karidansen

 

Det er mange butikker i Syden……

…..og mange fristelser……

 

Karidansen befinner seg i en dametøysforretning.

Hun skal se på bikinier…..

 

Her er utvalget rett og slett ENORMT…….

….og Karidansen vet ikke helt hvor hun skal begynne.

 

Men…….hjelpen er nær!

En snakkesalig, gresk ekspeditrise kommer ilende til.

 

Hun kan opplyse om følgende : “I am EXPERT!!!”

(Ingen falsk beskjedenhet å spore der i gården!)

 

Karidansen vil helst ha en litt HØY bikinitruse.

(Det er nemlig det hun har PLEID å kjøpe etter at hun fylte 30!)

 

Ekspeditrisen er SLETT ikke enig!!

“No, no zæt’s for Grændmadder!” sier hun…….

……..mens hun rister energisk på hodet for å understreke hva hun mener.

 

Så ser hun litt nøyere på Karidansen…..

…….før hun plukker fram to-tre bikinier.

 

Da Karidansen skal prøve bikiniene, følger damen med inn i prøverommet……

Hun er SVÆRT behjelpelig………

…….og tar et solid tak innenfor bikinitoppen……..

…….for å få dyttet Pupp’stellet på Rett Plass!

 

“Ju hæv a bjuuuutifull båddy”, sier hun  – og er SVÆRT så overbevisende der hun står!!

Dette sier hun antagelig til alle damene som prøver bikini i butikken hennes…..

…….men det er faktisk NESTEN så Karidansen GLEMMER at hun er 53 år og har vært gjennom tre svangerskap med påfølgende ammeperiode……..

…….og at skrotten hennes så absolutt bærer preg av dette…..

 

Bikinien sitter fint den……..

….og den iherdige ekspeditrisen lykkes i å selge.

“Special praiz får ju….ten prozent!”

(Hun mer enn ANER at Karidansen er rimelig lettlurt og overveldet der hun står……)

 

Til venstre : Bæssmor – bikinitruse frå Ellos. Til høyre : Bikinitruse for “Bjuuuutifull Båddy”.“

 

En viss forskjell, er det –  ingen tvil om det!

 

Nå er jeg ikke den som veldig gjerne viser lettkledde bilder av meg sjøl (eller andre) på nettet…..

Men i “Halvmørten på hotellbadet” så går det jo an å vise fram toppen…….

Karidansen i ny bikinitopp…….“Pupp’stællet” er dyttet på plass, slik jeg lærte av den greske dama!

“Selfiesmilet” (Litt slik “Dom, Deili’ & Glåmøgd'”) er OGSÅ på plass……

 

 

Litt dristig for ei som har vøksi opp og bodd på bygda all sin dag…..

……..men en skar fell itte ta seg sjøl så forbaske ‘ høy’tidli’ støtt?

 

 

 

 

 

 

“……..der du er (F.eks på jobben)…..

………da er du på feil plass……..

 

Du må gå litt videre……..

………ut på dypere farvann……

…….. til du bare så vidt når bunnen……

 

Det er nemlig DA du utvikler deg mest……”

 

Dette er omtrent essensen i det David Bowie sier i en videosnutt jeg nettopp har sett på.

Han var vel den rette til å si det……. 

Han våget mer enn de fleste –  i forhold til å eksperimentere med uttrykk og sjangere innenfor musikk!

 

Karidansen er egentlig en engstelig sjel………..

…..som kan ha lett for å bekymre seg.

Samtidig er hun rastløs og eventyrlysten!

Hun liker i grunnen forandringer, og tilpasser seg ganske fort til nye omgivelser…….

….sjøl om hun kan føle seg litt “bortkømmin og lita” med det samme.

 

Hvis hun støtt skulle gi etter for frykten…..

……som hun ofte kjenner på………

……blir livet hennes nemlig så gudsjammerlig kjedelig!

Så derfor : 

 

Fotbad med flass – spisende fisk!

