karidansen

 

I dag prøvde jeg kjolen som jeg fikk sydd til konfirmasjonen til yngstemann for to år siden.

Den gangen følte jeg meg utilpass i kjolen….

Den strammet på overarmene og rundt magen……

 

Ellers kjente jeg at magen var i veien da jeg skulle knyte skoene.

Bukfettet presset seg oppunder ribbeina når jeg bøyde meg, slik at det ble tungt å puste

Sure oppstøt var en dagligdags affære……..

 

I dag var kjolen romslig rundt magen.

Jeg lurte faktisk på om jeg hadde glemt å dra opp glidelåsen i siden!

En god følelse…….

 

Enda en “Selfie framma spelen”……!

Joda….kjolen sitter penere enn den gjorde  – ingen  tvil om det…….

Sjølsagt tok je 7-8 bilder –  og vælte ut ett der je hadde “Jåle’ meg tel” og syntes je såg fjong ut!.

(Man er da KVINNE!)

 

For noen år siden gikk jeg tur i fjellet med to venninner.

De måtte stadig vente på meg fordi jeg ble andpusten og sliten i de bratteste og mest uframkommelige kneikene.

Det handlet nok om at de var bedre trent enn meg……

….men OGSÅ om at de var minst 10 kilo lettere enn meg!

 

Jeg likte ikke å være hun som de to andre måtte vente på……

 

I dag er vekta redusert med 4-5 kg i forhold til den gangen…..

Jeg trener for lite…… men har stadig gode forsetter om mer turgåing…….

(Blogginga “stjeler” av den tida jeg kunne ha brukt på å holde meg i bedre form….jeg er pinlig klar over det!)

MEN : Det hjelper godt at noen av kiloene “Rundt Vomma” har forsvunnet.

Det er blitt lettere å knyte skoa, og klærne sitter penere!

De sure oppstøtene (i RENT fysisk forstand 😉) har blitt færre!

 

Vi prøver gjerne å finne unnskyldninger for at vi er overvektige:

“Jeg har lav forbrenning……

….lavt stoffskifte….

…..insulinresistens…”

“Alle i min familie er overvektige. Det ligger i genene!

(Er det DET det handler om, eller er det matvaner som går i arv, fordi det er den typen kosthold man er blitt vant til hjemmefra?)

“Jeg kan jo nesten ikke SE mat uten å legge på meg, jeg!”

 

Jo – noen HAR, tilsynelatende, lettere for å legge på seg enn andre……..

…….og forbrenninga går ned når vi blir eldre, muskelmassen blir mindre og aktivitetsnivået synker.

 

Sjukdommer kan føre til at man blir mindre bevegelig, og kanskje blir det lett til at man trøstespiser fordi tilværelsen føles begredelig på grunn av smerter og ubehag……..

….men man gjør jo bare vondt verre ved å overspise.

 

Jeg har lett for å putte i meg for mye når jeg er LITT lei meg og LITT stresset.
Blir presset veldig stort, forsvinner matlysta i stedet, og det er heller ikke bra!

 

Det er mye diabetes i min familie…..

….og jeg vil virkelig klandre meg sjøl om jeg utvikler diabetes 2 på grunn av at jeg ikke klarer å begrense matinntaket.

For det er DET det hander om for de ALLER, aller fleste av oss……..

……når matinntaket går ned, og man er bevisst på HVA slags mat man putter i seg….

……så går man ned i vekt.

 

Det er lett å gå i forsvar når man blir møtt med slike uttalelser!

……..man blir provosert…..

……..for det er et uendelig sårbart tema!

 

Det er lett å dømme en svært overvektig person…….

….tenke at vedkommende ikke EIER karakterstyrke og vilje…..

 

Jeg har ingen grunn til  å “hovere” over at jeg er noen kilo lettere enn jeg var for noen år siden……

….men jeg er glad for at vekta ikke bare har fortsatt å gå oppover for hvert år som har gått etter at jeg fylte 45!

Hadde jeg vært mer konsekvent, hadde jeg klart å komme meg under Den Magiske 70 – kilosgrensa for lenge siden!

 

Da trives jeg nemlig best med skrotten min…..

……og den vekta er absolutt innen rekkevidde…..

 

Det er helt opp til MEG!

