Bråsint – JEG?

 

Jeg har egentlig aldri tenkt på meg sjøl som bråsint………

…….men de siste årene har jeg nok vist mer temperament!

 

For tida planlegger jeg gardsoverdragelse. I den forbindelse blir det noen telefoner……..

Det er ett sted jeg har prøvd å ringe noen ganger nå…..

Hver gang gjentar det samme seg : Jeg kommer til sentralbordet i Oslo  (tror jeg) – og så blir jeg satt over til en eller annen avdeling……

……..så langt med samme resultat…..

Ingen svarer……..

 

 

I dag prøver jeg igjen……..

……og nøyaktig det samme gjentar seg….

Så ringer jeg opp igjen til sentralbordet og forklarer at ingen svarer….og at dette har skjedd før……Så sier jeg litt om hva saken gjelder……

 – Jeg skal sette deg over til Økonomiavdelingen , sier sentralborddamen. (Hun høres hyggelig ut).

Så blir jeg satt over……….

NÅ er det jammen noen som svarer i andre enden…..!

– Ja? sier en damestemme…..

– Eh……har jeg kommet til økonomiavdelingen……..? spør jeg.

Jeg får ikke noe svar…..

Jeg utdyper det  litt nærmere…..

– Jeg har blitt satt over fra sentralbordet, og så lurer jeg på om jeg har kommet til økonomiavdelingen?

Jeg har brent meg på at jeg X antall ganger har presentert meg med fullt navn og forklart i det vide og brede………

…….bare for å bli avbrutt av :  – Jeg skal sette deg over til… 

Derfor vil jeg forsikre meg om at jeg har kommet til rett plass FØR jeg forteller sånn ca halve livshistorien min!

– Du får si hva det er du vil, så skal jeg se om jeg kan hjelpe deg! sier damestemmen( i en tone jeg oppfatter som brysk – og litt nedlatende,…….)

Jeg blir såpass overrumplet at jeg begynner å stotre litt………..

….men så…..!!!!!

Jeg kjenner at sinnet bare VELTER opp i meg……..

Jeg stopper opp med forklaringa jeg så vidt har begynt på……….og så sier (ROPER !) jeg :

– NEI!!!! VET DU HVA!!!!!!

Damen får trolig aldri greie på…….. HVA!!!! Jeg avbryter nemlig hele samtalen!

Hun prøver å ringe opp igjen…..men nå er jeg så sint at jeg ikke tør å ta telefonen….av frykt for hva jeg kan finne på å lire ut av meg!! 

 

Når jeg er på jobb, og er den som er ledig til å ta telefonen, sier jeg :

 “ …..veien. Du snakker med Kari!”  Alle som jobber der presenterer seg på denne måten når de tar telefonen.

Da vet både brukere og andre som ringer hvor de har kommet……… og de har dessuten et navn å forholde seg til.

Når jeg ringer et privat nummer, presenterer jeg meg alltid med fullt navn før jeg fremfører ærendet mitt. Ringer jeg derimot til et sentralbord, eller til et offentlig kontor, ber jeg som regel bare om å bli satt over UTEN å presentere meg. 

I dette tilfellet presenterte jeg meg ikke fordi jeg var usikker på om jeg hadde kommet til riktig avdeling.

Personen som svarte sa jo bare “Ja?” da hun tok telefonen.

 

Jeg vet ikke hvordan JEG hørtes ut da jeg ringte. Kanskje var jeg litt utålmodig og irritert i stemmen? Uansett synes jeg damen var uhøflig og ufin. Hun svarte ikke på spørsmålet mitt om hvor jeg hadde havnet, og brukte en ovenfra og nedad tone da hun snakket til meg……

 

Dette handler ikke bare om denne ENE gangen………..

Det handler om alle de gangene jeg har latt meg overrumple av personer som har lagt for dagen en brysk og litt nedlatende tone…….

Jeg taklet det ikke på noen FIN måte!

 Men det var godt å markere overfor meg sjøl at jeg ikke tolererer slik oppførsel!