 

Først var Karidansen skeptisk…….

Skulle hun liksom la fiskene SPISE på føttene hennes?

 

Nå var det jo ikke akkurat PIRAYAER dette her…….

…….ikke var Karidansen ute på dypt vann heller…….

 

Det var uansett en liten utvidelse av komfortsonen…….

….for det var med skrekkblandet fryd Karidansen puttet føttene ned i vanntanken…….

 

Fiskene gjøv løs med det samme!

 

Dette er ikke noe for dem som er er kilne på bena!

 

Etter ei stund begynte det nesten å bli litt ubehagelig……

Det sved litt….

….men jeg så tydelig forskjell på den tørre huden bakpå hælene.

 

Det var deilig å få smurt inn og massert føttene etterpå!

 

Pris : 7,5 euro for en halv time! (Pluss litt tips for god service selvfølgelig!)

Ikke noe å si på det, vel?

 

Det ER moro å gjøre noe man ALDRI har gjort før!!

Særlig ETTERPÅ!

 

Bowie visste hva han snakket om han….

….sjøl om han sikkert ikke tenkte på Fotbad med Flass – spisende Fisker i!!!

 

 

 

 

For en tid tilbake så jeg at noen hadde skrevet nettopp dette……….

…….på et sosialt medium……

 

Vedkommende hadde altså tilbrakt en helg sammen med “Intelligente venninner”!

I sånne tilfelle farer det en liten f…. i meg…….

……. og jeg får lyst til å skrive en aldri så liten kommentar :

 

“Ååååååå, var det DÆFFØR je itte vart innvitert???”

(Men jeg lot det være, altså! Man trenger ikke være EKKEL, heller!!

Dessuten er jeg ikke venninne med vedkommende, så det hadde uansett ikke vært aktuelt.)

 

Er det sånn at man må gjennom en slags INTELLIGENSTEST for å få delta på “Intelligente Venninnetreff”?

Hvordan måles i så fall denne intelligensen……?

Må man ha en MASTER (eller helst flere) å vise til……

……..for bli funnet VERDIG, kanskje???

 

Ho her får nok itte væra me’ på slike Intelligente Venninnetræff.

Ho passerer nok itte nåløye’ førr å bli medlem i “Dom&Deili’- klubben hell. (Er itte deili’ nok!)

 

Hva snakker man om på sånne “Intelligente Venninnetreff”, mon tro?

Matoppskrifter…….. er kanskje ikke heeeelt tingen?

 

Man bør vel heller ikke komme med noe sånt som :

“Åkken tå friera trur døkk går videre i Bonderomantikken???”

 

Uansett : Hva er det som er VIKTIG i livet……..?

Er det å ha mest mulig å VISE til? (Utdannelse, materielle goder eller “fine” hobbier???)

Er det å omgåes “De Rette Menneskene”. (De som det følger litt “status” med)?

 

IGJEN : Den som er rimelig trygg på seg sjøl og det han/hun står for………

……. TRENGER ikke så mye “ytre staffasje”.

 

Jeg har jobbet som assistent i en omsorgsbolig i noen år nå.

Hvis jeg blir spurt om hva slags jobb jeg har, tar jeg meg ofte i å slenge på et :

“Jeg er EGENTLIG lærerutdannet, men ønsket å prøve noe annet i en periode!”

(Den perioden har vart i noen år nå, gitt!)

 

Hvorfor i HULESTE skal jeg si det?? Er det ikke “Bra nok” å jobbe som assistent?
 

Det viktigste er vel at jeg bestreber meg på å gjøre en så god jobb som mulig……..

……. uansett hva jeg blir satt til å gjøre!

 

De fine titlene, mastergradene……….(og intelligensen) får vi ikke med oss i grava – uansett!

 

“Berre tel slutt er vi jamsis og like….”

 

Teksten nedenfor skrev jeg for over ett år siden. Jeg synes den passer i denne sammenhengen……

 

Å ER du for no’ ?

Å driv’ DU me’ a’?

