Candida-sopp, kurer, stress og styr……

 

Da jeg var som lengst nede for drøyt ti år siden, oppsøkte jeg mange, ulike alternative behandlere. Veldig mange av dem snakket om Candida-sopp!

Det var Candida – soppen som var hovedårsaken til alle mine plager!

(Mage-tarm-problemer, eksem, utmattelse, depresjon, angst osv…………)

Den ene terapeuten sa til og med at om man ikke fikk stoppet Candidaen i tide, så gikk den på HJERNEN…..

…….og da ble man SPRØ!!!

 

Var det rart at jeg følte meg omtåket og rar??

 

Jeg hadde sikkert sopp på hjernen!!!

 

Jeg trengte så INDERLIG noe å tro på………

Jeg lette så DESPERAT etter et svar på hvorfor jeg følte meg så elendig………..

……..så jeg satte (blant annet) i gang med en steinhard Candida – diett.

Null sukker, null gjær, null mjølk, gluten……….osv…… osv…..

Lista over alt jeg måtte passe meg for var lang som et vondt år!!

 

Jeg var fanatisk opptatt av hva jeg puttet i munnen……

Jeg spiste vitaminer, mineraler og soppdrepende midler (Olivenblad – ekstrakt).…….

……for slik skulle jeg nemlig sulte ut soppen!

 

Joda, jeg gravde definitivt dypt i slike bokser ei stund!

(Og jeg skal langt fra påstå at dette ikke kan være gunstig for NOE eller NOEN!)

 

Jeg ble imidlertid bare enda verre da jeg begynte med diett og soppdrepende midler……

 

Terapeutene hadde forklaring på dette også:

Det var soppen som var sinna…………fordi den ble sultet ut.

……..og det var helt naturlig å bli VERRE……

……..FØR man ble bedre.

 

Da jeg hadde holdt på med dette i ti måneder, blitt skikkelog tynn…….

…….og enda sjukere og mer energiløs…….

…….ga jeg opp……

 

Jeg ble ikke så mye bedre av å slutte med Candida – diett og soppdrepende piller…….

……men jeg ble ikke verre heller…….

……for jeg sluttet å leve på………

……nesten ingenting!

 

Dessuten fikk jeg litt bedre råd da jeg ble mer selektiv med hensyn til å gå til alle mulige terapeuter……..

…..og sluttet med å kjøpe så mange rådyre kosttilskudd……..

 

Jeg skal absolutt ikke påstå at det med Candida – sopp er reinspikka vås!

Jeg tror ALLE har godt av å spise minst mulig sukker og andre raske karbohydrater!

(Jeg merker f. eks at jeg tåler dårlig å spise mye gjærbakst, og SÆRLIG søt gjærbakst!)

……men jeg tror at tankene våre påvirker kroppen vår mer enn vi aner!

 

Går vi rundt og er mer eller mindre stresset hele tida, synes livet er vanskelig og føler oss utilstrekkelige…….

….så blir immunforsvaret dårlig og den kjemiske balansen i kroppen blir forstyrret!

DET kan igjen føre til oppblomstring av sopp!

(TROR jeg –  uten at jeg skal påberope meg å ha så god fagkunnskap om dette!!)

 

Da hjelper det kanskje ikke så mye med strenge dietter og soppdrepende midler??

Det er mye egenkjærlighet i å ta vare på seg sjøl, spise variert og sunt –  og trene moderat!

Kanskje til og med ta et kosttilskudd eller to i form av piller?

 

MEN :  Om fokuset på dette nærmest blir ALTOPPSLUKENDE……

….da blir DET bare enda en stressfaktor for en kropp som allerede er i ubalanse.

 

Da jeg begynte i min første lærerjobb (da jeg var 23 år) slo magen seg fullstendig vrang!

Jeg hadde krafig diare i mange uker!

Jeg fløy på toalettet flere ganger om morgenen før jeg dro på jobb.

Jeg måtte også fly på do i friminuttene.

Om ettermiddagen/kvelden roet det seg litt, men neste morgen var det like ille igjen!

Det er vel unødvendig å si at jeg var fortvilet??

