Bråsint – JEG?

 

Jeg har egentlig aldri tenkt på meg sjøl som bråsint………

…….men de siste årene har jeg nok vist mer temperament!

 

For tida planlegger jeg gardsoverdragelse. I den forbindelse blir det noen telefoner……..

Det er ett sted jeg har prøvd å ringe noen ganger nå…..

Hver gang gjentar det samme seg : Jeg kommer til sentralbordet i Oslo  (tror jeg) – og så blir jeg satt over til en eller annen avdeling……

……..så langt med samme resultat…..

Ingen svarer……..

 

 

I dag prøver jeg igjen……..

……og nøyaktig det samme gjentar seg….

Så ringer jeg opp igjen til sentralbordet og forklarer at ingen svarer….og at dette har skjedd før……Så sier jeg litt om hva saken gjelder……

 – Jeg skal sette deg over til Økonomiavdelingen , sier sentralborddamen. (Hun høres hyggelig ut).

Så blir jeg satt over……….

NÅ er det jammen noen som svarer i andre enden…..!

– Ja? sier en damestemme…..

– Eh……har jeg kommet til økonomiavdelingen……..? spør jeg.

Jeg får ikke noe svar…..

Jeg utdyper det  litt nærmere…..

– Jeg har blitt satt over fra sentralbordet, og så lurer jeg på om jeg har kommet til økonomiavdelingen?

Jeg har brent meg på at jeg X antall ganger har presentert meg med fullt navn og forklart i det vide og brede………

…….bare for å bli avbrutt av :  – Jeg skal sette deg over til… 

Derfor vil jeg forsikre meg om at jeg har kommet til rett plass FØR jeg forteller sånn ca halve livshistorien min!

– Du får si hva det er du vil, så skal jeg se om jeg kan hjelpe deg! sier damestemmen( i en tone jeg oppfatter som brysk – og litt nedlatende,…….)

Jeg blir såpass overrumplet at jeg begynner å stotre litt………..

….men så…..!!!!!

Jeg kjenner at sinnet bare VELTER opp i meg……..

Jeg stopper opp med forklaringa jeg så vidt har begynt på……….og så sier (ROPER !) jeg :

– NEI!!!! VET DU HVA!!!!!!

Damen får trolig aldri greie på…….. HVA!!!! Jeg avbryter nemlig hele samtalen!

Hun prøver å ringe opp igjen…..men nå er jeg så sint at jeg ikke tør å ta telefonen….av frykt for hva jeg kan finne på å lire ut av meg!! 

 

Når jeg er på jobb, og er den som er ledig til å ta telefonen, sier jeg :

 “ …..veien. Du snakker med Kari!”  Alle som jobber der presenterer seg på denne måten når de tar telefonen.

Da vet både brukere og andre som ringer hvor de har kommet……… og de har dessuten et navn å forholde seg til.

Når jeg ringer et privat nummer, presenterer jeg meg alltid med fullt navn før jeg fremfører ærendet mitt. Ringer jeg derimot til et sentralbord, eller til et offentlig kontor, ber jeg som regel bare om å bli satt over UTEN å presentere meg. 

I dette tilfellet presenterte jeg meg ikke fordi jeg var usikker på om jeg hadde kommet til riktig avdeling.

Personen som svarte sa jo bare “Ja?” da hun tok telefonen.

 

Jeg vet ikke hvordan JEG hørtes ut da jeg ringte. Kanskje var jeg litt utålmodig og irritert i stemmen? Uansett synes jeg damen var uhøflig og ufin. Hun svarte ikke på spørsmålet mitt om hvor jeg hadde havnet, og brukte en ovenfra og nedad tone da hun snakket til meg……

 

Dette handler ikke bare om denne ENE gangen………..

Det handler om alle de gangene jeg har latt meg overrumple av personer som har lagt for dagen en brysk og litt nedlatende tone…….

Jeg taklet det ikke på noen FIN måte!

 Men det var godt å markere overfor meg sjøl at jeg ikke tolererer slik oppførsel!

 

(Illustrasjon fra Google)

 

 

Hva gjør du når du ringer til et sentralbord …….og blir satt over i hytt og pine??

Presenterer du deg med fullt navn til alle?

