karidansen

Tidligere i vinter skrev jeg et blogginnlegg om mitt noe anstrengte forhold til menn :

Sjølerklært mannfolkhater!

I dag har jeg vært inne på bloggen til kjerstisandnes og lest om hennes fantastiske bryllupsdag!

Da hun kom hjem, hadde mannen hennes strødd roseblader over hele oppkjørselen….Inne duftet det hjortestek og hele stua var full av presanger. Utegrill hadde han også kjøpt!! Sjøl hadde hun spandert motorsykkel……..på sin høyt elskede mann…..

Jeg leste så øyet ble stort og vått, samtidig som smilet ble bredere og bredere! Tenk at det finnes par som kan ha det sånn, da dere!!! Det var jo nesten for godt til å være sant!!

Og det VAR det………

(Må innrømme at jeg begynte å stusse litt da jeg kom til det med motorsykkelen….)

Jeg skal ikke røpe mer, for du/dere kan gå inn på bloggen til Kjersti og lese sjøl! Det er det verdt!

Poenget mitt er imidlertid :

Jeg må jo fortsatt ha troen på kjærligheten mellom mann og kvinne…….. sånn innerst inne……??

De romantiske følelsene mine er vel ikke helt døde og begravet????

Hadde de vært det, kunne jeg jo ikke ha gått så i baret og trodd så blindt på (nesten) alt jeg leste om :

Verdens mest romantiske bryllupsdag??

Hva tror dere??

 Er det håp om at Karidansen kan legge fra seg sitt strenge vesen og påståtte mannfolkhat…. rett og slett våge å la romantikken blomstre litt igjen……

…. hvis hun etter hvert skulle treffe på en danseglad, oppriktig og humørfylt Gubbe med en artig replikk….??

Ja, vi hører så mangt gjennom livet… Så får vi velge hva vi vil tro på  – og hva vi synes det er verdt å videreformidle……..

Vidar Sandbeck har skrevet mange artige viser. Her er et lite utdrag fra “Strikkevise”  :

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

 I efta er det strikkemøte hos a’ Kari Døl,

og det er morosamt for kjærringen å vara for seg sjøl.

Og kunne kåmmå tur det vante, i frå mann og gris og ku,

for å diskutere bygdenytt hør månda’ klokka sju.

Det kan vi godt forstå,men hvis det finns ei rå’,

lyt døm passe seg for slikt det kan bli bygdesladder tå……

Blablablabla…..er det sant……..???

……næmmen i jøssenammen a’..!

Nei, det er IKKE jeg som har vært modell for a’ Kari Døl, sjøl om jeg er Østerdøl! Jeg var vel knapt født da Sandbeck skrev denne teksten…….

Jeg må like fullt innrømme at jeg nok har vært med på å videreføre bygdesladder opp igjennom årene……Kanskje ikke bevisst, og heller ikke med et ønske om å skade eller såre noen. Det er bare det at det er så vanlig å prate om folk når man treffes. Ja, for noe skal man jo ha å prate om, ikke sant??

“Store sinn diskuterer ideer…..Middels sinn diskuterer hendelser……Små sinn diskuterer folk…..

Det er ikke jeg som har utformet disse visdomsordene, men det er både sant og visst.

Den “berømmelsen” man oppnår ved å fortelle siste nytt fra bygd og grend –  er sørgelig kortvarig når det kommer til stykket……..Det er fort gjort å få ord på seg for å være en person som “Man bør passe seg for!”

Og det er det ikke verdt!

Forresten :

SladreGubber………finnes de…?

(Bilder fra google)

Det var en fjern bekjent av meg som sa det en gang….. Hun hadde nettopp sluttet med å farge håret. Det var delvis fordi hun hadde begynt å utvikle allergi… og delvis fordi hun innså at det var unaturlig med mørkebrunt hår når hun begynte å bli såpass voksen……..

– En får væra som’n er om’n itte vart som’n sku’………..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Om noen føler seg mer vel om de fikser litt på utseendet, så er det ingen grunn til å dømme dem eller klandre dem for det. Så fremt vi ikke får innvilget plastiske operasjoner på medisinsk grunnlag, så må vi jo punge ut sjøl……

Så da får det bli opp til hver enkelt…..

Det er imidlertid synd at det skal være slik at vi ikke klarer å akseptere normal aldring…..

Jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å foreta plastiske operasjoner i et forsøk på å bli ung og vakker igjen………. Jeg har tunge øyelokk. Dersom de etter hvert blir så tunge at det blir ubehagelig eller hemmer synet mitt, så vil jeg trolig vurdere å gjøre noe med det…….

Ellers får det være….. tror jeg……

Det er vondt å se at enkelte har blitt så stramme i maska at de ikke har normal mimikk lenger…….

Vi vil leve lenge vi, men gamle vil vi aldri bli…….

Ser vel ikke helt behovet her…….Så er det også bare et illustrasjonsfoto fra Google…….

I helga var jeg på fotosafari for å forevige noen av  Brumunddals store stoltheter………

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle springe rundt i Dala og snike meg helt inn i midten av rundkjøringene for å fotografere…..men det var før jeg ble bitt av…..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

……..bloggbasillen……

Jeg fikk noen tilrop….. og jeg vet ikke om Onkel Politi hadde blitt blid om han hadde kommet og sett hva jeg drev med…….

Disse statuene, eller hva det nå heter, pryder de tre rundkjøringene som ligger på rekke og rad midt i Brumunddal……….

Når du tar av E6 til Brumunddal og kommer inn mot sentrum,

………er dette noe av det første du møter på :

En kongle….. Eller Brumunddals svar på “Det skjeve tårnet i Piza…?

Da revygruppa “Friserte Fruer” satte opp revy for noen år siden, var ett av numrene viet rundkjøringene i sentrum…

Hva forestiller de egentlig…?

Denne ble kalt : En dasskost som peker i rætning Moelven…..….

(Det har alltid vært en viss rivalisering mellom Brumunddal og Moelv.)

Den neste rundkjøringa prydes av dette :

På folkemunne går disse under betegnelsen “Danglebær”,

men det skal visst forestille bjørnebær….. tror jeg…..

 Når det blir mørkt, blir bærene røde og sjøllysende. Personlig synes jeg de ser Små – Harry ut, men det er jo litt originalt også….…

I den tredje og siste rundkjøringa møter du på dette :

Møllestein….

Jeg tror denne er inspirert av “Slipsteinsvalsen” ,signert Alf Prøysen.

Til slutt tar jeg med litt av blomsterpynten i Dala:

Disse “redene” er koselige, synes jeg……

I løpet av året skiftes plantene ut. Til jul er det lyng. Det blir spennede å se hva de pynter med til sommeren, for disse stativene er ganske nye.

Synes Blomsterdekorgjengen er flinke!

Fikk du en favoritt blant de tre rundkjørings-dekorene? Foretrekker du kongler, bær eller møllestein ?

Ja, da har høna gått til filmen…..

Det er VeldreFilm som har stått for opptak, regi og redigering, mens Karidansen har skrevet manus.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ungdommene er ikke snauere enn at de også stiller opp som skuespillere!

For ordens skyld :

Både de medvirkende og deres foresatte har gitt sitt samtykke til at filmen blir publisert på offentlige medier.

Jeg synes det er spennende med tarot – og orakelkort! Jeg har ganske mange forskjellige orakelkort og et par forskjellige tarot-kortstokker.

Doreen Virtue har laget mange ulike kort – stokker, og jeg har de fleste av dem.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag trakk jeg et kort fra denne kortstokken :

Her handler det om valg av yrke, eller “Life Purpose” som det står på framsida. Dette er jo et svært aktuelt tema for meg om dagen. Jeg lever litt for spennende både når det gjelder jobb og økonomi for tida. For ett år siden valgte jeg å si opp en 50% lærerstilling fordi jeg hadde lyst til å ha en jobb der jeg har mer fleksibilitet i forhold til arbeidstid. Når man er lærer har man mange og lange ferier, men det er ingen fleksibilitet i forhold til når man vil ta ut avspasering og ferie.

Nå har jeg bare en liten helgestilling i en omsorgsbolig som “Det faste”. Resten er tilkallingsvakter.

Innen få år skal jeg flytte på meg. Da skal yngre krefter ta over eiendommen jeg bor på. Det blir godt! Samtidig må jeg skaffe meg en en jobb og en inntekt jeg kan leve rimelig godt av.

Jeg er spent på hva jeg holder på med og hvor jeg bor om…….

…..tre år…….?

Ingen av oss har garantier for noe som helst, men jeg VET at jeg ikke skal bo her i lang tid framover……… Jeg har bodd her i 26 år – altså halve livet mitt, så det blir rart….

