Denne episoden skjedde for en del år siden….
Jeg er på et helgekurs innenfor det alternative. (Jeg har vært på mange slike kurs gjennom årene!)
Vi har nettopp fortært en felles lunsj.
Før vi begynner på neste økt , setter kurslederen på litt musikk,og oppfordrer oss til å bevege oss til musikken.
Plutselig oppdager jeg at en av de unge, mannlige deltagerne kommer rett mot meg. Han er svart i øynene og blodårene svulmer i pannen. Han stiller seg rett foran meg og nikker med hodet som om han vil skalle meg ned. Jeg blir skremt og viker unna. Så gjentar akkurat det samme seg ……..en gang til.
Det er, tilsynelatende, ingen av de andre som er i rommet som fullt ut får med seg hva som skjer. Heller ikke kurslederen.
Da vi har satt oss i ring på gulvet, ber jeg om ordet.
Nå er jeg sint! Jeg er rasende!!! Slik blir det gjerne når man har blitt skikkelig skremt.
Jeg forteller hva som har skjedd, slik jeg opplevde det.
Kurslederen henvender seg så til mannen og ber om hans versjon av saken.
Det viser seg at han mener at jeg har tatt “hans” plass ved lunsjbordet – i alle fall den plassen HAN mente var SIN.
Både han og jeg har vært på kurs der tidligere, men jeg har aldri oppfattet at det er “faste plasser” ved matbordet.
Han er tydeligvis av en annen oppfatning……..
Mens han forklarer seg , sitter han og jeg og stirrer på hverandre……omtrent like olme i blikket begge to!
– Se på henne – hun kriger mot meg!! Hun er kvinne – og hun oppfører seg som en mann….! utbryter han.
Kurslederen sier at i Norge er det annerledes enn i den delen av verden han kommer fra. Her er kjønnsrollemønsteret et annet.
Etter hvert kommer også de andre kursdeltagerne på banen……….
Og nå skjer det noe som jeg opplever som litt absurd……..og merkelig…..
Plutselig føler jeg faktisk at det, til dels, er MIN FEIL at jeg nesten har blitt skallet ned!
Det virker nesten som om flere av de andre deltageren slår ring om mannen som har oppført seg “litt uheldig”…………….
En av de mannlige deltagerne smiler til den unge mannen…….. og forteller ham at han er en flott kar.
(Ja, han kunne sikkert være en flott kar på mange måter , og kanskje hadde han mer behov for støtte enn det jeg hadde der og da……….
………men det han nettopp hadde gjort var helt uakseptabelt!)
Senere på dagen tar jeg kontakt med en mann jeg kjenner godt. Jeg forteller ham hva som har skjedd.
– Kan min væremåte virke provoserende på menn….? spør jeg….
Da ler han og sier : – Ja, det kan den nok så absolutt !
Hvorfor spurte jeg egentlig…..???
….følte jeg innerst inne at jeg kunne lastes for det som skjedde……..
…..sjøl om jeg egentlig ikke hadde gjort noe “galt”……?
I etterkant av kurset sendte jeg en e- post til kurslederen, der jeg skrev at jeg syntes saken hadde blitt håndtert på en lite ok måte, og at jeg var betenkt over at mannen fortsatt fikk komme dit på kurs……… som om ingenting hadde hendt.
Neste gang jeg kom på kurs der, opplevde jeg at hun opptrådte ganske nonchalant da jeg igjen tok opp saken med henne . Jeg fikk høre at jeg var rigid……..
En tid senere fikk jeg vite at den unge mannen hadde blitt nektet adgang til stedet.
Han hadde sagt til en av de ansatte at han skulle drepe henne.
HUN hadde øyeblikkelig tatt affære, og sagt klart i fra at hun gikk på dagen om denne mannen fikk fortsette å komme på kursene.
I dag hadde jeg ikke nølt med å gjøre det samme. Jeg hadde trolig pakket kofferten og forlatt stedet der og da.
Den unge mannen hadde nok opplevd mye vondt før han kom hit til landet.
Like fullt kunne ikke den voldelige oppførselen forsvares……
….på noen som helst måte.
Den som var minst tjent med den….var han sjøl!
Han representerte faktisk en fare for oss andre kursdeltagerne i og med at han plutselig kunne “Klikke” fullstendig over noe som de fleste ville ha sett på som en bagatell. Han kunne være taus og mutt, eller brå og aggressiv…….
Han hadde trengt profesjonell hjelp…..men jeg tror ikke han var så lett å hjelpe…….
….for han hadde noe så hardt og uforsonlig over seg……
………at det var direkte skremmende…..
Jeg vet ikke nøyaktig hva han hadde opplevd…………..
…….men han hadde i hvert fall opplevd å ha lite mat…og å bo i en leilighet uten oppvarming….
…..antagelig også et miljø som hadde vært en del preget av vold.
For meg var det en nyttig lærdom…..
…..om meg sjøl og andre…….
I forbindelse med denne episoden kjente jeg at jeg også kan være i stand til å bli voldelig………
Jeg tenkte på unga mine hjemme…..og forbannet meg på at hvis han gjorde flere utfall mot meg denne kurshelga, skulle jeg ikke sky NOE for å verge meg!!