 

To måneder før jeg begynte i denne jobben, døde faren min av kreft………

Han hadde vært sjuk i over to år, og det var en vond og slitsom prosess for oss alle….

Håp….skuffelse….håp….skuffelse……

 

Dette + flytting til et nytt sted, der jeg ikke hadde NOE nettverk i starten……

….samt overgangen fra å være student til å skulle ha ansvar for å undervise…….

…..ble litt for tøft!

 

Da slo magen seg vrang!

Litt utpå høsten roet det seg!

Da hadde jeg blitt vant til den nye situasjonen, slik at ikke alt ble så overveldende!

Den gangen gikk det ikke så langt at jeg søkte hjelp for plagene.

 

Det gikk bare over av seg sjøl…….

………da jeg ble i stand til å senke skuldrene igjen!

 

 

 

“Kjæm je på Feisbukk , nå hell??

 

Det er itte så mange Kjærringer……….

…….som sitt SLIK :

Når døm snart fyller 86 år…….

Je vart litt fassinert tå benføringa hennes Mor da vi satt på værrandan sist je var der.

“Kjæm je på Feisbukk nå hell?”, sa a’ da a’ skjønte at a’ vart forevige’!

“Bære viss det er greit?”, sa je……..

….og det var det!

 

 

Je vaske’ bilen min mens je var der…….

 

Da je hadde rydde tur’n og fønni fram støvsuger’n…….

…..var det alt ei som var i sving me’ å vaske’n utvendi’….

 

 

Je snek meg tel å hente mobbil’n …….

…….og fekk et BLINKSKUDD…..

…….tå ho som drev på……

“Me’ pompen i være’ og knea inn…..”

 

Je viste fram bilde’ åt a’………

…..og det vart go’kjent for offentli’ bruk!!

 

 

Mine Unger og Dine Unger…….

 

Det er flere år siden jeg hadde kjæreste………….

Jeg har noen erfaringer i sekken som gjør at jeg har blitt veldig skeptisk……….

Blant annet dette :

 

Karidansen, kjæresten (som hun har vært sammen med i noen år)  hans yngste sønn + hennes yngste sønn er på lang-weekend i utlandet……

Det er den første (og siste) ferieturen der de har ungene med.

I løpet av denne turen ser Karidansen til fulle det sønnen hennes har antydet noen ganger :

At kjæresten hennes favoriserer sin egen sønn noe aldeles ENORMT…..

 

Jo visst har hun sett det før……

…….men hun har vært blind og forelsket……

Den rosa tåken har imidlertid lettet, og sannhetens øyeblikk har kommet……..

 

Gjennom hele week-enden ser hun det…..

Han kjører berg – og dalbane med SIN sønn. (Karidansen tør ikke å kjøre berg – og dalbane).

Da hennes sønn vil kjøre, og hans sønn trekker seg, blir det ingen karusell – tur………

“Han (navnet til hans sønn) ville ikke, så da sa jeg til (navnet til Karidansens sønn) at da kunne vel vi også la det være!

Det hjelper ikke at Karidansen sier at hun kan gjøre noe annet sammen med hans sønn i mens.

 

Han tar mange bilder av SIN sønn, og ber også sønnen om å ta bilde av SEG!

Han gir Karidansen oppmerksomhet, men overser sønnen hennes – nærmest totalt.

De gangene han snakker til ham, er det gjerne i en irettesettende tone.

 

Da de skal hjem, og sitter på flyplassen, tar han frem kameraet og knipser mange bilder av de to gutta som sitter ved siden av hverandre og leser i et blad sammen.

Karidansens sønn smiler til fotografen og lener seg mot kjærestens sønn……..

……på en litt sånn “Vi er kompiser” – måte.

 

Karidansen synes det er skikkelig koselig…….

…….og føler at dette er en fin avslutning på turen…….

…….helt til kjæresten holder kameraet foran henne og VISER henne alle bildene han har tatt………

 

Han har zoomet inn fjeset til SIN sønn………

……..slik at Karidansens sønn ikke har blitt med på bildene.

(Med unntak av ETT bilde der ingen av gutta ser i kameraet!)

