Det er mange som har opplevd det…….og det føles gjerne ekstra sårt å sitte alene på en festdag der flertallet har noen å feire sammen med..
For noen år siden “hoppet jeg over” 17. mai to år på rad. Det var rett og slett fordi jeg ikke taklet store folkemengder. Så ble det skogstur med kjæresten i stedet. (Ja, DA hadde jeg kjæreste! 😉 ) Jeg har aldri feiret en hel 17. mai alene.
I går leste jeg et innlegg skrevet av ei ung jente (Jeg tror i alle fall det var ei jente). Det kunne virke som om hun hadde flyttet hjemmefra, så antagelig var hun i 20-årene. Hun følte på en sårhet fordi hun ikke hadde noen jevnaldrende venner å være sammen med på 17.mai. Hadde det ikke vært for familien, så hadde hun måttet sitte alene, skrev hun. Det var nemlig ingen jevnaldrende som hadde spurt om hun ville være med på noe, og sjøl turte hun ikke spørre…….av frykt for å få nei.
Det er forståelig at hun syntes det var leit. Samtidig er verden slik at vi ikke alltid kan forvente at andre skal “Ta seg av oss og sørge for at vi har et sosialt liv. “ I alle fall ikke så lenge vi er friske og oppegående og må regnes som voksne. Det er fort gjort å gå i en offerrolle og synes synd på seg sjøl, fordi andre ikke stiller opp slik vi synes at de “burde”.
Den første nyttårskvelden etter at jeg ble skilt, var jeg helt alene. Jeg skal ikke påstå at det var den triveligste nyttårsfeiringa jeg har hatt i mitt liv! Det rant noen vemodige tårer den kvelden, sjøl om jeg visste at avgjørelsen om skilsmisse var riktig. Likevel….det er rart med det, når en alltid har vært vant til å feire sammen med noen. Uansett var det en nyttig erfaring.
Jeg vet nemlig at det langt fra føles som noen katastrofe for meg om jeg sitter alene på en høytidsdag. Jeg er vel en av dem som slett ikke har behov for å være sammen med andre mennesker støtt og stadig. Etter hvert som jeg har blitt eldre, har jeg funnet ut at jeg trives godt med å ha en god del alenetid.
Hadde jeg vært sjuk og lite mobil, hadde det stilt seg annerledes. Enten det er hverdag eller fest : Å sitte mutters alene i en leilighet dag ut og dag inn og kanskje bare få et hastig besøk av helsepersonell en eller to ganger om dagen; DET må være stusselig……
Dessverre er det mange som har det slik……
Disse to bildene kan tolkes veldig ulikt, alt ettersom hva slags forhold man har til det å tilbringe tid alene.
Noen vil tenke at disse personene ser ensomme ut……..
Andre vil tenke at de sitter og slapper av og har en fredelig stund for seg sjøl…..
Jeg tilhører sistnevnte gruppe………
(Bilder fra Google)