Om å legge ballen død…

 

“Jeg ønsker ikke å ha noe uoppgjort med noen!”

Nei, det er jo ingen god følelse, når en relasjon eller et kjæresteforhold avsluttes med krangel og harde ord.

Jeg liker ikke å ha noe “uoppgjort”. Jeg vil aller helst skvære opp, “shake hands” og “skilles som venner”.

Men…hva om det ikke finnes noen annen måte enn den brutale?

Hva om det er den eneste måten å få slutt på en evig runddans på?

 

“Så tag i mot en utstrekt hand” er det en sang som heter.

En kan føle seg “slem” om en ikke gjør det.

Det er også fort gjort å bli sentimental…

…tenke på de fine stundene og de gode samtalene som har vært!

 

Hvis jeg går rett inn i Dramaqueen DøLuxx-rollen, og sier/skriver:

“Jeg vil ikke ha NOE mer med deg å gjøre! Du skal ut av mitt liv…

…FOREVER!!!  (Jada, så barnslig kan jeg være. Når noen treffer mine mest ømme liktær, så går jeg rett ned på fjortis-stadiet. Noen ganger faktisk nesten ned på “Bærsjen og Tissen”- nivå!)

 

I slike tilfeller bør jeg kanskje ta et par magadrag; altså besinne meg før det går så langt, og tenke over hva denne kraftsalven faktisk innebærer?

Jeg KAN jo risikere at den andre tar meg bokstavelig, og stenger igjen døra for godt…

…og da er det litt dumt om jeg har slengt ut av meg noe jeg egentlig bare mente i kampens hete.

Men : Det kan sjølsagt  også hende at jeg i etterkant finner ut…

….at det egentlig var like greit at jeg sang ut, og at det ble som det ble!

 

Et forhold som har stått støtt i lang tid, tåler antagelig såpass…en sjelden gang! Da har man kanskje bygd opp en så solid grunnmur, at den ikke raser sammen av noen uoverveide ord som har blitt sagt i affekt. (Vel og merke hvis det er noe som bare skjer ytterst sjelden!)

 

Men om det dreier seg om noe som knapt nok var et “kanskje en gang?”…

…noe som ikke har hatt mulighet til å få utvikle seg…

…så stiller det seg annerledes!

Da blir det for utrygt:

 

“Dette er virkelig ikke verdt bryet! Når kommer den neste brå omskiftningen?

Når kommer den neste salva med forsvar, angrep og mistillit…

…med påfølgende “forsoning?”

 

Om mønsteret med å slenge dritt; for så å komme på “forsoningbanen” gjentar seg gang på gang…

…så vil jo ikke den andre parten ta en på alvor?

(Eller motsatt… Det er nemlig nesten alltid en form for “speiling” i sånne scenarioer!)

 

Kanskje vil en av partene til slutt trekke på skuldrene og tenke:

“Dette er det best å få en slutt på!”

Noen ganger er det like greit å rett og slett BESTEMME seg for å legge ballen død!

La være å ta kontakt.

La være å svare på henvendelser.

Ikke gi så mye som tuppen på lillefingeren en gang.

Det er nok at den ENE setter kroken på døra. Får man ingen å spille ball med, så må man bare kaste den i veggen og få den rett tilbake i sin egen fleis som en annen bumerang. Det blir de fleste lei av etter hvert!

De av oss som tilsynelatende IKKE blir det …

…bruker mye krefter på noe som i grunnen er temmelig destruktivt…

…og får seg mange sjølpåførte blåveiser!

 

 

 

 

 

7 kommentarer
    1. Vi har brukt litt tid i jula på å snakke om kommunikasjon. For det er virkelig en kunst. Der ørene også er et viktig redskap. Innimellom kan det føre til du som morsomt uttrykker; «treffe mine ømme liktær». Det er ikke godt og bli såret. Og noen ganger er det best å kutte kontakten. Noen irriterer mer enn godt er. Hadde nettopp en slik kontakt. Noen jeg brukte til å krangle med (i utgangspunktet er jeg ikke så stor fan av krangling). Det var fryktelig deilig å utbasunere at det var nok. Savner det virkelig ikke heller. Men en må tenke seg om hva en egentlig ønsker :))).

      1. Det er alltid en form for speiling i slikt! Det er fort gjort å begynne å leke “Du”-leken, for det er ikke så lett å se seg sjøl! 😉 Men…blir det mye berg-og dalbane, så kan det uansett være best å sette strek!

    2. Karidansen er vel et følelsesmenneske og da er det vel ikke så enkelt å styre helt tanker. Det er jo ikke noe galt i å være det. Godt Nytt År. Å du Gentleman’s Pride er faktisk kjempebra 😊

    3. I kampens hete kan man lire mye dumt utav seg, så alltid lurt å telle til 10 egentlig. Men det skjer vel sjelden.

      Jeg er et følelsesmenneske selv, men jeg får meg aldri til sånne utbrudd med hatefulle ord og uttrykk. Jeg synes for godt om alle sammen egentlig, selv om jeg kan være fly forbanna.
      Må innrømme at jeg av og til beundrer dem som bare kaster ut ting og tang de der og da tenker, selv om de kanskje angrer det litt i etterkant.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg