Novelle : “Hekta på et håp om kjærlighet”…?

 

Det var tittelen på en bok hun hadde lest.

Det var psykologen som hadde anbefalt henne å lese den…

 

Han kom ut på kjøkkenet mens hun sto der og sang; samtidig med at hun forberedte middagen…

Hun elsket å synge…

– Nå må du være stille, sa han. – Jeg går inn på soverommet og ringer til Frua. Det ville jo være kjedelig om hun hørte deg!

 

Hun stoppet øyeblikkelig…

Hun forsto jo selvfølgelig det….

at han ville få litt av et forklaringsproblem hvis “Frua” hørte henne…

Han var jo liksom på forretningsreise…

…sjøl om han EGENTLIG var hos henne…

 

Det var slik de pleide å møtes…

…noen stjålne helger i ny og ne…hjemme hos henne…

…naturlig nok…!

Hver gang gjentok det samme seg:

Han kom og sa fra når det var tid for å ringe til “Frua” – som han pleide å kalle henne.

Det hadde vært hans og konas rituale i alle de årene han hadde vært ute og reist.

En fem minutters telefonsamtale hver ettermiddag.

Det var alltid han som ringte til kona. HUN hadde nemlig fått streng beskjed om at det ALLTID var HAN som skulle ringe…

 

Han ville ikke bli forstyrret i tilfelle han satt i et viktig møte…

 

Hun kjente på en klump i magen hver gang han forsvant inn på soverommet hennes for å ta den daglige telefonsamtalen.

Det var en jevnlig påminnelse om at hun og han holdt på med noe som ikke tålte dagens lys…

 

Hun kunne høre stemmen hans gjennom den lukkede døra…

Det føltes utrolig sårt, og sjalusien rev og slet i henne…

Noen ganger hadde hun mer enn antydet –  at hun ikke syntes noe om dette dobbeltspillet hans.

Da hadde han blitt sint!

Han ville selv bestemme når tida var inne for å avslutte ekteskapet…

 

Det kom stadig på nye ting…

Datterens bryllup…

Sønnen skulle bli pappa for første gang…

Det var innskrenkninger på arbeidsplassen hans.

Han fryktet for at han skulle miste jobben…

 

Samtidig sa han :

 – Du sitter på gjerdet du Elisabeth…….du har ikke lovet meg noe.

Du har ikke sagt at du vil satse for fullt på meg …

…og oss…

…om jeg går fra henne!

 

Hun følte at han ville helgardere

…mens hun stadig måtte nøye seg med smuler…

…tie og tåle…

…være med på alle løgnene…

…og vente…

 

Hun hadde jo bare ham…

…og hun kunne ikke tenke seg…

…å ha to menn samtidig…

 

Noen uker senere gjentok det samme seg:

Han forberedte henne på at hun måtte gå stille i dørene…

…fordi han skulle ringe “Til Frua”…

 

Plutselig kjente hun at nok var nok!!

 

– Jeg gjør som jeg vil i mitt eget hus, sa hun! VIL jeg synge, så GJØR jeg det!!! 

DU er her som min GJEST. Det er er DU som kjører dobbeltløp – ikke jeg!!!

Nå tar du med deg telefonen ut…

…og så kan du sitte ute i bilen…

…og ringe til Frua di!!

 

Det siste ropte hun ut – i fullt sinne!!!

 

Han så ut som et forurettet, lite barn da han snudde ryggen til henne og gikk ut…

Hun skalv over hele kroppen der hun sto igjen ved kjøkkenbenken og vasket opp etter biffmiddagen hun hadde stelt i stand for dem.

Han var fortsatt fornærmet da han kom inn igjen.

Han gikk rett bort til vedovnen, stilte seg foran den, med ryggen til henne, mens han holdt hendene foran seg.

 

– Det var kaldt å sitte ute i bilen, Elisabethsa han.

– Det der synes jeg var ufint gjort av deg.

– Sånn liker jeg ikke å bli behandlet!

 

Det var HUN som omsider hadde avsluttet forholdet.

Han hadde blitt rasende!! ‘

Han hadde forlangt å få gå gjennom både pc’en hennes og mobilen for å slette alt som hadde med ham å gjøre.

Forfjamset hadde hun gått med på at han fikk gå gjennom pcen.

Mobiltelefonen fikk han ikke…

Der gikk grensen…

Det falt henne aldri inn å forlange det samme av ham…

…at hun skulle få  gå i gjennom hans pc og telefon!

 

 

Først lenge etter slo det henne at hun skulle ha krevet nettopp det – og hun forbannet seg selv fordi hun ikke hadde konfrontert ham med det!

 

Etterpåklok hadde hun alltid vært…

To uker etter bruddet, tok han kontakt med henne igjen:

 

– Jeg har tatt ut separasjon, sa han.

 

Hun følte ingen glede over nyheten…

Hun ønsket ikke å gå tilbake til en mann…

…som hadde vist henne  mange eksempler på hvor hensynsløst og egoistisk et menneske…….

…faktisk er i stand til å være…

 

Hun hadde begynt å utvikle stor sympati for “Frua”…

Elisabeth var ikke den første kvinnen han hadde bedratt kona si med…

Hun følte det som om hun hadde våknet fra en langvarig dvale…

 

– Hvordan kunne jeg finne på å involvere meg med en slik mann, tenkte hun.

– Hvordan kunne jeg orke å være med på dette uverdige spillet, over så lang tid…

– Det er jo ikke slik jeg ER…

…innerst inne… 

 

Hun visste egentlig svaret…

Hun hadde vært så sårbar, så ensom…

…så sliten og ulykkelig….

 

Hun hadde hatt et så sterkt behov for en skulder å lene seg mot…

…og trengt en virkelighetsflukt fra en ellers mistrøstig tilværelse…

…med skrantende helse og alt for mye ansvar…

 

 


(Illustrasjon: Karidansen)

 

Hun hadde rett og slett vært så vanvittig…

 

“Hekta på et håp om Kjærlighet”...

 


 

 

 

 

 

 

23 kommentarer

Siste innlegg