Om å kvitte seg med siste rest av juletreet…

 

Da jula var over, syntes jeg at juletreet fortsatt var så fint…

…at jeg lot det få leve som ute – tre…

(Helt til i mars, faktisk.)

 

Så frøs hele skiten fast i sprengkulda som var i mars måned.

 

Jeg saget derfor av treet, og den vesle “stulken” her fikk være igjen.

 

Det var dumt gjort…

…for når stubben er så kort…

…er det ikke lett å få skrudd den av.

 

Dette har noe med vekt og arm å gjøre tror jeg..

…men verken fysikk eller konsekvensanalyse er blant mine sterkeste sider…

 

 

 

 

Det var helt umulig å få skrudd den av foten, så jeg tenkte den fikk stå til tørk innendørs ei stund.

 

I dag var det tid for operasjon: “Fjerning av siste rest”.

 

 
 

Først prøvde jeg med sag…

 

 

Så var det tid for…

 

 

 

…hoggjern og hammer!

 

Ikke visste jeg at treverk kunne være SÅ hardt, men jeg fant i alle fall ut at dette ville ta uhorvelig lang tid!

 

Hjernen jobbet nå på høygir…

Hvordan skulle jeg få tatt rotta på den gjenstridige, vesle kubben???

 

 

Neste trekk ble…

 

Tennvæske og fyrstikker!

 

Brannsikkerheten ble ivaretatt på beste måte…

 

Det ble ikke noe imponerende bål akkurat…

 

Da prøver man med….

 

Avispapir…og mer tennvæske…

 

 

NÅ ble det mer fres over det!

 

Men…

Håpet sloknet fort…

 

Rett etter at dette bildet ble tatt, møtte jeg på husvertene som hadde vært ute og gått seg en tur…

 

Jeg fortalte at jeg prøvde å bli kvitt siste rest av juletreet…

Husverten hadde en teori om hvordan det kunne gjøres…

 

Jeg skulle en tur i skålen, så jeg gikk dit…

Da jeg kom tilbake –  ca ti minutter senere….

…ble jeg møtt av DETTE synet:

 

 

 

Så endte det altså med at jeg IKKE klarte å fikse det SJÆL…

…til tross for STOR oppfinnsomhet og IHERDIG innsats!

 

Men…

…jeg ble i alle fall kvitt kubben!

 

Her er det rett før den havner i vedovnen!!

 

 

33 kommentarer

Siste innlegg