Da jeg gikk på lærerskolen, var det lov å røyke nesten alle steder, bortsett fra inne i klasserommene. I kantina satt vi i ei røykskodde når vi skulle spise matpakka vår. Røykeavdelingen var nederst i kantina. Der var det sofaer, for der skulle man jo sitte å kose seg….

På ikke-røyk-avdelingen var det pinnestoler…… I og med at det ikke gikk noe fysisk skille mellom avdelingene, var det nesten hipp som happ hvor man satt.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I hele bygget var det slik at alle steder, der det var behagelige stoler, var det lov å røyke……

Dette var lenge før røykeloven ble innført. Derfor ble det ingen endring på dette mens jeg var student ved skolen.

Da jeg var nygift, var det fortsatt slik at det var vanlig at folk tok fram røyken når de kom på besøk. De fleste spurte om det var greit at de røykte inne, men de spurte gjerne først når de satt med røyken i munnen og lighteren i hånda…..

Da var det ikke så lett å si nei……

Etter at vi fikk vårt første barn, ble mannen min og jeg enige om å innføre røykeforbud i heimen….

Askebegrene ble derfor ryddet bort.

Det falt ikke i god jord hos alle…… Vi opplevde til og med at noen kikket rundt i skapene våre, og fant seg askebeger sjøl. Etter hvert kastet jeg alle askebegre…..

Enkelte sluttet nesten å komme på besøk til oss i en periode fordi de ikke lenger fikk lov til å røyke inne.

– Liker du ikke folk som røyker eller??? Ja, det spørsmålet fikk jeg en gang jeg sa at det ikke var lov til å røyke i mitt hjem.

Om jeg liker eller ikke liker en person, har ingen ting å gjøre med om vedkommende røyker eller ei. Det jeg derimot misliker, er hvis folk tar seg grovt til rette, opptrer hensynsløst og nekter å respektere reglene i andres hjem.

Kommer jeg på besøk til en som røyker hjemme hos seg sjøl, har jeg ingen rett til å nekte vedkommende å røyke når jeg er der. Jeg kan imidlertid være ærlig å si at jeg ikke klarer å være der særlig lenge fordi jeg blir uvel.

Da jeg var ung, hadde jeg sommerjobb på ulike steder. Jeg jobbet blant annet på kafe. Jeg opplevde stadig at de ansatte “forsvant” ut for å røyke. De kalte det : Å ta seg fæm minutt……. Som regel gikk flere ut samtidig, for det er jo koselig med selskap når man skal ta seg en blås……. 

Det var en ganske så sint 16 -17 – åring som måtte stå igjen i “Skrubben” mens resten av gjengen sto ute og dampet. Jeg hadde jo ikke noen unnskyldning for å bli med ut, i og med at jeg ikke røykte…….

Nå har røykeloven blitt utvidet – i alle fall er det slik her i kommunen. Nå er det ikke en gang lov å røyke utendørs mens man er på jobb. Man må gå så langt unna arbeidsplassen at man ikke kan sees. På arbeidsplasser der man har man har betalt i lunsjpausa (eks når man jobber som lærer) kan dette bli vanskelig. Da skal man jo være tilgjengelig hele tida.

– Jeg synes dette er diskriminering av røykere, hørte jeg noen uttale for en tid tilbake.

Jeg synes ikke dette har noe med diskriminering å gjøre. Vi velger verken hudfarge, kjønn eller seksuell legning. Å røyke er derimot et VALG. Visst kan røysuget bli sterkt for den som er vanerøyker, men det er uansett et valg å begynne å røyke, og det er et valg å fortsette med det. Ulempene som følger med røykinga – enten det er røyksug, dårlig økonomi eller dårlig helse ………..

……..de må man stå for sjøl………