Jeg var skikkelig Pippi-fan da jeg var lita! Tenk å være så tøff og sjølstendig!

Bo alene – uten mamma (som var i himmelen) og pappa (som var sjømann i Söderhavet) – og klare seg helt på egenhånd!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hun hamlet opp med både barnevernet, skurker og politi, og kjempet alltid de svakes sak!

Hvilken heltinne!

Pappa Efraim kom riktignok på besøk en sjelden gang. Han var KUL syntes jeg!

Da det var meninga at Pippi skulle reise fra Villa Villekulla og bli med pappaen til sjøs, ombestemte hun seg helt på tampen. Hun orket ikke å se at Tommy og Annika var så lei seg!

Pappaen lot henne bestemme sjøl: “Ja, ja, Pippi! Du gjør som du vil. Det har du alltid gjort!”

Her er jeg avbildet med Pippi-parykken min. (Jeg har vist bildet på bloggen før.)

Glansnummeret mitt var Pippi Langstrømpe sangen. Den opptrådte jeg med til jeg var 10-11 år.

Da syntes jeg at jeg hadde blitt for stor. 

I motsetning til Pippi, var jeg på mange vis ganske engstelig og pinglete av meg.

Jeg var ofte frustrert over alt jeg innerst inne hadde lyst til å gjøre/oppleve…

…men som jeg ikke turte!

Det bodde vel en aldri så liten rebell i meg. Den kom imidlertid bare til uttrykk i små porsjoner, fordi jeg hadde så stor autoritetskrekk!

Det er ikke ofte jeg ser en kinofilm som jeg kan tenke meg å se en gang til!

Men filmen om Astrid Lindgrens unge år, er et unntak!  Jeg så den på kino nå i kveld og har bestilt den på dvd.

Filmen er en hyllest til en modig og sterk kvinne med stor karisma, slik jeg ser det. Den viser at det bodde en opprører i Lindgren.

Bildene under har jeg fotografert fra pc-skjermen. De er fra en side som heter “Astrid Lindgren Company”.

Jeg håper det ikke er veldig straffbart; i og med at jeg både oppgir kilden og hvordan jeg har gjort det.

Se det ertende, fandenivoldske blikket,da! Herlig synes jeg!

Her er det vilje og besluttsomhet! Ikke kødd med denne dama!

Astrid Lindgren var den første unge jenta i Vimmerby som klippet håret kort og fulgte moten. Litt skandaløst var det nok. og foreldrene hadde bare oversett henne da hun kom hjem med den nye sveisen.

Datteren til Lindgren var veldig i mot at filmen om Astrids unge år ble laget. Hun mente at Astrid Lindgren hadde sagt brent nei til det dersom hun hadde levd.

Lindgren ble gravid som 18-åring. Faren til barnet var den 30 år eldre redaktøren i avisen der hun var ansatt. Han hadde sju barn, og sto midt i skilsmisseprosessen fra sin andre kone, da Lindgren ble gravid. Filmen handler for det meste om denne epoken i Lindgrens liv. Utfordringene var enormt store for den unge kvinnen. Det er vel liten tvil om at disse erfaringene var med på å forme henne både som menneske og forfatter. 

Selvfølgelig har de som står bak filmen tatt seg stor kunstnerisk frihet. Jeg har imidlertid lest meg opp litt om Lindgren nå i kveld. Filmmanuset er ganske tro mot fakta – altså sjølve storyen. Replikker og detaljer er sjølsagt i stor grad oppdiktet.

Her er traileren. Filmen går ikke på norske kinoer. Det var kun en “Reprise” nå i kveld, men den er å få kjøpt i nettbutikken til Platekompaniet om noen skulle være interessert.