Som de fleste av dere vet, så har jeg fått meg progressive briller……
Med på kjøpet fikk jeg et brillehus……..
I går kveld var det søkk borte……..
Sånn ser det ut……
Jeg har altså funnet det igjen……
Det lå i……….
KJØLESKAPET!
Det var bare meg og katta her i går kveld……
……..så jeg har en VISS ANELSE om hvem som har gjort det!!!
………å ha en veldig god venninne som bor litt nærmere.
Mine få VELDIG nære venninner bor et stykke unna……….
Da blir det helst telefonen som blir “møtepunktet”.
I går pratet jeg med en av disse venninnene…..og samtalen varte i over to timer……..
Vi bobler over og går aldri tomme for noe å prate om!
Vi snakket, blant annet, om at det hadde vært veldig koselig om vi hadde bodd litt nærmere hverandre.
Visst finnes det personer jeg kan finne på ting sammen med……..
…….men det er ikke så mange jeg har denne VIRKELIG gode venninnekjemien med…..
…….og i forhold til dette har jeg blitt ganske selektiv.
Jeg har bevisst valgt bort personer fra livet mitt de senere årene……..
…..jeg har også blitt valgt bort….
……for noen ganger finner man ut at man har fullført løpet…….og gitt hverandre det man skal….
……..på godt og vondt!
Slik er det bare!!
Det er ikke viktig for meg å ha noen å “henge med” støtt og stadig. Da får jeg fort klaustrofobi…….!
Det er mer det å ha denne vissheten om at det er mulig å gjøre noe sammen på sparket i blant.
Så………….. innimellom kjenner jeg på at det hadde vært koselig å ha ei eller to veldig gode venninner (som jeg kan snakke om nesten ALT med!)
…….her i nærheten…….
Noen som jeg kunne gå tur sammen med….
….invitere/gå på besøk til…
….dra på kino sammen med….
Kanskje en eller to ganger i måneden……..
….i stedet for bare tre-fire ganger i året………
Nå har jeg jo planer om å flytte på meg snart…….
Kanskje det er riktig at jeg ikke har nære venninner rett i nærheten nå?
Det er en løsrivelsesprosess……. og bud om noe nytt….på ALLE plan!
Eva og Frodith har blitt gode bloggvenninner……. og jeg har møtt dem begge to…..
…….men de bor såpass langt unna at det ikke kan bli et :“Skal vi møtes og finne på noe i kveld?” – venninneforhold.
….men det er et veldig koselig å ha blitt kjent med dem likevel!
– Kari, du er en vidunderlig kvinne!
Det var det han sa…..en av psykologene jeg gikk hos……
Jeg satt der og snakket depresjonsprat, sutret, gråt …………og forbannet alt og alle……..
Da smilte han sitt milde smil, kikket på meg (med et ømt blikk bak brilleglassene) og sa at jeg var vidunderlig……..
Jeg trodde ikke på ham……..
Joda, det gjorde godt for egoet mitt i noen sekunder……… men DET gikk fort over…..
Jeg sluttet hos psykologen etter fire – fem ganger. Jeg ble ikke noe bedre av å sitte å sutre…..
…….og få høre hvor vidunderlig jeg var……
……….eller bli “Forstått i hjel” !
Harald Eia har skrevet en kronikk der han innrømmer at det betyr mye mer for ham å få anerkjennelse fra menn enn fra kvinner……
Jeg har ikke så mye til overs for humoren til Harald Eia…….
…….men jeg synes han var litt modig nå!
Det er en ærlig sak å innrømme det som virker ganske åpenlyst…….
………menn søker først og fremst anerkjennelse hos……. andre menn……(?)
Det å være “En av gutta” og få et klapp på skuldra av sitt eget kjønn………det er viktig for mange menn. (Virker det som!)
Linn Skåber har gitt Harald Eia svar på tiltale. (Hun var nevnt i kronikken hans – som en av Norges morsomste kvinner.)
Hun skriver at hun fort fikk metta si av miljøet i NRK….der hun følte at “menn siklet på menn”.……
Hun fant sine mannlige venner og kolleger i et annet miljø. (Lompelandslaget) DER følte hun seg likeverdig og akseptert.
En gang jeg var ute på skitur med en kjæreste, møtte vi på en mannlig bekjent av ham………
Etter den sedvanlige “Jasså, gitt!” og “Hei på deg” + dulting i magen og klapp på skuldra, begynte de å prate………
Den fremmede verdiget meg knapt et blikk – og de to pratet sammen uten at jeg syntes jeg kunne “Trenge meg på” og gjøre et forsøk på å delta i samtalen…..
