Når Brunosten har fått Ben å gå på…

 

Karidansen venter besøk!

 

Tre av damene i Fordypningsgruppa skal komme!

De er invitert til ca kl ett.

 

Den ene dama driver en butikk, så hun kan ikke komme før ca 15.30.

 

Rundt klokka 12.30 finner Karidansen ut at hun må servere ett eller annet til de to som skal komme først  – mens de venter på sistemann.

Den ene dama har et par timers kjøretur bak seg, så da er hun sikkert litt sulten, tenker Karidansen.

 

Knekkebrød og pålegg må vel være bra??

 

Men…

…da Karidansen tar en kikk i matskapet, blir hun lang i maska:

 

Litt stusselig å sette fram TO knekkebrød kanskje?

 

Men…

…så kommer hun på at hun har noen hjemmebakte rundstykker i fryseskapet!

 

Pålegg…?

Dette blir avdekket da hun åpner brunosten…

 

Den har visst fått ben å gå på også ser det ut til…

 

Karidansen finner ut…

…at da har hun sånn ca…

 

…ETT slag pålegg:

 

Gulost…

 

(Karidansen spiser nesten aldri brød, og gulost er favorittpålegget på knekkebrødet.)

 

Men…

…etter en ny razzia i fryseskapet…

…finner hun DETTE:


En snabb med spekepølse!!

 

Og jammen finner hun et halvt glass med solbærsyltetøy…

…da hun roter i gjennom kjøleskapet!

 

Til og med UTEN mugg!

 

Litt paprika, agurk og tomat har hun også når hun tenker etter…

… for det skal hun jo bruke i salaten som hun skal ha som tilbehør til middagen!

 

Det blir visst “BÆRE VÆLSTAND” her!!

 

Kjempetrivelig blir det!

 

Det skravles om alt mellom himmel og jord.

Det snakkes om drømmer, lengsler, frustrasjoner, håp og skuffelser!

 

Til og med om…

…liv og død!

 

Selvfølgelig må det snakkes litt om…

…MANNFOLK også…

 

Alle damene er for tida single, men den ene skal snart på date!

(NB! Det er IKKE Karidansen, altså!!!)

 

Latteren sitter løst, sjøl om det innimellom snakkes om ganske så alvorlige ting.

 

Det er stas med slikt besøk, og særlig for ei som tilbringer veldig mye av fritida alene!

 

 

 

 

Jeg måtte pynte opp litt til damene kom!

 

Tett i tett og ikke veldig gjennomtenkt…

… men her gikk det fort unna, og det var farger som sto i fokus!

 

For ordens skyld:

Jeg hadde laget ORDENTLIG middag (pai med skinke og bacon), og kake til kaffen ble det også!

 

Jeg er ikke HELT blåst, nemlig…

… men det har hendt at det har blitt noen kriseløsninger i med hensyn til servering når jeg har hatt gjester!

 

Nå har jeg lært å lage a med tøddler!!/ Glede seg til venninnebesøk!

 

Sjå HER a’ :

ä ö

Både “dedicat” og “Jernbanefrua” trådte til med “Brevkurs i tøddelskriving”, da Karidansen røpet at hun ikke har klart å finne ut av tastaturet! !

 

Takk så mye til dere begge!!

 

Nå er det om å gjøre å finne på flest mulig ord med “Tøddler”, så jeg får praktisert den nyervervede kunnskapen mest mulig!!

 

Med det samme jeg er i gang:

Hvordan får jeg laget “aksang” over e – for eksempel i ordet ide??

 

Karidansen har forresten funnet fram verandamøblene!

 

Rykende fersk selfie av vårens første “Sitte i hagemøblene” – begivenhet!

 

 

I morgen skal jeg sitte litt i solveggen, for sola kommer hit litt utpå dagen!

 

Nå gleder jeg meg til ei frihelg.

Jeg skal på senvakt i kveld, men så har jeg fri i Tre heile Dagar til ende!

 

På lørdag kommer noen av jentene i den ene kvinnegruppa jeg er med i.

Jeg har invitert dem, nemlig! Det SKJER ikke noe i livet vårt hvis vi ikke tar NOEN form for initiativ!

I morgen skal jeg kjøpe noen blomster, og rydde og vaske litt til damene kommer!

