Syner i Løvsprickningen…(Om Glede!)

 

Glede kan jo være så mye forskjellig…

En form for glede er det å slippe taket i hemninger og sjølkritikk…

…og bare slå seg litt løs!

 

 

Sangen jeg synger ett vers av i videoen under dukket opp under en Reading på Agape denne uka. Det var bare melodien som “kom”. Jeg strevde fælt for å erindre hvilken sang det var! Den jeg leste i forbindelse med at sangen dukket opp, hadde også lyst til å finne ut hvilken sang dette var.

Omsider husket jeg ordet “Løvsprickningen”, og da ordnet det seg!

 

 

Syner i lövsprickningen

 

Nu brinner vårens blåa eld, på Abborbergets krön,

där dansar Kalle Knopare, gudomligt ung och skön.

Krökt sitter Ivan speleman och flinar vid sitt spel,

och Rallar-Anton känner sej rätt salig för sin del.

 

Hej, vinkar Tryckar-Pelle han är smärt och han är flink,

och hostar du en maning är han redo på en blink.

Ha bugar för Amanda och så hånfull och så mörk,

står herr studenten Bläcksta-Nils och spanar bak en björk.

 

Det går en svag resedadoft av markens unga gräs,

där strös av Perbergs-Joel några “no” och några “yes”.

Och Inga-Lill från backarna hon tror att nästa vals,

skall Bagar-Harald linda ömt sin arm kring hennes hals.

 

Nu löva det i dalar och nu lövas det på höjd,

nu dallrar månget hjärta i sin första svårmods fröjd.

Och Munkås-Nicklas pojke konfirmerad jämt och rätt,

han går i bror sins byxor nu och sträcker cigarett.

 

Nu lyser det till sommar och nu lyser det till sol,

ack kypare, ack kypare, förunna mej en stol.

Förunna mej en hela och en halva och en ters,

att glömma mina bleka år och mina tomma vers!

 

Her er Gøran Fristorps versjon. Jeg hører at jeg ikke var helt tro mot melodien da jeg sang, men pytt-pytt!

Nyt…

 

Ble du i godt i humør av dette?

 

 

 

 

 

 

 

Slentre Hånd i Hånd på Aker Brygge i Sommer…?

 

Jeg har jo skrevet en del om mine forsøk på å finne kjæreste…

Blant annet har jeg en fortid både på “Elitesingles” og på “Møteplassen”…

Innlegget nedenfor skrev jeg i den perioden jeg absolutt IKKE ville melde meg inn på noen datingside eller lete etter kjæreste.

 

Det ironiske var at jeg meldte meg inn på nettopp den siden et par år senere!

Snakk om å snu på flisa!!

“Er jeg kvalifisert til å kalle meg Elitesingle?”

 

I den perioden jeg var på “Møteplassen” (for mer enn ti år siden)resulterte mine bestrebelser i et “avstandsforhold” som varte i noen år…

 

Nå kan jeg vel si at jeg har vært temmelig single i sju år.

I de fire første av dem gjorde jeg ikke noe forsøk på å finne noen…

Jeg trengte å se at jeg sto støtt på egne ben!

 

Når man skal finne en kjæreste, må man jo vite hva man vil ha!

Nei, jeg snakker ikke om ei lang “smørbrødliste” over hvilke kvaliteter mannen “må” ha.

Jeg snakker om hva jeg ønsker meg!

 

På Agape-instituttet har jeg lært en del om det å manifestere og å “legge inn bestilling til Universet”!

Så…

…det gjør jeg nå!

 

Jeg legger inn en bestilling på en trivelig og humoristisk kar som jeg kan rusle litt sammen med i Oslo nå i sommer…

En som har “De beste hensikter”, er fri og frank…

…ærlig og oppriktig…

…uten å ha ha noe konkret mål om hva kontakten mellom ham og meg skal utvikle seg til…

…annet enn å la det få stå åpent, nyte “stønna”…

…og finne ut av underveis…

 

Crazy vil du kanskje si…?

“Hun der er ikke helt god!”

Om du tenker det, så er det mulig du har rett!

 

Men…

…jeg ønsker virkelig å oppleve litt romantikk og flørt igjen…

…uten å bekymre meg så mye om hva det skal “Bli til”…

 

 

Får vel ta med et sånt “En Midtsommernatts Drøm” – aktig bilde også da, for å understreke det med romantikken! Bildet ble tatt i forbindelse med at jeg deltok på bloggertreff sist helg!

 

Frodith og jeg har jo lært oss hvordan vi skal kamuflere overarms – flesk og kalkunhals når vi leker modeller!

 

Om noen kjenner til en kar som de tror kan passe til å slentre sammen med ei 56 år gammel (småsprø, smånevrotisk – og litt sta og striks dame) på Aker brygge…

…så vis ham gjerne dette innlegget!

 

Selvfølgelig er det den småsprø, tøysete og humoristiske delen av meg som taler nå…

…men det er så absolutt et snev av alvor her!