Etter en stund sa jeg at jeg ville gå videre. Han var mye flinkere til å gå på ski enn meg, så jeg regnet med at han ville nå meg igjen……
(Nei, jeg synes ikke jeg var mer uhøflig enn de to kara!)
Jeg tok det med ro – og gikk ikke fortere enn at jeg holdt varmen…..
Langt om lenge kom det en svett, pesende kar etter meg……….
Og nå skjedde det noe rart!
Han begynte å beklage seg over Den Håpløse Tosken…….. som han slett ikke kunne fordra!!
Han mente nemlig at fyren var en smålig og gjerrig person som var fæl til å trekke veksler på andre……
Hvorfor “Bukke og skrape” , bruke tid på ………og liksom være så “kompis” med en du egentlig ikke kan fordra…….
…….og som du i tillegg baktaler etter noter så fort han har snudd ryggen til???
Hadde han vært like “Liksom-Kompis” om personen hadde vært kvinne??
Jeg vet ikke…..men jeg tviler…….
Jeg har noen få, mannlige “venner” på facebook……..
Jeg har også noen få mannlige “venner” på bloggen…….
Om noen av mine mannlige “venner” skriver noe jeg synes er bra, (Eller noe jeg er uenig i for den sak skyld) trykker jeg ofte “Like”, eller skriver en kommentar.
Det samme gjør jeg sjølsagt også overfor mine kvinnelige “venner”!
Det er svært sjelden at menn “Liker” eller kommenterer noe av det jeg skriver…….
Det finnes imidlertid noen unntak. Da dreier det seg gjerne om godt voksne menn på 60 +.
Er det slik for oss kvinner også????
Er vi mest opptatt av å få anerkjennelse fra vårt eget kjønn…….???
For min egen del er jeg litt usikker……..
Jeg kjenner at jeg legger ekstra merke til det når jeg får en kommentar eller et “Like” fra en mann……….
……..men jeg tror det har å gjøre med at jeg sjelden får det……..
Ellers tenker jeg at vi kanskje ikke skal være så opptatt av KJØNN…..men av MENNESKER!!
Jeg setter kanskje ALLER mest pris på å få ros/anerkjennelse av personer som også tør å gi meg konstruktiv kritikk eller si at de er uenige med meg…….
Når jeg føler at noen bare “jatter ” med og skryter uhemmet av meg….uten noen gang å komme med egne synspunkter………..
………så kan jeg føle at det bare er tomt prat……
Med dette mener jeg IKKE vanlige kommentarer og et “Klapp på skuldra” her på bloggen……..
…..for DET handler ( med noen unntak) om å vise at man SER hverandre og er villig til å bruke tid på å lese andres innlegg……
….i stedet for BARE å være opptatt av seg og sitt…..
Denne utvekslingen er en form for relasjonsbygging!
Hun begynte å bli tung i bena der hun gikk…..
Turen hadde vart i flere timer…….
Han hadde løpt noen meter foran henne hele veien – på sin evige jakt etter nye fotoobjekt……
Slik hadde det vært helt siden de kom fram til den Syd-Europeiske byen……… som ble deres reisemål………
Dette var den tredje dagen hun tuslet i hælene på ham……..mens han sprang rundt og knipset bilder…..
………av bygninger, statuer, trær og blomster……..
Slik hadde det vært på den forrige ferieturen deres også……………
Likevel hadde hun vært full av forventninger ….om den Romantiske Kjæresteturen…..
……..denne gangen……..
…også……
Han kastet et blikk over skuldra og stoppet opp slik at hun nådde ham igjen…….
– Kanskje vi kan ta en tur på stranda i dag?
Hun så på ham med et spørrende blikk……
I samme øyeblikk observerte hun at han fikk et misfornøyd drag rundt munnen….
– Jeg er ikke helt i form. Jeg er sår i halsen. Jeg tror det skyldes ventilasjonsanlegget på hotellrommet.
Hun merket irritasjonen i stemmen hans………
Hadde han oppfattet henne som sutrende…..?
De fortsatte å gå……….
Hun merket at hun begynte å bli skikkelig lei av den evige traskinga!!!
Det var ikke DETTE hun hadde drømt om før turen startet………
– Han kunne like gjerne ha dratt på ferie alene……..så kunne han ha dyrket hobbien sin uten MEG på slep……..tenkte hun…..
