“Hei, hvordan går det? Brøt sammen med kjæresten min i går. Ønsker sex uten forpliktelse. Rеdd for å bli blokkert. Ikke vil chatte her. Klikk på linken og skriv til meg der.”
(Har kopiert fra kommentarfeltet mitt UTEN linken)
Jeg stusset jo litt første gang jeg fikk denne “kommentaren”. Så tok nysgjerrigheten overhånd, og så klikket jeg på linken.
Heldigvis har jeg en beskyttelse på pcen som tydeligvis fungerer ganske godt:
“Jøss, vil du virkelig gå videre?”(eller noe i den duren) sto det plutselig på skjermen.
Da fant jeg det klokest å la være, gitt!
Av og til tenker jeg at jegogså kan oppleves som en slags “spammer” på grunn av blogg – innleggene mine.
Jeg deler jo de fleste av dem på Facebook.
Det går litt i perioder, men i det siste har jeg for det meste delt.
Av og til tenker jeg at jeg kanskje ikke bør dele så ofte…?
Folk kan jo gå lei av kjerringa som har så mye på hjertet?
Ja, selvfølgelig kan de det!
Men: Det ikke mitt ansvar.
Det er jo bare å la være å lese…
…eller sette på innstillinger så man slipper å få opp innlegg som ikke har et fnugg av interesse.
…og at sjelen er en energi som fortsatt eksisterer etter at vi er døde.
…uten at det er noe jeg har behov for å prøve å overbevise noen om.
En sang som lett får tårene til å renne hos meg…
…det er denne sangen…
…skrevet av Benny Borg og framført av Hanne Sørvaag, (I forbindelse med “Hver gang vi møtes”).
En kan gjerne kalle sangen for sentimental…
…men den rører jo ved noe…
Hanne Sørvaags fremføring er nydelig, synes jeg!
Benny Borg har satt ord på sorgen, tankene og vemodet rundt det å miste sin kjære…
….uten at han virker bitter eller sint over det som skjedde.
Jeg liker den enkle formen har har på tekstene sine…
Han sier mye med få ord…
Det er vondt å miste noen vi er glade i. Særlig hvis det er noen som dør i relativt ung alder.
Det er fort gjort å bli sittende fast i sorg…
…over lang tid.
Nærmeste dyrke den, og glorifisere personen vi har mistet.
“Evig eies kun det tapte” heter det…
…men vi må jo etter hvert gå videre på et vis…
…sjøl om vi tenker på og savner den som ikke er med oss lenger.
Jeg har jo ofte tenkt på hvordan livet hadde vært om far hadde fått leve lenger.
Dette var noe jeg tenkte veldig mye på de første årene etter at han døde.
Han ble 57 år.
Men…så er jo livet slik…
..at ingen har fått utdelt noen form for garanti på noe som helst…
Verken på god helse eller et langt liv…
Bitterhet hjelper i alle fall ingen…
Ja, dette er noe jeg har skrevet om flere ganger…
…det er jeg klar over!
Jeg tenker imidlertid at det er viktig å være bevisst på at vi kan hedre og minnes de som er borte…
…uten å nærmest dyrke sorgen, eller gå gjennom livet med bitterhet for alt som ikke ble som vi håpet og ønsket!
Far og meg på “Trøsker’n”. Den skal tidlig krøkes…men dette var vel det nærmeste jeg noen gang kom til det å styre en tresker!
(Bildet er nok tatt høsten 1964 ,da jeg var ett og ett halvt år gammel.)
Innlegget jeg har linket til under dette innlegget, skrev jeg da jeg var ganske fersk blogger i 2015.
Jeg tror at far hadde syntes det hadde vært greit om han hadde lest det. Det er nøkternt og ganske usentimentalt; litt i hans ånd, slik jeg husker ham.
Jeg har brukt det samme bildet av ham og meg i innlegget fra 2015 som jeg har brukt i dette innlegget.
Litt moro er det å se at jeg har lært en del mer om det tekniske og om redigering siden den gangen!
Jeg har sluttet å lage så mange “Tankeprikker” også.
Det holder visst med tre…
…har jeg omsider lært…
Dessuten har jeg et mye bedre kamera på den mobilen jeg har nå.
Han tar altså på seg diverse film – og foto-oppdrag. Denne helga var han leid inn for å filme under en “Karaoke-Cup”(!) her i Oslo lørdag kveld/natt. Det er jammen mye rart som blir arrangert rundt omkring!
I dag tok vi en tur til Botanisk Hage.
Junior i kjent positur. Det er imidlertid film han liker aller best å jobbe med.
Lønnefrukt og skulptur av lønnefrukt…(her er det Moder’n som leker fotograf!)
Disse treskulpturene er nye innslag i Botanisk Hage. Flotte, ikke sant?
Ikke så lett å se kanskje, men her er det ei kråke som har plassert seg på et insekt-hotell.
Smart kråke!
Jeg turte ikke gå nærmere, av frykt for å skremme den. Kunne jo ha zoomet da, men så langt rakk jeg ikke å tenke!
