“Alt i mitt liv er et speil av hvem jeg er.

Akkurat som et speil reflekterer kroppen min,

reflekterer mine opplevelser alltid mine indre overbevisninger.

Jeg kan se på mine opplevelser og avgjøre hvordan mine overbevisninger er.

Hvis jeg ser på menneskene jeg har i livet mitt,

reflekterer de noen overbevisninger jeg har om meg sjøl.

Spiller jeg fortsatt opptaket av det snille barnet

som ble kritisert av foreldrene sine?

Hva er det i meg som bidrar til denne opplevelsen?”

Disse ordene er inspirert av Louise Hay.

Det er ikke et nøyaktig sitat fra videoene jeg har med henne,

men det er ganske nært opptil.

Derfor velger jeg å sette ordene i hermetegn;

bare for å være sikker på at det er innafor å bruke dem.

Når jeg synes livet mitt står i stampe, og at jeg ikke kommer noen vei,

så må jeg huske på dette:

Omgivelsene reflekterer noe i meg.

Når det kjennes ut som om jeg står fast i noe, må jeg spørre meg sjøl:

“Hva er det i meg som fører til dette?”

Skal jeg gjøre et forsøk på å være mer konstruktiv,

eller skal jeg bare fortsette å surmule,

klage og gjenta meg sjøl til det kjedsommelige?

Kanskje betyr det at jeg skal gå videre på ett eller annet vis?

Men…dersom jeg bare fortsetter å spille av

de samme gamle mønstrene mine,

vil jeg uansett fortsette å oppleve det samme.

Igjen og igjen …

…og igjen…