“Sjå her –  så mange artige ansiktsuttrykk denna gutten har”, smiler han fornøyd.

 

Karidansen kjenner på en klump i magen…….. og et voldsomt sinne!!

Er det virkelig MULIG av et voksent menneske å gjøre SÅ stor forskjell på unger??!!

“Han har nå vel god anledning til ta bilder av sønnens “festlige” ansikstuttrykk når de er sammen alene!?”, tenker hun……

 

Det blir aldri noen følelse av samhold på denne turen………..

Det blir “MEG og MIN sønn og DEG og DIN sønn” i stedet.

 

Noen uker senere tar forholdet slutt…….

 

 

Det ble altså den siste ferieturen for Karidansen og kjæresten OGSÅ!

 

Først lang tid etterpå innrømmet ungene mine at de var glade for at denne fyren var ute av bildet!

 

En gang sa sønnen min :

“De setninga han sa åt meg på de åra dekk var sammen…dom hadde fått plass på ETT A – 4 ark!”

Det verste var at det var en ganske så treffende beskrivelse av hele greia!

 

Så er det jo gjerne slik at vi ikke ser oss sjøl.

Kanskje gjorde JEG også forskjell???


Men – jeg følte at jeg kom ganske godt overens med hans yngste sønn.

Jeg fikk flere tegn på at han syntes at dama til pappa, alt i alt, var ganske ok……

(Sjøl om det alltid vil oppstå noe sjalusi hos unga når mor og far får kjæreste!)

 

En vil trolig aldri få et SÅ nært forhold til “Den andres barn” som til egne barn, og det ER fort gjort å gjøre forskjell.

(Vi er bare mennesker!)

 

En skal også være forsiktig med å gå veldig inn i foreldrerollen/oppdragerrollen for “Bonusbarna”…..

Det betyr ikke at noen av de voksne kan fraskrive seg ansvaret for å inkludere ALLE ungene når begge familiene er samlet!

Dette gjelder jo SÆRLIG mindreårige unger som fortsatt bor hjemme og er avhengige av foreldrenes daglige omsorg.

 

En kjæreste som oppfører seg slik min eks – kjæreste gjorde i denne sammenhengen……….

……..er virkelig ikke noe å satse på!!

 

Det er jo SLIK det bør være, enten det er en “Normal familie” eller en “Sammensatt familie”.

 

En følelse av samhold og fellesskap….når alle er samlet…….

 

(Illustrasjonen er hentet fra nettet)

 

 

 

Ikke helt etter boka…..

 

……er denne dekorasjonen…….

 

Eller …..egentlig : SLETT IKKE etter boka!

Når man bare skal ha det hjemme hos seg sjøl……

…..da kan man leke seg…….

 

…..nesten i det uendelige!

 

Å nei…….. je ser så TJUKK ut!

 

I dag leste jeg et koselig innlegg……

…..om to bloggvenninner som hadde møttes og hatt det fint sammen!

 

Nå la jo jeg også ut et innlegg om et bloggvenninnetreff i går, så det var et lite sammenTREFF, faktisk…..

 

I det innlegget jeg leste i dag, nevner skribenten noe om en “magevalk”.

Den hadde hun redigert bort ved å klippe bildet ved midjen…….

 

Det var DA det slo meg :

Jeg tenkte litt i de samme baner da jeg så bildet av meg og Fruensvilje i stort format på pc’en.

“Guri Malla, der såg je tjukk, ut!”

Akkurat den dagen følte je meg hoven i kroppen.

Noen dager, særlig hvis det er varmt, har det lett for å bli slik.

Bildet var dessuten tatt fra en vinkel der de kraftige overarmene mine kom tydelig fram……..

 

…..og ved siden av meg sto Fruensvilje…….

…..så lekker og smekker som bare det!!

 

SO WHAT????!!!

 

Hvorfor i HULESTE skal jeg bry meg om at jeg ser litt “Boomsie Daisy” ut på det bildet????

Kjolen er vid og litt bumsete, men den er utrolig behagelig………

……..og den skjuler i alle fall mage – valken!