 

(Illustrasjon fra Google)

 

 

Hva gjør du når du ringer til et sentralbord …….og blir satt over i hytt og pine??

Presenterer du deg med fullt navn til alle?

 

 

 

Gavepakker – i en litt annerledes forkledning!

 

Noen ganger ser det ut til at alt går litt på tverke……..

Visse perioder av året har jeg flere utgifter enn ellers…..

Nå er det en slik periode…….

I tillegg til det jeg visste ville komme……så fikk jeg utgifter på bilreparasjon…….

Nå ble det heldigvis ikke noen voldsom sum – i og med at sønnen min fikk tak i en bruktdel- men jeg måtte uten med en pen slump, lell!

Dessuten har jeg jo nettopp kjøpt meg progressive briller……og de kostet også en del tusenlapper.

I det siste det vært dårlig med ekstravakter på jobben…..og jeg har en ganske liten stilling ” I bunnen”……

….noe som i seg sjøl er å leve litt “farlig”! (men det innebærer også en viss frihet!)

 

Det var da som bare SØREN, da!!

 

MEN – når kassa er slunken, så får man virkelig se at det går an å klare seg med lite…..og egentlig ikke lide noen nød….likevel!

“En kan leve lenge på saus og poteter” (Alf Prøysen)

Neida, Junior og jeg lever ikke på saus og poteter, for god og sunn mat har høy prioritet her i  huset….

……men nå om dagen tenker jeg meg ekstra godt om før jeg bruker penger på noe!

Så kan jeg sjølsagt velge om jeg vil angre på at jeg dro på ferie til Hellas i høst.

Jeg velger ikke å gjøre det, for det tjener da faktisk ikke til noe….og jeg hadde en kjempeflott tur som jeg sent vil glemme!

 

Noen personer kan tilsynelatende leve godt på en ganske lav inntekt. 

Andre har skyhøy inntekt, men likevel klarer de ikke å få det til å “Gå rundt”……..

 

For en del år siden hadde jeg ganske mye kontakt med en mann som snart skulle bli pensjonist……..

Han var litt bekymret………

For som pensjonist ville han “bare” ha utbetalt rundt 25000 i måneden. (På den tida ble det regnet som en svært god månedslønn).

Problemet for denne karen var bare at han hadde vært vant til å få utbetalt omtrent det dobbelte hver måned…..

…..dessuten hadde han vennet seg til et veldig stort forbruk…..og han hadde ikke prioritert å nedbetale på gjelda si.

Derfor hadde han ganske mye gjeld på et nokså ordinært hus………….

 

Vi skal ikke legge opp hele økonomien vår etter hvordan det skal bli når vi blir pensjonister……..

…..men å nedbetale gjeld, slik at man ikke sitter med store lån når man går inn i pensjonistenes rekker…..det er nok en klok form for “Sparing”.

 

Når jeg har bra med penger på kontoen, så merker jeg nok at jeg kan bli litt mer “Spandabel” – både overfor meg sjøl og andre……..

……..men jeg har aldri vært vant til å sløse vilt!

“Gavepakkene” jeg har fått nå – i form av ekstra utgifter og litt dårlig med inntekt, er det masse læring i!!

 

Jeg skal alltids klare meg – det er jeg helt sikker på!

 

Blogginga er i utgangspunktet en gratis hobby…..så den kan jeg drive med, sjøl om jeg må bruke sparekniven om dagen!

 


Karidansen i sparemodus……

Det går litt sport i det…å se hvor mye man kan få ut av lite!

 

 

RENA – FEST – RENA! (En historie om et svermeri)

 

Jeg ble litt inspirert av et innlegg Annebe skrev i kveld…….

Kunst i Mjøndalen ! 

I dette innlegget nevner hun at hun var på fest på Samfunnshuset i ungdommen. 

 

Det var det flere som var…….

 

RENA – FEST – RENA!!

Ja det sto det i Østlendingen, sånn ca en gang i måneden……….