 

 

Så…

…da er det bare å sende ønsket av gårde, og be om at det lander der det skal ,

når det skal…

 

 

 

Et eventyrlig sted i Danmark…

 

Ja, jeg vil bruke så sterke ord…

Jeg var jo i Danmark forrige helg…

Kurset ble holdt i vakre omgivelser i et nydelig sommerhus utenfor København…

…nærmere bestemt i Birkerød.

 

 

Litt “Hans og Grethe -følelse…” Hus med stråtak…

Huset sett fra den andre siden. Terrassen til venstre…

Kjøkkenet…Spisestuestolene sees som skygger på kjøkken – øya…

I denne kroken var vi samlet når vi hadde forelesninger og delinger. Noen ganger var vi også utendørs.

 

Videoen under her tok jeg opp den første kvelden. Jeg var litt overveldet over å ha kommet til et så vakkert sted…

Jeg skulle selvfølgelig ha holdt mobilen på en annen måte, for å unngå de svarte feltene på sidene, men det har jeg en tendens til å glemme…

 

 

Det som gjorde mest inntrykk på meg denne helga (Utenom huset og omgivelsene) var møtet med alle de flotte kvinnene.

Vi delte drømmer, lengsler, håp, erfaringer…

…og tanker rundt ulike utfordringer…

Det var mye gjenkjennelse i det de andre fortalte…

 

De fleste deltagerne var danske.

Litt språkproblemer hadde jeg i starten, men det er utrolig hvor fort en venner seg til et annet språk!

 

Det var flere utøvende kunstnere der. De virket så liketil og “Alminnelige” at jeg ble helt paff da jeg oppdaget hvilke evner og talenter noen av dem var i besittelse av.

En av dem er en særdeles dyktig maler, men hun var så beskjeden og forsiktig…

…tilsynelatende ikke fullt ut klar over sin egen begavelse…

Jeg har lyst til å vise noen av bildene hennes i et senere innlegg.

 

Blant kursdeltagerne var det bare jeg og min romkamerat som var norske. Hun var ei veldig behagelig dame. I likhet med meg hadde hun behov for å være litt alene i sin egen boble i pausene. Det var avslappende og godt!

Jeg legger ikke ut bilder av de andre deltagerne…

 

Det er viktig å få være litt i sin egen “Space” når man er på kurs…

 

Helt På Topp…?

 

Det er ikke alltid så lett å være “På topp”…

…eller føle seg “Helt på høyden” hele tida…

…men noen ganger er det både enkelt og raskt!

 

Det gjelder å ha konkrete mål…

…og en klar strategi…

 

Tar man et grepa tak i stakken…

…og forserer to trinn om gangen, så går det enda fortere…

Så får det ikke hjelpe så mye at “elegansen” ble igjen etter stykke lenger ned…

 

“Da klokka klang så fort jeg sprang…”

 

 

Vi kan nok ha lett for å forbinde det med å “være på topp” med å høste anerkjennelse og beundring fra omverdenen.

Å “gjøre en god figur”, “skape seg en karriere”,  være “vellykket” og “flink”…

Da er det fort gjort at det blir de ytre faktorene som avgjør motivasjonen.

 

Så gjelder det å kjenne på hva som gir indre glede. Hva er det som får meg til å føle fryd og/eller engasjement?

“Ja, dette har jeg lyst til å gjøre/være. Dette brenner jeg virkelig for!”

Hva jeg blir motivert av/engasjert i kan jo variere. Det trenger slett ikke å være det samme hele tida; men kanskje er det en slags rød tråd i det?

Ikke behøver det å være så “store” ting heller!

For å kunne nyte det med å føle meg “Helt på topp”, så må jeg faktisk også ha kjent på det motsatte.

I noen sammenhenger er kontraster helt nødvendige.

 

Frodith og jeg lekte oss litt i denne trappa i parken rett ved hotellet i Fredrikstad.

Trykk på linken her:  “Helt på bånn” ,så kan du lese hennes innlegg!

 

Omtrent på samme “Rote-nivå”…

 

Det er alltid litt spennende å dele hotellrom med noen for første gang…

Jeg var ikke veldig spent på å dele rom med Frodithen, for vi har vært såpass mye sammen at jeg var rimelig sikker på at det skulle gå greit.

 

Jeg kan ha litt lett for å rote…

Det blir liksom så fullt rundt meg på ett eller annet vis…

 

Hotellrom er aldri veldig store…

…og jeg har alltid med meg for mye i kofferten…

 

Det er jo ikke godt å vite hva man kan få bruk for…

 

Kofferten min… 

 

Jeg legger ting ganske pent nedi før jeg drar, men det ender alltid sånn i løpet av reisen…

 

Jeg må jo lete etter alt…

… og alt ligger underst virker det som!

 

Når jeg drar på tur med Frodithen, så har det jo lett for å bli noen “fotoshooter” også, så da trenger jeg jo i hvert fall et par ekstra “Antrekk”!

 

Heldigvis er Frodithen og jeg på omtrent samme rotenivå på hotellrom ser det ut til…

…bare at hun hadde ikke dratt med seg så mye!

