Jeg våkner av at “noen” romsterer…

“Å er det du driv me’?” roper jeg fra senga…

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Ikke noe svar…

Jeg har en mistanke om hva “noen” driver med…

…for jeg hører at noe bæres opp trappa fra kjelleren (der jeg pleier å sove når jeg er på besøk).

Etter at jeg har stått opp og tatt meg en dusj, tusler jeg opp i første etasje.

Der sitter “noen” med en hardpakket ryggsekk foran seg.

“Noen” har svettedråper i panna…

“Har du pakket …..i sekken?”

“Jaaa, DET har je. Det vart itte plass i denna IKEA -påsån du hadde me’ deg!”

På toget innover til Oslo vekker jeg litt oppmerksomhet:

Jeg har nemlig med meg:

• En middels stor koffert.
• En liten og en stor ryggsekk…..PLUSS rumpetaske!

Da jeg rusler oppover fra Nationaltheateret…

…iført refleksvest…

…slepende på både kofferten, ryggsekken og alt det andre…

…priser jeg meg lykkelig over…

…at det jeg har i ryggsekken ikke SYNES!!

I så fall kunne jeg like gjerne ha skrevet : “Bygdeoriginal” i panna!

Hva tror DU jeg har i ryggsekken…?

Du skal snart får se!

“Noen” har pakket godt. Håndkleet er festet med sikkerhetsnåler…

Varmelakenet holdes på plass med belte…

Nå begynner du vel å ANE hva det er, tenker jeg!

Ganske riktig! Et ekte MINIJULETRE!!

Våt tørkerull rundt foten – så furua fra Øksna ikke skal tørste i hjel på turen til Oslo!

Her er ALT tenkt på…

(Og da mener jeg ALT!!)

Den stolte juletreeieren tar bilde … for å vise “noen” at furua har kommet vel i hus!

(Og står og trekker vann i vaskebalja!)

Nå har furua kommet seg på fote…(Juletrefoten er ei messingmugge fra bruktbutikk!)

“Noen” hadde også klart å pakke det runde, sammenleggbare bordet ned i sekken…

…slik at det vesle juletreet skulle slippe å stå helt nede på gulvet!

Nå venter treet bare på få på seg litt lys og pynt!

Så lurer du kanskje på hvem “NOEN” er?

Mora mi vel!

Nei…DETTE er jo ikke mora mi!

Men om du ser helt til venstre i bildet…

…så ser du ei som er i farta!

DET er Moder’n!

Det sitter langt inne hos meg å skaffe plastjuletre…

Vel kan de være fine å se på!  Ikke drysser de heller…

Men…

…plast er plast!

Det er så fint å få ideer og tips av hverandre…

…og så kan man lage sin egen vri på det!

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Jeg leste dette innlegget hos Eva :

Kreativ med glass

…og så fikk jeg så lyst til å prøve noe lignende:

Jeg laget en lav variant, for det passet beste der jeg ville ha den.

Jeg hadde det meste i hus – bortsett i fra lim og den nest øverste delen. (Den runde kula med sølvkant). Sistnevnte var til halv pris, så dette ble ikke den store utgiften. Limet kjøpte jeg på Clas Ohlson.

(Tips fra Eva – du finner navnet på limet i innlegget hennes).

Den nederste og den øverste delen har jeg ikke limt fast. Det var ikke nødvendig syntes jeg. Så kan jeg f.eks variere med å fjerne topp og bunn hvis jeg får lyst til det

Lysestaken er satt sammen av fem deler. I midten er en pokal i sølvplett. Den kjøpte jeg i en bruktbutikk i høst.

Jeg la oppi  noen “Sølvkuler” fra Nille  for variasjonens skyld!

Jeg har tenkt å lage en til, men jeg må få tak i et par deler først.

Det gjør ikke noe noe om stakene ikke blir helt like.

Egentlig er det bare stilig om de ikke blir det synes jeg!

Dette var en Koselig førjuls – syssel!

Continue reading “Storfint besøk!”

Det er lørdag, 15. desember…

Jeg står i kassakø i Oslo sentrum.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Nærmere bestemt i Norli bokhandel i Torggata.