 

Kjære medsøstre : Hvorfor er det så viktig å skjule magevalken…..eller de runde overarmene?

Kan vi ikke bare være glade i oss sjøl slik vi er?

Visst har kroppen godt av at vi spiser sunt og trener…….

……men det er ikke FØRST og FREMST for utseendets skyld vi bør gjøre det!!!

 

Men……. jeg måtte liksom “rette opp litt” likevel da……

……..for liksom å bevise at det ikke er så gæli som det kan se ut for……

For i dag føler jeg meg lettere i kroppen…….

På med bukse og singlet som jeg ser mindre “Boomsie-Dailsy” ut i…….

Leppestift og passe stort smil……

Ingen sol å myse mot………

 

Så da ble det enda en typisk “Speil-selfie på badet” og et “Deiligdansen” – bilde av meg…..

…..dagen derpå!

(Bh- stroppene synes da, men det får da være måte på alt en skal passe på også!)

 

Men altså :

Jeg skal også være glad i og godta Karidansen……..

……når hun har vide, behagelige “bumseklær”…….

……er litt hoven i skrotten…….

……usminket og mysende!!

 

For det er det som er INNAFOR fasaden som er viktigst…….

…..samma søren hvor mye vi strever for å se “presentable” ut!

 

Kanskje har vi det litt for godt……..

 

…….når vi er så opptatte av bagateller som “bilringer”……

…….og “overarmsflesk”?

 

 

 

 

Et uventet møte!

 

Fredag kveld fikk jeg ei melding……..

Det var ei som lurte på om jeg bodde i nærheten av Elverum?

Jeg har jo vokst opp ei mil fra Elverum.

Etter 29 år i Veldrebygda i Ringsaker, flyttet jeg i vår et par mil nærmere barndomshjemmet.

 

Den som lurte, var på ferie og hadde “Bosatt seg” på Elverum Camping et par dager.

Karidansen hadde veldig lyst til å treffe denne personen!

 

Lørdag formiddag satte hun derfor kursen mot Elverum!

Og hvem var det hun møtte….?

 


Hvem er det som eier disse bena, mon tro?

 

Klarer du å gjette??

 

 

 

Her kommer fasiten :

 


Fruensvilje!!

 

Det er rart med disse bloggvennene!

Da vi møttes, var det akkurat som om vi var “Gamle Kjente”!

 

Jeg har møtt to bloggvenner før, og jeg fikk akkurat den samme opplevelsen da :

De VAR akkurat sånn som jeg hadde forestilt meg!

 

Fruensvilje er en lun og behagelig dame.

Samtidig rett fram og direkte – og lett å snakke med!

 

Jeg fikk også hilse på mannen til Fruen.

Han ordnet kaffe og “Biteti” til damene……..

…….som satt i hver sin campingstol og koste seg!

Han fikk også i oppdrag å fotografere bloggvenninnene!

 


Her myser damene mot sola og fotografen!

(I bakgrunnen skimtes bobilen som Fruensvilje og mannen farter rundt omkring i landet med!)

 

Karidansen lurte på om Bobildokka “Bodil” var med?

Da sa Fruen at det hadde vært meningen, men så var jammen Bodil blitt gjenglemt i heimen!

 

Jeg håper vi treffes igjen!

Karidansen har i alle fall lyst til det!

 

Feil farve…….?

 

Karidansen er på et kjøpesenter.

Hun står utenfor en butikk der de selger vesker, sekker og kofferter…..

Om noen uker skal Karidansen på ferie.

Da er det kjekt å ha en liten ryggsekk som man kan ha med seg når man skal gå tur eller dra på stranda.

Den gamle sekken fra Biltema har snart gjort nytta si, så nå vil Karidansen ha noe solid og ordentlig!

Dama i butikken er hjelpsom og vennlig. Hun holder fram en sekk som er både praktisk og hendig……..og viser og forklarer.

 

Karidansen hører etter med et halvt øre…….

Hun VET nemlig at hun ikke skal ha den sekken……..

…..samme hvor praktisk og flott den er…….

Hun lurer bare på HVORDAN hun skal få sagt det……..

