Alene …på en høytidsdag….?

 

Det er mange som har opplevd det…….og det føles gjerne ekstra sårt å sitte alene på en festdag der flertallet har noen å feire sammen med..

For noen år siden “hoppet jeg over” 17. mai to år på rad. Det var rett og slett fordi jeg ikke taklet store folkemengder. Så ble det skogstur med kjæresten i stedet. (Ja, DA hadde jeg kjæreste! 😉 )  Jeg har aldri feiret en hel 17. mai alene.

I går leste jeg et innlegg skrevet av ei ung jente (Jeg tror i alle fall det var ei jente). Det kunne virke som om hun hadde flyttet hjemmefra, så antagelig var hun i 20-årene. Hun følte på en sårhet fordi hun ikke hadde noen jevnaldrende venner å være sammen med på 17.mai. Hadde det ikke vært for familien, så hadde hun måttet sitte alene, skrev hun. Det var nemlig ingen jevnaldrende som hadde spurt om hun ville være med på noe, og sjøl turte hun ikke spørre…….av frykt for å få nei.

Det er forståelig at hun syntes det var leit. Samtidig er verden slik at vi ikke alltid kan forvente at andre skal “Ta seg av oss og sørge for at vi har et sosialt liv. “ I alle fall ikke så lenge vi er friske og oppegående og må regnes som voksne. Det er fort gjort å gå i en offerrolle og synes synd på seg sjøl, fordi andre ikke stiller opp slik vi synes at de “burde”. 

Den første nyttårskvelden etter at jeg ble skilt, var jeg helt alene. Jeg skal ikke påstå at det var den triveligste nyttårsfeiringa jeg har hatt i mitt liv! Det rant noen vemodige tårer den kvelden, sjøl om jeg visste at avgjørelsen om skilsmisse var riktig. Likevel….det er rart med det, når en alltid har vært vant til å feire sammen med noen. Uansett var det en nyttig erfaring.

Jeg vet nemlig at det langt fra føles som noen katastrofe for meg om jeg sitter alene på en høytidsdag. Jeg er vel en av dem som slett ikke har behov for å være sammen med andre mennesker støtt og stadig. Etter hvert som jeg har blitt eldre, har jeg funnet ut at jeg trives godt med å ha en god del alenetid.

Hadde jeg vært sjuk og lite mobil, hadde det stilt seg annerledes.  Enten det er hverdag eller fest : Å sitte mutters alene i en leilighet dag ut og dag inn og kanskje bare få et hastig besøk av helsepersonell en eller to ganger om dagen; DET må være stusselig……

Dessverre er det mange som har det slik……

 

Disse to bildene kan tolkes veldig ulikt, alt ettersom hva slags forhold man har til det å tilbringe tid alene.

Noen vil tenke at disse personene ser ensomme ut……..

Andre vil tenke at de sitter og slapper av og har en fredelig stund for seg sjøl…..

Jeg tilhører sistnevnte gruppe………

 

(Bilder fra Google)

Latter!

 

Da er det klart for oppgave fire i Frodiths Fotochallenge :

– En god latter forlenger livet…..Det sto det på russekortet mitt!

 

Her sitt det ei Fæst – stæmt Tullførkje og gapa og glise…. (og PEKE’ !) Jeg tror bildet er tatt i 1988, så jeg var 25 år gammel………

 

Jeg ler mye fortsatt……

……men hurra-meg-rundt-fester og fyllefjas har mistet sin sjarm for lenge siden……. (Om det noen gang har hatt noen “sjarm” …..)

 

 Dette var min vri på latteroppgaven. Jeg har jo bare knipset bilde av et gammelt bilde, men det må vel være lov å dra på “fotosafari” i arkivskuffene rundt om i heimen?

 

Dagen før dagen…..og en magnetisk overraskelse….

 

Jeg kikket ikke i postkassa før litt utpå dagen……….. Da jeg først hentet posten, ventet det en liten overraskelse på meg…..

