Lykkelig slutt???

 

– Går det bra tel slutt?

Det er JEG som spør…..

……når dattera mi har kjøpt en film på dvd …..

…… en film som hun har sett før…..

…..og så spør hun om jeg vil se den sammen med henne….

…..for hun vil gjerne se den en gang til!

– Mor, det blir jo itt’no noe spennende for deg å sjå filmen hvis je røper åssen det går tel slutt!!

– Det er fell itte noen som DØR , ve’…..???

(Jeg gir meg ikke SÅ lett, altså………)

– MOOOOOOOOR! NÅ SLUTTER DU!!! NÅ SER VI PÅ FILMEN!!!!!

 

 Mor og datter i Hellas for noen år tilbake!

 

Jeg er sånn med bøker også……

Jeg VIL at det skal gå bra til slutt…….

….eller at det i hvert fall skal være en sånn “Åpen slutt”, der man kan TOLKE det dithen at det går bra………..

Som for eksempel at HAN og HUN finner tilbake til hverandre……

 

Jeg skrev ei lita novelle i går…….

….og da var det noen som etterlyste “Happy Ending”….

….og jeg skjønner dem så inderlig vel!!!

Men……..kanskje er det den mest “Happy Ending’en”  at et forhold tar slutt…..sjøl om det ikke føles slik DER og DA!!

 

Jeg har opplevd å bli skilt, og jeg har hatt et par kjæresteforhold etterpå…..

…..som også har tatt slutt!

Det har ikke vært moro når det har stått på!

Skilsmissen var jo det verste, for vi hadde levd sammen i 17 år, og hadde tre barn sammen……

….og det var heller ikke HYGGELIG da de to kjæresteforholdene tok slutt……

…..sjøl om det “bare” var såkalte “helgeforhold”!

 

Men……når jeg ser tilbake på det i dag….

….så vet jeg med usvikelig sikkerhet at jeg ikke ønsker meg tilbake til noen av disse forholdene!

Vi hadde ikke mer å tilføre hverandre….i alle fall ikke noe som var overveiende positivt!!

Jeg er overbevist om at jeg har det bedre alene – enn om jeg hadde fortsatt å holde sammen med noen av disse mennene.

Det betyr ikke nødvendigvis at de ikke kan være gode partnere for ANDRE kvinner……..

…..som kanskje er noe enklere å forholde seg til…….

…..enn meg!

(Jada…..LITT sjølinnsikt har jeg…….men jeg vil slett ikke ha noen bare for å “HA NOEN”)

 

Og……jeg tror jeg har lært en del om meg sjøl…….og om kommunikasjon – gjennom disse erfaringene……

Slik sett ble det en “Happy Ending” ut av det likevel!!

 

 

 

Hvordan hadde du likt…….

 

….å våkne opp til DETTE……..??


Hvis du hadde vært et lite marsvin……?

 

Marvin har sterk psyke, og det er bra….

……for til slutt ga jeg opp å holde henne unna ham……

Jeg prøvde å stenge av stua, men i og med at både varmepumpa og vedovnen er der, og jeg ikke har satt på oljefyren ennå, så ble det iskaldt i de andre rommene i første etasje……

 

I går var Marvin hos dyrlegen igjen. Han hadde blitt verre av snuen, og fikk også verk i øynene.

Det ble en ny antibiotikakur.

 

 

Dyrepleieren tok tempen i rumpa på’n…….. og det likte Marvin veldig dårlig…..

Aller dårligst likte han å få enda en sprøyte med antibiotika i nakkeskinnet………

Den ene dyrepleieren holdt, mens den andre stakk…….

….og de strevde fælt med den vesle, skrikende Sprellemannen!

Han glefset etter henne som holdt ham fast….

…..i ren desperasjon!!!

(Jeg hadde tenkt å ta bilder hos dyrlegen, men i kampens hete glemte jeg det!!)