Hun elsket å være på stranda…..
Det var noe av det mest romantiske hun kunne forestille seg…….
Svømme ut i bølgene…sammen ….og ligge hånd i hånd på stranda, eller svaberget …etterpå……
……..men hun hadde knapt nok opplevd det noen gang……
……med noen kjæreste!
Eller……..rusle rundt i byen, hånd i hånd….
……….og få en tilfedlig forbipasserende til å ta et bilde av dem …sammen….
Slik at de kunne ha et konkret minne om at de hadde vært på kjærestetur!
Men HAN var tilsynelatende bare opptatt av omgivelsene………
– Det eksisterer vel knapt noe bilde av oss to….sammen….
…….var en tanke som plutselig slo henne……..
Om kvelden, etter at de hadde lagt seg, kom han med armen…….
Hun visste hva DET betød…….
– Jeg ORKER ikke………å komme ham i møte nå……tenkte hun……..
Så langt har jo ferieturen stort sett BARE vært på hans premisser!!
– Jeg er trett, sa hun…..og trakk seg unna ham……..
– Er du SUR igjen nå da! Han var amper og oppgitt i stemmen.
Plutselig veltet et ubendig sinne opp i henne!
Hun grep dyna og puta, spratt ut av senga…….
…..og kastet seg på divanen som sto rett ved siden av……..
– Nå får du f….meg gi deg! Slutt å oppføre deg så barnslig. Kom her og LEGG deg!!!!
Han slo handa i madrassen ved siden av seg – liksom for å understreke hva han mente…..
– NEI – jeg er ikke SEX – DOKKA di!!, nærmest skrek hun.
Hun visste ikke hvor hun tok ordet fra…..
…….men det var det hun av og til følte at hun var!
Hun holdt stand på divanen hele natta………
Dagen etter var stemningen kjølig…..
De vekslet knapt et ord. Deler av dagen gikk de hver for seg…..
Hun nektet å bli med på flere foto-safarier, så lenge han ikke var villig til å komme henne i møte på noen av HENNES ønsker…….
Sår i halsen, liksom……….
Han virket ikke mye sjuk….så lenge han fikk gjøre det HAN ville!!!
Også denne kvelden la hun seg på divanen……….
Han kommenterte det ikke….snudde bare ryggen til henne.
Midt på natta våknet hun av at hun frøs på bena….
Divanen var for kort til at det var plass til hele kroppen hennes…..
Dessuten kjente hun at hun begynte å bli stiv i ryggen……
Motstrebende krøp hun opp i senga og la seg ved siden av ham……..
Han tok det øyeblikkelig som et tegn på godt vær…..
De elsket………
– Forsoningselskov, tenkte hun……… da hun lå der og stirret i taket litt senere på natten….
….mens han lå der og snorket høylytt…….
…..ved siden av henne.
Det var ikke første gangen…….
Noen måneder etterpå…..da forholdet var slutt, sendte hun ham et brev……..
Der skrev hun om sine lengsler, forventninger og sine såre følelser…….om hva hun EGENTLIG ønsket seg….
Hun fikk et kort og krasst svar tilbake……
Noe annet hadde hun kanskje ikke forventet….?
Kanskje hadde han tatt det som en anklage?
Det spilte egentlig ingen rolle…..
De var altfor ulike….det innså hun nå!
Likevel angret hun ikke på at hun hadde sendt brevet……
Det hadde vært klargjørende for hennes egen del…….
– Om det noen gang kommer en mann inn i mitt liv igjen…….må jeg være ærligere og tydeligere……tenkte hun.
– I stedet for bare å delta på den andres premisser….og bli forurettet og sint…….. må jeg våge å gi uttrykk for hva som er viktig for meg……
…….og hva jeg trenger for å føle meg sett og elsket!
Hvis………
Alf Prøysen skrev en del for barn (I alle aldre).
Jeg vet ikke om han slet med angst….men jeg vet at han hadde sine mørke stunder.
Noen ganger har jeg tenkt på at Teskjekjerringas opplevelser med å bli så lita……..
….var et bilde på ……angst!
Da jeg var lita, så jeg på Teskjekjerringa på svart-hvitt-tv’n til Farmor og Farfar. (De hadde tv i noen år før vi fikk det hjemme).
Svenskene hadde også sin versjon : Teskedsgumman.
– NEJ!!!! NU SCHER’E IGJEN!!!!
……sa den fortvilte Teskedsgumman…………… når hun merket at hun ble så lita som ei teskje…..