 

Det er forresten en ting som er litt ille………

Vi har så god tilgang på mat her til lands at vårt “store” problem (tilsynelatende) er…..

…….at vi overspiser!

 

De aller fleste av oss som bor her, trenger ikke å bekymre oss så mye som ETT sekund……..

……om at vi ikke skal ha tilgang til mat……..

 

 

 

 

Gjennom alle mine yrkesaktive år (med unntak av da jeg var ganske nyutdannet lærer –  og innflytter i bygda)……

…..har jeg fulgt samme linje når det gjelder å tilbringe tid sammen med kolleger utenom arbeidstid :

Jeg har gjort svært lite av det.

Jeg HAR fått nære venner via jobb, men da har det som regel ikke vært kolleger som jeg har jobbet tett sammen med. Vi har bare hatt samme arbeidsplass (f. eks på en stor skole) og har møttes på lærerværelset eller ute på inspeksjonsrunden.

 

Jeg har hyggelige kolleger, som jeg gjerne småprater om løst og fast med……..

……men det blir som regel ikke så mye tid til det.

Vi er jo ikke på jobb for å sitte og “skravle”!

 

Ellers praktiserer jeg altså de samme prinsippene som jeg (stort sett) har gjort støtt :

Jeg gjør ingen avtaler med kollegene mine utenom ordinær arbeidstid.

(Jeg ser ikke bort fra at jeg kan komme til gjøre unntak en sjelden gang!)

Jeg er heller ikke venn med noen av dem på Facebook.

Derimot er jeg venn med enkelte TIDLIGERE kolleger på “fjesboka”.

 

Om man er kollega med en nær venninne, kjæreste eller ektefelle, kan det by på noen ekstra utfordringer.

Det er ikke lett å være objektiv………

……dersom en kollega som står en nær “På Privaten” får problemer på jobb.

Dessuten tror jeg at slitasjen på vennskapet/kjæresteforholdet, fort kan bli stor dersom man skal omgåes mye på jobben OGSÅ!

 

Om man jobber sammen med noen man kjenner godt, bør man i alle fall være bevisst på at man KUN fungerer som KOLLEGER  mens man er på jobb.

Privat snakk mellom to kolleger bør helst ikke forekomme når det er andre til stede……

……det kan oppleves både som ubehagelig og ekskluderende.

 

Joda, gode venner er gull verdt…..men kanskje er det enklere hvis de nærmeste vennene dine…..

……ikke OGSÅ er kollegene dine …..

(Illustrasjonen er hentet fra nettet!)

 

En gang jeg jobbet på en stor arbeidsplass, ble jeg invitert på fest.

Jeg fikk høre at sjefen var en av dem som pleide å bli fullest av alle……..

……..og at vedkommende kanskje til og med kunne finne på å danse på bordet!

 

Jeg dro ikke på festen…..

Jeg synes ikke at sjefer som drikker seg snydens fulle, og danser på bordet, er spesielt “kule”.

Jeg vil ha problemer med å respektere en leder som oppfører seg slik.

 

En sjef må også ha lov til å slå ut håret i blant……

…….og ta seg en real fest hvis han/hun har lyst til det!

…….men da er det er kanskje klokt å velge enn annen arena enn personalfesten……..

…….tenker jeg!

Firmafest…?

(Illustrasjonen er hentet fra nettet!)

 

Det SKAL være en form for “avstand” mellom lederen og de øvrige ansatte…….

(………etter mitt syn!)

 

En sjef skal stille strenge krav til seg sjøl i jobbsammenheng –  og gå foran med et godt eksempel.

Det er viktig å ha en viss autoritet (som er noe helt annet enn å være AUTORITÆR!).

 

Alt i alt gjelder det å unngå å blande kortene.

Det handler om å være profesjonell!

Ingen klarer å være det støtt……..

…..men det er enklere hvis man lager seg noen faste kjøreregler….

…..som fungerer!

 

Det er sikkert noen som har erfart at det har fungert fint å ha mye omgang med kolleger på fritida.

Det er ikke så mye som er ABSOLUTT……..

 

Etter mange yrkesaktive år, har jeg imidlertid erfart at det er greit å være litt forsiktig med å blande jobb og privatliv!