Og Karidansen ville VELDIG gjerne på fest….på Samfunnshuset på Rena….da hun var 15-16 år gammel…..!!

Og så kan dere jo GJETTE hvorfor Karidansen så gjerne ville det????

Jo, selvfølgelig………

Karidansen svermet….og dagdrømte…..om en gutt!!

Han kjørte med det samme skoletoget som henne…..

Han var to-tre år eldre…….og veldig søt!

Hun hadde aldri snakket med ham….men han var jo Drømmeprinsen…..i dagdrømmene hennes!

Karidansen var ganske så troskyldig når det gjaldt gutter…….og ellers også i grunnen…….

Hun hadde aldri vært i nærheten av å ha kjæreste……..

Det hadde bare dreid seg om ….avstandsforelskelser…………

…….. i hennes naive, barnlige verden………

Hun leste ukebladromaner……..og drømte om prinsen som skulle komme på sin hvite hest………..

 

Hver gang hun kom på fest på Rena….endte hun som regel opp som veggpryd…….

Det var få gutter som bød opp…..så hvis jentene ville danse, så måtte de stort sett danse med hverandre………….

Karidansen og venninna pleide å være på plass ganske tidlig på kvelden……..

…..og med jevne mellomrom kikket hun mot døra for å se om Drømmeprinsen dukket opp……..

Det gjorde han som regel………………

Hun turte nesten aldri å se på ham…..men hun smugtittet ofte………

Hvis hun ante at han MULIGENS kikket i hennes retning…..gikk det ilinger i gjennom henne…..

Kanskje han likte HENNE også?????

Etter mange måneder tok Karidansen en beslutning……Hun skulle BY opp Drømmeprinsen……..

DA ville hun jo finne ut om han likte henne!!

På sjølveste 17. mai tok hun endelig mot til seg!

Hun var så nervøs at hun nærmest var “Bevisstløs i gjerningsøyeblikket” da hun gikk bort til bordet der Drømmeprinsen satt….!

Til hennes store lettelse reiste han seg …..og ble med på dansegulvet……..

 

…..men lykken ble kortvarig……

Etter EN dans mumlet han et knapt hørtbart : “Takk for dansen ” .….og forsvant…

…..og Karidansen måtte bare innse at……….

………interessen ikke var gjensidig!

 

Noen år senere møtte hun gutten igjen….denne  gangen på et diskotek!

Nå hadde forelskelsen for lengst forduftet…….

……..men jammen fant Karidansen ut at hun skulle by opp gutten…..igjen!!! (Noen blir ikke kloke av skade!)

Gutten takket ja…..denne gangen også!

Og så………….da dansen var over, smilte han litt….og sa :

“Vi tar fell en tell, ve’?”

 

Nei, det BLE ikke noe mer………..

…….men det gjorde ingenting!

 

Karidansen følte uansett at hun hadde fått litt oppreisning etter den forsmedelige 17. mai’en et par år tidligere……!!

 


Karidansen , 16-17 år gammel…………

(Jeg pleide ikke å gå i bunad når jeg var på fest på Samfunnshuset!!!!)

 

 

Hos mor……

 

Det var mange uker siden sist jeg hadde vært hos mor nå. I og med at jeg ikke hadde bil, ble det så tungvint. Det går lite busser herfra til Brumunddal. det går heller ikke mange busser  mellom Elverum og Øksna – som er stedet der jeg er født og oppvokst.

MEN…..i går satte jeg kursen mot Elverum!

Hadde med ei bok som mor fikk som en svært forsinket bursdagspresang. Det var boka som Mona Levin har skrevet om moren….og de tøffe takene hun opplevde under krigen. (De er jo fra en jødisk familie!)

 

Mor hadde fikset på peispusteren sin. Det hadde vært et hull i den,……….og det er svært uheldig for en peispuster………

 

Mor hadde klippet til en bit av elgskinn som hun hadde liggende etter at hun sydde bunad-bukser for en del år siden……

Så hadde hun også noen stifter liggende som passet til formålet….