Da jeg åpnet, fant jeg dette :

Magnetisk bokmerke med ugler på! Det hadde jeg aldri hørt om eller sett….

….før i dag.

Dette er premien jeg fikk for at jeg var en av vinnerne av konkurransen der vi skulle kjenne igjen bloggvennene som bor i bloggblokka til Frodith….

….ut fra tegningene hun har laget av dem!  

 Tusen takk, Frodith!


Junior og jeg var en tur i blomsterforretningen i dag. Der fant Junior noe han likte godt!

Fin denne….men det ble ingen handel…. Vi sjekket ikke prisen en gang…….

Junior har vært travel idag. Først steinplukking, så filming angående en reklame noen fra filmgruppa skal lage for et serveringssted i Dala. Og så skal han og en ungdomsskoleelev til holde tale under flaggheisinga i Brumunddal i morgen tidlig….

Han er omtrent så avslappet til det meste som bildet viser……..

DET er ikke Moder’n…… Hun hisset seg litt opp idag, for hun var redd for at Junior hadde for mange jern i ilden på en gang…….og at han ikke tok jobben med talen alvorlig nok!

Men nå har jeg sett på talen, og den ser bra ut. Jeg skal jobbe i morgen, så jeg får ikke hørt på ham. DET tror jeg bare han er glad for……. 😉

Han har pusset skoa sine, da……..

 

Og mor har laget blomsterdekorasjon……… Hadde tenkt å ha stemor som blått innslag, men stilkene var for mjuke, så da ble det rødt, hvitt og grønt i stedet!

 

Vi sees i morgen! Har gjort “leksa mi”, så jeg skal så vidt innom bloggen og legge ut “Svaret” i morgen tidlig!

En tusenkunstner…?

 

Ja, det tror jeg denne dama må være….

Hun er en av dem jeg har blitt kjent med etter at jeg begynte å blogge!

Jeg har blitt kjent med mange trivelige folk på blogg.no. Det er stas å stikke innom vennenes blogger. Hva har de funnet på i dag, mon tro?

Akkurat DENNE dama er ikke bare en tusenkunstner! (Det er forresten ikke bare! ) Hun er også svært kunstnerisk anlagt. Hun lager de nydeligste malerier. Hun tryller fram de lekreste drakter av noe som i utgangspunktet kan se både glorete og “Jalla” ut . Hun er ikke redd for å prøve seg frem.

For eksempel kan vannfast tusj brukes til å dempe skarpe farger!

Hun er også en dyktig fotograf, og lager mange flotte fotomontasjer. 

Hun SER mye som mange andre kan overse…. 

I tillegg virker hun som ei raus og varm dame, som holder både hjertedøra og husdøra åpen…..

JA, selvfølgelig snakker jeg om…..

 Natheless!

Har du lyst til å se NOE av det hun driver med………

……., så kan du bare trykke HER : Hva driver jeg med? 

 

LIV!

 

Da har vi kommet til Dag Tre i fotochallengen til Frodith :

Disse tulipanene har vært ekstremt fulle av liv! Jeg satte løk for mange år siden, og de har aldri fått noe stell. Likevel popper de opp hvert år, og nå lyser de opp til 17. mai!

 

Det ble hogget noen furuer rett ved låven for noen uker siden. Nå er det noen som har begynt å bygge seg hus der…….

Først så jeg ikke noe liv…..men så fikk jeg øye på Herr Maur…..

Rett etterpå fikk jeg øye på …..

Fru Maur også…… De var veldig travle, så det var ikke lett å få et skarpt bilde av dem! I alle fall ikke med de fotokunnskapene Karidansen er i besittelse av!

Da er oppgave tre i boks!

 

Ei ornt’li Skravlepapegøye…?

 

Ja, det har jeg nok vært…..mange ganger….