Så holder jeg på med å planlegge hva jeg skal servere. Det er også morsomt!

 

Det må være sånn mat som jeg kan gjøre mest mulig i stand på forhånd, slik at jeg kan kose meg sammen med gjestene på lørdag!!

 

Frodith har skrevet noen innlegg om dette med de små gledene i det siste:

 

Kunsten å være lykkelig…

Det handler om hvordan man ser på det…

 

 

Frodith er sjøl et godt eksempel på “Hvordan man ser på det”!

For sjøl om livet selvfølgelig byr på utfordringer for henne også, så velger hun å fokusere på det positive og lete etter løsninger!

Hun depper ikke lenge av gangen, og er kreativ og leken som få!!

Det er “lov” å være lei seg.

Det er lov å være sint og synes at livet byr på litt vel store utfordringer…

…men man må lete etter de SMÅ gledene, sjøl når det føles som om alt går på tverke og det er mye vondt som skjer i omgivelsene.

Noen ganger KLARER vi det bare ikke, og da skal vi ikke dømme oss sjøl for det heller…

…men sånn over langen…

…så er ingen tjent med å grave seg ned!

 

Noen ganger TROR vi at vi ikke har valgmuligheter, men som REGEL har vi det.

Så kan valget føles som et valg mellom PEST og KOLERA…

… men så må vi likevel velge det vi tror vil bli det beste på sikt!

DET vet jeg mye om, etter år med angst og nedstemthet…

…og en følelse av at jeg ikke hadde mulighet til å velge noe annet enn det livet jeg levde!

 

Feire St Hans i Sverige?

 

DET er noe jeg har tenkt på i flere år faktisk…

For…

….Søta Bror gjør jo mye mer ut av denne feiringa enn oss nordmenn.

 

I sommer gjør jeg antagelig alvor av det.

Jeg har ordnet meg ei uke fri rundt St. Hans, og har bestilt meg to netters opphold på en plass som heter Rettvik (Vet ikke hvordan jeg lager a med “tøddler”.)

Dette er en plass jeg aldri har hørt om før, men den ligger nå i Dalarna, like ved innsjøen Siljan!

Ut fra det jeg har lest på nettet, er det Dalarna som har den fineste St. Hans feiringa.

 

Jeg skal dra mutters alene, så dette blir spennende!

 

Da jeg var på kroppsspråk – kurset sist helg, nevnte jeg dette for et par av de andre deltagerne, og den ene hadde vært i Rettvik. Hun kunne fortelle at det var en vakker og trivelig plass!

Jeg ble glad og lettet over den informasjonen!

Litt flaks skal jo gærne Kjerringer også ha…

 

Først hadde jeg planlagt å dra til Kosterøyene. (Har aldri vært der før heller.)

Men…

…der var det så dyr overnatting, at DET droppet jeg!

 

I Dalarna derimot, bør innbyggerne være på vakt ved St Hans tider…

For da kommer Karidansen, med koffert og pc…

 

….klar til å skrive blogginnlegg om St. Hans feiring hos svenske Dalakoper!

 

Dænna kjolen må fell gjøra susen når je skar feire St Hans i Dalarna?

(Må bære sørge førr å bli litt bron før je reser! Sjøl om man har fylt 55 og er “Godt voksen og vel så det”, så skal man jo pynte seg og stæsje seg opp litt til fest)

 

Ja, jeg HAR svenske aner.

Oldefaren min het Olaf Kvernstrøm og kom fra Sverige.

(Vet ikke fra HVOR i Sverige.)

 

Som ganske ung mann…

…møtte han Pauline fra Hamar.

 

Det oppsto søt musikk…

(Minst EN av dem var trolig musikalsk, for begge døtrene var nemlig musikalske!)

 

De giftet seg…

… og ble så etter hvert foreldre til døtrene Marie (“Marie – søster”som farmor kalte henne) og Martha!

 

Sistnevnte var altså min farmor!

 

Farmor (Martha), Far(Ola) og Kari(dansen) ser på tv i “Folkestua” hos farmor og farfar.

Broren min er fotograf ,og året er antagelig 1965.

 

(Dette er et utsnitt av et bilde jeg har vist før. Flere er egentlig med på bildet, men her ville jeg at farmor skulle bli litt tydeligere , så jeg har fjernet mor, søstra mi og farfar som satt lengst ut på sidene.)

 

Jeg har tenkt å kjøre tog/buss på min “St.Hans – ferd til Søta Bror!”

Så er spørmålet: Hvordan finner jeg ut av det? Regner med at det er greit å ta tog til Oslo og så videre derfra. Det står at overnattingsstedet (Bed&Breakfast Fyra Hestar)  ligger ca 15 minutters gange fra togstasjonen i Rettvik, så da må det jo gå tog dit?

 

Er det noen som har noen tips om hva jeg kan søke på for å finne ut av dette?

 

 

 

Jeg lo så jeg skrek – og slo meg på låra. (Kanskje jeg er litt sånn “Hunndjevel”?)

 

Ja, jeg gapskrattet godt i går kveld da jeg oppdaget hva en bekjent av meg hadde gjort:

 

For noen år siden flyttet Gubben ut.

Han hadde “Funnet noe Nytt og Bedre”!

Sånt skjer jo i de “Beste Familier”. 

 

Har man oppdaget at gressere er grønnere et annet sted…

…og man har begynt å legge seg til og tygge drøv der…

 

…så er det ingen grunn til å fortsette med å tære og drite på det gamle beitet.

 

Man kan heller la DET beitet få vokse seg friskt og grønt igjen uten å jafse og tafse mer på det…

 

Men…DENNE karen ville ha noen fordeler både her og der!

Det finnes jo noen slike, må vite!

 

Så…han stuet garasjen til ekskona full av det skrotet han ikke syntes han hadde plass til i sitt nye bo!

Etter flere år med stappfull garasje, fikk ekskona nok!

Hun øynet en mulighet da hun så DENNE annonsen:

 

 

Nina Koteng sitt bilde.

 

 

Så skrev hun (helt åpenlyst på facebook) en søknad der hun fortalte om hvordan ståa var:

 

At Eks-Gubben hadde flyttet for flere år siden…

…og at hun hadde lyst til å bli kvitt restene etter…

…Sjølveste Skrotnissen!

(Det siste her er mine ord, Jeg har ikke direkte sitert noe av det hun skrev i søknaden, men det var ustyrtelig morsomt!!)

 

Så vil noen kanskje si :

“Tenk så dårlig gjort å henge ut eksen sin på den måten da!!”

 

DER er jeg uenig!

 

Når han viser så lite respekt for ekskona…

…at han stuer garasjen hennes full av alt han ikke gidder å ta med seg når han drar sin kos…

…og lar det ligge der i FLERE ÅR uten å løfte en finger for å rydde opp etter seg…

…ja, da har han DRETI så på draget, at det ikke gjør NOE som helst at han blir hengt ut bittelittegranne!

 

Ungene er voksne, så da stiller det seg annerledes enn om de hadde vært mindreårige.

Om de reagerer negativt vet jeg ikke, men hun statuerer i alle fall et eksempel på tydelig grensesetting.

 

Nok er NOK!!

 

Og det viktigste av alt:

Hun gjenvinner sin sjølrespekt ved å sette foten ned. 

Hun kvitter seg med Eks – Gubben, både fysisk og mentalt!

 

Det er slutt på å la seg (mis)bruke som søppelfylling!!

Av naturlige årsaker kan jeg ikke legge ut bilde av den tøffe dama…

 

…men jeg er stolt av henne!

 

Jeg synes hun fortjener…

 

…å vinne den containeren!

 

 

 

Blogger – treff, lørdag 2. juni?

 

Frodithen og jeg har hatt en liten samtale på “bakrommet”, og funnet ut at vi vil satse på et blogger – treff den 2. juni. Vi tenker at vi kan møtes i Oslo litt tidlig på ettermiddagen og gå ut og spise.

Så kan kanskje de som har lyst…

…dra på et eller annet “Kulturelt” på kvelden? 

(Har foreløpig ikke undersøkt hva som finnes av tilbud den kvelden.) 

Jeg antar at jeg kommer til å ligge over ei natt på hotell (fra lørdag til søndag).

Ja, for dette BLIR noe av – enten vi blir tre eller ti (eller enda flere) personer??

 

Ut over det jeg har nevnt, har vi ikke planlagt noe konkret. 