Å ER du for no’?

Å er det du JOBBER me’?

Er du VASKEKJERRING?

Er du DOM?!

SKOLEFLINK er du

i hvert fall itte!!

Tjukk i hue…..?
 

Er du LEGE?!

DA må du vara skikk’li

INT’LIGENT!!

…….men det kan gøtt hende at du er

en kald BOKØRM,

som itte ei åkke sossiale antenner

–  hell evne tel å vara

EMPATISK!!

Int’ligent, kald Bokørm….?

 

ER du RØRLEGGER?

DU lik fell å fortælja GROVE VITSER, du da??

Du RØYKER sikkert og……..!

Stæmmer du Arbeiderparti’ hell SV ??

Sikkert litt Grov i Kjæften….!

 

Er du NATTURTERRAPEUT!?

Da sitt’ du nok og mediterer både sent og tidli’

– mens du drekk urtete og

snuser inn lufta tå EKSOTISK RØKELSE!!

Sitt fell slik støtt, hu…..!

Å kjæm det ut tå slikt,a’ egentli’??

En kæin byne å lure……

 

Er du UFØRETRYGDE’ ?

Er du NEVROTISK…..

hell er du en …. LATSABB?!!

Du er fell helst

BEGGE DELER

……..tenkjer je…….!!

 

 SLIK går det

– me’ nevrotiske LATSABBER!!!!!

  

 

På facebook oversvømmes vi av ungdomsbilder for tida.

Jeg synes det er moro å se ungdomsbildene som “Facebook – vennene” mine legger ut ……

…… og har trykket “like” på en god del bilder.

Jeg har imidlertid ikke tatt i mot utfordringene om å legge ut bilder av meg sjøl.

(Som følger med det å “like” en annens bilde.)

 

Jeg har delt mange bilder fra både nåtid og fortid på bloggen min, så det handler ikke om at jeg ikke er villig til vise ungdomsbilder av meg sjøl.

Jeg har bare ikke lyst til å henge meg på trenden akkurat nå……

Jeg leste nettopp en kronikk om temaet. Forfatteren advarer mot denne “farsotten”. Hun mener at det for mange kan være vonde minner knyttet til ungdomstida, og at det å legge ut bilder og få/lese kommentarer kan føles belastende.

 

Vi skal ikke glemme at vi er utstyrt med en egen fri vilje……

….det gjelder “bare” å ta den i bruk……

 

“Jammen det er ikke lett å motstå presset!”

“Jeg er redd for å virke negativ og sær!”

 

Ja, DEN følelsen har jeg også kjent på mange ganger…….

…….men det er godt stå i den følelsen……..

…….og våge å kjenne på hva som føles riktig for seg sjøl……

…….akkurat nå……..

 

……og bry seg fint lite om hva man TROR andre tenker om det…..

For det er faktisk ikke sikkert……

……at de tenker noe som helst om det…….

 

Og OM de gjør det……..

…… så må de da jammen få lov til det……

…….så lenge de lar det “Bli med tanken”!

 

 

Nei…….. jeg har ikke lyst til å “følge strømmen” nå……..

 

Jeg har ikke lyst……….

…….sjøl om “alle andre ” gjør det!

 

Det er en ærlig sak!!

 

 

 

 

“Om sommeren er det ikke så viktig for meg å ha kjæreste”, sa han. “Da har jeg så mange prosjekter å holde på med – at jeg knapt nok har tid til å ha dame!

Om vinteren derimot….DA synes jeg det er det koselig å ha ei………”

 

Jo………hun hadde merket at det var slik…….

 

Når våren kom, ble han rastløs og travel…… 

Han gjorde avtaler, og tok på seg så mange oppdrag at han knapt nok rakk over alt det han hadde satt seg fore.

 

Om vinteren gikk de lange skiturer når hun besøkte ham i helgene.

Når de kom hjem, laget de god mat og fyrte opp på peisen……

Kanskje delte de ei flaske vin……..