 

 

 

 

 

 

Sånne reaksjoner får jeg når noen spør om jeg har sett det og det programmet……

…..og jeg forteller at jeg ikke har TV.

 

Noen skvetter nesten…….og ser på meg med vidt oppsperrede øyne.

ER det MULIG….liksom……..??

Kanskje de tenker : “Er hun en sånn fanatisk “Tilbake til naturen – dame”?

Eller…..at jeg er med i en eller annen slags sekt……?

(Det er jeg IKKE – jeg skyr sånt som pesten!)

 

Da det ble innført betalings – TV (altså at man måtte betale for reklame-kanalene OGSÅ)

…….ble det svart skjerm hjemme hos meg i noen måneder.

 

Etter ca et halvt år, ble presset fra omverdenen såpass stort at jeg ga etter, og skaffet parabol – antenne.

Den gangen bodde jo alle tre unga fortsatt hjemme, så det var ikke BARE jeg som bestemte ……..

…….sjøl om det var jeg som måtte betale for TV – kanalene.

 

MEN – da flyttelasset gikk i vår, lot jeg den gamle kassa stå igjen.

Det var en tv jeg kjøpte brukt for noen år siden.

Den var full av lyder som ikke skulle være der…….

…..og jeg var lei av hele skiten!

 

HELT uten TV er jeg jo ikke, for det er mulig å se en del programmer via dataskjermen.

Dessuten har jeg TV2 Sumo. Da kan jeg se programmene når det passer for meg.

 

Ellers rigger jeg meg i blant til i godstolen med fulladet PC og koser meg med diverse dvd – filmer.

 

Her har Karidansen rigget seg til med filmen “Must love Dogs”…..
“Supermarkedet er det beste stedet å treffe menn uten å kaste bort tid”, står det på skjermen.

(DET så jeg først da jeg hadde lagt inn bildet på pc’en!)

 

I går så jeg begge Bridget Jones – filmene + altså “Must Love Dogs”

(Det er lenge mellom hver gang jeg har en “Helaften Filmkveld”, men i går tok jeg’n helt ut!)

 

Jeg har sett Bridget – filmene før, men de tåler både en og flere repriser!

I september kommer Bridget – film nummer tre på kino.

Jeg skal få med meg den også!

Jeg elsker fjollete, romantiske komedier…….

Det er nok alvor i tilværelsen………

Det er godt å bare slappe av i blant…….

…….og kose seg med fjolleri og “Happy Endings”

 

 

Så –  jeg klarer meg fint med nett-tv og filmer!

 

Kanskje anskaffer jeg TV igjen en gang i framtida….

….men det blir nok ei stund til…….

 

 

 

 

Eva og Karidansen er på restaurant.

Det er et nydelig sted…….rett ved Mjøsa.

De har bestilt hver sin kyllingsalat……..

……og de nyter maten i stillhet.

Det er ikke alltid at man trenger å snakke så mye…….

MEN : Ved nabobordet sitter det en kar

som tydeligvis er i

Det Talatrengte Hjørnet…….

 

Han sitter der sammen med ei dame…….

…….og det kan virke som om det er snakk om en DATE…..

…….mellom to som ikke kjenner hverandre så veldig godt.

 

Det går i JEG og MEG og MITT…….

Han liker å ta seg en joggetur, og han mener bestemt at det ikke er bra å sitte for mye stille…..

(Det kan han jo for så vidt ha rett i!)

 

Stemmen er monoton……..

…..nærmest litt brekende…….

 

Da Eva og Karidansen sitter i bilen, på vei hjem, utbryter Karidansen :

“Je er jammen gla’ je har go’e venninner je kan gå ut og eta sammen me’ – i stælla førr å væra henvist tel sitta sammen med et mannfolk som bære preker om seg og sitt!”

 

Da begynner Eva å le :

“Så du la merke te’ han du og??

Eg tror eg hørte stemmen til dama EN gang…….

…..og det var da hu sa at hu ville betale sjøl…….

…..men det fekk hu’kje lov te’…….

…..så da gjekk hu på do!!”

 

Om Karidansen hadde vært så uheldig at hun hadde forvillet seg på date

…….med en kar av denne sorten……

…….hadde hun DEFINITIVT insistert på å betale sjøl!