Dermed ble det nytt liv i peispusteren………….og riktig så fjong ble den også!

 

I dag gikk vi tur i skogen………

Mor i farta…….ikke lett å merke at denne  dama nettopp har fylt 85……..Hun går lett og raskt, og jeg kan gå i normalt turtempo sammen med henne!

Hun har alltid vært litt sånn “guttejente”…….

Måtte få henne til å ta et bilde av meg også da – men måtte gå over til å bruke mobilkameraet da batteriet ble utladet på det andre kameraet.

Karidansen “hufser” på ryggsekkveska si!

 

I går kveld var det fin utsikt fra verandaen hos mor :

 Ser du månen som titter opp bak åskammen….?

 

Er det DEN dagen i dag….?

 

Det er en litt laber stemning her inne i dag…….

Lite aktivitet….og flere av bloggvennene mine har gitt uttrykk for at humøret og formen ikke er helt på topp….

Ja, noen dager er det slik……

 

Generelt føler jeg meg litt i ingenmannsland for tida.

2016 blir trolig et år med mye endringer….

….og jeg er glad for det.

Samtidig er det slik at det “vante” er trygt.

Jeg skal ut på boligmarkedet…etter å ha bodd her i mer enn 25 år……og vet ikke helt hvor jeg ender opp…….

….og jeg må finne meg en mer stabil jobb…..enn det jeg har i dag…..

 

Så det er en del spørsmålstegn……..

…..og jeg vet ikke helt i hvilken ende jeg skal begynne…….

Dagene blir like…….. og går litt over hverandre…..

De siste årene har jeg følt at jeg har satt livet på vent………

…..men jeg vet at det snart blir en endring, bare denne prosessen med overdragelsen er i boks!

Det er en løsrivelse fra Det Gamle og en tilnærming til Det Nye ….og ukjente…….

Det er på tide…………for jeg er 52 og VET at jeg uansett ikke har “Et hav av tid” lenger……….

…..slik jeg følte at jeg hadde da jeg var ung!

Jeg har “sett” en plass og et hus……. jeg vet ikke om det er symbolsk …eller  om det virkelig er noe i det.

Jeg har “sett” plassen såpass tydelig at jeg vil gjenkjenne den med en gang hvis jeg kommer dit…..

Da tror jeg at jeg vil si : – Her skal jeg bo!

Jeg liker å leke litt med tanken….på at det KAN være slik…………

 

 

Jeg trakk disse to kortene fra Gaia-kortstokken min i kveld :

“Kvinnen på bildet reflekterer over sin fortid – og er nå i stand til å se hva som er sant og usant, hva som er virkelig  og hva som er illusjon.”

Kortet sier også at man skal søke innover i stedet for utover for å gjenforenes med sin sanne natur.

 

 

Dette kortet er en oppfordring om å slappe av – i stedet for å streve så veldig. Hvis vi strever og kaver, blokkerer vi for kreativiteten i oss.

(Essensen i det som står om kortet)

 

Jeg synes det er spennende å trekke kort – og veldig ofte stemmer kortene med det jeg står i der og da!

 

I morgen skal jeg besøke mor. Hun ble 85 i månedsskiftet september /oktober…….

………og jeg har ikke vært der med gave, fordi jeg har vært uten bil!

Men – i morgen……da drar jeg! 

GOD NATT!!!

 

Klokkemaker Karidansen…..?

 

Nei, jeg er ingen klokkemaker….så langt der i fra…….

For noen år siden prøvde jeg å stille klokka i bilen min fra vintertid til sommertid…..

Det ble bare tull!

Jeg trykket og trykket…….men fant ikke ordentlig ut av det……..

Til slutt ga jeg opp…..og klokka ble innstilt på elleve minutter for fort!

Om vinteren gikk den da en time og elleve minutter for fort….

Det har vært til å leve med, synes jeg…….

Det er godt å vite at man har litt bedre tid enn det klokka viser…..!!