Det kom jo som kastet på henne i de mest ubeleilige situasjoner. En gang sto hun på en stol…….
I stedet for å komme seg ned fra stolen i en viss fart…..ble hun stående der og akke og bære seg….helt til det var for sent…..
….og stolen ble til et digert fjell – som det var vanskelig for ei lita Teskjekjerring å komme seg ned fra….
Jeg var ganske irritert på henne husker jeg…. for at hun ALDRI kunne ta tegnene – og komme seg ut av knipa FØR hun ble lita!!!
– Kom deg ner i frå stol’n da! , ropte jeg til TV-skjermen…..men – til ingen nytte!!!!
Da jeg slet med angst, følte jeg meg litt som Teskjekjerringa………
– Nei – nå blir je SLIK, att!!!!!
Noe av det verste var hvis jeg ble “Slik” mens jeg kjørte bil.
I en periode fartet jeg en del ned til Østfold i forbindelse med at jeg deltok på kurs…….
Det var ikke FÅ ganger at Karidansen fikk panikkanfall på motorveien…….
En gang gikk det helt over stokk og stein!
Jeg satt der og kjørte i seksfelter’n – og hadde biler rundt meg på alle kanter……
Panikkangst i hundre kilometer i timen….DET suger………
Denne gangen løste jeg problemet ved å SYNGE……..
Jeg sang viser av Evert Taube!!
Tenk om de som kjørte ved siden av meg hadde visst at jeg satt der, og var mer eller mindre “uttafor” ………
…….mens jeg gaulet “Tenk att jag dansar med Andersson” …..
……..av full hals……
….. for å “overdøve” angsten min…..
Det funket ganske bra – blant annet fordi man kommer inn i en naturlig pusterytme når man synger!!
En annen gang var jeg på Lillehammer på et kurs. (JA, jeg har vært på maaaaange kurs!)
Det var bare få uker etter at jeg hadde kvittet meg med angstfordriverne mine…
……..i form av beroligende tabletter……..
Mens jeg satt der på kurset, så merket jeg at jeg ble “slik”…..det kom som kastet på meg, uten at jeg forsto HVORFOR!!! Svimmelhet, hjertebank ….og en følelse av uvirkelighet ……
……..som å miste grepet fullstendig……
Da begynte den sedvanlige katastrofekverna oppe i hodet mitt:
– Åssen skar je greie å kjøre hemmatt NÅ???
-Tenkj om je må ligga over på hotell i natt……?? (DET hadde blitt et DYRT angstanfall!!)
– Tenkj om je er “slik” i mårå tidli’ å’…….så je itte kjæm meg hemmatt DA hell!!????
Dette var relativt sent på kvelden, men det var i mai måned, så kvelden var lys……..
Jeg fant ut at jeg fikk ta tida til hjelp…….
I stedet for å kjøre E6 hele veien ned igjen, tok jeg veien via Brøttum…….. Der var det flere muligheter til å kjøre til side og stoppe hvis det ble…….
…..fullgæli….
Et par år tidligere hadde jeg vært på kurs i “Lightning Process”. Dette fungerte ikke helt for meg….
………men nå tok jeg min egen versjon av teknikken…..sånn på sparket!
I stedet for å si et mildt “Stopp” – og gå inn i prosessen slik jeg hadde lært…….
…..brølte jeg :
– Slutt me’ dætta fordømrade tullet!!! Kutt ut for f………. .
Jeg skjelte og smelte på meg sjøl, ropte og skrek og slo handa i dashbordet ...”hele Brøttomsbakka ner”!
Da jeg nærmet meg heimen, hadde angsten sluppet taket……….
…..og da jeg hadde kommet meg inn døra, og satt meg i stresslessen,….begynte jeg å le!
Jeg så det komiske i det hele…..samtidig som jeg kjente på en seiersrus…..
…..jeg hadde vunnet en seier over meg sjøl!!!!
Noen ganger velger jeg bygdeveiene framfor E6 ….hvis det er mulig……
Jeg skal ikke presse meg sjøl for hardt når jeg kjenner at det ikke er så mye å gå på…..
Slik er det med en idrettsutøver også……….
Hvis kroppen er sliten og skikkelig kjørt, så blir man ikke i bedre form av å trene enda hardere……
Da trener man seg heller “ned”……
Det er denne balansen som kan være så vanskelig å finne…..
Når har jeg bare godt av å presse meg litt ekstra……….???
………og når er det best å velge den letteste løypa?