For neimen om hun hadde villet gå ut med en slik fyr en gang til!!

 

Da er det mye koseligere å gå på “Date” med bloggvenninner…..

(Akkurat her er Eva opptatt med å fotografere en byggåker på Helgøya!)

 

Det er fort gjort å skravle for mye…….

……når man så gjerne vil IMPONERE og gjøre INNTRYKK på noen…..

 

MEN…..

……det er nok bedre å tenke at man kan være litt “laid-back”…….

……og heller vise en smule interesse for den man er sammen med…..

(Det gjelder begge kjønn!)

 

Utsikten (knipset gjennom vinduet) var fin……

 

Håper at dama fikk med seg DEN i alle fall!

 

 

 

Det er ikke så ofte man kommer til en sjølbetjent butikk………

Men det er nettopp det man gjør når man kommer hit……

Jeg måtte jo ta med Bloggvenninne Eva til denne perlen!

 

Her er døra inn til gardsbutikken…….

 

Det handler om tillit…….

 

Hjemmelaget (og håndlaget) sjokolade i lekker innpakning.

Smaker fortreffelig!!

 

Småkaker, saft og sjokolade i skjønn forening.

 

Her får du også kjøpt hjemmelaget is.

 

Mjølka som er brukt i isen kommer fra nabogarden!

 

Gardsbutikken selger også varer fra andre garder i nærmiljøet.

Her kan vi VIRKELIG snakke om “Stuttreist mat”!
 

Sjølbetjent disk…….

 

Du kan velge om du vil betale med kort eller kontanter!

Du skriver opp varene du har kjøpt, summerer (kalkulator ved disken)…….

……og så betaler du……

……og går!

 

Det skal jammen noe til å oppføre seg som en kjeltring når man blir vist slik tillit!

Nå er vel verken Eva eller jeg så veldig “Kjeltringaktige” av oss ellers heller, men det gjør godt å komme til en slik plass uansett.

 

Åpen dør…….

…….og full tillit til at man oppfører seg redelig!

Vi trenger mer av sånt i samfunnet………

Vi får nemlig ofte det vi forventer!

 

 

Har du lyst til å nyte kaffen utendørs, er det fint å sitte her!

 

Her er visittkortet til eierne av garden/butikken. 

 

Nydelig design synes Karidansen…….

(Hun er veldig svak for både limegrønt og nostalgisk preg!)

 

Så…….

……har du lyst til å feriere i Ringsaker, er denne plassen absolutt verdt et besøk!

 

(Innlegget er ikke sponset.)

 

Karidansen har fått besøk.

Hun har gledet seg veldig til dette besøket!

Praten går, og det blir sene kvelder.

Gjesten skal være i noen dager.

Karidansen sover i stua, mens gjesten ligger på soverommet.

Karidansen synes det er greiest slik.

Hun skal jo stå opp først, i og med at det er hun som er…….

……VERTINNE!!!

 

Den andre morgenen skjer det :

Karidansen våkner, ør og omtåket. Hun kikker inn på kjøkkenet der veggklokka er…….

 

HÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ??!!

Klokka er TI!!

(Bildet er en “Rekonstruksjon”.Der og da hadde ikke Karidansen tanker om at hun skulle ta bilde for å “Dokumentere” noe som helst!)

 

Det er helt stille i huset……

“Heldi’vis er det ikke bære je som har løggi og purke’ tel langt utpå dagen”, tenker Karidansen

Hun tusler gjennom gangen for å komme seg på badet.

 

Soveromsdøra står oppe…..

……og gjesten…….

……sitter, fullt påkledd, på senga…….

 

“Er du VAKEN?” ….stotrer Karidansen.

(Egentlig et ganske unødvendig spørsmål i og med at gjesten sitter fullt påkledd i senga med mobilen i handa!)

“Ja, eg har vært oppe siden klokka halv åtte.

Eg har vært ute og gått tur  – og tatt noen bilder”, sier gjesten.

 

Karidansen skynder seg inn på badet….en smule beskjemmet……

 

Hvem som har vært på besøk????

 

 

DENNE dama, vel!

Kjenner du henne igjen?

Du er kanskje ikke så vant til å se henne slik………?

Hun smiler nemlig alltid så pent på bilder…..