Gjennom livet har jeg nok (litt for ofte) vært for dominerende og skravlete….Det har helst vært i litt mindre, sosiale settinger. Det var først etter fylte førti at jeg turte å ta ordet i større forsamlinger. 

Det har hendt at jeg har vært irritert på meg sjøl i etterkant : “Uffameg, nå skravlet jeg altfor mye…IGJEN!  NESTE gang skal jeg sitte pent og pyntelig og (nesten) bare lytte til det andre har å si……

Jeg er et følelsesmenneske, og blir lett engasjert. Så er det fort gjort å bli ivrig….for jeg har jo SÅ mye å meddele!


Nei, nå må du GI deg , altså!!!

 

Jeg snakket med en venninne om dette for kort tid siden. Vi er litt like, hun og jeg…. Vi flirte av oss sjøl, og var enige om at vi begge kunne holde det gående lenge hvis noen puttet på en femmer….! Samtidig backet vi hverandre på at vi OGSÅ har evnen til å LYTTE!

Nå er det jo kjedelig hvis alle bare sitter der og er tause STØTT. Føler man at man alltid blir den som tar initiativ, føles det nesten som å kaste en tennisball mot en vegg UTEN at den noen gang kommer i retur. Samtidig går en fort lei av personer som knapt nok lar andre slippe til i det hele tatt. Personer som tilsynelatende ikke er stand til å lytte, men bare er opptatt av å ha ordet og underholde forsamlingen……….enten den er liten eller stor.

I den perioden jeg slet som verst med angst og utmattelse, evnet jeg knapt nok å lytte til andre i det hele tatt. Det ble veldig mye prat om MEG og MITT. Sånt blir ikke så interessant for andre i lengden…… Derfor var jeg ganske venneløs en periode….. Det var få som ORKET å omgås meg……og det skjønner jeg godt! Jeg var nemlig en skikkelig……

…..ENERGI – TYV!!

Når jeg treffer mennesker  som skravler (nærmest uavlatelig), så prøver jeg derfor å tenke at de kanskje sliter litt…på en eller annen måte. De er veldig sårende å få høre at man er en person som andre opplever som slitsom. Derfor er det ikke lett å si fra om slikt. Det har heller ingen hensikt hvis det ikke er personer man omgås mye eller det ikke er noe som pågår over lang tid.

Dessuten må det være en viss takhøyde og raushet.

Det er lærerikt å treffe på mennesker man finner irriterende…. Som regel speiler de en eller annen egenskap i en sjøl.

For en tid tilbake fikk jeg et hyggelig kompliment av en person jeg jobbet sammen med :

“Det er behagelig å jobbe sammen med deg, for det er ikke så mye mas!” 

DET varmet VELDIG; sjøl om jeg er sikker på at jeg langt fra alltid oppleves slik av alle!

Det er jo slik jeg ønsker at det skal være… At ingen skal GRUE seg til å gå på jobb fordi de generelt opplever det som ubehagelig og stressende å ha ei vakt sammen med meg. Gjennom livet har det nok hendt at JEG har gruet meg til å gå på jobb på grunn av en eller flere arbeidskolleger…….. Egentlig har det jo handlet mest om MEG da også…og min måte å takle situasjonen på…..

Noe av det mest ubehagelige jeg vet om, er å jobbe sammen med mennesker som (tilsynelatende) er mer opptatt av å løpe rundt og sjekke at andre gjør jobben sin enn å sørge for å skjøtte sine egne arbeidsoppgaver. I slike tilfeller sliter jeg med å sette grenser. Det dreier seg jo ofte om personer som er veldig pliktoppfyllende, og som er redde for at jobben ikke skal bli utført ordentlig. Det er på ingen måte gjort i vond vilje. Ironisk nok er nettopp slik adferd med på å spre så mye stressenergi at sjansen for at det faktisk blir gjort feil øker betraktelig….

Derfor prøver jeg å stoppe meg sjøl de gangene jeg merker at min egen kontrollfreak  er i ferd med å slå ut…..