Jeg trekker kort for meg sjøl nesten hver dag. Jeg har venninner som gjør det samme. Noen ganger trekker vi kort for hverandre. Sjøl om vi bor langt fra hverandre finner vi løsninger. Det er jo noe som heter telefon!

Jeg har sett at det er andre bloggere som også trekker kort….

Det er moro! Stadig oppdager jeg nye mennesker som jeg har felles interesser med. Jeg har fått flere “venner” her inne. Vennskapene blir jo ikke så “nære” i og med at vi verken snakker i telefonen eller møtes, men det er koselig lell. En vakker dag treffer jeg kanskje en eller flere av bloggvennene “Face to Face”? Foreløpig synes jeg det er best å bare ha kontakt via blogg Jeg er såpass fersk her inne og trives med å ha litt avstand. Men altså ……. kanskje en dag……..et stykke fram i tid……?

Det vil framtida vise…..

Jeg trakk for øvrig dette kortet i dag :

 Et lite utdrag fra teksten som hører til dette kortet (Oversatt fra engelsk) :

“Dette kortet indikerer at din drøm om å bli en profesjonell taler er mer enn en drøm. Du har mye å dele med andre; og den beste måten du kan nå ditt publikum på, er ved å stå på talerens plattform.”

Det står mer også, men dette er hovedessensen.

Ja, vi er jo for så vidt noen “talere” alle sammen her inne på blogg.no. Vi ønsker alle å formidle noe. Vi har ulike interesser og ulik uttrykkssform, men det er med på å skape et mangfold.

Det hadde jo vært kjedelig om absolutt alle skrev om akkurat det samme!

I dag har det vært filmopptak i heimen…….

……..igjen.

Denne gangen er det en svært kort film som Karidansen har skrevet manus til. Det ble ikke til at jeg la ut den forrige filmen som ble laget her.

Det ble litt for mye action og vold for mitt vedkommende…….

…….men ungdommer synes jo sånt er tøft……..

Denne gangen skal jeg legge ut filmen når den blir ferdig…. trolig om ei uke eller to.

Når man har skrevet manus har man litt mer kontroll.

Dessuten er det ikke så veldig mye action….så selv sarte, middelaldrende damer kan tørre å se på……..

Nå har det nettopp vært pizza – pause. Jeg laget en litt sunnere variant.. Hadde grovt mjøl og havregryn i deigen….

………..og det falt i smak hos Film-teamet!

Nå har jeg blitt forvist ………………. på grunn av at jeg klampet nedover trappa midt under et opptak……..

Mors masai – sandaler gir mye lyd fra seg når mor går i trappa………

Fort gjort å glemme seg, da……. Er jo bare “AMMATØR”……….

Grensa er hårfin……

Jeg har allerede publisert et par innlegg som omhandler min vei ut av angst, depresjon og utmattelse. “Da sov jo gamla som en stein!” (Publisert 06.03.15) handler om mitt første og eneste møte med en psykiater. Innlegget : “Når mor er nede for telling”  (publisert 17.04.15) handler om en situasjon som oppsto mellom dattera mi og meg. Jeg har skrevet noen innlegg til som jeg kommer til å publisere i tur og orden de nærmeste dagene.

Min hensikt er verken å utlevere meg sjøl eller andre. I den grad jeg nevner andre, (Eks dattera mi) har jeg spurt om tillatelse til å sitere/publisere.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det jeg savnet mest da jeg var sjuk, var kontakt med personer som hadde kommet seg på bena igjen. Folk som kunne fortelle meg om hva de hadde gjort for å komme seg opp igjen.

Vi lærer av hverandre, og vi trenger ikke å sitte på hver vår tue og hemmeligholde det vi har lært.

Det gjelder både små hverdagstips (eks. kakeoppskrifter) og annen kunnskap vi har ervervet.

Ellers er det jo sjølsagt opp til hver og en hva man ØNSKER å dele fra livet og hverdagen.

“Nyttige tips/råd mottas med takk…!”

…..og så bestemmer vi sjøl hvilke tips/råd vi velger å benytte oss av eller følge………

“Det går bra det, mor…”

Dattera mi og jeg satt i bilen nede ved togstasjonen.

Jeg hadde vært nødt til å hente henne fordi toget var forsinket slik at hun ikke rakk siste buss hjem.

Normalt skal ikke slikt være noe problem…

I dag hadde det ikke kostet meg stort! 

Men det var en lang periode at ingenting var normalt.

Dette skjedde i de årene da jeg var skikkelig nede for telling.

Jeg lot meg stresse av den minste ting.