……og er veldig fotogen!

 

Sånn….her er alt tilbake til “Normalen”!

 

Det er ingen fare å forsove seg når man har bloggvenninne Eva på besøk.

En mer lettvint og behagelig dame å ha i hus…….

……DET skal man lete lenge etter!

 

(Det kommer flere innlegg fra dette besøket etter hvert!)

 

 

 

Jeg har lest flere blogginnlegg av han som kaller seg MRMOE.

Han skriver godt og tar opp viktige tema.

Han har skrevet mye om menn og menns oppførsel.

(Eller mangel på sådan – altså manglende evne til å opptre som Gentlemen.)

 

I et innlegg der han henvender seg til kvinner, skriver han litt om hva han synes vi kvinner bør ha i bakhodet når det gjelder VÅR oppførsel!

Ja, jeg synes vi bør tåle at en mann sier noe om det!!

 

Blant annet skriver han litt om hvordan vi bør kle oss……

……og te oss!

Jeg er enig med ham i mye av det han skriver……

………i dette innlegget også!

 

Mitt forrige innlegg handlet om blotting/voldtekt.

Jeg holder fast ved at det ALLTID er overgriperen som er skyld i en voldtekt.

Det har ingen betydning om offeret har kledd seg aldri så “utfordrende”……

 

MEN : Jeg har aldri skjønt vitsen med å kle seg så vanvittig “UTFORDRENDE”!!

 

Jeg ser ikke poenget med å gå i minimale skjørt/kjoler, der man NESTEN ser trusekanten (på ei minimal truse)………

…..utringninger der puppene nesten tyter over kanten……..

…..eller at man skal gå med bar mage på fest/i selskap.

 

Det gjelder UANSETT alder og kroppsfasong.

Bar mage hører ikke hjemme i en slik setting……

 

……mener jeg!

 

Om JEG stilte med bar mage i et selskap, kom jeg GARANTERT til å få blikk…..

….men jeg er stygt redd for at blikkene ville avspeile mer forferdelse og medlidenhet….

…..enn stum beundring!

 

Det er naturlig å vise mye bar hud i en svømmehall og på ei badestrand.

Ellers mener jeg at det er normalt å dekke seg sånn noenlunde til når man ferdes ute blant folk.

 

Det er vel like unaturlig å gå halvnaken på en fest/i et selskap……

……som det er å være fullt påkledd når man bader?

 

Hvordan ville vi reagere om en mann/gutt kom på fest med bar mage…….

……….og ei bukse som var så kort at vi nesten kunne se “Helt Hemmatt” når han bøyde seg???

 

 

Denne sommerkjolen brukte jeg faktisk i et sommerbryllup for tre år siden…..

….men jeg brukte den ikke slik som her.

Jeg synes det hadde blitt for “nakent” i en sånn type setting, sjøl om den for så vidt er ganske “anstendig”.

(Måtte stå på en krakk for å få med hele meg på “selfien” for jeg har hengt speilet for høyt opp på veggen!)

 

Jeg brukte et sjal og en turkis tights til da jeg var i bryllupet.

Tightsen jeg hadde på meg da er utslitt og kassert, så her bruker jeg en svart tights og ei linjakke til!

Da synes jeg at jeg er både “anstendig” og nok pyntet til  f- eks et sommerbryllup!

(Men nå er jo ikke jeg noen sånn “Grand Galla” – type akkurat!)

 

Denne kjolen har jeg vist fram før, så dette er ikke et “Antrekks – innlegg” i den forstand.

Bildene er kun ment som en illustrasjon til temaet.

Jeg valgte forresten å droppe å ta et “Bar Mage” – bilde.

Ikke har jeg noe sånt antrekk heller – utenom bikini!

 

Sandalene er forresten nye – både fine og bekvemme, synes jeg!

 

 

 

 

Det var noen som spurte meg om det en gang. 

Da svarte jeg :

“Nei, je er itte så redd førr å møte på ælj,……Je er mer redd førr å møte på “stygge menner”!

 

Jeg har aldri opplevd alvorlige, seksuelle overgrep.

Da jeg var tenåring, opplevde jeg imidlertid to ganger å møte på blottere.

Begge gangene var jeg alene. 

 

Den ene gangen var jeg i ute i skogen.