Jeg pleier å stille vekkerklokkene mine noen minutter for fort også jeg!!!

 

Men i går hentet jeg bilen min på verkstedet………..

Og hva hadde skjedd?????

Mannfolka på verkstedet hadde stilt klokka HELT RIKTIG…..UTEN å spørre meg om det var greit!!!!

I helga skal jo klokka skrues tilbake, så det blir uansett bare riktig i to døgn!

Hva var VITSEN. liksom?????

 

Nå må jeg innstille hjernen min på at klokka enten går HELT riktig…….. eller akkurat EN time for fort…….

 

Det var fin hjernetrim med den klokka….for jeg måtte hele tida ha de elleve minuttene i bakhodet…..

………og regne ut hvor mye klokka EGENTLIG var!!

 

Jeg skal ikke ringe verkstedet og KLAGE , altså………

…..sjøl om jeg synes de har blandet seg oppi noe de ikke hadde noe med…….

 

Dagen i dag startet for øvrig ikke så bra……

Jeg skulle begynne på jobb klokka 07.30………………..og så våknet jeg klokka 07.25….

Det var en rimelig stresset Karidansen som kastet seg på telefonen :

– Je er itte sjuk,  je har bære forsøvi meg!

Den andre personen, som hadde dagvakt, forsikret meg om at det ikke var krise, og at jeg bare fikk roe ned et par hakk……….

Det var ikke krise heller…..for i helgene er det ingen av brukerne som skal av sted så tidlig!

 

Jeg mener jo sjøl at jeg HELGARDERER når jeg har på TO vekkerklokker – og attpåtil plasserer dem et par meter unna senga……..

Men i går kveld hadde jeg gjort dette :

Når man presterer å sette BEGGE  vekkerklokkene opp ned…..for deretter å sette på alarmen………..

….så skrur man jo alarmen AV i stedet for PÅ!!!

(Alarmen er på siden på en ene klokka……….. og bak på den andre)

 

Moralen er : Sørg for å ha tilstrekkelig med lys i rommet når du ordner med vekkerklokkene dine om kvelden.

Dessuten : Sørg for å ha på deg de dyre brillene du nettopp har anskaffet!!!!!

 

Nå skal det gå greit å omstille seg til vintertid………

Jeg startet jo allerede i dag…….

 

 

 

Tror du på astrologi….?

 

Jeg tror på det…..i alle fall til en viss grad…..

Jeg har lest litt om numerologi....og funnet ut at jeg er en 9’er.

Det som sto om 9-eren stemte VELDIG på meg, både positive og negative sider!

 

På ett punkt har jeg blitt VELDIG overbevist….

Det har seg nemlig slik at de mennene jeg har vært (ornt’li) kjæreste med……… har vært født i samme stjernetegn.

To av dem  hadde til og med bursdag på samme dato!

Når det er 365 dager i et år, så skal det liksom litt til!

Nå har jeg ikke noen MILELANG  “merittliste” når det gjelder antall kjærester……

(Bare så DET er sagt)….

…….men i og med at jeg er single i dag, så skjønner dere vel at det ikke gikk så bra med de forholdene…..?

 

Hvilket stjernetegn det gjaldt?

Steinbukkens tegn……..

Sjøl er jeg født i Værens tegn….. 

Steinbukker og Værer har kanskje litt lett for å få et horn i siden til hverandre?

 

Det er sikkert mye bra med Steinbukker…..men kommer jeg i prat med en trivelig kar…..

…….som plutselig avslører at han er født i Steinbukkens tegn – og attpåtil i midten av januar…….

………så blir jeg nok veldig på vakt……

 


Karidansen…..en Stridslysten Vær……?

 


Møter på en Stolt Steinbukk…..???

 

= TRØBBEL!!!!

(i alle fall på sikt!)

 

 

Hva med deg???

Tror du på astrologi??

 

(Illustrasjonene er hentet fra Google)

Å sette seg på sin høye hest…..

 

Det er noe har jeg gjort mange ganger………

….men hovmod står som kjent for fall……

 

Det er så fort gjort å dømme andre….

