Totninger har ord på seg for å være litt trauste og treige.
Strengt tatt tror jeg vel at totninger
er like individuelle som andre “folkeslag”.
Bestevenninna mi er jo totning.
Jeg vil nok ikke gå så langt som til å si at hun er “Typisk Totning”
i form av at hun er utpreget “treig” eller “traust”.
Litt tilbakeholden, lugn og behagelig
er vel mer passende karakteristikker på henne.
“Treig” (eller “treg” som jeg sier) er noe jeg forbinder
med å være “tung” eller kjedelig.
Litt “sidræve'”, rett og slett!
I dag tok jeg siste etappe av min korte “Innlandsturné”.
Den etappen gikk til nettopp…
…Toten!
Jeg kjøpte bussbillett fra Brumunddal til Toten via Innlandsappen.
Det funket veldig fint, helt til jeg skulle skifte buss på Gjøvik.
Sjøl om billetten var gyldig, med god tidsmargin,
fikk jeg den ikke fram da jeg skulle scanne den inne på bussen.
Jeg ble litt fortvilet, for jeg visste at jeg hadde mitt på det tørre.
Da sa den røslige, trauste bussjåføren:
“Gå og sætt deg, du!”
Og så ble det ikke noe mer styr med det !
Tenk om jeg hadde sittet på en buss eller trikk i Oslo,
og kontrollørene plutselig hadde dukket opp?
Jeg er stygt redd for at jeg hadde fått ei klekkelig bot.
Ikke vet jeg om denne bussjåføren var “Ækte Totning”…
…men om han var det, så var han ikke bare “traust og treig”:
Han var skikkelig trivelig i tillegg!
Her smiler ei lettet kjerring bak maska!
Godt med hyggelige bussjåfører
Ja, det er det virkelig. Det er et slitsomt yrke, så jeg kan forstå at enkelte av dem ikke alltid er like blide!