Han far var gardbruker. I og med at han var den eldste av to brødre, var gardbrukeryrket noe han var født til.

Hva far hadde valgt å slå inn på hvis han ikke hadde vokst opp på gard, er ikke godt å si. Allsidig var han i alle fall. Kanskje ble ansvaret og jobbinga på garden på mange måter en begrensing i forhold til å utvikle de talentene han utvilsomt hadde…..

Far var opptatt av at ting skulle gjøres ordentlig. Han var samvittighetsfull og til dels perfeksjonist av natur. Han var vel ingen typisk “Handyman”, men han var dyktig til å handtere både bil, traktor og tresker.

Han sa ofte at de timene han tilbrakte ved kontorpulten var den best anvendte tida i forhold til gardsdrifta. Her regnet og beregnet han, og tenkte og filosoferte over hva som ville lønne seg, både i nær framtid og på litt lengre sikt.

Han var på mange måter en Ordkunstner. Han var uvanlig god til å finne på finurlige rim. Det var som regel han som skrev sanger til spesielle anledninger i familien – for eksempel når vi unga skulle konfirmeres.

Ryggen til far kunne være litt kranglete. En gang han lå rett ut med isjias, begynte han å skrive små vers som han sendte til avisen. Blant annet skrev han noen vers om Missekonkurranser.

Slikt hadde han lite sans for…….

Han hadde visst planer om å sende inn mer til avisen, men så ble ryggen bedre og skrivinga ble lagt på is………

 

– Hvordan var egentlig bestefar?

Det var dattera mi som stilte meg dette spørsmålet for kort tid siden. Hun har aldri møtt ham. Han døde flere år før mine unger ble født.

Jeg svarte det første som slo meg : – Han hadde en veldig behagelig stemme!

Ja, han hadde virkelig det. Når han var rolig og avslappet, var stemmen hans dyp og melodiøs. Han hadde også en veldig god sangstemme. Dessuten var han så absolutt musikalsk. Notekunnskapen var det nok så som så med, men han spilte godt etter gehøret. Var han i riktig godlune, tok han fram blokkfløyta. Glansnummeret var “Gjøkvalsen”. Da var søstra mi gjerne akkompagnatør på pianoet.

Far kunne spille på skjegget også, han! Han barberte seg vel stort sett hver dag, men det grodde så fort at det ikke gikk lenge før skjegget ble spillbart igjen! Han gned håndbaken mot skjeggstubbene og regulerte tonehøyden ved å åpne og lukke munnen. Så skulle vi gjette hva for slags sang han “spilte”.

Vi klarte det som regel…….

 

– Je håper je aldri får sjå far din sint!! Det trur je må væra fælt!!!

Det var ei skolevenninne som kom med dette utbruddet. Ja, far hadde temperament! Ble han skikkelig sint, så var det ikke moro å være den som var årsaken til vreden…… Litt alvorlig og streng kunne han nok virke. Dette, kombinert med en kraftig røst og en ganske stor og røslig kropp, gjorde nok sitt til at enkelte kunne synes han var litt skremmende…..

Det var ikke alltid han var like fornøyd med yngstedattera! En gang kom han med følgende uttalelse i forbindelse med at jeg hadde gjort noe som var svært lite gjennomtenkt :

– Kari, je trur fell egent’li itte du er så aller verst dom……..MEN ….. så er det noe me’ å ta i bruk det ‘n har fått utlevert!!

Jaaaaa, det var fell no’ me’ det…………….

Jeg ante imidlertid en humoristisk undertone i alvoret…….

Egentlig var far temmelig følsom…..og han viste mye omsorg, på sitt litt strenge, bestemte vis…….

 

De mjukere sidene kom tydeligere fram de siste årene han levde. Han rakk å bli bestefar til tre før livet hans tok slutt. Han “Bæstefar Ola” var gjev hos de små….

 

Jeg hadde eksamen den dagen far døde. Jeg gikk siste året på lærerskolen. To dager før livet hans ebbet ut, satt jeg ved senga hans på sjukehuset. Han lå for det meste og døste fordi han fikk mye smertelindrende.

Plutselig åpnet han øynene :

– Sitt du her??? Du får sjå tel å komma deg på hybelen din og læsa du, så du greier eksamen!

Det ble hans avskjedsord til meg….

Plikter og ansvar gikk foran det meste…. til det siste…….

 

Jeg klarte eksamenen! Jeg syntes det var vondt at jeg ikke fikk fortalt ham det. Kanskje fikk han vite det likevel?? Det heter seg at det er mer mellom himmel og jord enn vi aner.

Jeg velger å tro at det er slik……..

Han Far og je på “trøsker’n”!