Folk som ikke “Fikser” livet sitt…..går på Nav, ruser seg og drikker….er dårlige foreldre…osv……

 

Jeg har aldri misbrukt alkohol……

……men ellers har jeg nok måttet krype til korset ….mer enn en gang….og sett at det ikke er noen grunn til å stemple andre som “tapere”……

 

Det var en ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle bli nødt til å gjøre………

……..be barnevernet om hjelp!

 

I en av de tøffeste periodene av livet mitt, ble det likevel til at jeg gjorde det!

 

I 2008 kolliderte jeg med en trailer. Bilen ble totalvrak ,men jeg var helt uskadd!

Jeg fikk beskjed om at jeg måtte tvinge meg til å kjøre bil igjen så fort som mulig, så dagen etter hentet jeg leiebil…….

Det gikk rimelig greit i noen måneder, men så var det akkurat som om det låste seg fullstendig oppe i hodet mitt!

Den nye bilen ble stående i garasjen……..jeg ble kvalm og svimmel bare jeg skulle sette meg i førersetet.

Jeg hadde lite å gå på i denne perioden, så det var trolig det som gjorde at jeg ikke taklet det med kollisjonen så godt.

 

Når man bor på et sted med dårlig bussforbindelse, og man har en 17 -åring og en 11- åring i huset……..

…….så blir det ganske håpløst når mor ikke makter å kjøre bil…….

 

Jeg snakket med en bekjent om problemet, og ga uttrykk for min fortvilelse over at jeg ikke mestret…….

….og at det gikk ut over unga……..

– Hva om du ber barnevernet om hjelp,Kari? , sa hun.

Så fortalte hun at hun sjøl  hadde gjort det en gang hun var i en fortvilet situasjon. Hun hadde fått god hjelp.

 

Barnevernet?????

 

DEN satt langt inne, det må jeg innrømme…….

…….i jobben som lærer hadde jeg jo opplevd å være med på diskusjoner…….. om det  kanskje burde sendes en bekymringsmelding……??

………og så skulle liksom JEG……….?!!

………men omsider tok jeg likevel kontakt!

 

Kort tid etter fikk jeg besøk av to vennlige, imøtekommende damer!

Jeg ga uttrykk for min frykt for å bli et “kasus” i barnevernet.

De fleste har vel hørt skrekkhistorier om folk som har blitt fratatt ungene sine??

Jeg ba om hjelp til at dattera mi (som gikk på videregående et stykke unna her) skulle få et tilbud om drosje dersom hun ikke skulle rekke siste buss hjem fra skolen. Dessuten ba jeg om at minstemann skulle få skysstilbud til en fritidsaktivitet en kveld i uka.

Jeg sa også at jeg var klar over at jeg ikke var en velfungerende mor slik situasjonen var, men at jeg trodde at unga ikke led noen stor nød.

De to representantene fra barnevernet viste meg stor forståelse.

Jeg følte at jeg ble møtt med respekt!!

Få dager etter dette besøket fikk jeg innvilget det jeg hadde bedt om!

Det var en uvurderlig hjelp for meg. Jeg slapp å måtte presse meg til å mestre det jeg fryktet mest av alt akkurat da:

Å kjøre bil……..

 

I stedet for å bruke energien på å tvinge meg til å kjøre, kunne jeg være hjemme og f. eks forberede et godt måltid til unga kom hjem!

Fordi jeg fikk et pusterom  i fra noe av det som stresset meg mest, gikk det ikke så lenge før jeg kunne sette meg bak rattet igjen…….

Jeg begynte smått og pent, og unngikk de mest trafikkerte veiene i begynnelsen……..

………helt til jeg følte at jeg kunne møte en trailer uten å bli helt irrasjonell!

 

Av og til er det å våge å vise svakhet ……..

…..en stor styrke!

Det har jeg skrevet om før….men det er så VIKTIG å innse!!!

 

ALLE kan havne i en situasjon der de må be om hjelp.

