Det er det jeg helst vil være!

 

Hun som takler det meste, liksom.

Hun som får til!

 

Hun som nesten aldri er opprådd for noe som helst!

 

Litt sånn Lara Croft, liksom…

 

Noen ganger føler jeg meg faktisk litt sånn.

Da blir jeg nesten “Høy på meg sjøl”.

 

For eksempel da jeg klarte å få hjem

den digre esken med den nye kjøkkenvifta,

uten hjelp!!

 

Andre ganger oppleves det som om

jeg lar meg vippe av pinnen over bagateller.

 

Ett av de feltene der jeg føler meg nokså “noldus”,

er når det kommer til tekniske greier.

 

Jeg har lært meg ganske mye.

Ikke minst i forbindelse med blogginga.

Det til tross for at jeg kan være temmelig utålmodig av meg.

 

Jeg vil helst at det skal være slik

at jeg bare kan trykke på en tast eller to,

og så ordner alt seg,

 

Akkurat nå har jeg strevd litt med mobilen min…

…og med å laste opp videoer på YouTube.

 

Når jeg opplever sånt, har jeg lett for å bli frustrert og sint.

Er det noe som funker veldig dårlig, så er det å bli akkurat det.

 

En blir så veldig lite konstruktiv, liksom…

 

Da Frodithen og jeg gikk tur i dag, var det henne det gikk ut over.

Hun prøvde å hjelpe meg med YouTube’n ,

mens jeg nesten bare var muggen og utålmodig.

 

Nå nettopp var det ei som fikk dårlig samvittighet.

Frodithen sendte nemlig melding,

og kom med tips om hva jeg kunne prøve å gjøre.

Hun hadde googlet problemstillingen…

 

Det var nesten godt gjort å gidde det

etter å ha vært sammen med den “Uff og Æsj”- kjerringa et par timer…

 

Vel…

…uansett om jeg ikke får skikk på mobilen og video-opplastinga i dag,

så er det bagateller i den store sammenhengen.

 

Jeg er visst ikke akkurat noen Lara Croft,

men jeg klarer ganske mye

hvis jeg legger godviljen og innsatsviljen til!

 

Og…som Frodithen så klokt sa:

 

“Av og til må man bare innrømme at man ikke får til alt,

og at man føler seg litt dum!”