 

De som kan TENKE seg dette (Ingen “bindende” påmelding!) kan sende meg et lite “Pip” i kommentarfeltet eller på “bakrommet”. (Personlig melding).

 

 

Siden jeg startet med blogging, for drøyt tre år siden, har jeg truffet flere av bloggvennene :

 

 

Frodithen, frodith.blogg.no  har jeg truffet TRE ganger, faktisk!

(Dette er et bilde fra siste møte, som fant sted i Oslo forrige tirsdag!)

 

 

Eva som har bloggen:  evaswindow.blogg.no

 

Dette bildet ble tatt da hun var hos meg i august 2016.

Vi har faktisk møttes hele FEM ganger, og over flere dager hver gang. 

Hun bor jo i Sandnes og jeg i nærheten av Hamar.

Det er ikke bare å ta en liten svipptur når det er slike geografiske avstander!

 

 

 

 fruensvilje.blogg.no møtte jeg sommeren 2016 da hun og mannen var på Campingen i Elverum.

 

Det hadde vært veldig koselig å se henne igjen, men det er ganske langt mellom Hamar på Hedemarken og Vågsøy i Sogn og Fjordane. (Men om vi VIL, så får vi det til likevel!)

 

 

Da jeg var på Arthur Findlay college utenfor London i august i fjor, møtte jeg disse to damene:

 lillasjel.blogg.no  til høyre og morsmiddag.blogg.no  i midten.

 

 

Varme, trivelige og humoristiske damer!

 

Nå håper jeg at det blir mulighet til å treffe enda flere av dere!!

 

 

Når det piper i telefonen…Hilsen Tannlegen!

 

Som REGEL er det jo hyggelig når det piper i telefonen…

…et lite livstegn…

…fra en eller annen…

 

 

For noen uker siden fikk Karidansen imidlertid ei melding…

…som hun IKKE ble så VEEEEELDIG glad for.

 

 

Neida…

…den var ikke UTRIVELIG på noen måte…

…helt nøytral faktisk!

 

Men…

…det var bare det…

…at den var fra…

 

…TANNLEGEN!!

 

 

“Har det ALT gått ett år sea forje gongen je var der,a’ ?”, tenkte Karidansen.

 

 

Makan til mas!!

 

Men…

…hun har jo bedt tannlegen om å bli “innhentet av skjebnen”.

 

For:

Hun vet jo så INDERLIG vel hvem det er…

…som IKKE bestiller seg time…

 

I hvert fall ikke så lenge det ikke har skjedd noe veldig gæern’t inne i munnen hennes…

Noe som er så ubehagelig, at hun ikke ORKER å gå med det uten å få reparert det!

 

 

Hun har time klokka ti …

 

Jammen forsover hun seg!

 

Ikke slik at hun kommer for sent.

 

Bare så mye at hun ikke har tid til å kjenne etter hvor mye hun gruer seg!

 

Hun tar seg i å håpe at bilen ikke vil starte.

 

Det har den nemlig latt være å gjøre TO ganger i det siste…

(Da måtte hun ringe Naf Veihjelp)

 

 

Men neida…i dag starter den med det samme!

 

Så…

…da er det ikke annet å gjøre enn å dra.

 

Inne på venteværelset sitter Karidansen og tviholder på ryggsekk – veska si, før det er hennes tur til å tre inn i det innbilte torturkammeret.

 

Det er noen dårlige erfaringer fra Gamle Dager og noen fra  “Nye Dager” som har festet seg litt for godt hos Karidansen.

 

Dessuten er hun redd for å miste kontrollen…

…og man VET jo aldri hva sånne tannleger kan finne på!!

 

Egentlig har hun ikke så mye å frykte…

 

 

 

Dette er Torstein…

 

Synes DU han ser skummel ut???

 

Han ER ikke det altså!

 

 

Torstein er rolig og lyttende, sjøl om Karidansen skravler i ett kjør…

…av ren og skjær nervøsitet…

 

 

Det er kanskje ikke BARE enkelt å ha henne i stolen…

 

 

Men Torstein skryter av den flotte PANORAMAUTSIKTEN, når han titter inn i munnen hennes.

(Karidansen har nemlig et så gedigent gap, at selv en krokodille kan bli grønn(ere) av misunnelse.)

