og kaffe. Det er faktiskt lykke det også! 🙂
natheless: Ja, Det enkle er ofte det beste. Fyre litt i ovnen til kvelds og kose seg med strikketøy og kaffe. Det er viktigere for meg å ha en jobb jeg finner meningsfull – altså en jobb der jeg føler jeg får jobbe med noe jeg mestrer og liker – enn å tjene masse penger. Så er det om å gjøre å finne en balansegang……Vi er jo avhengige av en viss inntekt for å klare forpliktelsene våre. Ha en fin kveld med strikketøy og kaffekos! 😀
Det er et ganske interessant tema du tar opp der. Vi jobber og strever for å oppnå våre mål og drømmer. Og når vi har gjort det så skal vi oppnå og drømme om nye ting. Evig jakt og liten tilstedeværelse og trivsel i nåtiden.
Men jeg trives bedre i dag med god økonomi og jobben jeg har, enn i etablererfasen. Har slått meg til ro og jager ikke etter noe. Opplever trivsel i hverdagen nå de siste ti årene.
Ha enriktig fin kveld 🙂
Åse Helen: Takk og i like måte. Jeg er i en fase i livet der mye er åpent både når det gjelder jobb og bosituasjon, sjøl om jeg har passert 50. På en måte hadde det vært greit å ha litt mer oversikt, men jeg må bare akseptere at det er slik akkurat nå. Det er jo litt spennede også! 😀
Ja, det DA-ordet er nesten som et MEN… Rart.. Det er viktig å kjenne litt etter hvor godt vi har det, hver dag, for hvis ikke blir vi gående å hige etter ting som ikke er der. Og lever ikke i NÅET…Men det med å forstå andres liv, i fattige land f eks, DET er ikke lett…og egentlig litt umulig å vite for oss. Men jeg kjenner etter hver dag jeg, hvor godt jeg har det 🙂 Klem
Ja du peker på noen kjensgjerninger. Det finnes vel ingen svar på eller oppskrift på det perfekte liv. Det er så mange faktorer som spiller inn. Kunsten ligger vel i å klare å ta vare på omtanken for hverandre, utvikle de forhold man har til andre mennesker og ikke la alt det materielle ta fullstendig overhånd, Ha en fin kveld 🙂
frodith: Fort gjort å glemme det hvis vi henger oss opp i dagliglivets små bekymringer. Hvis vi klarer å ha fokus på Takknemlighet i stedet, så fortoner hverdagen seg plutselig helt annerledes…..Ikke alltid så enkelt, men like fullt viktig…:D
dedicat: Det Perfekte finnes ikke…. tror det ville bli kjedelig jeg , hvis alt føltes Perfekt. De små nedturene er vel med på å hjelpe oss til å legge merke til oppturene. Aldri så galt….. Fortsatt God Kveld! 😀
en vekker tanke. du har rett. jeg har opplevd mye fattigdom og dermed setter jeg stor pris på hva jeg har og prøver alltid å se de positive ting ut av livet til tross for utfordringer.
foreignerat50: Ja, her i Norge er det de færreste som har opplevd fattigdom…. sjøl om det finnes. Vi har, stort sett, et system som fanger oss opp hvis vi kommer i knipe, slik at vi slipper å bo på gata. 🙂
Dette du skriver om her er så viktig. Det opptar meg.
Hva er et godt liv?
Og hvordan skal en leve ett??
Og hva er godt nok?
Nå har aldri jeg prøvd å vært så fryktelig rik heller det motsatte, men akkurat det er veldig greit. Bare jeg klarer forpliktelsene. Og når en ser hvordan vi lever i den vestlige verden kontra andre verdener, da kan en bli stille. For egentlig trakk vi vinnerloddet med å bli fødd i vår verden. Så om vi ikke har råd til å pynte oss med symboler som forteller vår “verdi”, verken med vesker, vekttall eller “riktig” vekt på vekta, og ikke minst; ikke ha vært i hele verden….. så er vi HELDIGE!!! Om vi får lov til ha balansen som menneske. For har vi ikke det blir det meste vanskelig. Syns jeg og tror jeg.
BforB: Vi har lite å klage over i forhold til mange andre. De færreste av oss har opplevd stor materiell nød. Jeg føler at vi er i ferd med å bevege oss i en retning av at vår verdi ligger i det vi presterer, og i hvordan vi tar oss ut (på alle måter). Det blir fort en sånn “Flinkis- konkurranse”. Det er lov å være dyktig, men alt fokus må ikke være på den biten. Da får vi et kaldt og overfladisk samfunn. Vi må ha en balanse, som du sier…..
Mye sant i dette her. Litt å tenke på for noen og en hver.
Siv Svanem: Takk for tilbakemelding! 🙂