 

Marvin dro hjem i går kveld, og Junior fikk streng instruks om skifting av strø, og grundig vasking av matskål og drikkeflaske……..

…..for å unngå at Marvin blir “smittet av seg sjøl”.…….!

 

Hun og Han….og EN – av mange – misforståelser……

 

De står der på bussterminalen……..

Tida for avskjeden har kommet…..

En av mange, tilsynelatende, like avskjeder….

Det er tidlig mandag morgen….

Han skal på jobb,……og hun skal hjem ….til sitt eget……

……..etter nok ei hektisk kjærestehelg……

….som har gått så altfor fort…….

 

Hun :   –  Jeg får vel komme meg inn på bussen……han skal jo snart på jobb….og han vil sikkert ha meg av garde……

Hun gir ham et raskt kyss –  og springer inn på bussen. 

Da hun har satt seg, kikker hun ut av vinduet for å få et siste glimt av ham…..

Det kan være flere uker til neste gang……

….for alt det hun vet…..

Hun ser ham kaste seg i bilen…..og kjøre…..

Han ser ikke til hennes kant…..

– Jeg er allerede ute av tankene hans……… 

…….er det første som streifer henne……..

Og så :

 – Han kunne vel ha vinket!!!

 

Han : – Nå drar hun…..IGJEN…….

Det blir tomt å komme hjem til leiligheten i kveld…….

Hvorfor har hun det så travelt med å komme seg inn på bussen?

Hun gleder seg vel til å komme hjem……..

 

Han kjenner på en sårhet der han springer mot bilen….

Helt bevisst unnlater han å se mot bussen…

Hun skal neimen ikke få innbille seg at han synes det er leit at hun drar……

……..hvis hun gidder å ta seg bryet med å se etter ham………

 

Noen måneder etter snakker de om det…..

….sammen…….

Dette …..og alt det andre som de har latt seg såre av…….uten å fortelle den andre om det!

De er forbitret, og sinte, begge to…………

……..men nå er forholdet deres……

 

……ugjenkallelig over………

 

 

 

 

 

Novelle i reprise : En ny start?

 

Novelle : En ny start…..?

 

 

 

Er jeg kvalifisert til å kalle meg………”Elitesingle”……….?

 

Det må jeg visst være…….???

Ja, for det må jo være en grunn til at det stadig “popper” opp reklame for “Elitesingles” når jeg er inne på sosiale medier!

“Single som stiller krav til kvalitet og nivå”….står det!

Det står også at det er høyt utdannede personer.……

Så hvis jeg skulle melde meg inn på denne siden…….

……betyr det da at jeg absolutt ikke risikerer……

…….å komme bort i…….

…..et udannet,  u – utdannet, øldrikkende, lavpannet individ….som går med “Halve rævsprekken” ovenfor bukselinninga?????

 

Han Jotmar Rævsprekken fekk nok itte væra me’ i “Elitesingles”……..

…..han strøk sikkert på opptaksprøva!

Så spørs det da…….

…….om JEG  er kvalifisert til å være med i “Elitesingles”…..??

Jeg har jo en fortid som Nav-klient…..Jeg hadde nemlig tidsbegrenset uføretrygd i flere år………

Jeg jobber som assistent i en omsorgsbolig i dag…..og jeg har bare en liten fast stilling….resten er ekstravakter…….

Jeg er jo utdannet adjunkt, da –  og har jobbet som PEDAGOG i mange år…..

Det høres vel ganske fint ut……????

………..så DET må da tale til min fordel…..?????

Eller hur….?

MEN……. jeg kan være bråsint……og plutselig kan jeg komme til……

……å banne så det lyser!!!

Jeg kan le av en grovis også…..hvis det er litt “snert” ti’n……!!

Sånt passer seg vel ikke….

……….blant “Eliten”???

Dessuten så føler jeg meg ofte litt lita de gangene jeg havner blant såkalte “Intellektuelle”.……..eller “Åndseliten”……som det også kalles……..