…..og masserte hverandre i skinnet fra peisen……

 

Kvelden ble gjerne avsluttet med het og inderlig elskov……

 

De hadde møtt hverandre sent på høsten…….

…….gjennom en datingside………

Utover høsten og vinteren hadde hun vært mer eller mindre beruset av forelskelse…..

 

Hun gledet seg til lange lyse sommerkvelder sammen med kjæresten…..

…..turer til stranda……

…..kanskje båtliv og bading……

 

Men så kom altså våren…….

 

Den første sommeren etter at de møttes, så hun ham knapt……

Det samme gjentok seg neste sommer………

…..og den neste……..

 

Forholdet tok slutt på forsommeren det tredje året.

 

En måned senere prøvde hun å få kontakt med ham……..

…..men ble møtt med en kald skulder……..

…..og nærmest bitende forakt…..

 

Hun forsonet seg med at det var slutt………

……og ble overrasket over hvor fort hun faktisk kom over ham……

 

En mørk oktoberkveld tikket det plutselig inn en melding på mobilen hennes…….

Hun kjente et sug i magen da hun så at det var fra HAM……..

 

Varme kjærlighetserklæringer…….

……..som om ingen ting hadde hendt……..

 

Han lovpriste matlagingen hennes……..

…..hvor dyktig hun var til å pynte opp og gjøre det koselig rundt seg……

 

Og dessuten……..

……..hadde hun vært helt herlig å ELSKE med…….

 

På ett vis gjorde det godt å lese det……..

Det var tydelig at han gjorde et forsøk å gjenopprette kontakten…..

 

Samtidig kjente hun på en viss bitterhet……

“Jaså, du er ferdig med “sommerjobben” nå? Det begynner visst å bli stille og stusselig for deg???

 

Hun merket også at det for en liten djevel i henne :

“Kanskje jeg skal be ham om å skrive “sluttattest” til meg?, tenkte hun……

“Eller kanskje jeg skal spørre om jeg kan oppgi ham som REFERANSE?” 

 

Det ble ikke noe mer mellom dem……

Hun fant ut at hun ikke ville være Vinterkjæresten hans mer…………………..

 

Høst………..

 

 

 

 

Så er Kjærlighetsjakta i gang igjen…….

Dette programmet var jo NOE av grunnen til at Karidansen var så oppsatt på å få stell på pc’en som ble oversvømt av kaffe……

Hun er jo litt av en Bonderomantikk – fan!

 

Det er ingen spøk å skulle speed-date på tv!

Jeg synes både bønder og friere er tøffe som virkelig våger……

 

Noen friere imponerte meg mer enn andre……

 

Nei, det var ikke de som lo høyest…….

……eller nikket ivrigst….

…..eller (tilsynelatende) anstrengte seg noe voldsomt for å virke mest mulig kule og sjarmerende……

 

Ja, for det virket unektelig som om noen spilte en innøvd rolle………

……..og hadde tenkt ut hvordan de skulle “være” for å gjøre best mulig inntrykk……..

……..både på bøndene og på skjermen!

 

Så var det noen……..

………som virket som de rett og slett bare…….

……..var seg sjøl……..

……..til tross for at de hadde både Bonden og kamerateamet rett foran seg!

 

Sånn som denne jenta…….

Blid, naturlig, og lite stæsjet og sminket………….

 

I tillegg hadde hun et rolig og behagelig vesen!

 

Dessuten lot hun bonden (I dette tilfellet Audun fra Valdres) snakke –  uten at hun avbrøt ham.

Det virket også som om hun faktisk LYTTET til det han sa……..

…….i stedet for å sitte og tenke ut det neste “Smarte & Kule” HUN skulle si……….

 

Om Karidansen hadde fått sjansen til å leke Kirsten Giftekniv her, så hadde hun anbefalt Bonde Audun å ta med denne jenta videre!!

 

Den som ser tøffest ut på utsiden, kan godt være den som er reddest inni seg!

For den som VIRKELIG er trygg på seg sjøl…….

