Da jeg var som lengst nede for drøyt ti år siden, oppsøkte jeg mange, ulike alternative behandlere. Veldig mange av dem snakket om Candida-sopp!
Det var Candida – soppen som var hovedårsaken til alle mine plager!
(Mage-tarm-problemer, eksem, utmattelse, depresjon, angst osv…………)
Den ene terapeuten sa til og med at om man ikke fikk stoppet Candidaen i tide, så gikk den på HJERNEN…..
…….og da ble man SPRØ!!!
Var det rart at jeg følte meg omtåket og rar??
Jeg hadde sikkert sopp på hjernen!!!
Jeg trengte så INDERLIG noe å tro på………
Jeg lette så DESPERAT etter et svar på hvorfor jeg følte meg så elendig………..
……..så jeg satte (blant annet) i gang med en steinhard Candida – diett.
Null sukker, null gjær, null mjølk, gluten……….osv…… osv…..
Lista over alt jeg måtte passe meg for var lang som et vondt år!!
Jeg var fanatisk opptatt av hva jeg puttet i munnen……
Jeg spiste vitaminer, mineraler og soppdrepende midler (Olivenblad – ekstrakt).…….
……for slik skulle jeg nemlig sulte ut soppen!
Joda, jeg gravde definitivt dypt i slike bokser ei stund!
(Og jeg skal langt fra påstå at dette ikke kan være gunstig for NOE eller NOEN!)
Jeg ble imidlertid bare enda verre da jeg begynte med diett og soppdrepende midler……
Terapeutene hadde forklaring på dette også:
Det var soppen som var sinna…………fordi den ble sultet ut.
……..og det var helt naturlig å bli VERRE……
……..FØR man ble bedre.
Da jeg hadde holdt på med dette i ti måneder, blitt skikkelog tynn…….
…….og enda sjukere og mer energiløs…….
…….ga jeg opp……
Jeg ble ikke så mye bedre av å slutte med Candida – diett og soppdrepende piller…….
……men jeg ble ikke verre heller…….
……for jeg sluttet å leve på………
……nesten ingenting!
Dessuten fikk jeg litt bedre råd da jeg ble mer selektiv med hensyn til å gå til alle mulige terapeuter……..
…..og sluttet med å kjøpe så mange rådyre kosttilskudd……..
Jeg skal absolutt ikke påstå at det med Candida – sopp er reinspikka vås!
Jeg tror ALLE har godt av å spise minst mulig sukker og andre raske karbohydrater!
(Jeg merker f. eks at jeg tåler dårlig å spise mye gjærbakst, og SÆRLIG søt gjærbakst!)
……men jeg tror at tankene våre påvirker kroppen vår mer enn vi aner!
Går vi rundt og er mer eller mindre stresset hele tida, synes livet er vanskelig og føler oss utilstrekkelige…….
….så blir immunforsvaret dårlig og den kjemiske balansen i kroppen blir forstyrret!
DET kan igjen føre til oppblomstring av sopp!
(TROR jeg – uten at jeg skal påberope meg å ha så god fagkunnskap om dette!!)
Da hjelper det kanskje ikke så mye med strenge dietter og soppdrepende midler??
Det er mye egenkjærlighet i å ta vare på seg sjøl, spise variert og sunt – og trene moderat!
Kanskje til og med ta et kosttilskudd eller to i form av piller?
MEN : Om fokuset på dette nærmest blir ALTOPPSLUKENDE……
….da blir DET bare enda en stressfaktor for en kropp som allerede er i ubalanse.
Da jeg begynte i min første lærerjobb (da jeg var 23 år) slo magen seg fullstendig vrang!
Jeg hadde krafig diare i mange uker!
Jeg fløy på toalettet flere ganger om morgenen før jeg dro på jobb.
Jeg måtte også fly på do i friminuttene.
Om ettermiddagen/kvelden roet det seg litt, men neste morgen var det like ille igjen!
Det er vel unødvendig å si at jeg var fortvilet??
To måneder før jeg begynte i denne jobben, døde faren min av kreft………
Han hadde vært sjuk i over to år, og det var en vond og slitsom prosess for oss alle….
Håp….skuffelse….håp….skuffelse……
Dette + flytting til et nytt sted, der jeg ikke hadde NOE nettverk i starten……
….samt overgangen fra å være student til å skulle ha ansvar for å undervise…….
…..ble litt for tøft!
Da slo magen seg vrang!
Litt utpå høsten roet det seg!
Da hadde jeg blitt vant til den nye situasjonen, slik at ikke alt ble så overveldende!
Den gangen gikk det ikke så langt at jeg søkte hjelp for plagene.
Det gikk bare over av seg sjøl…….
………da jeg ble i stand til å senke skuldrene igjen!