….som med (tilsynelatende) stor selvtillit briljerer med ord jeg knapt forstår…..

….og som jeg i hvert fall ikke tør å bruke………

….av frykt for å dumme meg ut……og framstå som : “Bondetuppa i frå Dalom”…..

(Sjøl om jeg vet at det bare er dumt av meg….å tenke og føle slik…..!)

Så………

…….alt i alt tror jeg ikke at jeg er kvalifisert til å kalle meg “Elitesingle”.….

…..og det samma kan det væra!!!!


 

Døkk kan bære slutte å reklamere åt meg…..je passer itte inn i konsepte’ døres …………

(Illustrasjon av Karidansen og fra Google)

 

Teskjekjerringer og kroppspress……

 

Da Junior gikk i 10. klasse i fjor, fikk han i oppgave å lage en egen variant av Teskjekjerringa.

Han valgte å fokusere på kroppspress.….


Teskjekjerringa har fått lagt inn silikon i brystene…….


Og i rumpeballene……..

Ellers ligner hun jo ganske mye på det jeg forbinder med Teskjekjerringa. 

For anledningen er ikke bena med….men de er jo ikke utsatt for SÅ mye fokus som pupper og rumper…uansett!

Han har vært litt “sleivete” med malerkosten her……

……men han er ikke en person som henger seg  opp i detaljer…..

…….så lenge budskapet kommer fram!

 

(Jeg har fått Juniors tillatelse til å ta bilder, og skrive om “Gumman” her på bloggen!)

Har Høne Pøne Von Bentasil……….ynglet????

 

Ja, det lurer jeg jammen på………

 

For se hva JEG fikk i posten i dag, da!

Det er glidelås i “bunnen”  her, så “Kyllingen”  som Frodith har vært så elskverdig å sende som premie….

……etter gjettekonkurransen i forbindelse med tegningene av bloggvenner………

…..kan nok brukes som en slags portemone……

………eller fylles med vatt,  så den blir rund og struttende som mammaen(?) sin….

….eller brukes som hånddukke….slik jeg gjør her…….

 

Tusen takk, Frodith!!!!!

 

 

 

Har jeg lov til å ha det moro nå? (Om å sørge…)

 

Min far døde for snart 30 år siden. Jeg gikk på lærerskola den gangen.

Om kvelden, den samme dagen som han ble bisatt, skulle det være avslutningsfest for oss som tok videreutdanning i mediekunnskap.

Jeg kjente på at jeg hadde veldig lyst til å dra….til tross for at jeg samme dag hadde deltatt i fars bisettelse…..

Den dårlige samvittigheten for at jeg i det hele tatt TENKTE på å dra på en fest på en slik dag…..

…..gjorde sitt til at jeg nesten ikke turte å nevne det for mor….

…..men jeg gjorde det!

Hun sa at hun ikke syntes jeg skulle dra……

Det var ikke for hennes egen del….

…..for hun hadde folk rundt seg….

……men hun var redd for hva andre skulle synes.

At de skulle synes at jeg oppførte meg rart/dårlig………

……..og at det skulle bli ubehagelig for meg hvis jeg gjorde det.

 

Det ble ikke til at jeg dro!

Hadde jeg gjort det, hadde det bare blitt for noen få timer – og jeg hadde absolutt ikke kommet til å smake alkohol…….

……men jeg hadde så behov for et avbrekk fra sorgen……..

De to siste årene hadde vært så preget av fars sjukdom…..vi hadde svingt mellom håp og skuffelse, frykt og frustrasjon………

…..og det hadde ligget i bakhodet hele tida……:

– Kommer far til å dø???

 

Hadde et ungt menneske stått i min situasjon i dag – og spurt meg om hva jeg syntes ,  tror jeg bestemt at jeg ville ha sagt :

– Gjør det du føler for i denne situasjonen – så fremt du ikke tror at du vil slite med veldig dårlig samvittighet for det i ettertid!