 

Senga på morran i dag! (Frodithen har godkjent at jeg legger ut bilde av fenomenet…)

 

Oppshining…(Frodith har godkjent!)

 

På vei ut til parken tidlig en søndag morgen… 

 

Det var et fint speil i gangen inn til resepsjonen, så da måtte vi forevige oss!

 

 

Alle deltagerne på blogger-treffet fikk hvert sitt portrett fra Kunstner-sjelen!

 

Det vanket flere overraskelser i går.

(Blomsterdekorasjonen fra Dedicat, som jeg skrev om i forrige innlegg, var en av dem…)

 

Mennesker er mangfoldige…

Vi har ulike evner og talenter.

 

En av dem som har imponert meg med både flotte fotomontasjer, tegninger, malerier, skulpturer, søm og eventyr…

 

Det er denne dama:

Natheless... Klikker du på navnet kommer du rett inn på bloggen hennes!

 

Her har jeg foreviget henne mens vi var på “Heim Gastropub” og spiste middag under bloggertreffet i går.

 

 

Hun hadde laget et “portrett” av oss alle fire der hun hadde lett etter hver og en sitt særpreg. Et koselig kort fulgte også med.

Det ligger mye omtanke bak en slik handling…

Det blir ekstra personlig når det er en gave som er laget av giveren…

 

Et spesielt minne fra blogger-treffet…

 

Kavaleren som var til stede…på et vis…

 

Mennene glimret med sitt fravær på bloggertreffet…

Eller…ikke helt faktisk!

 

For: Da damekvintetten som møttes på bloggertreff kom til restauranten der vi skulle spise…

…ventet det oss en stor overraskelse:

 

DENNE sto på bordet! I all verden…???

 

Så tittet vi på kortet…

Hvem andre enn Dedicat kunne finne på noe slikt??

 

En omtenksom kar fra Nord…

“Plantet” blomster på vårt bord…

…tenk så trivelig en gest…

…fine farger skapte fest!

 

(Måtte bare lage et bittelite dikt, for Dedicat er litt av en rimsmed, nemlig!!)

 

Tusen takk Dedicat /Jan!

Du skal vite at dette ble satt pris på! Damene ble både henrykte (og litt rørt) faktisk!

 

Her er et innlegg jeg skrev i forbindelse med at jeg tok en kaffe med Dedicat på Oslo S. i fjor høst:

 

“På Date med Dedicat”

 

 

Så møttes de fem damene i Fredrikstad! (Bloggertreff)

 

 

Her er hele gjengen samlet!

Fra venstre: Frodith, Solliv (Initiativtager til dette treffet),Utifriluft, Som Dagene Går… og Karidansen.

 

Damene utenfor togmuseèt…

 

Togmuseèt er en fantastisk miniatyrverden…

 

 

Denne karen har hatt en sentral rolle i oppbyggingen av  togmuseèt.

 

Foran ham på disken sto to bokser med smågodt! Der var det bare å forsyne seg!!

 

Hva han het husker jeg ikke, men en artig kar var det!

Han spilte trekkspill, hadde vært journalist i mange år…

…og måtte rett og slett være litt av et multitalent!

 

 

 

 

 

 

Har aldri klart å “Holde på ” en kjæreste…

 

Når jeg blir skikkelig sint på noen…

…kan jeg fort bli fristet til å bli litt “slem”…

Altså: Si mindre trivelige ting for å “Ta igjen”…

I hvert fall hvis jeg synes at noen har vært veldig usaklig…

…og oppført seg stygt mot meg…

 

Jeg kan rett og slett bli…

 

…Rasende!

Og DA bør jeg helst telle til ti!!!

Minst!!

 

Men noen ganger “tar”det ikke så mye.

For eksempel hvis noen slenger til meg at jeg ikke har klart å “holde på” et eneste kjæresteforhold.

 

 

Selvfølgelig er det sant, for jeg er jo single…

Her ser du ei som aldri har klart å “Holde på” en mann…

(Men sjå i vinduskarmen, du, så ser du at det står et kjærestepar der!)

 

 

Jeg ser nemlig ingen grunn til å “holde på” et forhold som har “gått ut på dato”…

…for “lenge i væla sea”!

Et forhold der den ene, eller ingen, av partene har det særlig godt…

…og ikke har hatt det på lang tid…

 

 

Jeg har aldri ønsket meg tilbake til noe forhold, jeg.

I alle fall ikke når den aller første såre fasen etter bruddet har vært et tilbakelagt stadium…

…og savnet etter det som (tross alt) var godt ved forholdet begynner å avta.

 

Jeg har også sett at en tidligere partner har fått det veldig godt sammen med en ny kjæreste…

…så da var jo bruddet til det beste for oss begge to!

 

 

 

“Om det finns en Gud, så trur je itte at’n mener vi skar bli ti noe som slettes itte er no’ bra…

…over lang ti’!

 

Nei, det trur i hvert fall itte je!