 

 

Han konstaterer raskt at det bare er småting som må gjøres:

Pusse litt på ei jeksel som det har gått et skall av, og reparere det bittelille angrepet av Kari(es) som har oppstått om en følge av dette!

 

“Kan je få bedøvelse?”, piper Karidansen der nede fra dypet i tannlegestolen.

“Jeg TROR ikke det er nødvendig. Men om du synes det er vondt når jeg begynner å bore, så må du si i fra!”

 

 

Men…

…så gjør det ikke vondt i det HELE tatt!

Karidansen kjenner NESTEN ingen ting!

 

 

Tenk, nå har hun boret UTEN bedøvelse for første gang på mange år!!

 

 

Det er ei som nesten svever nedover trappetrinnene da hun er ferdig!!

Det er deilig at tannlegebesøket er unnagjort!

 

 

Dessuten…

…har hun fått MASSE skryt for at hun har så fine…

 

 

…TANNEBISSER!!!

 

 

 

Det ENESTE Torstein hadde å bemerke, var at hun ikke skal være FULLT så ivrig med tannstikkene.

Det holder med tanntråd og elektrisk tannbørste.

(Karidansen pusser og tar full overhaling på tanngarden MINST to ganger daglig. Hun hater følelsen av å ha noe mellom tennene, så hun har ALLTID tanntråd i veska!)

 

 

 

Litt “belønning” må man unne seg når man har vært så flink hos tannlegen…

 

Så…

…da blir det en tur til helsekosten; og innkjøp av tre pakker med “Yogi-Tea”.

 

Delikat emballasje!

 

 

På bildet under poserer Karidansen med nypolert glis…

…fritt for både karies og tannstein!

 

Den greske gudinna Kalliopi (som er gudinna for poesi og diktning) fikk også være med, for hun matchet fargene på te-pakka!

 

 

“Wellbeing”- te…

…det passer vel bra i en sådan stund?

 

 

Nå er det forhåpentligvis ett år til neste tannlegebesøk for mitt vedkommende!

Da tror jeg kanskje at jeg nesten ikke vil grue meg!

 

I dag var det tredje gangen jeg var inne hos Torstein…

…og jeg var langt fra så redd som før det første besøket der!

 

Den aller første gangen slapp jeg å sitte i stolen…

Da våget jeg endelig å være HELT ærlig om mitt anstrengte forhold til alt som lukter tannlege!!

DET var helt nødvendig for min “Videre utvikling”…

 

De to første besøkene hos Torstein Tannlege kan du lese om her: 

 

Glidemiddel mellom tenna?

 

 

 

 

 

 

 

Rosa-weekend : “Kari er ÆMEIIIIZZING!”

 

Man er liksom ikke i tvil om HVOR og HVA man skal..

…når man ser…

 

…DETTE!!

 

Gelender dekorert med rosa boaer!

 

Her er det GJENNOMFØRT; asså!!!

 

“Sisterhood”!

Tove Irene, Kari og Wenche, som er for “Veteraner” å regne i Fays Rosa Gudinneverden!!

(I denne anledningen “head-huntet” som henholdsvis “Wing-women” og “Underholder”!

 

Pur unge Josefine (Som er elev ved Paul McCartney- skolen) underholdt med sang!!

 

Karidansen underholdt også!

 

Min “Skolering” med hensyn til “Showbusiness”, begrenser seg til drama som valgfag på videregående. Læreren påsto faktisk at jeg var det største talentet han hadde vært bort i…

DET fikk jeg vite via andre flere år etterpå, mens jeg var lærer og gardkjerring på Hedemarken…

Det gjorde jo veeeeldig godt for forfengeligheten å høre det, sjøl om det aldri ble noen teaterdiva av meg!

 

I forkant av helga sa jeg fra til Fay om at jeg ikke ville ha noen VOLDSOM introduksjon før jeg skulle underholde…

“Da blir je så NÆRRVØS!”

 

Fay lovte å holde seg i skinnet…

 

Men…

…alt er relativt…

 

For “Voldsom” betyr definitivt IKKE det samme for Fay som for Karidansen!!

 

“Kari er ei ekte KJÆRRING (Får jeg lov til å kalle deg det, Kari?)