Junior ville prøve sparkesykler…
Jeg turte egentlig ikke…men så falt jeg for fristelsen likevel…
Det ga litt mersmak. Derfor prøvde jeg å laste inn en app slik at jeg kan leie meg en sparkesykkel i ny og ne…
Men, så fikk jeg det ikke til.
Kanskje var det en mening med det…
…altså at jeg rett og slett skal holde meg unna sånne farkoster…?
Hun hamlet opp med både barnevernet, skurker og politi, og kjempet alltid de svakes sak!
Hvilken heltinne!
Pappa Efraim kom riktignok på besøk en sjelden gang. Han var KUL syntes jeg!
Da det var meninga at Pippi skulle reise fra Villa Villekulla og bli med pappaen til sjøs, ombestemte hun seg helt på tampen. Hun orket ikke å se at Tommy og Annika var så lei seg!
Pappaen lot henne bestemme sjøl: “Ja, ja, Pippi! Du gjør som du vil. Det har du alltid gjort!”
Her er jeg avbildet med Pippi-parykken min. (Jeg har vist bildet på bloggen før.)
Glansnummeret mitt var Pippi Langstrømpe sangen. Den opptrådte jeg med til jeg var 10-11 år.
Da syntes jeg at jeg hadde blitt for stor.
I motsetning til Pippi, var jeg på mange vis ganske engstelig og pinglete av meg.
Jeg var ofte frustrert over alt jeg innerst inne hadde lyst til å gjøre/oppleve…
…men som jeg ikke turte!
Det bodde vel en aldri så liten rebell i meg. Den kom imidlertid bare til uttrykk i små porsjoner, fordi jeg hadde så stor autoritetskrekk!
Det er ikke ofte jeg ser en kinofilm som jeg kan tenke meg å se en gang til!
Men filmen om Astrid Lindgrens unge år, er et unntak! Jeg så den på kino nå i kveld og har bestilt den på dvd.
Filmen er en hyllest til en modig og sterk kvinne med stor karisma, slik jeg ser det. Den viser at det bodde en opprører i Lindgren.
Bildene under har jeg fotografert fra pc-skjermen. De er fra en side som heter “Astrid Lindgren Company”.
Jeg håper det ikke er veldig straffbart; i og med at jeg både oppgir kilden og hvordan jeg har gjort det.
Se det ertende, fandenivoldske blikket,da! Herlig synes jeg!
Her er det vilje og besluttsomhet! Ikke kødd med denne dama!
Astrid Lindgren var den første unge jenta i Vimmerby som klippet håret kort og fulgte moten. Litt skandaløst var det nok. og foreldrene hadde bare oversett henne da hun kom hjem med den nye sveisen.
Datteren til Lindgren var veldig i mot at filmen om Astrids unge år ble laget. Hun mente at Astrid Lindgren hadde sagt brent nei til det dersom hun hadde levd.
Lindgren ble gravid som 18-åring. Faren til barnet var den 30 år eldre redaktøren i avisen der hun var ansatt. Han hadde sju barn, og sto midt i skilsmisseprosessen fra sin andre kone, da Lindgren ble gravid. Filmen handler for det meste om denne epoken i Lindgrens liv. Utfordringene var enormt store for den unge kvinnen. Det er vel liten tvil om at disse erfaringene var med på å forme henne både som menneske og forfatter.
Selvfølgelig har de som står bak filmen tatt seg stor kunstnerisk frihet. Jeg har imidlertid lest meg opp litt om Lindgren nå i kveld. Filmmanuset er ganske tro mot fakta – altså sjølve storyen. Replikker og detaljer er sjølsagt i stor grad oppdiktet.
Her er traileren. Filmen går ikke på norske kinoer. Det var kun en “Reprise” nå i kveld, men den er å få kjøpt i nettbutikken til Platekompaniet om noen skulle være interessert.
Av erfaring vet jeg at det er lurt at jeg lager meg et sånt skjema. Det bidrar til at jeg klarer å motivere meg de dagene jeg har lyst til å gi blaffen! (For de dagene vet jeg kommer!) Jeg skal krabbe i 49 dager på rad, og resten av dagene er på den andre siden av arket! Når jeg kan snu arket, er det bare noen få dager igjen!
I videoen under forteller jeg hvorfor jeg holder på med dette “krabbeprosjektet”.
Om du ønsker å gjøre noe av det jeg nevner i videoen min, anbefaler jeg på det sterkeste at du klikker på linken under!
Her kan se/høre Marit Reitans foredrag om dette temaet. I løpet av de drøyt 20 minuttene videoen varer, gir hun deg en grundig og interessant innføring i hva du kan gjøre for å styrke hjernebroen slik at du får hjernehalvdelene dine til å “samarbeide” bedre. Dessuten får du konkrete eksempler på hvilke positive effekter krabbing og rotasjonsøvelser kan gi.
Om du vil gjøre rotasjonsøvelser sammen med en annen, så lytt til det Marit sier i videoen først!Dette er nemlig en øvelse som kan sette i sving en del reaksjoner rett etterpå; f. eks svimmelhet og ustøhet.