Det skal ikke være noen skam forbundet med det!

 


Noen ganger ser det litt mørkt ut…..men ser man etter lyset, så finner man det……

(Slik utsikt hadde jeg fra stuevinduet på formiddagen i dag!)


Utpå dagen klarnet det opp……..

 

Slik er det i livet også…..!

 

I dag har jeg forresten fått beskjed om at bilen min er klar til å hentes!!

Mye takket være den eldste sønnen min, slipper jeg unna med ei overkommelig regning!

I morgen skal jeg gå til Brumunddal og hente Passat’n min!!!

 

Tre og ei halv uke uten bil…..men nå kan jeg juble!!

 

 

 

“Hun er Kvinne…og hun oppfører seg som en Mann!”

 

Denne episoden skjedde for en del år siden….

 

Jeg er på et helgekurs innenfor det alternative. (Jeg har vært på mange slike kurs gjennom årene!)

Vi har nettopp fortært en felles lunsj.

Før vi begynner på neste økt , setter kurslederen på litt musikk,og oppfordrer oss til å bevege oss til musikken.

Plutselig oppdager jeg at en av de unge, mannlige deltagerne kommer rett mot meg. Han er svart i øynene og blodårene svulmer i pannen. Han stiller seg rett foran meg og nikker med hodet som om han vil skalle meg ned. Jeg blir skremt og viker unna. Så gjentar akkurat det samme seg ……..en gang til.

Det er, tilsynelatende, ingen av de andre som er i rommet som fullt ut får med seg hva som skjer. Heller ikke kurslederen.

Da vi har satt oss i ring på gulvet, ber jeg om ordet.

Nå er jeg sint! Jeg er rasende!!! Slik blir det gjerne når man har blitt skikkelig skremt.

Jeg forteller hva som har skjedd, slik jeg opplevde det.

Kurslederen henvender seg så til mannen og ber om hans versjon av saken.

Det viser seg at han mener at jeg har tatt “hans” plass ved lunsjbordet – i alle fall den plassen HAN mente var SIN.

Både han og jeg har vært på kurs der tidligere, men jeg har aldri oppfattet at det er “faste plasser” ved matbordet.

Han er tydeligvis av en annen oppfatning……..

Mens han forklarer seg , sitter han og jeg og stirrer på hverandre……omtrent like olme i blikket begge to!

 

– Se på henne – hun kriger mot meg!! Hun er kvinne – og hun oppfører seg som en mann….! utbryter han.

Kurslederen sier at i Norge er det annerledes enn i den delen av verden han kommer fra. Her er kjønnsrollemønsteret et annet.

 Etter hvert kommer også de andre kursdeltagerne på banen……….

Og nå skjer det noe som jeg opplever som litt absurd……..og merkelig…..

Plutselig føler jeg faktisk at det, til dels, er MIN FEIL at jeg nesten har blitt skallet ned!

Det virker nesten som om flere av de andre deltageren slår ring om mannen som har oppført seg “litt uheldig”…………….

En av de mannlige deltagerne smiler til den unge mannen…….. og forteller ham at han er en flott kar.

 

(Ja, han kunne sikkert være en flott kar på mange måter , og kanskje hadde han mer behov for støtte enn det jeg hadde der og da……….

………men det han nettopp hadde gjort var helt uakseptabelt!)

 

Senere på dagen tar jeg kontakt med en mann jeg kjenner godt. Jeg forteller ham hva som har skjedd.

– Kan min væremåte virke provoserende på  menn….? spør jeg….

 Da ler han og sier : – Ja, det kan den nok så absolutt !

 

 

Hvorfor spurte jeg egentlig…..???

 

….følte jeg innerst inne at jeg kunne lastes for det som skjedde……..

…..sjøl om jeg egentlig ikke hadde gjort noe “galt”……?

 

I etterkant av kurset sendte jeg en e- post til kurslederen, der jeg skrev at jeg syntes saken hadde blitt håndtert på en lite ok måte, og at jeg var betenkt over at mannen fortsatt fikk komme dit på kurs……… som om ingenting hadde hendt.