……..trenger ikke å “skape seg” så veldig for å få oppmerksomhet!

 

Fjolleriet, fjaset og “Rollespillet”………

 

……er det like greit å legge vekk!

 

Det holder ikke i lengden ……… uansett!

 

 

 

 

Karidansen sitter ved pcen og drikker kaffe (Som hun ofte gjør).

 

I det hun setter fra seg koppen, skjer det :

Kaffekoppen velter………

…..og…..

SKVULP!!!!!!

Tastaturet er fullt av kaffe!!!

I ren refleks hogger Karidansen tak i pc’en og vender den opp ned.

Kaffen renner i en liten bekk ned på skrivepulten………

……..og regninger, som snart skal betales, skifter gradvis farge der de ligger…….

 

Med skjelvne hender snur Karidansen pc’en igjen…….

 

Det er på tide med en liten test :

Har maskineriet overlevd?

 

Først ser det ganske bra ut…..

….men så oppdager hun at flere av tastene ikke virker!!!!

 

Hun putter pcen i pc-veska og springer ut i bilen……..

Så bærer det rett til Pc’doktoren…………

……..nærmere bestemt til Elkjøp!

 

I bilen skjeller hun ut seg sjøl!!

At hun aldri kan LÆRE!

 

Hun har nemlig gjort noe tilsvarende en gang før, men da dreide det seg om en stasjonær pc…..

…….og hun slapp unna med en drøy 100-lapp til nytt tastatur…..

 

“Je har søle kaffe i pc’n min”! – forklarer Karidansen da hun står ved disken og løfter pc’en ut av veska.

Det drypper brunt ned på disken, og det lukter umiskjennelig av kaffe……..

“Jeg ser det” – sier ekspeditøren……..

 

Han har ikke veldig oppløftende ting å si:

OM pcen kan repareres, må Karidansen ut med minst 1500 kr.

Om den IKKE kan repareres…….

…….må hun likevel ut med 800 kr i “saksomkostninger”……

 

Karidansen bestemmer seg raskt for at hun heller vil kjøpe ny pc. Det er for så vidt veldig dumt, for hun kjøpte ny bærbar pc i vår…….

 

MEN :  Helt maken pc er på tilbud til ca 1500 kr. lavere pris enn hun ga for den hun har.

Ny pc blir derfor bestilt og kan hentes et par dager senere……..

Karidansen orker nemlig ikke tanken på å være uten pc særlig lenge…….

………..for hun har jo ikke tv……….

………..og da vil hun føle seg HEEEEELT uttafor!

 

To dager etter at den nye pcen er i hus…….

…….vil Karidansen finne ut om det går an å bruke den gamle pcen til å se på film?

Når hun bare skal bruke cd-rommet, trenger hun jo ikke tastaturet……..

 

Det er DA hun oppdager det :

PC’en fungerer tilsynelatende HELT normalt igjen!!!!

Tre dager med tørke har gjort susen!

 

Så kan Karidansen velge :

Skal hun ergre seg grønn over et unødvendig pc-kjøp……..

….eller skal hun glede seg over at hun nå har TO pcer??

Nå kan hun til og med ta sjansen på å ta med seg pcen på reise, for hun har uansett en pc igjen hjemme!!!

(Det har hun aldri turt å gjøre før!)

Så ble det en salgs Happy Ending på pc-dramaet……..

 

MEN :

 

ITTE gjør slik….

 

Det kan UANSETT bli……..

…….DYRT!!
 

 

 

Karidansen står på trappa utenfor leiligheten sin. Hun er i ferd med å låse døra, for hun har tenkt seg bort. Nærmere bestemt til moren sin.

Mens hun står der, begynner hun plutselig å tenke på et ektepar som moren og faren hennes hadde en del kontakt med da hun var barn/ungdom.

De hadde to døtre som holdt på med samme fritidsaktivitet som Karidansens søster…..

……nemlig pianospill.