 

 

 

20 kommentarer
    1. Det varierer litt faktisk, når jeg tenker meg om – men når jeg blir satt over videre, og blir svart med bare….JA – da hadde nok jeg også prøvd å finne ut hvem jeg snakket med før jeg begynte med å presentere meg selv og min sak. Man svarer ikke bare JA på en arbeidsplass, det er nå min mening 🙂

    2. Det er det verste jeg gjør, jeg synes det er kjempe vanskelig å ringe slike tlf, så jeg hadde nok gjort som deg, bare lagt på. Men det er synd for når man har en slik jobb, som å svare på tlf, ja da burde man vært både høflig og blid synes nå jeg:) Fortsatt fin kveld til deg kjære du:)

    3. birdbay: Takk for det! Jeg skulle sjølsagt ikke lagt på…..men jeg ble så forskrekket over mitt eget sinne at jeg tror det var det klokeste jeg kunne gjøre….tross alt! Nå har jeg fortsatt ikke fått ordnet det jeg skulle, så det er jo litt dumt…..:P

    4. Jeg presenterer meg IKKE!! Jeg må kommer riktig sted først. Og OM du skulle vært litt sur og irritert, så skal faktisk ikke HUN være det, for hun har en jobb, og skal være service -minded. SKjønner godt du ble sint!!

    5. heldigvis slipper jeg slike telefoner,men jeg overumlet øverste sjefen i ørsta teknisk sektor,for jeg labbet rett inn på kontoret og ba om en samtale hi hi,han ble så satt ut att jeg fikk møte med det samme 🙂

    6. Uff…he, he, godt og få ut litt trøkk. Uansett bør ikke folk svare nedlatende, men kanskje en type forsvar og vern på årvise erfaringer av ikke så trivelig art….ikke veit jeg. Men nei, veit jeg at jeg kommer til et sentralbord bruker jeg nok oftest ikke presentere meg om jeg veit hvor jeg skal. Men syns ikke det var det minste rart at du ville forsikre deg om at du hadde kommet til den avdelinga du hadde blitt fortalt du ville bli satt over til. Håper du kommer i mål snart med spørsmåla du tenker å få rede på. Riktig god natt til deg.

    7. Ja, der kjenner vi oss vel igjen alle og en hver…………. Å bli satt over og satt over og satt over og du gang på gang må opp igjen med samme forklaring, er jo helt bak mål…. men sånn er det…… Og av og til spør jeg før jeg presenterer meg om jeg har kommet til det og det kontoret for jeg har forklart meg så mange ganger……….
      Jeg tar mye telefoner og begynner alltid med “det er hjemmesykepleien, Mette” 🙂
      Det må da vere slik at en vet hvem en snakker med og at den som ringer også presenterer seg…… men, ofte er det slik at jeg må SPØR hvem det er jeg snakker med? Ja, noen tror at vi vet på forhånd hvem som ringer…… hehehe
      Jeg har sittet iekspedisjon mange år og tatt en del telefoner. Presentering er VIKTIG!!! Og være høflig 🙂
      Klart vi blir utålmodige og irriterte når opplevelsen blir som den du har hatt!!!! Måte på!
      Ønsker deg en god dag 🙂

    8. etdiktomdagen: Takk for det! Ja, det bør være en rutine på hvordan man tar telefonen når man sitter på et kontor. Når jeg blir oppringt på min private mobil, og nr er ukjent, sier jeg bare “Hallo”, og så sier jeg ikke stort mer før den som har ringt meg opp presenterer seg og sier hva han/hun vil….Når jeg tar tlf i jobbsammenheng er det noe helt annet. 🙂

    9. Litt variasjon, men for meg passer det å si navnet mitt både når jeg ringer til noen og når jeg tar telefonen. Slitsomt, når det blir sånn. Stå på, pust med magen som de sier og prøv igjen. Du klarer! 🙂

    10. Samme her. Når jeg vet hvem som ringer, sier jeg, hallo det er Mette 🙂 Om jeg ikke kjenner nr så sier jeg rett og slett noe sånt som ; Ja hallo…………….

    11. Litt hips om haps, men pleier vel helst å vente til jeg har fått rette vedkommende på øret før jeg sier hvem jeg er. Men liker ikke sånne telefoner. Sender heller en melding eller mail. 🙂 Men sinnet, det kan nå være bra. Er en grunn til at vi har fått det da. 😉

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg