Her er det noen som nettopp har kommet til gards! Verden ble plutselig så uendelig stor for to som har bodd i en grisebinge i hele sitt liv……….. Nå var det jammen godt å være to, altså!!!
Det går ikke lenge før de er i full gang med å “pløye”. “NØFF, dætta var DIGG!!”
“Å er det DU driv’ me’ a’?”
“Je er EGENT’LI litt redd…. men je er MÆST nysgjerri’ !”
Disse to grisungene tilhører min sønn og svigerdatter. De siste dagene har de vært travle med å gjøre i stand et anstendig hjem for de håpefulle!
Så er spørsmålet :
Hva skal “Barna” hete…….??
Den svartflekkete grisen er jente, mens den med brunt er gutt!
Alle forslag mottas med TAKK!
Jeg skal selvfølgelig holde dere oppdaterte på hva slags navn som blir valgt, enten det blir et forslag fra dere, eller noe heeelt annet!!
Det nærme’ seg skoleavslutning på skola der je jobbe’…. Vi sku sætta opp en slags musikal me’ sangtekster tå’n Vidar Sandbeck. Jeg hadde skrevi no’n replikker og små opptrinn som sku’ binde det sammen tel ei forestilling.
Det siste nummeret var “Pengegaloppen”.
Unger lik gjenne litt ækksjen. Derfor laga dom stort nummer tå at Gubben daua tå hjertesting i siste verset. Tredjeklassingen, som hadde fått rollen, kaste seg på gølvet og spelte dau så godt’n kunne! Je syntes det vart litt voldsomt, så je foreslo at vi kunne laga en “Happy Ending”. Da sku Gubben reise seg opp att, blunke tel publikum og si:
-Nå lurte je dekk godt, nå!
Han som spelte Gubben hadde noen tå de mæst kul’runde aua je noen gong har sett!!!! Je vil si at’n KLEDDE rollen utruli’ bra!
Direkte KOMISK vart det!!!
Så dikte’ je ett vers tel på sangen.
På generalprøva skulle rektor sjå på. Da den var ferdig, vart je kalt inn på kontoret hennes…..
Je fekk valget mellom to ting : Enten så STRØK je verset je hadde skrevi – hell så ringte je åt’n Vidar Sandbeck og innhente’ tillatelse!
En klusser itte me’ åndsverka åt de store diktera!!! DET hadd’a jo rætt i!
Det vart så je ringte åt’n Vidar……. Det var han sjøl som tok telefon’. Det var lett å kjenne att stæmma hass. Je var litt nærvøs da je tala om å je hadde gjort. Så sang je verset åt’n……….
N’ Vidar var sporty. Han knisle og lo og sa at det var HELT GREIT!!
Så vart det Pengegalopp med ny vri på skoleavslutningen, lell!
Jo, det ser nemlig ut som om dataproblemene er løst! Det var nettleseren som var synderen… I alle fall var det DER viruset hadde klort seg fast…… Nå har Den Eldste Junioren avinstallert styggedommen, og installert en annen nettleser! Nå kommer Karidansen seg inn på både blogg og andre nettbaserte tjenester uten problemer! Grønnelinker og thaidamer, som lokker med rampestreker, har forlatt åstedet!
….for hun så for seg både tapte data og dyr reparasjon. Nå skal hun vokte seg vel for å trykke på “Tilbud om hjelp” som plutselig dukker opp på skjermen!
Det er ikke alltid så ille som man frykter!
(Og det er jammen bra, for DA hadde det skjedd mye fælt,da!! 😉 )
Jada, det ER forbedringspotensiale på tegnefronten…..men pytt, sann…..
Det er et ord som har alltid hatt en negativ klang for meg. Jeg har automatisk assosiert det med moralske pekefingre, snerpethet og “Synd og Skam” – prekener….
Jeg har ofte tenkt på ordet “anstendig” i forbindelse med klesdrakt. : “Å være anstendig antrukket” Damene på bildet var “anstendige” ut i fra datidens motebilde. Her skulle man være mest mulig tildekket……….
Jeg fikk en aldri så liten (eller faktisk ganske stor) aha-opplevelse i løpet av de timene jeg var på Agape!
For hva er egentlig anstendighet??
Vi kan vise anstendighet (eller mangel på det) i mange sammenhenger…..
Hvis jeg ønsker å være et anstendig menneske, opptrer jeg høflig, vennlig og respektfullt overfor mine medmennesker. Jeg bestreber meg for eksempel på å holde avtaler eller svare på henvendelser på en ordentlig måte. Blir jeg gjort oppmerksom på at jeg har såret noen, gjør jeg mitt beste for å rette opp skaden.
Når jeg er på jobb, gjør jeg det jeg kan for å utføre jobben min på best mulig måte. Jeg kommer på jobb i rett tid, og respekterer reglene på arbeidsplassen min.
Når jeg kjører bil, er jeg påpasselig, hensynsfull og ansvarlig.
Jeg sorterer søpla mi, og rydder opp etter meg der jeg ferdes. Jeg tar vare på det jeg har og unnlater å sløse vilt og uhemmet. Jeg innser at jeg er en del av et fellesskap, og at jeg ikke alltid bare kan tenke på hva som er mest behagelig og lettvint for meg sjøl.
Jeg unnlater å bidra til sladder, baksnakking eller “hetsing”.
Er det anstendig at vi som bor i Norge kan fråtse i mat og kjøpe billige klær, mens folk i andre deler av verden jobber for luselønn for å produsere denne maten eller disse klærne?
Jeg opptrer ikke alltid anstendig…. Jeg kan være både tankeløs og snever….mange ganger…….
Jeg tror ingen av oss alltid klarer å opptre anstendig…… men vi har alltids mulighet til å utvikle oss og bli en bedre utgave av oss sjøl.
Ordet anstendighet kan nok brukes i mange flere sammenhenger enn det jeg har antydet her.
Poenget mitt er imidlertid : I løpet av noen korte timer fikk jeg et helt annet syn på hva som er ….
I det siste har det poppet opp en del varsler på pc’en min. Jeg får beskjed om at jeg må kjøre virusprogram ditt og datt og rette opp Windows – feil…. Da vil datamaskina bli mye kjappere…. I går oppdaget jeg at det hadde kommet noen merkelige, grønne linker på blogginnleggene mine. Jeg fikk beskjed om at det var et farlig virus og at jeg øyeblikkelig måtte iverksette tiltak… Så trykket jeg på “Iverksettingen” som ble anbefalt…… Da ble det BARE kaos! Jeg kunne, blant annet, ikke lese innleggene og kommentarene fra mine bloggvenner. De “hoppet” bare langt til siden hver gang jeg prøvde…..
Det popper også opp bilder av lettkledde damer fra Østen som “spør” om de kan få lov til å finne på noe “rampete” med meg. Jeg finner gjerne på rampete ting sammen med andre kvinner jeg…..men så spørs det hva man legger i ordet “Rampete”, da…….
På grunn av det inntrufne, har det vært stille fra Karidansen det siste døgnet….. Nå i kveld oppdaget jeg følgende : Hvis jeg gikk inn via en annen nettleser, så var alt tilsynelatende normalt igjen. Nå bruker jeg “Den gode gamle”, sjøl om den er tregere. I morgen har sønnen min lovet å se på saken…… Så da gjenstår det å se om han finner ut av kaoset som mor har vært naiv nok til å stelle i stand.. ……
Av en eller annen merkelig grunn synes jeg at jeg har så lite utvalg av klær….men det er jo ikke sant……..
Jeg har masse klær i klesskapet…..
Kjære Medsøstre :
Har dere tenkt på at………
………….når vi har overskudd til å bekymre oss over at vi ikke finner passende klær i våre overfylte klesskap, sier det litt om hvor priviligerte vi er…..
Mange steder i verden har folk mer enn nok med å overleve. Hvis vi hadde kjent på frost og sult over et lengre tidsrom, hadde vi nok gitt blaffen i mye av det fjaset vi holder på med i de små hverdagsboblene våre…….. Jeg skal verken holde moralpreken over meg sjøl eller andre, men det skader ikke å stoppe opp i blant….og kjenne på takknemlighet over hvor godt man egentlig har det………
Hvor var det jeg begynte…?
Jo……..
Denne tunikaen liker jeg godt! Den er veldig fin….når jeg får strøket den…..slanket bort 3-4 kg….og dessuten blitt litt brun på armene…
DA blir den fin, altså……..
(Se DER……..nå er jeg allerede i gang med det navlebeskuende fjasepratet igjen….!)
Jeg har dilla på sjal…… Disse sjalene er kjøpt i Hellas – med unntak av det blomstrete. Det kjøpte jeg på Kanariøyene. De kostet mellom 10 og 15 Euro pr stk. Herlige å slenge rundt skuldrene når kveldene begynner å bli kjølige…… De to tunikaene øverst til høyre (På det Bittelille bildet!) er kjøpt på Uno. Jeg elsker fargene de har der….. Og….ja , jeg ER glad i limegrønn , ikke bare når det gjelder interiør. Den andre tunikaen er blålilla, men det kommer visst ikke så godt fram på bildet…….
Skoene har en egen historie….. De kjøpte jeg for noen år tilbake. Jeg ble ekspedert av en veldig søt, ung dame. HUN visste hva hun drev med hun….. For vet dere hva hun sa da jeg stavret omkring i butikken for å finne ut om jeg kunne ha skoene…? : – Du går aldeles nydelig med dem…!
Tenk det!!!!
Første gang jeg brukte dem, var en gang moren min var på besøk…… Hun kikket på meg da jeg inntok stua med nyanskaffelsene……. Så klarte hun ikke å dy seg :
– Det er jo litt viktig at’n har lært seg tel å gå pent når’n har på seg slike skor, da Kari……..
Å jasså! Hva mente hun med DET a’ liksom???
– Dama i butikken sa at jeg gikk NYDELIG med dem , sa jeg. (Litt i forsvar….)
Da blandet den eldste sønnen min seg inn i samtalen :
– Dæ var det SISTE skoparet hu solgte DEN dagen… Resten ta dagen låg a’ rætt ut på bakrommet og GLISTE!!!!
Han venter på toget som skal nordover, mot Lillehammer. Han kan være et sted mellom 50 og 60 år. Han er kortklippet og har briller med mørk, markert innfatning. I den ene hånda holder han en bærbar pc. I den andre har han en slags stor mappe….en sånn som man kan tenke at det befinner seg tekniske skisser i?
Toget kommer… Det stopper ca 20 meter bakenfor der mannen står. Han gir fra seg et sukk, og setter seg øyeblikkelig i bevegelse. Med lange, målrettede skritt går han rett mot døra i den fremste vogna. Han har et litt stakkato ganglag. Det ser ut til at han nærmest bruker armene til å pendle seg framover, noe som medfører at den store mappa svinger i en stor bue fram og tilbake ut fra hofta hans.
Han er en av de første passasjerene som rekker fram til døra. Så fort de avstigende passasjerene har kommet seg av toget, smetter mannen inn med et par lange byks…..
Det han ikke vet…… er at han i samme sekund som han entrer togvogna…… har blitt omdøpt…….
……….han har rett og slett fått et kallenavn!
Han har trolig ikke registrert Det Infame Fruentimmeret fra Flatbygda som han trengte seg forbi i det han hastet mot togvogna. Dette fruentimmeret er ikke bare infamt, hun er også utstyrt med en frodig fantasi og en fjortishumor som de fleste fjortiser bare kan misunne henne……
Ja, visst……. jeg snakker om…..
…..Karidansen!
Herr Viktigpruppsen har funnet seg en flott vindusplass med Mjøsutsikt da Karidansen omsider kommer seg inn på toget. En sånn plass kunne Karidansen godt ha tenkt seg også! I stedet blir hun henvist til ett av klappsetene i gangen. Der må hun sitte helt til toget ankommer Eidsvoll….. Til tross for at Karidansen kan være et infamt fruentimmer, kan hun også være beskjeden. Hun er faktisk utstyrt med en viss anstendighet, for å si det på den måten. Hun har så visst ikke for vane å trenge seg fram med långa kliv og spisse albuer. DET skal INGEN komme og si!!!
En stund etter at Karidansen har kommet seg inn i varmen, og fått en plass i s(t)olen, ringer telefonen til Herr Viktigpruppsen…….. Til tross for at han sitter i en stillevogn, lar han seg tilsynelatende ikke affisere det aller minste.……….. Han tar telefonen og snakker så høyt at ingen i stillevogna kan unngå å høre det.
Herr Viktigpruppsens telefonsamtaler er nemlig særdeles VIKTIGE, de!! Ikke gidder han å ta seg bryet med å gå ut i gangen heller. Da telefonsamtalen er avsluttet, begynner han å slå et nummer. Han får ikke svar…..Karidansen kjenner på en blanding av skadefryd og lettelse. Ha-ha, han fikk ikke svar! Dessuten vet hun ikke om hun hadde klart å la være å opptre som Hurpedansen, og sagt et par sannhetens ord til Viktigpruppsen om han hadde begynt på en ny samtale.
Det viser seg at Herr Viktigpruppsen og Karidansen skal av på samme stasjon. Hun bli gående bak ham i det de begge går bort til parkeringsplassen der bilene står. På veien dit slår Fjortiskaridansen til for fullt….. Hun begynner å hviske, musestille (nesten bare inne i seg) :
– Skal jeg gi deg et lite tupp i r…… Herr Viktigpruppsen?? Så fniser hun(fortsatt bare inne i seg!) Herr Viktigpruppsen er intetanende om hva som foregår bak hans rygg…….
Viktigpruppsen…?????
Ja, Karidansen er kriminell til å sette folk i bås…. Hun lager seg historier oppe i hodet ut i fra noe hun har sett i løpet av noen få, korte sekunder. Hun observerer som en hauk….. og kan være lynrask i sin dom…. Det er langt fra bare positivt……hun er fullstendig klar over det….
Kanskje Herr Viktigpruppsen var så stresset (og i sin egen verden) at han ikke en gang registrerte at han satt i en stillevogn? Kanskje han hadde kranglet med kona før han dro hjemmefra, og gruet seg til å komme hjem? Kanskje det skjulte seg mye usikkerhet, sårhet og tilbakeholdt sinne og frustrasjon bak Herr Viktigpruppsens blærete ytre….?
Det vet jo ikke Karidansen noe som helst om…..så hun kan godt la være å trekke så raske konklusjoner…..og legge vekk dømmesyken sin….
Nr 1 og 4 fikk også bifall, men det var INGEN som nevnte nr 2?
Betyr det at menn ikke liker smarte damer med briller??
Ellers er det nok svært lite sannsynlig at Karidansen kaster seg ut i nettdatingsverdenen igjen. Jeg tilbrakte en kort periode der for noen år tilbake…..men det blir nok med den ene gangen. Jeg tror mer på det å møtes “på direkten” fra første stund.
Denne dama har ikke sjangs…. hos mannfolka…. Smart, litt “nerdete” og med en halvsur geip….
…så da tok je noen “selfies” framma spelen på badet…….
Nå treng je hjelp i frå døkk :
Hvis,(og nå sier je HVIS) je sku finna på å gå inn på nettet førr å deite….åkken tå dessa bilda bør je bruke som proffilbilde…..førr å gjøra bæst muli’ inntrykk på kara…?
Je har nummerert bilda’ slik at det skar bli enklest mulig førr døkk!
Nusseli’ og barnsli’,………. litt slik derre “Titten-tei”…?
Smart….?
Sexy possitur….?
Trutmunn…?
“Blondes have more fun” …. derfor så hjelp’ je natturn litt,. je……..
