Jeg er ikke spesielt religiøs…
…i den forstand at jeg tror at det finnes en Gud…
…eller Allah…
…eller Odin for den saks skyld.
Men : Jeg tror at sjelen forlater kroppen…
…og at sjelen er en energi som fortsatt eksisterer etter at vi er døde.
…uten at det er noe jeg har behov for å prøve å overbevise noen om.
En sang som lett får tårene til å renne hos meg…
…det er denne sangen…
…skrevet av Benny Borg og framført av Hanne Sørvaag, (I forbindelse med “Hver gang vi møtes”).
En kan gjerne kalle sangen for sentimental…
…men den rører jo ved noe…
Hanne Sørvaags fremføring er nydelig, synes jeg!
Benny Borg har satt ord på sorgen, tankene og vemodet rundt det å miste sin kjære…
….uten at han virker bitter eller sint over det som skjedde.
Jeg liker den enkle formen har har på tekstene sine…
Han sier mye med få ord…
Det er vondt å miste noen vi er glade i. Særlig hvis det er noen som dør i relativt ung alder.
Det er fort gjort å bli sittende fast i sorg…
…over lang tid.
Nærmeste dyrke den, og glorifisere personen vi har mistet.
“Evig eies kun det tapte” heter det…
…men vi må jo etter hvert gå videre på et vis…
…sjøl om vi tenker på og savner den som ikke er med oss lenger.
Jeg har jo ofte tenkt på hvordan livet hadde vært om far hadde fått leve lenger.
Dette var noe jeg tenkte veldig mye på de første årene etter at han døde.
Han ble 57 år.
Men…så er jo livet slik…
..at ingen har fått utdelt noen form for garanti på noe som helst…
Verken på god helse eller et langt liv…
Bitterhet hjelper i alle fall ingen…
Ja, dette er noe jeg har skrevet om flere ganger…
…det er jeg klar over!
Jeg tenker imidlertid at det er viktig å være bevisst på at vi kan hedre og minnes de som er borte…
…uten å nærmest dyrke sorgen, eller gå gjennom livet med bitterhet for alt som ikke ble som vi håpet og ønsket!
Far og meg på “Trøsker’n”. Den skal tidlig krøkes…men dette var vel det nærmeste jeg noen gang kom til det å styre en tresker!
(Bildet er nok tatt høsten 1964 ,da jeg var ett og ett halvt år gammel.)
Innlegget jeg har linket til under dette innlegget, skrev jeg da jeg var ganske fersk blogger i 2015.
Jeg tror at far hadde syntes det hadde vært greit om han hadde lest det. Det er nøkternt og ganske usentimentalt; litt i hans ånd, slik jeg husker ham.
Jeg har brukt det samme bildet av ham og meg i innlegget fra 2015 som jeg har brukt i dette innlegget.
Litt moro er det å se at jeg har lært en del mer om det tekniske og om redigering siden den gangen!
Jeg har sluttet å lage så mange “Tankeprikker” også.
Det holder visst med tre…
…har jeg omsider lært…
Dessuten har jeg et mye bedre kamera på den mobilen jeg har nå.
Jeg begynner med det siste.. Jeg liker også prikker. Og PRIKKET meg bort i novellene mine i starten. En venninne gjorde meg oppmerksom på at det kunne være litt slitsomt å lese, med prikker i hver setning. 😀 Så til innlegget, jeg er enig med deg. Jeg har mistet noen jeg også, opptil flere. Og er jo lei meg for det. Men man kan ikke BLI IGJEN i sorgen. Man MÅ videre hvis ikke blir livet bare grusomt, både for en selv og folk rundt. Klem
Vi prikker oss videre vi…men det holder med tre om gangen! Ja, gradvis må vi videre. Holder vi oss bare fast i elendigheta…så blir det bare elendighet!
Jeg liker også prikker…
Dessuten liker jeg å traske rundt på kirkegården av og til, for nå er det mange kjente navn der. Flere og flere blir det jo eldre man blir. Jeg går ikke der og er trist. Det er mer for å minnes disse menneskene som alle har vært innom mitt liv , eller jeg deres, på ulike måter. Så lenge noen husker dem, finnes de fremdeles. Gjemt, men ikke glemt. Alkoholikeren som hele byen kjente og som alltid var dritings, ravet rundt, trynet og slo seg til blods og alltid like blid uansett,- gammel ble han jo ikke. De hyggelige foreldrene til en skolevenninne….der lærte lille jeg å spille bridge. De gikk bort for tidlig. Naboen som døde av kreft. Jo, det er mange å minnes, både bekjente, venner og slekt.
Jeg liker også å tusle rundt på kirkegårder i blant. Mange av dem er vakre. Så kikker jeg litt på gravsteinene. En gang så jeg en gravstein der det sto :”Så moro vi hadde det!”
Jeg er vel ikke “bastant” på hva som “kommer”..får vente å se..uff da ! Trist med di vi mister tidlig..men viktig å leve videre og heller tenke på fine minner 🙂 Den sangen setter mannen stadig på om han “surfer”litt på you toub..den er så utrolig fin både med Hanne og Benny.. Kjenner dem ikke altså men tok kortversjon på navnet.. Litt prikker gjør seg..men bør kanskje brukes med måte..hehe..ikke lett :))
Så moro at mannen din også liker denne sangen! Nei, vi kan ikke vite hvordan det er “På den andre siden” før vi kommer dit! Jeg ønsker å leve en god stund til, men jeg tror ikke det er ille når sjelen forlater kroppen. Det er jo det med å bli sjuk og/eller hjelpeløs som er skrekken – ikke selve døden.
…. er viktig…. og det er ettertanke! Nå sitter vi her med tårer etter en nydelig sang! Tusen takk – den var helt spesiell på en dag som denne! Klemmer <3
Så bra! Ja, jeg synes både sangen og fremførelsen er nydelig – i all sin enkelhet! <3
Så fint at du deler. Klem
Takk! 🙂
Så fint å lese om faren din.❤️ Det var nesten som du beskrev min egen far, som også var bonde og kjørte sånn tresker. Jeg har også kjørt den, en Volvo, men siden den var fra 60-tallet og ble utslitt, er den nå byttet ut med en litt nyere.
Takk! Da har vi hatt litt lik bakgrunn! Etter hvert ble det “Hus” på treskeren, så han slapp å sitte ute i alt støvet. 🙂
Ja, nå som det har blitt hytte på treskerne så kan man lure på hvordan man klarte seg uten. Utenkelig nå å sitte ute i alt støvet og snerpet som klødde!
Ja, det var veldig ubehagelig med det “Snerpet”, så det var bra det ble hytte på treskerne etter hvert! 🙂
Den sangen er helt nydelig og spesielt nå H. S synger den.
De døde blir ikke helt borte, jeg prater stadig vekk med far…
Din far var jo ung når han døde, ikke rart om du tenker mye på han nå, når du er i den samme alderen…
God dag til deg og til frodith…:)
Takk! Ja, jeg tenker jo ofte på ham, men føler jo ikke på sorg lenger. Han hadde jo vært over 90 om han hadde levd nå, og det er ikke så mange som blir så gamle. Da deler vi noe av det samme synet på døden! 🙂