Neste gang jeg kom på kurs der, opplevde jeg at hun opptrådte ganske nonchalant da jeg igjen tok opp saken med henne . Jeg fikk høre at jeg var rigid……..

 

En tid senere fikk jeg vite at den unge mannen hadde blitt nektet adgang til stedet.

Han hadde sagt til en av de ansatte at han skulle drepe henne.

HUN hadde øyeblikkelig tatt affære, og sagt klart i fra at hun gikk på dagen om denne mannen fikk fortsette å komme på kursene. 

I dag hadde jeg ikke nølt med å gjøre det samme. Jeg hadde trolig pakket kofferten og forlatt stedet der og da.

 

Den unge mannen hadde nok opplevd mye vondt før han kom hit til landet.

Like fullt kunne ikke den voldelige oppførselen forsvares……

….på noen som helst måte.

Den som var minst tjent med den….var han sjøl!

Han representerte faktisk en fare for oss andre kursdeltagerne i og med at han plutselig kunne “Klikke” fullstendig over noe som de fleste ville ha sett på som en bagatell. Han kunne være taus og mutt, eller brå og aggressiv…….

 

Han hadde trengt profesjonell hjelp…..men jeg tror ikke han var så lett å hjelpe…….

….for han  hadde noe så hardt og uforsonlig over seg……

………at det var direkte skremmende…..

Jeg vet ikke nøyaktig hva han hadde opplevd…………..

…….men han hadde i hvert fall opplevd å ha lite mat…og å bo i en leilighet uten oppvarming….

…..antagelig også et miljø som hadde vært en del preget av vold.

 

For meg var det en nyttig lærdom…..

…..om meg sjøl og andre…….

I forbindelse med denne episoden kjente jeg at jeg også kan være i stand til å bli voldelig……… 

Jeg tenkte på unga mine hjemme…..og forbannet meg på at hvis han gjorde flere utfall mot meg denne kurshelga, skulle jeg ikke sky NOE for å verge meg!!

Jeg vet jo ikke hva jeg hadde gjort hvis det virkelig hadde skjedd, men i tankene……….skulle jeg sloss til siste trevl!!

 


Fra “Gaia”-kortstokken min. Balansen mellom den maskuline og den feminine delen i oss…..

 

Jeg har ikke tenkt å starte noen debatt her inne om hvorvidt vi skal åpne dørene på vid vegg for folk som må flykte fra landet sitt…….

I en akuttsituasjon må man hjelpe! 

Men….det krever ganske mye av det norske samfunnet – ikke minst  på lang sikt –  når vi tar i mot flyktninger.

De skal ha en verdig tilværelse mens de venter på svar om oppholdstillatelse.

Mange av de som kommer har opplevd mye vondt!

De kommer fra en kultur som er ganske ulik den de kommer til……

Det kan gi, til dels, voldsomme utslag…..

Som i dette tilfellet……

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Humoristisk hilsen….

 

Denne lå i postkassa i dag!

 

Det fulgte med et koselig kort også……


…..og da jeg åpnet kortet, flirte jeg godt!


Jeg har ikke spurt Dedicat om “lov” altså……men jeg avslører vel ikke noe “privat” ved å dele dette??

 

Ble jo veldig nysgjerrig på hva som var inni pakka da jeg hadde lest hva som sto på kortet……..

 


Aha………….en ekte Badstumann!


Gubben…..i all sin prakt!

Dette var vel passende gave til en Sjølerklært Mannfolkhater ???

 

Junior er hos faren sin nå, men han kom innom i kveld. Da han fikk se “nyanskaffelsen” ristet han på hodet og flirte……..

Jeg var rimelig rask med å fortelle GRUNNEN til at jeg var blitt den stolte eier av en “Sauna-mann”!

 

Jeg har ikke testet produktet……..

…….men jeg har en anelse om hva som skjer hvis denna karen blir……..

…….heit!