 

Av og til er det greit å gjøre ting som “Ikke passer seg!”

Det er slutt på den tida at man skulle gå i svart ett år etter at man hadde mistet en nær slektning.

Vi må gi oss sjøl lov til å leve videre, på godt og vondt….tillate oss å le og ha det moro….

…..SJØL om vi sørger…

Det er ikke sunt å grave seg ned…..og dyrke sorgen på heltid!

 


Vi har gått “Ner åt ælva” for å være litt sammen med’n far – som er travel med “trøskinga”.

Mor har smurt med niste og kokt med kaffe/kakao (se koppen til søster) …….mens bror er fotograf!

 

 

Åpent hus…? (Om privatlivets fred……)

 

 Vi har ulike grenser. Noen er ikke så “private”. De har tilsynelatende “Åpent hus” der man kan komme og gå nesten som man vil.

 

Jeg tror jeg er sånn “Midt på treet”.………..Jeg har ikke “Åpent Hus”, men jeg har , for eksempel, sjelden sagt nei når unga har spurt om å få ha overnattingsgjester.

Så lenge de har tatt det meste av jobben med det sjøl (Re opp senger, lage frokost) så har det vært greit for meg.

 

De første årene etter at jeg flyttet hit til garden, opplevde jeg stadig at enkelte ikke brukte ringeklokka når de kom hit…..

…..fordi de var husvarme her……….

……før jeg kom inn i bildet…….

Noen ganger banket de så vidt på døra inn til kjøkkenet før de skrittet inn – uten å vente på at noen sa : “Kom inn”.

Jeg syntes det var ganske irriterende………og ubehagelig!

En gang eksen og jeg hadde lagt oss på sofaen og sovnet, våknet vi av at en av “De Husvarme” sto midt i stua og gliste : “Jasså, dekk ligg og søv!!”

En annen gang, da vi hadde en liten “Diskusjon”, oppdaget jeg plutselig at det satt en person ved kjøkkenbordet og leste i avisen vår……..

Vedkommende hadde bare gått rett inn –  uten å gi seg til kjenne!

– Hvor mye har du hørt…. av det vi snakket (Les : Kranglet) om? …. tenkte jeg…..

(Men verken eksen eller jeg sa noen ting….sjøl om jeg kjente at det KOKTE inni meg!!)

 

En gang jeg trodde jeg var alene i huset, oppdaget jeg plutselig at det var opptatt på det ene toalettet vårt.

Etter en stund kom det ut en person som ikke bodde i huset……og det var et voksent menneske – ikke et barn!!!

Bare gå rett inn og sette seg på do – uten å gi seg til kjenne for den som faktisk BOR i huset??

Heller ikke DA klarte jeg å si noe – av frykt for at denne personen skulle bli sur på meg!!

Jeg lurer på hva denne personen hadde sagt hvis jeg hadde gjort det samme hjemme hos ham???

 

 Nei, man skal ikke bli altfor firkantet, striks og sær…..

……og det ble nok ikke gjort i ond hensikt….

……bare i tankeløshet ……….og mangel på forståelse for min situasjon!

 

Tidligere bodde jo gjerne flere generasjoner + ugifte tanter og onkler under samme tak…..og privatliv var vel en luksus et nyetablert ektepar bare kunne drømme om!!!

Sammenlignet med en slik tilværelse, ble det jeg opplevde for “blåbær” å regne!!

 

Det er imidlertid greit å kunne bevege seg rundt i sitt eget hus …..

……uten å måtte være fullt påkledd…….

…. av frykt for at noen bare skal tråkke rett inn, og kanskje til og med komme opp i andre etasje – der jeg har bad og soverom!

……..men det er ikke så enkelt for ei “Ungkone” å begynne å sette foten ned for den slags!

