Jeg har nettopp lest boka : “Ut av sandkassa”, ført i pennen av par – terapeutene Nina og Sigmund Sontun.

 

Jeg har ledd så jeg har hikstet………

For eksempel da jeg leste Sigmunds humoristiske beskrivelse av “nevrose – partyet” han arrangerte da han fylte 40.

Han og Nina var da i en av sine utallige konflikt-perioder; noe som medførte mye drama (og også komikk) i forbindelse med denne begivenheten.

 

Jeg har nikket gjenkjennende………..

…..til Ninas beskrivelse av (delvis ubevisst) å ha vært på leting etter en trygg farsfigur i partneren……..

…..og hennes frykt for å bli avvist og forlatt!

 

Jeg har også kjent på klump i halsen……..

……flere ganger.

 

I første del av boka, forteller ekteparet åpent, og uten omsvøp, om sin stormfulle elske/hate – reise.

 

Det så temmelig håpløst ut, men omsider forsto de at de var “gaver” til hverandre.  

De skjønte at de begge hadde utrolig mye å lære av denne relasjonen ; derfor ga de aldri helt opp.

 (I alle fall ikke så lenge av gangen!)

 

Boka beskriver hvordan vi drar med oss barndommens bagasje, i form av ubearbeidede sår, inn i parforholdet……

……….og hvordan partnerens adferd kan trigge disse.

 

Forfatterne sier også noe om hvordan vi tolker og definerer hverandre ut fra eget ståsted og egne erfaringer………

 

Tittelen “Ut av sandkassa” er ganske treffende….

Skal vi, som voksne mennesker, få relasjonene våre til å fungere, så MÅ vi komme oss ut av sandkassa!

Vi må slutte å kaste sand på hverandre i form av skyllebøtter/anklager :

 

“Det er DIN skyld/feil at JEG har det vondt”.

“DU gir meg ikke det jeg trenger!”

 

Vi må, kort og godt, ta ansvar for egne følelser og behov…………

……..og være ærlige og oppriktige vedrørende disse!

 

Ei bok som dette burde være “pensum” for alle som ER eller ØNSKER Å VÆRE i et parforhold………

……..eller som føler at de samme mønstrene har gjentatt seg…….

……..hver gang de har vært i et forhold!

 

Forsiden av omslaget……..Bildet øverst har en egen historie……..

Sitat fra boka : “Kort til Sigmund skrevet av Nina i varm kjærlighet i 1993. Noen dager senere, revet i stykker av Nina i kaldt hat.

Dagen etter plukket opp av søppelkassen, sammen med restavfall, og limt sammen av Sigmund.”

 

Dette sier vel kanskje det meste……..

………om hvordan parterapeutenes relasjon var de første årene?

 

Med andre ord :

Det er HÅP…….

………for to mennesker som EGENTLIG elsker hverandre………

…….. bare viljen til å jobbe seg i gjennom vanskene er til stede hos begge parter!