Karidansen skjønner ikke helt hvorfor hun plutselig begynner å tenke på dem……..?

Hun har jo ikke hilst på dem……..

……på kanskje så mye som 30 år!

“Om døm læv nå, må døm være vældi’ gamle”, tenker hun.

Et par timer senere kommer hun til moren sin.

Og…….

………så sier plutselig moren hennes :

“Je møtte på Herr og Fru…….da je var i Leiret (Navn på Elverum sentrum) i dag!

Da skvetter Karidansen skikkelig!

“Je tenkte på døm i dag da je sto på trappa og låste døra!”, utbryter hun.

Mor kan fortelle at begge er ved ganske god helse. Mannen er 97, og kjører fortsatt bil!

Da Karidansen spør om hvor mange klokka var da hun møtte dem, viser det seg at det stemmer overens med tidspunktet da Karidansen sto på trappa og tenkte på dem….

 

Tilfeldig???

Nei, JEG tror ikke det!

Jeg tror vi fanger opp MYE mer enn vi aner……..

……..og enda mer ville vi “fange opp” hvis vi åpnet opp for det…….

……..uten å tenke at det er noe “rart” ved det!

 

Hvor mange ganger har du ringt til noen og fått opptattsignal……..

…….for så å oppdage at den du har ringt til har prøvd å ringe deg samtidig?

Jeg har opplevd det mange ganger………..

 

Kall det telepati……

……eller hva du vil…..

……men NOE er det!!

 

Dette bildet så jeg på en utstilling på Domkirkeodden for litt siden.

 

Nå husker jeg ikke navnet på kunstneren, men jeg synes det er vakkert….

…….og at det passer til temaet i dette innlegget…….

 

 

Hver gang det nærmer seg valg, drar politikerne på “sjarmoffensiv”.

For eksempel får vi se bilder av en smilende topp-politiker som besøker et sjukehjem, trykker hender og kanskje legger armen rundt en beboer………

Vedkommende har tilsynelatende masse omsorg for “De eldre!”…….

…..men jeg tenker at det (i denne sammenhengen) dreier seg mest om å sanke velgere.

 

(Bildet er sjøslagt lånt fra nettet!)

 

Det er ikke så mange topp – politikere som drar rundt på sjukehjem og blir filmet/fotografert rett ETTER valget!

Jeg liker ikke dette spillet!

 

Det er flott å være idealistisk og omsorgsfull……

……..men jeg synes det er aller flottest når man ikke roper så høyt om det…….

……..for eksempel på sosiale medier!

 

 

De EKTE heltene trenger ikke det!  For de er drevet av indre motivasjon og et dypfølt ønske om å utgjøre en forskjell! Da er det ikke så nøye om man får så mye oppmerksomhet rundt sin egen person og det man utfører.

 

Mor Teresa hadde sannsynligvis veldig rene motiver for det hun gjorde.

Det var ingen tanke om egen berømmelse eller profitt som drev henne til å vie sitt liv til å jobbe med dem som var aller dårligst stilt.

 

Ungdomsbilde av Mor Teresa

(Bilde fra nettet.)

 

Nylig så jeg en lenke på Facebook. Den har spredd seg som ild i tørt gress.

 

I forbindelse med høstens skolestart har nemlig en far gitt ungene sine følgende oppgaver :
 

* Ta kontakt med en som er “uttafor”.

* Send en hyggelig sms/melding til ham/henne.

* Spør om hun/han vil bli med dere på noe på fritida.

 

Med det samme jeg så det…….

…….tenkte jeg :

“For et FLOTT initiativ!”

 

Men…….så begynte jeg å tenke litt videre……

Mannen er politiker…….

Han er avbildet i avisen i forbindelse med denne saken, og identiteten hans er kjent på facebook.

 

Så…..hvis ungene hans gjør det som han oppmuntrer dem til…….

……..så skjønner jo de som eventuelt får den hyggelige sms’en…….

………eller blir spurt om å bli med på en fritidsaktivitet…….