(Det dreide seg ikke om mine svigerforeldre, for de var begge døde før jeg flyttet hit!)

 

Jeg er veldig nøye på at jeg ikke springer ned til eldste sønn og svigerdatter i tide og utide. (De bor i kårboligen på garden her).

Jeg går dit på besøk kun når jeg er invitert!

Er det noe jeg vil prate med dem om, ringer jeg på døra og står ute til noen åpner.

Åpner de ikke, går jeg ikke inn, sjøl om jeg ser at døra er ulåst.

Jeg vil at de skal slippe å oppleve det jeg opplevde…….

…..og jeg vil at de også skal vise respekt for mitt privatliv!

 

Jeg har sagt følgende til mine to yngste :

– Når vi har flyttet herfra, kommer vi på besøk hit  – på lik linje med alle andre!

Sjøl om vi har bodd i dette huset, skal vi ikke ta oss til rette overfor de som har flyttet inn!

 

Slik skal det være – mener jeg!!!

 

For meg har det blitt kjempeviktig å kunne føle at jeg har mulighet til å være litt usjenert i mitt eget hjem……..fordi jeg har opplevd det motsatte!

Eksen og jeg bor bare noen hundre meter fra hverandre.

Hvis Junior har med seg venner hit til meg den uka han bor hos faren sin, er jeg streng med at han skal varsle på forhånd. Får han ikke tak i meg, må han gå inn alene først for å se om “Kysten er klar” !

Det HAR nemlig oppstått pinlige situasjoner når han har kommet uventet innom med en kamerat på slep………

……for det er ei kjerring her……

…..som har en tendens til å svinse rundt……..

…… en smule lettkledd………

……..når hun “Rår grunnen åleine”………….

 

…eller TROR at hun gjør det!!!

 


Dette skiltet henger på ytterdøra mi! Det skal få bli med til min nye bolig, når den tid kommer!

 

Kom gjerne på besøk til “The Princess”!

Hun setter imidlertid pris på at du ringer på døra –  og venter til hun åpner……..

…..i alle fall hvis du kommer uanmeldt! 

 

 

Barnevakt åt “Bæssmor – ongen”!

 

Ja, nå er jeg jo ikke Bestemor på ornt’li , da……..

……men jeg er Bestemor Light til Hero (Golden Retriever) Millie/Pus (Katt av arten “Frekk som F…” )

 

OG…………………

 


Denna karen……

Marvin med Midtskill!

 

 Marvin bor egentlig hos Bestefar Light.….

…..men nå i helga er han her…….

….fordi han hadde blitt så mye alene hjemme hos “Bestefar” hvis han skulle ha vært der.

 

Marvin har vært dessuten vært sjuk……

Han fikk en infeksjon i nesa, som gjorde at han ble veldig tungpustet.

På mandag var Marvin hos dyrlegen….. han fikk sprøyte, og antibiotikakur.

Han fikk dessuten SKRYT……….

……for sin sterke personlighet!!

Så nå er Bestemor litt stolt, altså!


– Morn – morn – morn, jeg heter Marvin…..Morn – morn – morn, hva heter DU???

 

Nå er det ikke mye snørrbrems under nesa lenger, ser dere vel???

Marvin er mye bedre nå, men han skal til kontroll på mandag!

 

Det er imidlertid NOEN her i huset som er ustyrtelig nysgjerrig nå……..

 


Etter at jeg hadde tatt dette bildet, flyttet Junior og jeg buret litt lenger vekk fra bordet…….

 

…..men Anastasia gir ikke opp så lett…….


– Skal jeg hoppe???? (Hun prøvde, men stolen holdt på å velte da hun tok sats, og katta deiset i gulvet……)

 

FORSMEDELIG!!!!!

 

Men SÅÅÅÅÅÅ…..

 

KLARTE DET!!!!!!

– Skal vi leke katt og…..

……marsvin-leken?????