……..for det er litt flaut å innrømme GRUNNEN til at hun ikke vil ha den :
 

Den har nemlig………

……FEIL FARGE!!!!

Den er korallrød………

Så bestemmer Karidansen seg for å si det akkurat sånn det er :
 

“Har du dænna typen sekk i ei anna farva???”

“Nei, dessverre, dette er den siste jeg har igjen”, sier butikkdamen……..

 

Karidansen nøler litt :

– Det er feil farve på’n…….!

 

Damen kikker bort på Karidansen….

Så smiler hun lurt :

– Jeg ser det , sier hun.

 

Så får Karidansen se på noen andre sekker.

De er en del dyrere, men de er nok også av en enda bedre kvalitet.

Valget faller til slutt på denne :

 


 

Det er egentlig en skolesekk, men det er også en flott tursekk når man skal på dagstur!

 

Sekken er praktisk med mange lommer. Det fulgte også med regntrekk til den!

 

Den var tilbudspris på den. 200 kr i avslag, men den kostet fortsatt i overkant av 600,-

Likevel er det verdt det hvis den holder ei god stund.

 

I årenes løp har jeg hatt noen sekker som har kostet sånn ca mellom 79 kr og 149 kr. ……..

……..som bare har holdt i (sånn ca) en sesong……

Da blir det ikke så billig, lell!

 

Her er, for øvrig, den STORE tursekken min :

Du ser vel at den har “Riktig” farve….?

Den er litt mer turkis enn det som kommer fram på bildet…….

 

(Innlegget er ikke sponset!)

 

 

En God Drøm……. om Ei God Hand……

 

Noen ganger husker jeg drømmene mine….

……andre ganger ikke……

 

Ofte drømmer jeg kaotiske drømmer, der mye går i stå…..

……..men for et par netter siden drømte jeg en veldig god drøm :

 

Det var en mannsperson som gikk ved siden av meg i den drømmen…..

En rolig person som hadde en veldig god energi rundt seg……

Jeg hadde handa mi i hans, og det føltes bare behagelig….

…….for jeg hadde frivillig lagt den der, og jeg kunne når som helst slippe……

……men det var så godt å holde i den handa at jeg ikke hadde noe behov for å løsrive meg…..

Bare vissheten om at jeg ikke ble holdt fast, var nok til at jeg VILLE “holde fast”…..

Det kjentes så kravløst……og samtidig så trygt!

“Bare hold meg i handa om du vil! Vi trenger ikke snakke….vi kan bare gå her, ved siden av hverandre og kjenne på at det er…….

…..GODT….!”

 

Sånn var det……

……og da jeg våknet var det med en god følelse inni meg!

Jeg har aldri gått på noe drømmetydningskurs…….

….men drømmer handler jo om det som foregår inni oss…….

For meg handlet denne drømmen om TILLIT og TRYGGHET……

….kanskje først og fremst tillit til meg sjøl og de valgene jeg vil stå overfor.

 

Jeg tror ikke at jeg nødvendigvis er “sanndrømt”……

…….men noen ganger drømmer jeg slik at Mitt Drømmende Jeg tenker :

“Dette er så virkelig at det er NØDT til å være sant!”

…….men så våkner jeg, og må bare innse at det nettopp “bare” var…….

…….en drøm…….

 

Disse to holder ikke hender, men de ser nå ut til å ha det riktig så fornøyelig sammen……

(Dette var motivet på den ene kakeboksen jeg ga bort i bryllupspresang nå nylig!)

 

Innlegget nedenfor skrev jeg rett etter at jeg begynte å blogge i januar 2016. Jeg synes det passer å ta det med i denne sammenhengen.

 

Så levde de lykkelige alle sine dager………

 

Ja, slik slutter gjerne eventyrene om Prinsen og Prinsessa……

For svært mange av oss ender det litt annerledes. Når forelskelsens rosa tåka etter hvert letter og vi begynner å oppdage at den vi trodde var Drømmepartneren også har sine mindre tiltrekkende sider, ja – da har det lett for å gå den veien høna sparker. Vi er kanskje ikke helt perfekte sjøl heller, når det kommer til stykket???