I dag valgte jeg Gamle E6……Jeg synes det er mest behagelig å slippe unna all tungtransporten på E6….
…..men jeg SKYGGER nesten aldri unna motorveien lenger…..hvis det er mest hensiktsmessig å kjøre der!
Det finnes noen “Stoltheter” i alle familier. En av de som en gang eide denne garden, var en dyktig skihopper……og skiløper…..
Så dyktig var han, at han deltok i Holmenkollen…….. og vant!
Dette var i 1906, og han ble dermed den første som mottok Kongepokalen av Kong Haaakon.
Nei, jeg er ikke en etterkommer av denne karen……..
….men unga mine er det!
Dette er “Skrytehjørnet” her i huset. Noen av pokalene og diplomene er samlet ved dette bordet.
Kongepokalen er i midt i høyre hjørne………..Både den og de to andre pokalene skal få en real sølvpuss snart!
Lykta i midten er signert Karidansen….og det er ikke så mye edelt metall i den……
Til venstre er favorittpokalen min…………Hun er nesten sølvfarget….men der stopper også likheten med de andre pokalene……..
Takk for alt som jeg har fått.
Du er god – du holder av meg,
kjære Gud gå aldri fra meg…..
Pass på liten og på stor,
Gud bevare Far og Mor…..
…og alle barn på jord!
Denne sangen pleide mor å synge for meg da jeg var lita……..
Når jeg skulle legge meg, satte hun seg på sengekanten og sang “Kjære Gud”.
Dette kveldritualet opphørte vel rundt den tida jeg begynte på skolen…….for da var jeg liksom “For stor”.
Jeg ville imidlertid ikke gi helt slipp på det….
Derfor begynte jeg å synge sangen for meg sjøl.
Etter at jeg hadde sunget, måtte jeg be Fader Vår.
Helt til slutt ba jeg en liten, sjølkomponert bønn………
……om at alle i hele verden skulle ha det godt, og at Gud måtte passe på oss alle sammen…..
SÅ kunne jeg legge meg til å sove.
Søstra mi og jeg delte rom fram til hun flyttet hjemmefra…..
Derfor ble hun ufrivillig vitne til veslesøsters “Kveldsrituale”.
Hun var (og er) en ganske tålmodig sjel……men en kveld sprakk det for henne:
– Kan du itte synge og be INNI deg, a’ Kari!!!????
Etter dette begynte jeg å krype under dyna og mumle veldig lavt….
Jeg kunne ikke bare si det inni meg….for da ble det ikke på ornt’li , syntes jeg!
Den siste, sjølkomponerte bønnen var det greit å ta inni seg, for den var liksom min PRIVATE og litt HEMMELIGE…..
Men “Kjære Gud” og “Fader Vår” måtte jeg i alle fall gjennomføre med LITT lyd……
Her er Karidansen rundt tre år. Da var det fortsatt mor som sto for Godnattsangen…….
Jeg er ikke spesielt religiøs……..
….og jeg er ingen ivrig kirkegjenger….
Jeg føler at mye av det som dreier seg om religion……..
…….er menneskeskapt…….
Hvis det fantes et slags klokt, åndelig vesen…..som var “større enn alt”….og som bare ville godt….
……så ville vel ikke dette “vesenet” (kommer ikke på noe bedre ord) ekskludere eller diskriminere NOEN???
Dette “vesenet” ville vel gitt fullstendig blaffen i både klesdrakt, kjønn, hudfarge, sosial rang, seksuell legning……..
……og flittig utøvelse av såkalte religiøse ritualer?
Tror jeg…….
Hvem har ikke kommet med det?
– Hvis ikke du gjør sånn og slik….så skjer DET!!
Fort gjort å slippe ut av seg….når vreden og frustrasjonen tar overhånd…….
Jeg har nok framsatt tomme trusler mer enn EN gang i løpet av livet…
…….og kanskje særlig i forbindelse med at jeg har vært i parforhold!
I slike tilfelle har det gjerne vært den frustrerte, forurettede og fornærmede Karidansen som har talt………
– Hvis ikke du er villig til å endre på ditt eller datt…….blablablablablablabla………….
……..så GÅR JEG FRA DEG!!!
Jeg har kanskje ikke sagt ordene direkte….men det har ligget en truende undertone der……..
En slik uttalelse innebærer en form for manipulering………
Hvis ikke du gjør som jeg sier/føyer meg…….så blir det verst for DEG, så!!!!
Og….hva oppnår man med slikt???