Jeg vet jo ikke hva jeg hadde gjort hvis det virkelig hadde skjedd, men i tankene……….skulle jeg sloss til siste trevl!!
Fra “Gaia”-kortstokken min. Balansen mellom den maskuline og den feminine delen i oss…..
Jeg har ikke tenkt å starte noen debatt her inne om hvorvidt vi skal åpne dørene på vid vegg for folk som må flykte fra landet sitt…….
I en akuttsituasjon må man hjelpe!
Men….det krever ganske mye av det norske samfunnet – ikke minst på lang sikt – når vi tar i mot flyktninger.
De skal ha en verdig tilværelse mens de venter på svar om oppholdstillatelse.
Mange av de som kommer har opplevd mye vondt!
De kommer fra en kultur som er ganske ulik den de kommer til……
Det kan gi, til dels, voldsomme utslag…..
Som i dette tilfellet……
Unnskyld at jeg ler…, jeg bare så det for meg i ånden….sinna-kari..:), sloss til siste trevl….
Men det var helt sikkert ikke noen morsom opplevelse…..
Men ka i H….gjorde han på det kurset?
Jeg føler heller ikke for å debattere hvorvidt vi skal åpne dørene for flyktningene, men min personlige mening er at det skal vi, vi kan ikke noe annet, det er så forferdelig at de hjemsøker meg ofte i drømme for tiden….
Fy, det der var virkelig en skremmende opplevelse! Jeg hadde ihvertfall blitt dødsredd, hvis noen hadde gjort slik mot meg. Og jeg må si at det blir helt feil at de andre støtter denne mannen, hvis man oppfører seg truende så bør man ikke støttes på dette. Godt at han er utestengt, men det burde skjedd tidligere.
traust: Dette skjedde for sju-åtte år siden nå – ellers hadde jeg nok ikke skrevet om det. Ja, det var riktig at han ble utestengt fra felleskurs. Om kurslederen ville ta i mot ham til samtale alene så var det en annen sak. Han fungerte ikke i ei gruppe slik situasjonen var.
maiken: Han hadde bodd i Norge en stund og gjorde seg forstått. Ingen skal vel i utgangspunktet nektes deltagelse på et kurs, men måten han opptrådte på gjorde at han ikke burde får fortsette. Nei, man avviser ikke mennesker i den ytterste nød så fremt man har mulighet til å hjelpe.
Oj, så skummelt! Skjønner godt du reagerte, og de på kurset behandlet det ikke særlig bra nei. Ikke enkelt med andre kulturer alltid, men sånn skal man ikke oppføre seg, uansett hva man har opplevd.
uff en slik opplevelse hørtes ikke grei ut,bare synd kurslederen ikke tok afere da du tok opp saken,men venta til mannen kom med drapstrusler.
Ja vi hvet ikke hva vi får inn i landet vårt,men jeg tenker att om disse menneskene virkelig flykter fra krig og elendighet,hvorfor er dei selv da voldelige når dei blir tatt imot og får mulighet til et godt liv med fred ?
Min matgale verden: Nei, oppførselen var ikke akseptabel. At truslene mot den ansatte ikke fikk andre følger enn at han ble ekskludert fra kursene… var en mild reaksjon.
fruensvilje: Vanskelig å fatte for oss som ikke har sånne vonde opplevelser i bagasjen. Uansett må det også stilles krav til de som kommer. Hvis de ønsker å bli i landet må de blant annet lære seg språket og tilpasse seg den norsk kulturen i den grad det er nødvendig for at de skal fungere i det norske samfunnet. Jeg har sett eksempler på urimelige krav i skolesammenheng- For eksempel at barna må ha egen garderobe fordi de ikke kan dusje sammen med andre etter gymtimen – fordi det kolliderer med den religiøse oppfatningen.Når man krever slike særrettigheter, blir det vanskelig å få innpass.
Uff, den kurslederen var det lite tæl i:) Respekt er likt for alle, enten man kom mer fra her eller der. Er kvinne eller mann. Sånn burde det hvertfall vært i Norge:) Ellers fikk man vel heller velge seg et annet sted å bo. Flott innlegg, det er ikke lett å ha meninger om slikt, for da er man jo rasist eller “mannehater” de lux:)
birdbay: Ja, det kan fort bli til at man blir beskyldt for det. En ugjerning er en ugjerning, og det må settes tydelige grenser uten at den som har begått ugjerningen skal hetses for det.
Hjelpe meg!!!
Jeg satt og las innlegget ditt og fikk bare masse utropstegn og spørsmåltegn foran meg ???!!! Hva i alle…………. også får HAN støtten?!!! WHAT?!
Merkelig.
Ingen gøyal opplevelse i det hele tatt 🙁
etdiktomdagen: Det var en merkelig setting. Jeg kjente også på en sånn rar greie sjøl – da det verste sinnet hadde lagt seg- At det var synd på ham….og det VAR det, men samtidig ble det helt feil at det ikke ble tatt ordentlig tak i. Jeg tror også det skyldtes at de andre ikke la så godt merke til det da det skjedde. Dette skjedde for 7-8 år siden…….I dag hadde jeg ikke akseptert det i det hele tatt! 🙂