Mennesker som berører/Rosa-weekend 7.april…

 

De aller fleste menneskene vi møter på…

…stiller vi oss ganske likegyldige til…

 

De verken INTERESSERER…

… eller IRRITERER oss nevneverdig…

 

De passerer liksom bare forbi…

Vi kan rett og slett ikke involvere oss så veldig i alle…

…vi møter på.

 

 

 

Slik er det bare…

 

Enkelte legger vi derimot ekstra merke til: 

De som på ett eller annet vis VIRKELIG våger å skille seg ut i fra mengden…

 

DENNE dama gjør definitivt det!

Fay Skandsen, initiativtager til Gudinne-weekend…

… og kursleder på Female Mastery /Female leadership.

(Bildet ble tatt i forbindelse med Gudinne-weekenden i januar 2017)

 

 

 

Jeg tror de færreste som har truffet Fay stiller seg HELT likegyldige til henne!

 

Jo visst kan hun IRRITERE…

…og helt klart…

…PROVOSERE!!

 

Det er hun også veldig klar over sjøl!!

 

Men…

…verden ville vært kjedeligere uten sånne mennesker!

 

Jeg applauderer langt fra ALT Fay sier og gjør!

 

Jeg synes innimellom at det kan bli VEL mye FJOLLERI og FJAS…

…når Fay tar’n heeeelt ut…

(Men det er MIN sannhet ut fra MITT ståsted, MINE grunnholdninger og MITT lynne.)

 

 

I følge Fay er jeg jo…

“Den Strikse Dama fra Landet”.

 

Men : Jeg beundrer motet til Fay…

…utforskertrangen…

…viljen og drivet…

 

…og jeg er litt fascinert av galskapen hennes også…

 

KJEDELIG er hun i hvert fall ikke!!

Det bor en liten (eller kanskje til og med stor?) pioner i Fay!

 

 

Mitt første møte med Fay var under “Gudinne-weekend” i Elverum i januar 2017.

Da meldte jeg meg på Female Mastery – opplegget hennes…

…som gikk over ett år. 

 

I fjor høst var jeg en av dem som meldte meg på Female Leadership – kurset som går over hele dette året, med blant annet fire helgesamlinger.

 

Jeg kjente på tvil i januar:

 

Var dette vel anvendt tid…

…og bruk av penger??

 

Men: I dag er jeg glad for at jeg er med!

På ett eller annet vis er dette riktig for meg!

 

Jeg SKAL det bare!

 

Lørdag den 7. og søndag den 8. april er det “Rosa -weekend” I Sandvika.

 

Jeg skal være med en del av helga…

…som en av “Veteranene”.

 

Etter planen skal jeg…

 

…opptre!!

 

“Det er på tide å få deg på Scenen” sier Fay.

 

Det høres jo litt voldsomt ut…

Men:

 

Faktum er at jeg har blitt mye mer uredd etter dette året.

 

Før ble jeg nærmest lamslått av nerver, åndenød og hjertebank…

… og trodde jeg skulle besvime…

…om jeg måtte reise meg i en større forsamling og si noe på sparket – altså UTEN manus…

 

Nå koster det meg ikke SÅ mye lenger!

 

Fay er en av dem som har bidratt til at jeg har senket skuldrene i så måte…

Hun er ikke jo ikke akkurat utpreget engstelig for å…

 

…DRITE PÅ DRAGET!

 

Jeg tar meg sjøl en god del mindre høytidelig…

…i den forstand at ikke ALT må være så finslipt, innøvd og perfekt FØRST…

 

 

Femininitet er ikke det samme som svakhet!

 

Vi trenger kvinnelig lederskap…

…og da mener jeg IKKE kvinnelige ledere som forsøker å etterligne menns lederstil…

For kvinner og menn ER ulike, og slik skal det fortsatt få lov til å være!

 

Kvinnelige ledere skal lede som kvinner…

 

…med…

 

…FEMININITET og KVINNEKRAFT!

 

Fay våger…

 

Hun har opplevd å få seg en på tygga (både rent fysisk og mentalt) gang på gang…

…men hun er ikke den som gir opp!

 

Hun fortsetter (tilsynelatende ufortrødent ) videre…

…men vi VET jo selvfølgelig at det koster!

 

 

Til helga er det altså Rosa-weekend i Sandvika…

…med Fay i spissen!!


Hedda Kise kommer…

 

Sexolog(tror jeg det heter) Camilla Roald Johansen kommer…

Camilla da hun var gjesteforeleser under Female Mastery – weekend i juni i fjor…

 

Damer for sin hatt!! (Fay og Camilla)

Dette bildet har jeg “stjålet” fra Fay ved å knipse bilde fra skjermen med mobilen min… 

(Ellers blir det bare skjult pga av lover og regler om opphavsrett.)

 

 

…og…

…flere andre kvinner som sitter med masse fagkunnskap og erfaring…

…som de ønsker å dele…

 

Dessuten…

 

… (uten sammenligning for øvrig)

 

…kommer altså Karidansen!

 

Gudinne – Karidansen???

 

Nei…DETTA er nok ikke helt meg – uten at jeg helt vet hva som virkelig ER meg; for vi har jo mange ulike “ansikter”.

 

Men… jeg har nå tatt vare på den rosa boaen som jeg fikk av Fay under den første Gudinne-weekenden.

 

Hatten har jeg fått…

… og den passer ikke!

 

Jeg er nemlig for tjukk i hue for den…

…så den kom raskt av da jeg var ferdig med dagens “Selfie-prosjekt”!