 Hun er også helt fantastisk – rett og slett……ÆMEIIIZZING!”

 

Trenger jeg å si at det var ei “ÆMEIIIZZING KJÆRRING” som kjente at pumpa begynte å gå i hurtigtakt før hun entret podiet, eller???

 

Jeg fremførte “Bonderomantikk – ræppen” min. I tillegg en helt fersk tekst om mitt første møte med “Gudinneverdenen” :

 

Striks Kjerring møter Gudinne i døra…

 

På et hotell langt sør i en dal…

…sprang ei dame som virke litt “gal”!

Ho sprudle’ og gol,

ho var bli’ som ei sol,

ganske langt i frå sylslank og smal!

 

 

I et dørhøl sto ei litt mer…

…striks!

Buksekledd, itte utpreget…

…fiks!

Nokså skeptisk i grunn’ …

…stram i kjeve og munn….

Tenkte visst:

“Å er dætta slags…”tricks”!?

 

 

Striks kjerring i dørhølet…

 

 

Ho vart teldelt en blekrosa boa…

Vakle rundt på de høghæle’ skoa!

“Å ER dætta her førr no’ a’?!”

Hallo a’?!!

 

 

Ætter hørt kom a’ litt mer på gli’…

…blomstre opp og var leken og bli’.

Ga litt slæpp på det bryske og bistre…

 

Det var ti’ førr å gløde …og GNISTRE!!

 

 

Fay og Karidansen gnistrer litt sammen før kveldens middag!

 

 

Selfie med Hedda Kise, lissom…. (Kan jeg kalle meg B-kjendis nå eller…?)

 

Nydelige Hedda fortjener et bilde UTEN ei påtrengende Selfie-linselus!!

 

 

Herlig dag…

 

Jeg rekker å være med litt i morgen også, før jeg må hjem for å dra på kveldsvakt!

Kunne godt ha tenkt meg å vært med hele helga, men pliktene kaller.

 

En vitamininnsprøytning har det uansett vært!!

 

Takk for kommentarer/Konkrete planer om blogger – treff?

 

Takk for kommentarene jeg har fått på de siste innleggene jeg har lagt ut!

Jeg leser dem alle, og setter pris på dem, for jeg synes det er koselig å både å få og å gi tilbakemeldinger…

Så er det slik for de fleste av oss at vi må gjøre prioriteringer.

Når jeg har fridager, har jeg som regel god tid til å lese og kommentere.

De dagene det er mer tettpakket program, så er det den biten med å svare på kommentarer som blir lavest prioritert!

Men…jeg setter veldig pris på den kontakten jeg har med bloggvennene; både det å møtes “Live” og å “Snakkes” her inne.

 

Frodith og jeg møttes jo her om dagen! (For TREDJE gang, faktisk!)

Vi skrev blogg-innlegg om det i etterkant begge to.

Her er innlegget til Frodith (som jeg ble varm og glad inni meg av å lese!)

 

Dansende Karidansen <3

 

Ser av kommentarene at flere har nevnt at de kan tenke seg å komme på et “Blogger – treff”.

Håper vi får det til! (DET gjør vi –  hvis vi virkelig VIL!)

Utenom jobb-helgene mine (Og diverse “Kvinnekurs” i ny og ne) er jeg fri som fuglen…

…og klar som ett egg til å møte gamle og nye bloggvenner i vår/sommer!

 

Kanskje vi skal satse på å møtes i Oslo en lørdag i mai eller juni??

 

Det skjer jo mye i hovedstaden, så kanskje vi kan kombinere blogger – treffet med å dra på noe “Kulturelt” sammen?

Kanskje får vi ikke til å samle så mange om gangen…

… men det går jo an å arrangere flere treff!

 

Det blir ikke noe av det hvis vi ikke setter i gang og legger konkrete planer!

 

Hei hei!! Karidansen (med jakka på snei) vil gjerne treffe deg!

 

 

 

Så traff jeg Frodithen igjen…

 

Frodith var jo en av de første jeg ble godt kjent med via bloggen…

 

Vi har møttes to ganger tidligere…

…og hver gang går skravla nesten non-stop!

 

Det føles som om vi har kjent hverandre i mange år!