Jeg satt på ei togrampe, og ventet på skoletoget, da jeg hørte at det knaket i en kvist bak meg.

Da jeg snudde meg, fikk jeg se en kar som ikke hadde på seg noe “nedentil”.

Han kom med buksa i neven, og gikk målbevisst nedover mot der jeg satt.

Jeg reiste meg….ville brøle til ham, men det kom bare noen ynkelige pip………

……..for jeg ble så redd!

Jeg var nemlig overbevist om at han hadde tenkt å voldta meg!

 

Før han kom helt ned til togrampa, hørte vi toget tute i det fjerne……..

Da fikk karen fart på seg! Jeg så bare ei kvit rumpe som forsvant mellom trærne…..

 

Den andre gangen var jeg på sykkeltur langs riksvei 3.

Plutselig så jeg en bil stå parkert på siden av veien, midt i en bakke.

Da jeg kom opp på siden av bilen, kom det en mann ut i veien.

Han hadde dratt buksa ned på knærne og han holdt fram “Utstyret” slik at det var godt synlig.

Jeg kan vel si det slik som at det var ei som fikk god fart på sykkelen da!!

 

I etterkant av denne episoden var jeg i avhør hos politiet, fordi denne karen hadde skremt flere.

Han ble tatt, og fikk en advarsel, men han hadde ikke direkte forgrepet seg på noen.

Derfor jeg tror ikke det fikk andre konsekvenser for ham.

 

Det skjedde jo ikke noe “verre” enn at disse mennene blottet seg, men jeg syntes det var fryktelig ekkelt.

 

I lang tid etterpå skvatt jeg hver gang jeg møtte på en fremmed mann……..

……hvis det ikke var noen andre i nærheten.

 

Jeg gikk også med steiner i lomma de gangene jeg var ute og gikk tur i skogen alene.

Om det kom en kar og dro av seg buksa foran meg……..

…….så skulle han jammen få angre, for da skulle jeg kaste stein på ham!!!

 

Nei, jeg er ikke så redd for å møte på elg.

Som regel forsvinner den med lange byks når den kjenner lukta av menneske…….

(Bilde fra nettet)

 

Det er mer ubehagelig å møte på en slik en (Synes jeg!)

(Bildet fra nettet.)

 

 

Hemsedal  – saken og frifinnelsen av de tre mennene har fått mye oppmerksomhet i det siste!

Kanskje må det skje noe så ille …..og kanskje må det ropes så høyt, for at holdninger som :

“Hun har seg sjøl å takke!” gradvis skal endres!

 

Det er aldri voldtektsofferets egen skyld at hun/han blir voldtatt, eller seksuelt misbrukt!

Jo, vi må dessverre ta våre forholdsregler…….

…….passe på oss sjøl som best vi kan……

…….fordi det finnes gale og/eller skruppeløse personer rundt forbi…..

Men den som utfører voldtekten har ALLTID skylden for det!

 

Jo, det finnes eksempler på at uskyldige menn har blitt anklaget (og kanskje dømt?) for voldtekt……

….men det er nok langt flere som har fått slippe unna!

 

 

Jeg deler, for øvrig, innlegget som dattera (Pantalone blogg.no) har skrevet om voldtekt :

 

Personen bevisstløs? Det er fortsatt voldtekt.

 

“Pantalone”

 

 

I går fekk je besøk tå mor mi og syster mi. 

A’ mor har vøri her en gong før, men det var første gongen (ætter at je fløtte’) at syster mi kom på besøk

Ho hadde me’ en “Innvielsespressang!”

Vet du å dætta er?

 

“Duk” og rundstykkjer neri……..

(Je hadde baka rundstykkjer me’ krydderurter på toppen tel døm kom!)

 

Så kan ‘n legga over “lokket” så døm høll seg varme………

 

Praktisk hvis’n sitt ute og vil hølle flua unna!

Syster mi finn’ støtt på litt spessielle gaver!

Ho tenkjer, funderer og leter……

 

“Det er itte verdt å kjøpe PYNT åt a’ Kari –

for pyntinga HENNES skar’n itte legga seg opp i” sa a’ mor.

(Og det har a’ rætt i!)

“Det var det je tenkte, så derfor kjøfte je noe som kan BRUKES” , sa syster mi.