 

 

 

Bittelittegranne ensomt i blant…

 

I går (på Påskeaften) hadde jeg tatt på meg ei ekstra dagvakt, for jeg har ordnet meg fri på dagvakta mi neste lørdag.

I helgene dekker vi opp på “Fellesen”, slik at ansatte og beboere spiser noen av måltidene sammen.

Koselig!

 

Jeg melder meg ofte til “kokkeoppdrag” fordi jeg trives godt med å lage mat!

 

I går var det fiskesuppe til lunsj. I og med at tida til matlaging ofte er knapp, så blir det å ty til poseløsninger, men jeg gjorde litt ekstra ut av suppa og tilsatte creme fraiche, fiskepudding, gulrot og poteter. Hadde også bakt grove rundstykker til.

Det ble min “middag” i går.

 

I går kveld skulle det være helstekt lammelår og fløtegratinerte poteter, så jeg forberedte noe av det før de som hadde senvakt kom på jobb.

 

Sjøl om jeg har veldig mange senvakter, så kjente jeg på at jeg godt kunne ha tenkt meg å vært på jobb i går kveld!

Absolutt ikke BARE fordi det var helstekt lammelår(som jeg liker veldig godt) men også litt på grunn av det sosiale.

 

Jeg var jo her alene på kvelden i går…

 

Vanligvis gjør jeg ikke noe av det, men Påsken er jo en sånn “Fjell – og Familie-høytid”.

Så kan jeg kjenne litt på det med at jeg ikke “hører til noe sted” lenger. 

Det er imidlertid ikke NOE som er mer ensomt enn å være ensom i tosomheten, (eller “flersomheten” /føle seg som det femte hjulet på vogna) så jeg vil heller være alene enn å oppleve DET. 

 

Men…litt alene følte jeg meg i går kveld…

(…uten at jeg dermed satt her og snufset sjølmedlidende tårer av den grunn!)

 

Når en er litt sliten og trøtt som jeg var da…

…så er ikke oppfinnsomheta og tiltaket helt på topp heller…

 

 

Jeg pyntet litt i går da…

 

De små vasene kjøpte jeg på Søstrene Grene nå nylig.

De kostet ÅTTE kr. pr stk!

 

Den lille alven fikk nye blomster – kompanjonger til påske.

 

Fortsatt hovedsakelig nelliker, men vårgrønne denne gangen!

 

 

Slik så det ut da jeg hadde rosa nelliker.

 

Før likte jeg ikke nelliker, for jeg forbant dem med begravelser, men jeg har fått mer sansen for dem etter hvert!

Det fine med disse blomstene er dessuten at de holder ei god stund!

 

 

I dag var det mer “Folksomt” her :

Formiddags – besøk av yngstemann og kjæresten!

Det var veldig trivelig!

 

En tur ut i finværet ble det også…

“DER ser du hvem jeg har arvet FARTEN etter”, sa Junior til kjæresten…

… da Karidansen satte inn høygearet og skrittet av gårde…

 

Han har for øvrig adskillig lengre bein enn sitt moderlige opphav, så vanligvis må jeg nærmest småløpe ved siden av ham hvis vi går sammen…

 

Men…når kjæresten er ganske så lita…

…og har kortere ben enn både Junior og mora hans…

…ja, da må mor og sønn moderere farten.

 

 

Jeg serverte vegansk mat i dag.

Jeg liker jo godt både vegetarmat og vegansk mat, og det gjør kjæresten til Junior også.

Til lunsj var det ei grønnsak-form med masse forskjellige grønnsaker og urter.

Den var ikke noe syn for guder, og passet dårlig inn i sjølskryt-ramma, så jeg foreviget den ikke!

 

Desserten derimot…

…ble NOE mer “severdig”…

 

Is av avocado, kokosmjølk og søtet med akasiehonning; 

…pyntet med kiwi, mango, mørk sjokolade og rips.

 

Avocado – is kan minne bittelitt om pistasje-is.

Jeg foretrekker nok fløte-is, men dette er et sunnere alternativ…

 

 

Så…

…da ble det litt “Påskesosialt På Privaten” også!

 

De man kan senke skuldrene sammen med…

 

De man ikke er så redd for å “Si noe galt” overfor…

De som tolker det meste man sier og gjør i positiv retning…

…og som våger å spørre om det er noe som oppleves som uklart…

 

(“Kan du forklare det litt nærmere er du snill?”)

 

De man kan le høyt og uhemmet sammen med…

…være litt “plump” sammen med…

 

Tørre å slippe en fjert sammen med…

 

De man kan ha en diskusjon med…

…og være uenig med…

…UTEN å bli UVENNER med…

 

Og OM man blir LITT snurt…

…eller kanskje til og med “adrenalinsint” på hverandre…

(uttrykket stammer fra Kronprins Haakon Magnus!)

…så kan begge le av det ganske kort tid etter…

 

I sånne relasjoner kan man faktisk også tåle en viss grad av (gjensidig) veiledning…

…og “korreksjon” en gang i blant…

 

…og se på det som noe verdifullt…

…noe som bidrar til å utvide horisonten…

 

Fordi man vet at man er LIKT…

…kanskje til og med…

 

…ELSKET …

…sjøl om man laaaaaaaangt fra er “perfekt”!

 

 

(Her snakker jeg absolutt ikke bare om kjæresterelasjoner…

…men like mye om vennskapelige relasjoner.)

Den ene rosa, den andre blå…

…litt forskjellige uttapå…

…kanskje inni å’…?

 

Det får gå…