 

Frodith er ei sånn dame som det HELT sikkert går fint an å være stille sammen med OGSÅ…

…UTEN at det føles beklemmende…

 

Nå har vi ikke PRØVD det da, for vi har så utrolig mye å prate om…

…at tida bare flyr!

 

Frodith møtte meg på Sentralstasjonen, og så tok vi trikken til en asiatisk restaurant på Grunerløkka!

God og rimelig mat, og trivelig selskap!!

 

 

Nettopp ankommet restauranten…

 

Så spurte vi om serveringsdama kunne knipse noen bilder av oss!

 

Her er fotografen!

 

Jeg sa fra om at jeg skrev blogg, og det var greit at jeg publiserte bilde av henne!

 

Den unge jenta ville at vi skulle “skåle”, så da skålte vi med kaffekoppene!!

 

Kanskje finner du noen av de samme bildene på bloggen til Frodith? 

Bytting av bilder er gjengs når bloggere treffes, tror jeg!

 

Frodith fulgte meg til trikken da det var tid for å ta farvel…

Det var litt trygt, for jeg synes det er vanskelig å vite hvilken side av veien jeg skal stå på for å havne i riktig retning!

 

Vi tøyset litt med at jeg burde ha hatt “Jeg reiser alene” – plakat rundt halsen!

Karidansen er nemlig ikke så vel bevandret i kollektivtrafikken i Oslo…

…men jeg kom meg da “Væl Hemmatt”!

 

Vi har sånn halvveis avtalt at vi skal prøve å få til et treff litt nærmere sommeren.

Kanskje det kan klaffe for flere i “Blogg – blokka” (som Frodith kaller det) å møtes da??

 

DET hadde i alle fall vært veldig trivelig!!

 

 

 

Gå på vannet og Glede seg til!

 

Da Junior og Kjæresten var her på søndag, fortalte de at de hadde gått på Mjøsisen.

De hadde gått laaaaangt ut på isen til og med!

Det er nok trygt nå, for det er tjukk, hard is og mye folk på badestranda ved Domkirkeodden.

 

Jeg har aldri gått på Mjøsisen før, for det har ikke vært så kalde vintre som denne på lenge.

 

Men…

…så ville jo liksom ikke JEG være noe DÅRLIGERE enn ungdommene, da!

 

Det er jo litt fint å kunne skryte av at man har gått på vannet?

 

Så…

…i går gikk a’ Kari “Like godt til vanns som til lands”!

 

Mobilskjermen var fettete og sola reflekterte i den, slik at jeg ikke så en dritt av motivet da jeg skulle ta bilder…

 

Det ble noen bilder av blå himmel, men også noen av det jeg MENTE å ta bilde av!

 

Gakkgakkene hadde funnet seg en kulp ved stranda, og ungene lekte og koste seg i vannkanten…

 

 

Så måtte jeg jo ha et bevis på at jeg hadde gått på vannet da…

 

I og med at jeg ikke SÅ motivet i skjermen…

…ble selfien SÅ som SÅ!

 

Mysil – dansen…

 

…men alle bilder skal ikke være striglet og stylet…

En får nå væra som en ER i blant også!

 

I bakgrunnen ser du folk som koser seg på isen…

Såååålangt ut turte ikke jeg å gå!

 

 

I går kveld ville jeg pynte litt på badet!

I og med at jeg leier husrom, kan jeg ikke bestemme farger på vegger, tak og gulv…

…men jeg kan jo pynte litt lell!

 

Håndklær, smykker, belter, veske og sko i skjønn(?) forening…

(Dette må vel kunne kalles “Brukskunst”?)

 

Hylla har jeg lånt av husvertene.

Jeg bruker den til å oppbevare badehåndklær, for det er ikke noe stort baderomsskap her.

I og med at jeg av og til tar i mot folk til massasje, må jeg ha rikelig med store håndklær.

 

For den fargeglade Karidansen, er det det ikke likegyldig HVA slags farge det er på håndklene…

 

De rosa og burgunderrøde har jeg hatt lenge.

Det lysegrå fikk jeg av mor til bursdagen min…

…og de turkise er forholdsvis nye. (Salg på JYSK – kr 40 pr stk!)

 

 

Glede seg til ja…

I ettermiddag setter jeg meg på toget!!

Jeg skal treffe noen nemlig!!

 

 

JIPPI!!!!