Da jeg hadde kommet meg ned til stasjonen, visste jeg ikke hvordan jeg skulle klare å kjøre bilen hjem igjen. Jeg hadde latt meg slå ut av nok et angstanfall.

Mens jeg satt i bilen og ventet på dattera mi, tydde jeg til det jeg ofte pleide å ty til:

De beroligende tablettene som jeg alltid sørget for å ha i veska…

…sånn i tilfelle.

Det var et slit å få ned tabletten. Jeg hadde ikke med meg vann og munnen var knusktørr. Når man er passe desperat, og viljen er sterk, så går det lell!

Ned gikk den!!

Da hun kom inn i bilen, sa jeg:

“Jeg SKAL kjøre hjem. Jeg må bare vente til tabletten har virket, så SKAL jeg klare det!”

Det var da hun svarte at det gikk bra…

Det er fryktelig vondt å kjenne seg så maktesløs…

En mor skal jo være sterk og støttende overfor unga sine.

Jeg klarte ikke å være det så lenge jeg strevde så fælt.

Jeg hadde så inderlig nok med meg sjøl!

I etterkant har jeg pratet en del med henne om det. At det var vanskelig for henne og de to brødrene hennes da jeg var så sjuk.

“Det er klart det var tøft! Men hvis du hadde holdt deg frisk, så hadde du sikkert fløgi rundt og gjort alt for øss! Vi vart jo vant tel å ordne opp sjøl, og det har vøri med på å gjøra øss sjølstendige!”

Kanskje sa hun det for å trøste meg og lette litt på min dårlige samvittighet.

Men uansett så var det godt å høre!

Gode, kloke jenta mi…

Ja, jeg må bare innrømme det. Det er ikke jeg som er sjefen her i huset……

……..det er nemlig…..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

DENNE frøkna……. Frøken Violetta….om jeg må be……..?

Egentlig skulle jeg aldri ha hatt henne. Hun var nemlig helt “Feil”. Før jeg fikk Violetta hadde jeg to trefargede katter. Først Flekkeline, som døde av akutt nyresvikt. Deretter Eliza –  som var omplassert og stokk døv. Det resulterte i at hun ble påkjørt bare ett år etter at jeg fikk henne i hus. Stakkaren hørte jo ikke bilene……

Nå ville jeg ha enda en trefarget hunnkatt, og dermed basta!

– Mor, kan du ikke innse at du ikke får igjen den samme katten, sjøl om du får tak i en som LIGNER!!?

Det var en av unga som prøvde å snakke fornuft til meg. Men neida, jeg pløyde Finn.no etter både kattunger og voksne katter som skulle omplasseres. Jeg ringte til Drammen og Lillehammer og gudene vet hvor…… For jeg SKULLE ha en kopi av de kattene jeg hadde hatt før!

Så fant dattera mi en annonse om et kattungekull i Brumunddal. Kattungen som var avbildet var trefarget, men langhåret. Jeg tenkte at det fikk gå, for nå begynte jeg å skjønne at jeg måtte fire på krava…..

Så viste det seg at den kattungen allerede var gitt bort. Eieren fortalte at de hadde igjen en aldeles nydelig liten langhåret, svart sak!

Å nei du – DER gikk grensa!!

– Mor, vi kan vel bare dra for å SE????

–  La gå da…… sa (Troll)kjærringa!

Etter 20 minutter med kattetitting var slaget tapt…….

FOR en PERSONLIGHET!

Violetta er en skikkelig Rampekatt. Hun er ikke snauere enn at hun kan bite litt. Det er mest for lek, men det kan også skje når hun er irritert. Vi som omgås henne mye, har lært oss å handtere henne slik at vi stort sett unngår tennene hennes……..

En gang, da sønnen min ertet henne, skjedde følgende :

Han holdt henne akkurat så langt unna fjeset sitt at hun ikke traff ham da hun fektet med forlabbene. Violetta visste råd : Plutselig klubbet hun til ham med den ene baklabben!! Junior sto der ganske så forskrekket med brillene på snei……

Synd vi ikke filmet opptrinnet……

På bildet nedenfor har Violetta fått besøk av naboens kattunge, Vesle “Pus”, som blåser seg opp alt hun kan for å bli litt mer fryktinngytende…….

…….der hun står på utsiden av vinduet…

Mjauuuu…  Nei, itte prøv deg, di vesle Førkje… her er det JE som Regjere’ …

….bære så du veit det!!