A’ Dagny-Ragnhild var oppkalt…………. ætter to tå tanten’ hass far. Det var’n far som bestæmte å a’ sku’ hete. A’ Dagny-Ragnhild kommenterte ALDRI navnet sitt. Ho hadde et stillferdig vesen og gjorde i grunn’ lite ut tå seg.

Det samma kunne INGEN si om de to tanten a’ var oppkalt ætter. A’ Grandtante Dagny og a’ Grandtante Ragnhild kunne væra både talatrengte og høgrøste’.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Dessuten hadde døm lett for å gestikulere for liksom å understreke det døm sa……

Døm kava og fekte’ og kakle’ og gol! Kjedelige var døm itte….. her var det både heftig temperament og kunstnerisk talent!

Døm hadde nok pent måtte lære seg tel å heve røsten i blant. Når’n har vøksi opp i ei søskenflokk me’ fæmten onger, nytter det itte å væra beskjeden –  hvis’n vil ha no ‘n sku ha sagt!!!

Je syntes tanten’ og onkla hass far kunne virke litt skumle…………. I alle fall mange tå døm……..

Men a’ Dagny-Ragnhild var altså stille……. og unnselig……….

Je kan faktisk itte komma hau at a’ sa så mye som et kløyva ord en eneste gong!

Det var fell kanskje itte så rart……

I og med at a’ var…………….

….ei Filledokke……..

N’ far med det eldste barnebarnet på fanget……..

Det var ho som eide a’ Dagny-Ragnhild!

Grandtante’n hass far kjøfte nemli’ a’ Dagny-Ragnhild i presang åt henner!.

Derfor syntes n’far at det passte å kalle dokka oppatt ætter døm.

Han far kunne væra litt alvorli’ tå seg………..

……… men han hadde mye humor ti’ seg og……..