Menn liker ikke sånt, vettu…
Du er så dominerende…
…autoritær…
Jeg forstår godt at menn skygger unna deg…
Menn liker ikke sånt, forstår du…
Du bør ikke gå i rosa…
…du blir så blek…
Om du bruker tørklær i håret, ser du gammel ut…
Jeg kan tåle deg når du er glad…
…når du gråter…
Og…
…du er jo litt søt når du er sint, da…
Men…
Du får slett ikke stille krav til meg…
I så fall skygger jeg unna…
…og skyver deg vekk med harde ord!
Jeg må få være akkurat sånn som jeg ER jeg…
…nemlig…
Du har forresten gode lederegenskaper…
…dem bør du dra nytte av.
Men…
…JEG takler ikke den siden av deg…
Menn liker ikke sånt, vettu!
Det er jo litt ironisk…
…at det vi kanskje higer ALLER mest etter…
…er å bli akseptert og elsket “Just the way we are”…
…samtidig som vi synes at vi er i vår fulle rett til å fortelle andre hva vi mener er “feil” med dem!
Ja, JEG har så absolutt gjort det – og DET mer enn EN gang!
Det som imidlertid er HELT vesentlig i denne sammenhengen er hvordan jeg takler slike tilbakemeldinger.
Ja visst; jeg kan kjenne på tvil:
“Er det virkelig slik menn oppfatter meg?”
Jeg kan så absolutt ta til meg kritikken, men samtidig innse at dette først og fremst handler om avsenderen.
Det handler ikke om at den andre er “slem” eller “kald”.
Det handler kanskje mest om hvilken sinnstemning den andre er i når ordene blir skrevet eller sagt!
Så er min oppgave verken å “Tolke”, “Forstå”, “Unnskylde”…eller “Dømme”.
(Sjøl om jeg kan ha lett for å gjøre det!)
Jeg må ta ansvar for min reaksjon.
Ja, jeg reagerte med å bli litt lei meg og opprørt de gangene jeg mottok disse utsagnene…
…men jeg må ta ansvar for det også.
For: HVORFOR ble jeg opprørt?
Jo; fordi det TRAFF ett eller annet i meg!
Jeg tror ikke det går an å elske helt betingelsesløst…
…eller la være å stille noen form for “krav”.
Om man aldri tar til motmæle eller setter foten ned…
…så må man jo trives over gjennomsnittet godt i rollen som…
…”Dørmatte”?
Man må få være den man er, BEGGE ,man må tåle at den andre ikke liker en også innimellom. Hvis man får kritikk, så kan man velge å IKKE følge det, for folk må gjerne si noe, men det er opp til meg å ta til meg det jeg VIL. Og jeg må tørre å si fra om det er ting ikke JEG liker. Hvis menn IKKE liker sånn, neivel, så får jeg tåle de ikke liker meg 🙂
Ingen skal UTSLETTE seg sjøl for andres skyld: Vi kan alltids ta noe til oss – ikke bare ture fram og hevde vår rett på alle vis; men en må få beholde “HOVEDESSENSEN” i seg! Hvis man hele tida blir redd for å gjøre feil, så blir det som å være i et minefelt hele tida!:)
Interessant tema igjen! Lettere sagt en gjort her også, men man kan reflektere gjennom sin egen reaksjon iblant
Ja, det er jo bare seg sjøl og sine egne reaksjoner en kan få gjort noe med. Det er så fort gjort å legge skylda på den andre når ting går i stå!
Det der er viktige ting du tar opp. Jeg synes uansett man skal være med noen man føler seg glad med, noen som tar vare på det man har og så skal man være sammen med folk eller noen som man liker godt, da forsvinner problemet fort :)Respekt for hverandre og det man driver med er noe av det aller viktigste synes jeg og gleden med å være sammen <3 stor god klæm <3
Ja, og det går jo begge veier! Når jeg ser tilbake på livet og forholdene jeg har hatt, tenker jeg : Hjelpe meg – ikke rart det har gått skeis! Ikke det at jeg tar på meg alt ansvar for det – men jeg ser stadig tydeligere min egen rolle i alle “Scenarioene” som har utspilt seg! 🙂
Nei det er slett ikke lett 😀 Men to mennesker er og skal være forskjellige. Om ikke kan falle for andre enn noen som er dønn lik enselv, så kan man like gjerne være alene. 🙂 Litt stygt sagt kanskje. Og hvem tror at man kan lære å kjenne en person gjennom noen dater og møter? Det tar år, og det skal det ta. Det er jo det som er spennende, når det dukker opp noe nytt. Man skal ikke utvikle hverandre, man skal utvikles med hverandre. Kjærligheten er jo det gjødsel og den drivkrafta som skal bygge oppunder hverandre. Store ord, ja kanskje. Men det skjer jo gjennom de små ting i det daglige, ikke som et MaranAta Hallelijahmøte noen ganger gjennom livet 🙂
Takk for mange gode refleksjoner. Ja, det tar år som du skriver. Det er så fort gjort å ha det for travelt – gå for fort fram!Jeg får meg stadig noen aha-opplevelser! 🙂
hadde blitt litt meg jeg også om jeg hadde fått sånne tilbakemeldinger,men en kan ikke la det gå inn på seg nei,det er som du sier viktig å få lov til å være seg selv på godt og vondt,slik er det i ekteskap også,en må gi og ta :=) det må gå begge veier sånn er det med den saken
En må både jenke seg litt og samtidig ta vare på seg sjøl. Det er sørgelig lett å kritisere , kjefte og leke “Du”-leken. Gi og motta – i en form for balanse – i alle fall i det lange løp. For noen ganger trenger den ene litt ekstra støtte – og andre ganger er det den andre sin tur til å trenge ekstra oppbacking.
Nei, dørmatter skal vi ikke være! Heller ikke bare være snille! Det må stilles krav – han må elske MEG som jeg er – med alle mine rare sider og nykker…. stakkars mann, men jeg elsker ham slik tilbake – med hans rare sider og nykker! Et sted finnes han! Klemmer <3
Ja, med hverandres rare sider og nykker – i gjensidig forståelse. Det er ikke farlig med en liten “Diskusjon” i blant! Det som virkelig er farlig – er slemme krangler og likegyldighet! <3
😂 dørmatte var vel litt voldsomt da. For min del har jeg satt sammen 3 piasavakoster som jeg børster av beina på og det fungerer perfekt.
Sikkert effektivt det! 😉