Tidligere på dagen har jeg sett en annonse på facebook:

Trude Marstein skal signere sin nyeste roman:

“Så mye hadde jeg”.

Signeringen starter kl 13.

Klokka er ca 12.50…

Mens jeg står der i køen, registrerer jeg en spinkel, liten kvinne som kommer gående inn i butikken.

Hun stiller seg ved siden av disken.

Øynene våre møtes et par sekunder…

…og hun smiler forsiktig til meg.

“Der ER a’!” er tanken som umiddelbart farer gjennom hodet mitt.

Ganske riktig:

“Jeg skal signere bøker kl 13. Hvor skal jeg sitte?”

Stemmen er lav…nesten unnskyldende.

En butikkansatt viser henne til et bord et lite stykke bortenfor disken.

Jeg er den første som kommer bort for å få et signert eksemplar:

“Unnskyld, klokka er itte ett ennå, men kan du signere dænna boka?”

“Selvfølgelig!”

Hun nøler et øyeblikk:

“Kan jeg skrive God jul?”

“Skriv akkurat å du vil!”

Tenk, her står jeg foran en anerkjent forfatter…

…og så spør hun meg om det er greit at hun skriver “GOD JUL” i boka hun skal signere til meg !!

Det er DA jeg innser det:

Denne dama er en av dem som bare må skrive…

…fordi hun har et budskap – noe hun trenger å formidle!

Hun skriver ikke for å høste anerkjennelse og berømmelse …

Hun skriver fra hjertet…

…byr på talentet sitt…

I tillegg har hun garantert finpusset, foredlet…

…og endret manus mange ganger underveis…

…fordi det er så viktig for henne at karakterene skal være ekte og troverdige.

Slikt blir det gode romaner av…

I det jeg er i ferd med å gå ut av butikken, kommer jeg på noe viktig:

Jeg kan jo ikke gå derfra uten å ta et bilde av forfatteren!

“Unnskyld…eeeehhh je har en blogg. Er det greit at je tar et bilde tå deg, og skriv’ litt om deg og boka?

Igjen dette forsiktige smilet:

“Selvfølgelig. Det er da bare hyggelig!”

Jeg får ikke Det Store Strålende PR-smilet.

Jeg oppfordrer henne heller ikke til det.

Trude Marstein skal få være den hun er…

…litt beskjeden og tilbakeholden…

Romanen:  “Så mye hadde jeg” har fått strålende kritikker.

Leseren får følge hovedpersonen Monika fra hun er 13 – til hun er 52 år

Her et utdrag fra teksten som står på baksiden av omslaget:

“Så mye hadde jeg” er en roman om den aldri hvilende lengselen etter et liv rikt på tilhørighet, lidenskap og mening- men også om følelsen av at alt glipper, at ingen ting kan holdes fast, at man kanskje verken vil eller klarer å høre sammen med noen.

Dette traff meg midt i hjerterota!

Jeg har såvidt sniktittet innenfor permene.

Dette lover godt…

Jeg gleder meg til å lese!

Margrethe Otto Skar er en av kvinnene som jeg har blitt kjent med via “Female Leadership” hos Fay Skandsen.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Margrethe har mye av egenskaper som jeg har lite av.

Blant annet er hun veldig strukturert og målrettet.

I tillegg er hun utstyrt med tålmodighet og teknisk innsikt.

Margrethe møter deg med et rolig vesen… og med vennlighet.

Samtidig er hun rett på sak. Her er det ikke noe fjas og tull!

(Men humoristisk sans er hun så absolutt i besittelse av!)

Jeg var nylig på besøk hos henne for å få litt veiledning og hjelp til noen av de tekniske problemene jeg sliter med.

Det handlet både om dette med alt det nye på bloggen(!)…

…og om en del andre tekniske ting jeg har blitt oppgitt over ikke å få til!

Hvorfor bruke masse tid på å bli sint og frustrert over egne begrensinger…

…når hjelpen er en sms unna?

Det er det som er så fint med å ha et godt kvinne – nettverk.  Når man står fast, kan man kontakte en “Knutemor-medsøster”.

Margrethe har utviklet et konsept som hun har kalt :

“Fra frykt til glede i din økonomi”.

I en periode av livet opplevde Margrethe at hun hadde veldig mye frykt vedrørende økonomien.

Det er gjerne når man er i en slik situasjon…

…at de gode ideene unnfanges!

Jeg deltok på et gratis webinar med henne for en stund siden. Det ga mersmak!

Margrethe brenner for dette! Hun formidler budskapet på en lettfattelig og interessant måte. Mange har fått god hjelp av henne og hennes økonomiveiledning. Hun dømmer ingen, og vet hvilke knapper hun skal trykke på for at folk skal få “guts” til å ta tak i problemene.

Jobben må man uansett gjøre sjøl, men det blir så mye enklere når man har en gjennomprøvd oppskrift å forholde seg til.

Jeg skal melde meg på nettkurset Margrethe setter opp etter jul!

Det ser jeg på som en god og nyttig investering!

Lyst til å få vite litt mer om kurset til Margrethe?

Da kan du klikke HER

(Innlegget er ikke sponset.)

Jeg har kjøpt stativ til mobilen i dag.

Nå slipper jeg derfor å bruke dobbeltsidig tape for å feste mobilen til en flate når jeg skal gjøre filmopptak.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Stativet har “ledd” som gjør at bena kan festes til underlaget på ulike måter.

Jeg får ikke brukt redigeringsprogrammet som jeg har lært meg når jeg laster opp på YouTube.  Derfor må det bare bli litt “rart” i begynnelsen og slutten av filmen. Neste trinn blir å lære seg å redigere ved hjelp av redigeringsprogrammet som er på You Tube.

Eventuelt kan jeg prøve å redigere opptaket på mobilen før jeg legger filmen inn på pcen .

Jeg har aldri prøvd å redigere film på mobilen, men det går sikkert an!

Etter X antall forsøk,  og et par raseriutbrudd…

…har jeg omsider fått til å bytte header…

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Den headeren jeg hadde på “Gamlebloggen” kom faktisk helskinnet gjennom flyttesjauen, men jeg ville bare prøve om jeg fikk det til!

Det kan hende det kommer mye rart fra denne kanten ei stund framover…

…mens det går seg til!

(Akkurat DET er vel kanskje ikke noe nytt?)

Jeg har utvekslet noen meldinger med Frodith i dag.

Blant annet skrev jeg at jeg ikke skulle legge ut noe innlegg før om noen dager.

Altså når jeg hadde lært litt mer…

Så er jeg litt utålmodig av meg…

Jeg MÅTTE bare prøve…

Så da får jeg se hva som skjer…

…når jeg trykker på “publiser”!

(Der ble det jammen et lite rim også!)

“Dedicat” slo forresten til med et ordentlig dikt i sitt første innlegg, men jeg tør ikke å linke her inne ennå!

Friskt mot!!

Jeg er fortsatt på den gamle plattformen…

…men ingen vet hva morgendagen bringer i så måte.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg møtte Frodith i dag, så jeg har fått litt mer informasjon om det nye!

I morgen går endelig medlemskapet på Elitesingles ut.

Ett års “ufrivillig ekstramedlemskap” er over!

(Fordi jeg ikke hadde fått med meg at jeg måtte si opp medlemskapet. Det ble nemlig automatisk fornyet etter ett år hvis man ikke sa fra!)

Jeg kunne ha valgt å fortsette med en gratisprofil der, men det ser jeg ingen hensikt i!

Nå har jeg derfor slettet hele profilen – en dag før tida!

Jeg angrer ikke på at jeg tegnet medlemskap der.

Det har vært en erfaring som jeg tar med meg videre.

Det finnes så mange redde mennesker bak tastaturene og skjermene!

Jeg har vært en av dem.

Noe av det viktigste jeg har lært de to siste årene er:

Å tåle avvisning, uten å ta det så veldig personlig.

Jeg tror fortsatt at jeg er ei bra dame på mange vis…

…sjøl om jeg har fått kurven mer enn en gang i løpet av disse to åra!

Jeg tror også at det finnes en mann der ute…

…som jeg kan få mange trivelige stunder sammen med!

Når han dukker opp vet jeg jo ikke, men jeg tror bestemt at han gjør det!

Han er: 

Oppriktig, sjølstendig og modig (i den forstand at han tør å by litt på seg sjøl/dumme seg ut!)

Han tør å sette grenser, og fortelle meg hva som er særlig viktig for ham. 

Han er også ganske så humoristisk anlagt, og kan se det komiske i det meste!

Han synes at kommunikasjon er spennende, og tåler godt uenighet!

Kravstor sa du?

Kanskje det?

Men disse tingene er vesentlige for meg…

Det som er aller viktigst for meg nå er imidlertid å strukturere meg sjøl.

Det vil si å komme ordentlig i gang med prosjekter som på sikt gir inntekter…

… og som også bidrar til at jeg utvider nettverket mitt.

Det kan så fort ende med at det bare blir tankespinn og sprik i alle retninger.

Det hjelper ikke bare å ha drømmer…

…man må ha konkrete PLANER også!

Planene kan endres underveis, men de må være der som et utgangspunkt!

I 2019 skal jeg:

1. Våge å være mer synlig. (Jeg tør! Jeg kan!)

2. Bruke min stemme (Både i overført og direkte betydning).

“Modell på Hovedøya”

Har knekk i kneet som seg hør og bør for en ekte blogger… men tunga er rett i munnen!

Jeg har vokst opp med mye skog rundt meg. 

Bortenfor stabburet og kjøkkenhagen var det et område med furu. 

Der plukket jeg blåbær utpå sensommeren…

Det var stier fulle av barnål der…

… og det var et yrende liv av små maur som bygde tuer.

Furu er mitt favoritt-tre.

Jeg synes det er et vakkert tre, med den ranke, gulbrune stammen…

…og med den fine krona på toppen.

Fra furumoen hjemme på Øksna…(Ca ei mil nord for Elverum)

Furua tåler en støyt.

Den kan være formet av vær og vind, men ei velvoksen furu velter sjelden…

Noen mennesker, som har vært og er i livet mitt, opplever jeg som slike “stammer”.

Foreldrene mine er jo to av dem. 

Far døde for mange år siden, men mor lever. Hun er ei sprek dame på 88 år!

Begge to har vært solide og stødige.

“Itt’no tull” – men samtidig har det vært mye latter og humor! 

Jeg har ikke mange bilder av far der han viser den humoristiske siden av seg…

…men her er i alle fall ett!

(Tror han var rundt 30 år her.)

Mor ser nesten litt “Mystisk og diva-aktig” ut her, men hun har ofte et skikkelig skøyerglimt i øynene!

(Hun var antagelig i slutten av 20-årene her!)

Venner kan også oppleves som “stammer” i livet.

Ikke slik at man skal lene seg til dem støtt og stadig…

… men for meg det er viktig å vite at det finnes noen i livet mitt som jeg kan snakke om det meste med.

Bestevenninna fra Toten har jeg nevnt flere ganger. Hun står i en klasse for seg. Først og fremst fordi hun er den hun er, men også fordi vi har fulgt hverandre gjennom snart 35 år.

Hun er det jeg kaller bunnsolid!

Hun “holder tett”.

Det er aldri noe tull i forhold til ryddighet og avtaler.

Sånt er viktig!

Noen venninner har vært der for en periode. Så har kontakten ebbet ut. Slik er jo livet.

Vi har kontakt så lenge vi har noe å lære av hverandre, og tilføre hverandre, på ulike vis!

Kvinnegruppene jeg er med i, har også bidratt til at jeg har blitt godt kjent med nye mennesker. Kvinner som jeg tror jeg kommer til å ha en del kontakt med framover!

Og så er det bloggen…

Via den har jeg fått flere nye bekjentskaper. Noen har jeg hilst på både en og flere ganger! Det er enda flere jeg har lyst til å hilse på, men det har ikke blitt slik…ennå!

Den siste tida før jeg flyttet til Oslo, økte kontakten med denne dama betraktelig!

Frodithen …(Fra utflukten til Hovedøya for et par uker siden.)

Hun var en av de aller første som fikk vite at jeg ville flytte til Oslo!

Og Frodithen holdt tett, fram til jeg var klar for å offentliggjøre “Hemmeligheten”.

Frodith er også en person med en sterk stamme, slik jeg opplever det.
Hun er full av liv og ablegøyer, og kan nok være litt “små-uskikkelig”.

Men: Hun er solid på de “Rette stedene”.

For eksempel så er hun også slik…

…at en avtale er en avtale. 

Må den brytes/endres, så gir hun beskjed så sant det er mulig!

Hun er også en særdeles raus person. Nå har jo vi blitt ganske godt kjent, og denne rausheten ser jeg mer og mer av.

Samtidig kan hun sette foten ned når hun synes det går for vidt! 

Hun er også god til å gi konstruktive tilbakemeldinger når det er noe jeg har behov for å drøfte.

Nylig fikk jeg en liten påminnelse om hvor omtenksom hun er:

Jeg fikk nemlig en melding på bakrommet:

“Du svarte bare på EN kake!”

Jeg deltok jo i kalenderkonkurransen…

Frodiths Julekalender- åpning av luke nr 1

… og Frodithen passet på at vimsete Karidansen fikk muligheten til å rette opp “forglemmelses -fadesen”!

Da Frodithen ble flyttet over til den moderne vesjonen av blogg.no, fikk hun først litt hetta på grunn av alt det nye tekniske hun måtte sette seg inn i…

…og julekalenderen ble satt litt på vent..

Men…

… hun ga ikke opp!

Nå er hun i gang igjen:

FRODITHS JULEKALENDER- ÅPNING AV LUKE NR 8

Frodithen har fått en viktig plass i “Venninne-flokken”…

…som ikke er en “samlet gjeng”, men til sammen en fin, liten flokk!

En solid liten “stamme” faktisk…

Da har jeg fått melding om at jeg står på flyttefot…

…uten at jeg har særlig mye kontroll på hva som skjer…

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg vet ikke om teamet på blogg.no jobber i helga, men kanskje er det siste kvelden at jeg kommer inn her “på gammelmåten”…

Nå er det flere av dere som har gått foran meg i løypa, så jeg vet jo litt hva det handler om…

Tålmodighet har jeg ikke så mye av…

…men hetetokter derimot…

…HAR jeg mye av!

Det er derfor ikke umulig at det kommer til å bli litt ekstra opphetet stemning her…

…midt i flyttesjauen!

En overgang blir det i alle fall.

Noen sier at overgangsalderen er pubertet nummer to!

Jeg synes nesten at jeg har fått en ny vår her i Oslo, sjøl om kalenderen viser desember!

Jeg tenker at det vil bli positivt med endringene på bloggplatformen.

Det er menneskelig å frykte endringer av ymse slag…

…men alt nytt må bare få gå seg til!

Jeg har tatt på røde og oransje trekk på sofaputene i kveld…

..for å markere at det snart er jul!

Jeg har i alle fall kommet i orden etter flyttesjauen i høst…

Eller..

…ORDEN blir det nok aldri. 

Jeg er ikke av dem som klarer å holde det ryddig så lenge av gangen!

Og her er julebaksten min…!

(Eeeeeh!)

Jeg skulle ta meg fram ved hjelp av mobil og google – maps i dag…

Det gikk ikke så bra!

Måtte spørre flere ganger underveis, og havnet helt borte ved Mathallen i stedet…

Jeg skjønte ikke hvor jeg var før jeg så de høye siloene som er rett ved.

Det er slik det er med den manglende retningssansen.

Jeg sliter med å FORSTÅ kartet rett og slett!

Men…det ordnet seg da jeg holdt mobilen opp ned.

Da ble nemlig høyre og venstre på kartet riktig i forhold til hvordan jeg sto.

Så…jeg kom meg dit jeg skulle til slutt!

Dessuten fikk jeg jo bilde av de fine kakene…

… for jeg stakk innom Mathallen da jeg først var der!

Så gjenstår det å se om jeg klarer å orientere meg i den nye bloggverdenen som venter rett rundt neste sving…