Dætta var midt i blinken det!!

Stili’ var’n!

 

 

Je fekk lyst tel å dele et innlegg je skrev om syster mi i bynelsen tå “Blogger- virksomheta” mi :

 

Finstemt og følsomt ………. eller veldig virtuost?

Søstra mi var knakende god på pianoet.

Når jeg møtte på fremmede, og skulle presentere meg, fikk jeg ofte følgende spørsmål :

– Er du søstra til hun som spiller piano?

Ja, jeg var jo det………

Så kom neste spørsmål :

– Er du like musikalsk som søstra di, kanskje……..??

DET var det litt vanskeligere å svare på.

For hvordan måler man musikalitet??

Det er jo så mye……….

Søstra mi har ekstremt godt gehør!

Hun kan si hvilken tone som blir spilt på et finstemt piano.

Hos meg er rytmesansen ganske godt utviklet.

Det som utgjorde den aller største forskjellen

 mellom oss to søstrene når det gjaldt musikken…….

………var nok viljen til å øve.

Mens søstra mi terpet, og terpet og TERPET

mellom en og to timer nesten hver dag….

………tok jeg en liten halvtime i ny og ne….

…………når det passet meg.

(Og det passet meg ikke så veldig ofte, egentlig….)

Derfor kom jeg aldri særlig lenger enn til

“Sommervise” av Agathe Backer Grøndahl.

Den spilte jeg til gjengjeld ganske godt…….

 

Søstra mi var god til å spille Bach.

Pianokonsert i F-moll (tror jeg det var),

kan jeg nynne mye av den dag i dag.

 

Kjempeviseslåtten av Harald Sæverud

var også ett av glansnumrene hennes.

Jeg husker at glassvasen,

som sto på det svarte flygelet hos pianolærerinna,

fikk kjørt seg skikkelig i den siste delen av Kjempeviseslåtten.

Den ristet og skaket,

og beveget seg innimellom faretruende nær kanten av stupet…….. 

Søstra mi hadde et kraftig anslag når det trengtes!

  Det gikk så det gnistret (og dundret)!! 

 

Enkelte ganger, når jeg hører kjente pianister spille

noen av de stykkene hun spilte mest,

tenker jeg :

– Astrid spilte den BEDRE……

Det hun eventuelt måtte mangle

med hensyn til brillianse og virtuositet…………..

………….tok hun igjen i fullt monn via følsomhet og musikalitet.

(Jeg innser at jeg ikke er i stand til å vurdere dette på et nøytralt og upartisk grunnlag!)

 

Søstra mi spilte på ornt’li, mens  jeg drev med tullballeri…….

………og slik fortsatte vi…..

“Slik har det vøri slik vil det bli….

………………….i all vår ti’!“

 

 

 

 

Da Gubben og je vart skilt………

….vart det nok en del prat i bygda……….

Det er rart me’ det, når’n bor på et lite stælle………..

……..og attpåtel på en tå garda i bygda…….

 

Det blir “kaker attåt kaffen” tå slikt!

 

Men…….. det var itte EN ENESTE sjornalist som tok seg brye’ me’  å skrive om det……

Det kom itte så mye som en liten ‘nottis om det i “Ringsaker Blad”!

 

“Vi er bare mennesker vi også” – sier a’ Mærta……

Ja, visst er døm det!!

Onga døms er bære onger døm og……..

….men døm lyt tåle at det står om skilsmissa åt a’ mor og’n far på førstesia’ – både  i VG’n og i Dagbla’….

At det blir sli’in opp stort på TV……

…….og at “alle” har rætt tel å mene noe om a’ mor og’n far på sossiale medier!!

 

 

Det gikk bære itte lenger……for døm hell!

(Bildet har je sjølsagt støli på nettet………)

 

Jo, det følgjer me’ no’n priviliegier når’n er kongelig……

……men jammen følgjer det med en del anna og……..

……som itte er så svært!

 

Le’ a Mærtha og’n Ari og døtren’ døms væra i fre’!!

Vi kan synse og mene å mye vi vil…..

…….om døm………

…….og ekteskape’…….

…….og skilsmissa…….

 

…….heme i stua vår……..

 

Og så ler vi det bli’ me’ det!!!