…….i full blomst!

Vann……

 

Ja, da er det klart for Frodith-utfordring nr 2 : 

 

EN…….

TO……….

TRE….!!

 

Jeg kan love dere en ting : Dette blir det NÆRMESTE dere kommer…….. å få se Karidansen – kun iført badehåndkle!!!!!

 Sånn ser speilet ut når jeg kommer rett ut fra dusjen….i alle fall det øverste bildet.  Jeg har “Hjulpet til” litt på de to andre bildene!

Når man har tatt en god og varm dusj….da blir det masse vanndamp på speilet!

Gleder meg van(n) vittig til å se hva dere har funnet på……… Det skal jeg sjekke i ettermiddag, når jeg er ferdig på jobb! 😀

 

Vår-yr

 

Nå har jeg vært og kikket litt på et par andre blogger….og flere skal det bli i løpet av kvelden!

– Dætta er for dåli’ , Kari, nå lyt du by åt du og  – sa jeg til meg sjøl, da jeg hadde sett et par eksempler på hva dere andre har gjort!.

Så derfor :

Utsikt fra verandaen min….. Kan bli vår-yr av sånt!


Stemorsblomstene skal snart ut i verandakassa. Må ha litt blomster til 17. mai!


Jeg fikk en orkide av mora mi i helga. Synes den ser litt vår-yr ut ……sjøl om den står inne….

Lavendel på verandaen. Den har begynt å få knopper. I bakgrunnen skimtes skyggen av ei vår-yr Kjærring!

 

Sånn, da er oppgave 1 utført! Honnør til Frodith som har tatt initiativet!

Vil du bli med på fotoutfordringen, finner du oppgavene her : Blir du med og hyller våren bittelitt??

Dugnad……æsj!

 

Alle som har unger har vel opplevd å måtte stille på dugnad. Nå er det bare minstemann som bor hjemme av mine tre.

Han går i speider’n.

Det er ikke så mange foreldredugnader i speideren. Vi betaler en fast kontingent i året (1000 kr.) + at det arrangeres helgeturer som vi sjølsagt må betale for. Det er aldri snakk om store summer.

Sist helg var det leir. 

Da måtte a’ mor stille på dugnad. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde veldig lyst… Stå opp klokka 05.15 på en søndag da jeg hadde helgefri…..

……… DET er hard kost for et utpreget B-menneske…………

– Æsj……….

…tenkte jeg…….

Jeg kunne jo ikke godt unndra meg heller. Dessuten hadde verken eksen eller jeg vært på rakedugnad noen dager før…….

Da jeg ankom leirstedet oppe på fjellet, var det surt og kaldt. Det sluddet da jeg kjørte oppover……..

– Æsj.…….

…tenkte jeg…….

Som om ikke DET var nok : Det var ISKALDT inne i hallen der matserveringa skulle foregå. Jeg frøs enda jeg hadde overtrekksbukse og vindtett vinterjakke…….. 

Etter hvert fikk jeg ikke tid til å uffe og æsje så mye inne i hodet mitt……..

Det ble nemlig litt å stå i med! Når sju – åtte personer skal grille 600 hamburgere og 400 pølser i løpet av en drøy time, og lage salat og blande saft og rigge til bord….for å servere mat til drøyt 200 personer……..

…….DA blir det liv i leiren. Dessuten var det varmt å stå ved grillen, så det var nok ingen av oss som frøs da!

Den negative følelsen jeg hadde fra start forsvant gradvis….. Jeg ble litt flau over meg sjøl………. Der var det ledere som hadde stått på i to døgn, og enda var et par tre stykker av dem med på matserveringa. Et par av foreldrene som var med, skulle på kveldskift samme dag…..

Da trengte neimen ikke jeg å synes synd på meg sjøl fordi jeg hadde måttet komme meg ut av dvalen klokka 05.15. den morgenen!

Det er så fort gjort å komme i “Æsje – modus”.

Det er imidlertid så mange flotte folk som gjør en frivillig innsats. Så godt at det finnes mennesker som er villige til å stille opp ei hel helg, stå opp grytidlig TO dager på rad og ha ca kr. 0 i betaling!

Karidansen har et forbedringspotensiale i forhold til dugnadsånd. Hun innser det……

Uansett : Denne dugnaden var en veldig trivelig opplevelse. Alle var blide og hjelpsomme….. Til og med Karidansen….da hun ,omsider, “Våknet opp”…..

 

 

Så lenge jeg ikke blir “tatt” – så er det vel greit…???

 

Jeg sitter og kjører bil. Plutselig får jeg se at Onkel Politi er ute på veien. Automatisk løfter jeg foten fra gasspedalen og flytter foten over til bremsepedalen……

Det samme skjer når jeg befinner meg på motorveien og ser at jeg nærmer meg en automatisk fartskontroll.

Noen ganger har jeg fått hjertet i halsen fordi jeg har oppdaget kontrollen rett før jeg er i ferd med å kjøre forbi.

Da har det vært ei som har vært spent på om det snart kommer et brev i postkassa…….

Nei, jeg er ingen typisk “Fartsbølle”. Jeg “leker” meg aldri bak rattet, og kjører stort sett pent og pyntelig. Det hender imidlertid at jeg glemmer meg…….. Det gjelder særlig når jeg kjører i relativt høy hastighet på oversiktlige, flate strekninger. Da merker man jo ikke farten så godt – og vips……

……. der kjørte jeg i 100 km i timen i ei 80 – sone………

 Da nytter det ikke å si til Onkel Politi at jeg satt i egen tanker, og at det slett ikke var meningen….. Det er mitt ansvar å passe på at jeg holder meg innafor fartsgrensa.

Og tenk….

………hvis jeg skulle bli innblandet i ei ulykke, og etterforskningen viser at jeg har kjørt uforsvarlig. Det er ille nok uansett, men enda verre om det skulle vise seg at min adferd i trafikken har forårsaket at andre mennesker har blitt skadet eller drept. DET ville ha vært MYE verre enn ei trafikkbot!


Her sitt’n…. og venter……..(Bilde fra Google)

Når det gjelder bøtelegging, har jeg heldigvis ikke opplevd noe verre enn ei parkeringsbot……….. 

Den bota syntes jeg forresten at var veldig urettferdig… for JEG kunne vel ikke noe for at jeg ikke hadde sett skiltet med “Parkering Forbudt!”……… 😉

Jeg møter ofte personer som kjører midt i veien. Noen ganger har det vært skummelt. Da er det nesten 100% sikkert at jeg observerer at vedkommende sitter og snakker i mobilen. Da blir jeg sint. Det er så utrolig uforsvarlig!

Det HAR hendt der jeg har svart på en telefonsamtale mens jeg har kjørt bil, men det er lenge siden og det skal aldri skje igjen…. Heldigvis har det aldri oppstått noe på grunn av at jeg har snakket i mobilen mens jeg har kjørt bil………

– Forbud og regler har aldri hevet folks moral…

Dette er ikke mine ord, men jeg synes det var godt sagt.

Hvis vi har den innstillingen at det er greit så lenge vi ikke blir “tatt”,  enten det gjelder grisekjøring eller andre lovbrudd, så fraskriver vi oss ansvar. Da tenker vi at det er andres oppgave å holde oss i ørene. Dessuten gjør vi politiet, og andre som skal håndheve regler, til våre “Fiender”. Vi kan være raske med å utnevne dem til  “Slemme Skurker” hvis de “tar” oss!!

 

Det er ok å komme for sent på jobb hvis ingen sladrer……….

Det er ok å kjøre i fylla hvis ingen oppdager det…………

Generelt er det greit å bryte regler…… i smug………

 Nei, det er ikke det………