Jeg leste en artikkel der eldre mennesker, som hadde levd i lange parforhold, ble spurt om hva de mente var avgjørende for at forholdet hadde holdt i mange år. Konklusjonen var klar : Balanse mellom tid sammen og tid hver for seg. En følelse av frihet  – og samtidig en følelse av samhold.

Ja, det ligger vel i grunnen i kortene. Føler man seg kontrollert og ufri ,eller at noen klamrer seg til en, blir behovet for løsrivelse stort. Tilbringer man knapt nok tid sammen og kjører sololøp det meste av tida, så blir følelsen av samhold og en felles plattform borte.

Jeg har vært single i noen år nå. Det har vært veldig riktig. Jeg har nok brent meg litt og (nesten) mistet troen på at jeg vil kunne trives med å ha en kjæreste i livet mitt. Skulle jeg våge meg ut i noe igjen, måtte det nok starte veldig rolig og pent. Det er ikke alltid så lett……  Kanskje treffer jeg på :

 

Den Desperate :  Han vil ha ei “Dame i Huset”.  Hold fast : Her går det fort i svingene! Han vil involvere deg i sin familie og vennekrets omtrent før du får sukk for deg.

Den Gifte/Samboende :  Han ha hatt det helt elendig sammen med partneren i flere år og trenger litt forståelse og “adspredelse”…….. Han har tenkt seg ut av forholdet og venter bare på det perfekte tidspunktet. (Det har han ventet på i flere år, men han må bare finne seg en ny kvinne som kan være det trygge ankerfestet i livet hans først….)

Den livredde : Han har brent seg så dugelig, og blitt så skremt at han ikke våger seg ut i noe som helst. (Jeg stiller for så vidt i den kategorien sjøl!)

 

Jeg tror de aller fleste av oss innerst inne ønsker seg en partner. Samtidig må vi innse at livet som single også har sine fordeler. Når jeg innimellom kan kjenne på et savn etter en god armkrok, må jeg minne meg sjøl på dette. Jeg får ikke “bare” den gode armkroken. Jeg får også utfordringer og forpliktelser. Det nytter ikke å “Skumme fløten” og stryke det som ikke passer….  Jeg må være villig til å ta i mot hele pakka –  på godt og vondt……..

DU OG JE

At DU er DU

og

JE er JE

det vet vi

og i ny og ne

så rusler vi langs

hver vår sti

for ettertanke – egentid….

Så møtes stia –

endelig

og DU og JE

kan

bli tel VI…


Si det med blomster………..

(Denne laget jeg den tida jeg hadde planer om å bli blomsterdekoratør……..)

 

 

 

Jintekvæll!

 

Je har hatt jintekvæll her i kvæll……

Vi var tre jinter. Je hadde bedt fler, men det var itte alle det passte førr!

Vi hadde det i all’fall kosli’ vi tre som møttes.

Den ene venninna hadde me’ no’ åt meg :


Da je var åt a’ førr ei stønn sea, såg je at a’ hadde et sengesætt som var så fint!!

“Ååååå, dætta likte je!”, sa je.

Det vart sagt uten noen form førr baktanke………..

…….førr itte visste je at a’ hadde et sengeseætt tel –  som var måkent!

Men : Jammen hadd’a ti’i me’ det ene sættet åt meg!

En treng jo bære ett sætt når’n er alene og bære har ei enkeltseng å sova ti’!!

Har du SETT såååååå fint SÆTT før??

 

Vi lik’ å trekke orakelkort alle tre….

…..så da gjorde vi det…….

I kvæll tala vi (blant anna) på å som var viktig førr øss hvis vi sku’ ha kjærest……

(Vi er single alle tre, førr vi har fønni ut at DET er bæst førr øss slik det er nå!)

Og da måtte vi sjølsagt trekke romangsekort!

(For rommantiske – det er vi nå likkevæl!)


“The Romance Angels” kjentes riktig førr øss akkurat i kvæll……..

…….og alle tre syntes at kortet døm fekk passte bra ……slik det er nå!

 

 

Her står den ene venninna ved porten før a’ skar dra…….

Je syntes a’ var så fjong me’ hatt og hemsydd kjole på!

