“Hvor fort pleier egentlig du å spise, Kari?”(På kokosbolle – fabrikken)

 

Det er Frodithen som spør…

Vi befinner oss nemlig på “Kokosbolle-fabrikken” på Grünerløkka…

Svaret er:

SÅ fort…

 

Bildet er IKKE oppstilt…

Det var Frodith som omtrent fikk kula da hun så meg…

…og så “fersket” hun meg før jeg rakk å “posere”…

 

Jeg hadde altså spist opp kokosbollen med kirsebærtopping…

før Frodithen en gang hadde rukket å sette seg ved bordet!

 

Med andre ord: “Uhøflig.no”

 

Det fine med det…

…var jo at jeg fikk et påskudd til å kjøpe en kokosbolle til!

Denne gangen med lakrisfyll…

 

Frodithen hadde veldig lyst på den….

Men fikk hun smake…?

NIKS!!

 

Mmmmmmm… Jeg liker veldig godt lakris…

 

 

Frodithen falt også for fristelsen…

…til å ta seg en bolle til!

 

 

Det var jo mye lekkert å velge i da…

 

Thale, som sto bak disken, var ei veldig trivelig jente!

 

 

Frodithen og jeg sitter ikke bare å fjoller på kafe når vi møtes altså…

Vi tar bilder, og går tur langs Akerselva, OGSÅ!

Og vi skravler…

…og skravler…

…og filosoferer litt innimellom!

 

Vi hadde gått en ganske lang tur før vi gikk…

…klin kokos!

 

Vi bytter jo en del bilder når vi holder på:

Det er nesten som å gå litt i barndommen…

…da vi småjentene byttet glansbilder…

 

Frodithen og jeg er vel ikke akkurat noen glansbilder…

…verken på den ene eller den andre måten.

Vi er vel heller litt “upolerte” begge to…

…men vi koser oss veldig!

 

Til våren planlegger vi å ta med niste, termos og sitteunderlag…

…og kose oss ute!

Da skal jeg bake glutenfrie  gulrot- og sjokolademuffins av kakemiks fra helsekosten…

…og ta med i ryggsekken…

Så –  da blir det “andre boller”!

 

Jeg gleder meg til å oppleve våren her i Oslo…

…både med Frodithen…

…og med andre jeg har blitt kjent med!

 

Nå er det snart bare to måneder til påske!!

Påske i Oslo er TOPP, sier Frodith…

…for da rømmer nemlig alle fra byen og opp på fjellet…

…og byen blir mer eller mindre folketom!

Kanskje det bare blir Frodithen og meg igjen her?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gå for: “Snill Gammel Dame”-looken?

 

Jeg har to par briller…

Den ene er mørk og markert.

 

Den andre er litt mjukere og mindre synlig…

…men likevel fancy nok…

For den ene stanga er rød –  og den andre er grønn!

Litt uskarpt, fordi jeg har redigert det, men da synes jo ikke rynkene så godt!

(Frodith er fotograf!)

 

I går spurte jeg de unge standup – jentene om hvilken look jeg burde gå for på scenen?

Streng – eller litt mjukere…?

De gikk for den minst markerte;

Fordi:

“Da ser du ut som en snill, gammel dame!”

Vel…hmmm…

Da får jeg vel gå for “Snill Gammel Dame” – looken , da?

 

Jeg diskuterte dette litt med Frodithen da vi møttes på kafe i dag:

Og…

…hun sa akkurat det jeg ville høre:

“Du ser da ikke gammel ut med NOEN av brillene, Kari!

Vi ble i grunnen enige om at vi er veldig ungdommelige av oss, begge to!

Og…

…på Jaipur var det akkurat sånn koselig, stemningsfullt  lys som man får ungdommelig look av!!

 

De Ungdommelige Damene…

 

Det er alltid koselig å møte Frodithen…

Tenk at blogginga skulle føre med seg et slikt vennskap!

 

 

Strykkarakter…og på nullpunktet?

 

Dommen har falt…

Jeg har gått gjennom manus- utkastet mitt sammen med lærer Joachim…

Han sier mye av det jeg sjøl nettopp har innsett:

Mitt manus er en litt langtekkelig historie…

..et slags Eventyr frå Dalom…

Litt “sidræve” og treigt!

(Nei, Joachim bruker ikke de ordene…

…de er mine egne.)

For: Jeg ser at dette er ikke standup…

…det kan mer beskrives som en salig miks av Alf Prøysen og Kjell Aukrust!

(Igjen : MINE ord)

Joachim setter et merke ved de sekvensene han synes er gode…

…de som har potensiale

De er ikke så mange…

…,men det er i alle fall noe å jobbe videre med!

Rett etter at jeg har fått en gjennomgang av manuset….

…er jeg glad for en ting…

At jeg IKKE har vært “flink pike” og lært meg teksten utenat…

…for det hadde vært mye bortkastet energi!