……..at de er gjenstand for en form for “veldedighet” fra de som er såkalt “Sosialt velfungerende”?

 

“Det er visst jeg som er skolestartoppgava hennes…..”

 

Er DET så ok??

 

Om man gjør slike ting i det stille (og mer anonymt), så får det jo ikke den samme gjennomslagskraften…..

…….som når det blir slått stort opp i aviser og på sosiale medier….

Jeg ser den…….

 

Men……..det er kanskje ingen god følelse å være den som åpenlyst er en av “De Utvalgte”………

…..som noen skal være “Snill og Inkluderende” mot???

 

Eller………

………er det bare fryktelig negativt og mistroisk av meg å tenke slik??

 

Sjøl er jeg nok veldig stolt…..

Hvis jeg føler at noen prøver å “Ta seg av meg”……

(Sjøl om det trolig er aldri så godt ment)

……så skygger jeg banen………

 

Mine tanker rundt dette er nok farget av min (tåpelige?) stolthet……?

 

Hva tenker du om dette?

 

Er det Karidansen som er…….

…….vanvittig negativ……..

…….viser tydelige “Nettroll – tendenser”……

…….og ter seg som en Jantelovens Talskvinne her nå?

 

 

 

 

 

 

Da Karidansen hadde besøk av Eva, dro damene blant annet en tur til Domkirkeodden.

I ett av de gamle husene var det kunstutstilling.

En av utstillerne hadde laget bilder av netting, smykker, perler og glass!

 

Hun kalte seg “Livskunstner”, og på nettet er hun : “krummelure.epla.no”.

 

Både Eva og jeg falt litt for bildene hennes!

 

Glasskår , perler og netting kan bli “Gjenbrukskunst”!

 

På det nederste bildet har hun samlet en del familiesmykker.

Bildet var til salgs likevel!

Karidansen fikk lyst til å være “Apekatt”, men hun ville lage sin egen vri – uten hjerteform som ramme.

Dagen etter dro hun derfor til byggevarehandelen for å kjøpe passende netting.

Der var det bare 10-meters ruller å få kjøpt……

 

Karidansen ville ikke innrømme overfor Macho – muskelbunten i kassa på “Bygg og trelast” at hun hadde kunstneriske ambisjoner med nettingen…..

(Han var kjempetrivelig og hjelpsom, altså, men han så ikke så veldig “Krummelurete” ut……… hvis dere skjønner?)

Karidansen prøvde derfor å zoome inn bildet av nettingen på bildene

………UTEN at sjølve kunsten syntes…….

………men det var SØREN ikke lett!

 

“Det kæin bli mange bilder ta denna rullen!, smilte Macho – muskelbunten…….

…….da Karidansen var klar til å ta nettingen under armen og gå……..

Fyren hadde humor, han – ingen tvil om det……

…….og da var det liksom ikke så flaut å være sånn rar dame med fargerike klær og kunstneriske ambisjoner lenger…..!

 

Jeg er ikke ferdig med monteringa ennå, men jeg klarer jo ikke å vente med å vise fram kunsten min likevel!

De to blomstene har jeg laget av “Sølvtråd”. De er ikke helt ferdige.

Jeg skal “forsterke” alle kronbladene med mer sølvtråd!

Ellers har jeg kjøpt billige lenker, og tatt noen smykker fra smykkeskrinet mitt.

 

Perlekjedet med glassperler (helt øverst) har dattera mi laget til meg!

 

Den turkise emaljenåla (øverst til venstre) har tilhørt min mormor.

(Den er det visst egentlig dattera mi som har fått, men det er lett å plukke den av igjen hvis hun gjør krav på den!)

 

Øverst til høyre er et par sølv – øredobber jeg fikk i julegave av eksen den første jula vi var sammen.

Det er et koselig minne, sjøl om vi har skilt lag for lengst.

Øredobbene er like fullt en del av historien min!

 

Jeg koser meg med å eksperimentere………

………og holde med sånne små prosjekter!