Kanskje får man den andre til å krype……love bot og bedring…..(fordi den andre blir skremt)
…..eller man blir møtt med :
– Bare gå du – det skal bli deilig å bli kvitt deg! (Kanskje som et utslag av frykt…..og hevntrang)
Det blir et utrivelig spill der begge partene føler seg tråkket på!
Så blir det KRIG! Ordene blir til stygge våpen……..
………og under ligger det trolig ofte masse FRYKT!!!
Ordene kan etterlate sår som det blir vanskelig å lege!
Utgangspunktet for det hele bunner gjerne i en følelse av ikke å bli sett og verdsatt – i alle fall ikke på den måten man ØNSKER å bli sett og verdsatt!
Jeg kommer antagelig til å falle i manipulasjonsgrøfta igjen….en og annen gang………i en eller annen sammenheng…….
…..spille på andres dårlige samvittighet…………… og leke martyr og offer.
Det skjer helst på dager eller i perioder når man er sliten og litt “nede”.
Det er DA det er lettest å bli irrasjonell i tankegangen…..og lage seg scenarioer oppe i hodet!!
Som man reder ligger man……….
Jeg har hatt en tendens til å være selvutslettende og føyelig………. samtidig som jeg har hatt et behov for kontroll!
…….og en tendens til å kritisere.…
…….og dømme.…..
Det er en dårlig kombinasjon……..
Skal man gi noe…..skal det være ubetinget – ikke med et underliggende ønske om å få noe igjen.
Og OM man kjenner at man ikke er villig til å stille opp betingelsesløst i en bestemt situasjon……..må man i alle fall være svært tydelig på hva man forventer til gjengjeld.
Så kan man eventuelt gjøre en avtale på det!
Jeg har altså ikke vært flink til dette…….
Derfor har jeg kjent på mye aggresjon og bitterhet gjennom livet…….
Jeg har vært sint .…..og noen ganger også direkte slem.……..
….fordi jeg har følt at jeg har blitt tatt som en selvfølge…..at jeg har blitt utnyttet!!
At det er Den Andre som har fått alle fordelene….og at jeg har blitt sittende der med Svarte-Per!
Jeg har forvandlet meg fra å fremstå som……..
……Den Kvitrende Lille Lerkefuglen……
….til å bli den Bitre, Harde Heksa…..
Bitre hekser har det ikke godt inni seg……….
Karidansen har hatt utallige samtaler med seg sjøl……..
De handler ofte om mye av det samme…..
Hun trenger disse “samtalene” for å komme til klarhet………bearbeide….og komme seg videre…..
…..og så deler hun ofte “samtalene” på bloggen sin…..
….for hun tenker at det kanskje er noen andre der ute som har kjent på noe lignende………
…….og så ser vi at det er menneskelig……..sjøl om det ikke er ønskelig……
……..å tenke og opptre slik!
Vi vil leve lenge vi……
….men bitre, sure Hurpekjerringer (Og Hurpemenner)
………må vi ALDRI tillate oss å bli!!!
I hvert fall ikke……..
…….PÅ HELTID!!!
For det blir verst………
…..for oss sjøl!
Monster-Karidansen………..som egentlig har vært redd, frustrert……og uendelig sårbar!
“Elsk meg mest når jeg fortjener det minst” ….enda så vanskelig DET er!!
Jeg er en av dem som bestilte adventskalender signert Natheless!
Her om dagen lå den i postkassa!
Det er en kjempekoselig og variert kalender………
….veldig forseggjort.
Det er mange flotte bilder, noen oppskrifter, forslag til pynt og små historier.
Jeg har ikke lest så nøye i den….for det er jo en Adventskalender!!!
Natheless er en frodig kunstner ….på så mange vis!
Det er Operasjon Dagsverk i morgen.
I den forbindelse er det en som baker til den store gullmedaljen……
Han skal nemlig lage mellom 80 og 100 cookies med sjokoladebiter til i morgen. Disse skal selges til inntekt for Operasjon Dagsverk.
Her er baker’n i aksjon. Forkleet er på plass……. (Jeg fikk lov til å legge ut bildet!)
Nei, han har ikke spurt meg om hjelp…….Han vet at svaret blir :
– Det klarer du utmerket godt SJØL!
(Dessuten liker’n itte innblanding i frå a’ mor, hell!)
Nærbilde av herligheten….Det lukter VANVITTIG godt her nå!!!!!
Da er det bare å håpe at det er mange som vil kjøpe kjeks i morgen!!