 

Etter gjennomgangen (Som foregår i et rom i andre etasje i Josefines vertshus) er det tid for å forflytte seg ned til 1. etasje for å se på kveldens standup-show:

Sammen med meg sitter disse to GROMjentene!!

Oda fra Hamar…nå bosatt i Oslo på sjette året…

Johanna fra Frankrike….

 

Begge disse jentene skal også stå på scenen på mandag!

 

Egentlig så er det å bli kjent med de andre nykommerne nesten den største bonusen ved dette!

En gjeng amatører…

…som tar spranget ut på scenen…

…sprenger grenser og utvider komfortsonen…

…langt utover smertegrensen!

 

Det er fem komikere som står på Josefine scenen nå i kveld…

Fire av dem er menn…

…altså kun en kvinne…

Den ene mannen er engelsk:

Ut fra reaksjonene i salen skjønner jeg at han er ganske  morsom…

…men jeg mister veldig mange av poengene…

Rett og slett fordi engelskkunnskapene mine er for dårlige.

Når det går fort unna, og det er mange raske skifter, klarer jeg ikke helt å henge med…

Jeg mister nyansene.

Så kan jeg jo LATE som at jeg får med meg poengene…

…le der de ANDRE ler…

…for å vise at jeg er skikkelig “intellektuell”, urban, språkmektig og “oppdatert” på alle vis…

Men :  Jeg er i alle fall såpass trygg på meg sjøl at jeg ikke orker å gjøre DET.

I stedet observerer jeg kroppspråk og mimikk…

Dette er en krevende idrettsgren…

…både maraton og sprint på en gang!

 

Lærer Joachim er siste mann ut;

Han kan faget!

Han er rask i replikken, poengene hagler…og publikum ler…

 

Proff …og med lang erfaring…

…men…

…det er NÅ jeg innser det fullt ut:

Jeg er nemlig tilbake der jeg var…

…da jeg nylig delte en video med noen tanker om hva humor er:

 

Humor er individuelt!

Jeg ler ikke så mye av Joachim .

Faktisk så ler jeg knapt nok i det hele tatt!

 

Jeg får satt ting i perspektiv:

Visst skal jeg lytte til rådene jeg fikk av min mentor…

…men jeg må uansett finne MITT uttrykk!

Jeg må beholde min egenart og mitt særpreg…

…sjøl om det kanskje betyr litt færre “Punchlines” under opptredenen.

 

Hva føles naturlig for MEG???

Hvis jeg ikke mestrer DEN  biten…

…så blir det i hvert fall ikke morsomt!

 

 

 

Time for “Teaser”.

 

Nå er det bare fire dager igjen til standup-debuten min…

Jeg debuterer sammen med fem andre rykende, ferske standuppere…

….fra kurset jeg var på sist helg!!!

Full konsentrasjon om manus… Fortsatt ved relativt godt mot…

 

I kveld er det workshop med standup-lærerne…

…finpussing av tekst…

…og utveksling av tanker og tips…

 

Det er jo viktig å pirre interessen blant potensielle publikummere…

…så her får du en ørliten smakebit fra manuset.

Jeg filmet et lite klipp mens jeg øvde i dag!!

(Tar et aldri så lite forbehold om streng sensur fra sensorenes side!)

 

Det kan være smart å lukke øynene mens du lytter…

Da får du kanskje bedre tak i nyansene.

(Et lite tips: En som bare dilter bevisstløst med, og gjør som “alle andre”…)

 

 

Hva synes du om :

1. Teksten…?

2. Framføringa…?

3. Synes du at jeg får fram budskapet klart nok…?

 

Nå tar jeg “En Lady August” :

“Si ja!”

 

(VÆRSÅSNILL!!)

 

 

Den ene dagen høyt til hest…(Skrivesperre!)

 

Lørdag, 02.02.

Det er kveld…

Karidansen har vært på stand-up kurs…

 

Det har vært mange inntrykk…

 

Hun har ingen høye tanker om sin egen framtid som standup-komiker…

Hun vet at hun burde jobbe med manus…

…som så vidt ble påbegynt i løpet av kursdagen…

…men hun føler på innbitt motstand…

 

Ikke ETT ord blir skrevet…

…i alle fall ikke på manuset…

Hun har rett og slett:

 

 

Søndag, 03.02.

Kurset er ferdig..,

Karidansen ser litt lysere på livet…

…og på mulighetene for en fremtidig standup – karriere.

 

Alle inntrykkene fra gårsdagen har fått synke…

Dette skal nok gå vegen!

 

Mandag 04 .02.

Det er morgen…

Karidansen sitter foran pcen iført morgenkåpe…

…mens hun slurper kruttsterk morgenkaffe…

Hun finner ikke igjen manuset!!!!

 

Den ene hetebølgen avløser den andre…

…sug i magen…

…desperasjon og fortvilelse!

 

Pcen nærmest overøses av ukvemsord…

…uten at manuset dukker opp av den grunn!!!

 

Det kommer et par tårer i ren frustrasjon.

ALT er HÅPLØST!!!

“Ååååååååå…åffer meldte je meg på dætta!!!”

 

En time senere…

Karidansen bestemmer seg for å prøve å redde stumpene…

…hun memorerer så godt hun kan.

 

I tillegg prøver hun å se det positive:

Kanskje denne re-skrivingen vil hjelpe henne til å HUSKE teksten bedre???

For det er neimen ikke enkelt å huske en tekst…

….samma søren om en har skrevet den sjøl!

 

Mandag kveld er humøret ganske bra igjen:

Karidansen har vært sammen med noen venner. 

“Dætta ruler du asså, Kari!”

Det er nesten så hun tror det sjøl…

 

05.02.

Det er tirsdag ettermiddag…

 

Karidansen får melding fra den ene standup-læreren.

Arrangementet er lagt ut på “Reis deg Komiker”- siden på facebook…

 

…så nå er det BARE å dele…

 

Karidansen skal være i første pulje…

…altså mandag den 11.02.

 

Det går noen timer før hun deler arrangementet på Facebook.

 

Karidansen kjenner nemlig veldig sterkt…

…at hun bare vil være standup-komiker….

 

…i smug!

 

Det er nok DET hun passer best til….

Gode tekster er hun i hvert fall ikke i stand til å oppdrive…

…og laaaaangt mindre….

…framføre dem!!! 

 

Sånn går nu dagan…

 

 

Skar je våge meg utpå….? 

 

 

“Glad jeg ikke har slike oppdrag!”

 

Jeg sendte ei melding til mor i kveld…

…om at jeg var ferdig på stand-up-kurset…

…og at jeg skal opptre den 11. februar…

 

“Jeg er glad jeg ikke har slike oppdrag”…

 …var responsen jeg fikk!

 

Så kom det et par bilder av hennes nylig utførte oppdrag:

Strikkeplagg til ett av oldebarna… Kosedress og skjerf!

 

Bamsen er “modell” for anledningen!

Duken som skjerfet ligger på, har hun forresten heklet.

Jeg har ikke arvet fingerferdighetene og fliden når det gjelder tradisjonelt håndarbeid…

…men jeg liker jo å kreere og skape på mitt vis.

 

Mor hadde måkt snø og hentet masse ved i dag…

Driftig dame på 88 år…

…kan man vel trygt si…

 

Frodith har forresten skrevet et hjertevarmt innlegg om SIN mamma i dag.

Det handler om å gjøre det beste ut av det som ER…

 

 

Hva er god humor? (Tanker etter å ha overvært stand-up-show live for første gang.)

 

I går var jeg publikummer på standup-show i regi av “Reis deg komiker” for aller første gang…

Nærmere bestemt på Verthuset Josefine…

…der jeg skal opptre om få uker…

Publikum sitter og venter…

 

Folk er sårbare når de står der fremme…

De stiller seg lagelig til for hugg…

 

Tilsynelatende “bråtøff og ovapå”…

 

…men om du ser nøye etter…

…oppdager du kanskje at hånda som holder mikrofonen…

…skjelver…

 

Du hører at det svelges, kremtes…

(Mikrofonen er nådeløst avslørende!)

Den ferske stand-uperen må sjekke huskelappen…

Det nøles…

“Eeeeeh…” 

 

Noen litt for brå overganger…

…kombinert med noen litt malplasserte kraftuttrykk…

…tilsynelatende for å fylle ut Taushetens Tomrom…

 

Kanskje går aktøren av scena med en følelse av å ha dummet seg ut?

 

Trøsten er vel da at de aller fleste i salen har glemt dette dagen etterpå…

Du blir ikke førstesideoppslag i VG om du gjør en dårlig figur på Josefine.

 

Dagen derpå er du bare: “Hun som dreit seg så j…. ut i går…”

Du trenger ikke dra hetta på den nyinnkjøpte postordre – kåpa over hodet…

…når du går i Oslo sentrum…

…av frykt for å bli gjenkjent som den Middelaldrende, Middelmådige Bygdekjerringa…

…som trodde hun hadde NOE som helst på ei standup-scene å gjøre…

 

Ingen grunn til å dra nederlaget med seg videre vel?

 

 

For et par netter siden drømte jeg at jeg ikke klarte å holde på tarmgassen…

Jeg gikk rett og slett ute blant folk og FEIS  (som de sier her i Oslo) i ett kjør…

…helt ukontrollert…

 

I årenes løp har jeg gått på mange rare kurs, men kurs i drømmetydning har jeg foreløpig til gode…

Det er likevel nærliggende å tro at det er standup-nervene som oppsøker meg når jeg befinner meg i Drømmeland…

 

I videoen nedenfor reflekterer jeg litt rundt dette med humor…

 

Kanskje ikke så veldig mye som minner om “Stand-up” her…

Litt for tregt…

…igjen…

…men alt til sin tid!