Kjolen har a’ sydd sjøl, og det er første gongen a’ har sydd en kjole!

Neimen itte dåli’, sier nå je!

 

Dænna dama har itte bil førr tia, men opprådd er a itte!


Ho har nemlig scooter!

 

Men…….en lyt ha på seg riktig antrekk når’n skar kjøre slik doning……

…..så da lyt finstasen pakkes bort!

…….i baggasjerommet…….

 

På me’ boblebukse, kjøresko og hjælm!

“Ha det , Karidansen!”


Kjærringa i farta…….

….og borte vart’a’!!

 

Je er så gla’ førr at je har slike venninner som dæssa to som var her i kvæll……..

Døm er så lævandes……allsidige….

…..og artige!

Vi kan være allvorlie’……. og vi kan le og grine sammen…….

….alt ættersom!!!

Det er slik det skar væra!!!
 

 

Dele på godene? (En historie om kommunikasjonssvikt!)

 

For noen år tilbake ble jeg spurt om jeg ville bli med på en konsert!

En person jeg kjente hadde hatt bursdag, og hadde i den forbindelse fått konsertbillett i gave.

Det vil si at vedkommende hadde fått en sum som var øremerket billett til denne konserten.

 

Jeg ble glad da jeg ble spurt om å være med.

Vedkommende lurte på om jeg kunne bestille billettene via nettet.

Jeg bestilte derfor, og betalte 600 kr for dem.

Dette var i en periode da min økonomi var stram, så jeg syntes det var ekstra stas at jeg var den som ble spurt om være med.

 

Jeg ringte til den andre personen og sa fra at billettene var i boks!

 “Da skal du få igjen 300 kr. av meg”, sa vedkommende……

“Ååååååå?”

“Ja, jeg har jo bare fått penger til EN billett. Du mener vel ikke at jeg skal betale for din?”

“Eeeeeh…..neida!”

 

Da dagen opprant, var det jeg som kjørte til og fra konserten……….

……….uten at den andre betalte fem øre for å sitte på. 

(Det var bare snakk om noen få mil, men ut fra slik situasjonen var, kjente jeg at det irriterte meg litt!)

 

Nei, dette var IKKE en person som jeg oppfattet som en som hadde for vane å utnytte andre.

Det meste av dette dreide seg om kommunikasjonssvikt.

For det første burde vedkommende ha sagt at hun bare hadde fått penger til EN billett, slik at jeg hadde vært klar over at jeg måtte ut med 300 kr hvis jeg sa ja til å bli med.

JEG kunne sjølsagt også ha spurt for å forvisse meg om at det virkelig VAR slik at jeg fikk dekket billetten…..

………FØR jeg sa ja til å bli med.

 

Det var imidlertid EN ting jeg reagerte på :

At hun ikke tilbød seg å dele på utgiften til min billett.

Hvis jeg hadde vært i hennes situasjon, hadde jeg nok foreslått det.

Ofte er det hyggelig å ha med seg noen på konsert, og da blir det en vinn-vinn situasjon om man i et slikt tilfelle spleiser med den man får med seg.

 

I dag fikk jeg denne i postkassa :

 

Et velkomst – tilbud fra Stange kommune. Det er et sånt tilbud som alle nyinnflyttede får.

Blant annet får jeg EN gratis billett til EN kinoforestilling hvis jeg kjøper to billetter.

 

Hvis jeg da inviterer med meg noen………..

………har jeg IKKE tenkt å gjøre det slik at JEG skal ha gratisbilletten………

………mens den andre får beskjed om å betale full pris for sin billett!!

Jeg synes i så fall at det hadde vært merkelig oppførsel fra min side…….

Så………. jeg vil nok foreslå at vi “Deler på Godene”!

 

For ordens skyld :

Jeg har ikke lenger kontakt med den personen som inviterte meg med på konsert………

……..det er helt greit……..

……..for oss begge tror jeg…..!

 

Det var ikke denne episoden som forårsaket at kontakten opphørte……..

Vi fant vel bare ut at vi ikke snakket samme språk…..

Noen ganger er det slik…….