I de årene jeg slet som verst med angst, utmattelse og depresjon, var jeg helt klart en energitjuv.
Jeg ble veldig sjøloppttatt….
Det var ikke rom for så mye mer enn Karidansen inne i angstbobla mi…….
Jeg ble ganske venneløs!
Det forstår jeg godt!
Hvis jeg hadde fått øye på meg sjøl på den andre sida av gata, (slik jeg var da)…..
……..så tror jeg at jeg hadde gått i dekning…..
……for å slippe å høre på enetalene om lidelse………..
Så har jeg jo gradvis kommet meg ut av det!
Visst har jeg “Dårlige Dager”. Det har vi alle…….men de “Dårligste dagene” jeg har nå er langt bedre enn de “Beste dagene” jeg hadde da det sto på som verst for en del år siden.
Jeg leste nylig et blogginnlegg skrevet av “Hank von Helvete”. Det var knakende godt skrevet. Han har fått tåpelige, sleivete bemerkninger som :
“Du var kulere da du gikk på heroin!”
Dette avslører ganske grov kynisme og mangel på empati, sjøl om det trolig er sagt i et misforstått forsøk på å være morsom…….
Da jeg hadde begynt å fungere sånn noenlunde igjen, opplevde jeg å få enkelte kommentarer som jeg syntes det var vanskelig å takle.
Jeg trodde at jeg bare skulle få godord og “Klapp på skuldra” når mine omgivelser så at jeg endelig klarte å ta tak i meg sjøl.
En gang var det en person som sa :
– Det virker som om du prøver å fremstille deg sjøl som så ressurssterk. I mine øyne er du fortsatt en person med store begrensinger.
Først ble jeg sår og sint. Så fant jeg ut at det ikke spilte så stor rolle hva denne personen (eller andre personer) mente om meg og mine begrensinger. Det sa jeg også til vedkommende da jeg fikk summet meg litt.
Det viktigste er jo hvordan jeg ser på meg sjøl.
Sjølsagt er det det fortsatt enkelte ting jeg ikke tør…..Det er vel ingen av oss som er Modige Maur på absolutt alle områder?
Jeg tenker imidlertid ikke på det som “begrensinger”. Det er nemlig ikke noe som forringer livskvaliteten min i vesentlig grad.
Jeg opplevde også at enkelte hang litt fast i hvor sjuk jeg hadde vært. De var flinke til å minne meg om det. Ikke av ondskap, men i ren ubetenksomhet.
– Jammen var du sjuk. Kari!
– Du var virkelig slitsom, altså!
Til slutt begynte jeg å si i fra om at jeg ikke ønsket å bli minnet om dette støtt og stadig……..
……..og det ble respektert!
Jeg ønsker å bli sett som den jeg er i dag – og ikke som den personen jeg var da jeg var som sjukest.
Hvis mine omgivelser ikke respekterer det,………..så kan jeg velge dem bort….
…..akkurat som andre kan velge meg bort!
Jeg kan godt være åpen om at jeg har slitt med angst og depresjon. Kan mine erfaringer komme andre til nytte, er det flott!
………..men jeg ønsker sjøl å bestemme når, og eventuelt på hvilken måte, det blir bragt på bane…..
Jeg liker ikke å nærmest bli presentert som “tidligere angstnevrotiker”.
En tidligere rusmisbruker, eller tørrlagt alkoholiker skal ikke bli omtalt og behandlet som det for resten av livet…….
Vi må få lov til å legge fortida bak oss, enten det dreier seg om sjukdom…….
……eller at vi har “trødd litt feil” en gang……
….eller kanskje til og med mer enn en gang også……
Jeg har nok delt dette diktet før, men jeg deler det igjen :
Dine og mine skor……
Hvis je var i dine skor…
…og du var i mine……
…da fekk vi ratt gangsår begge to…..
Det er er nok bæst at vi går ti våres egne…….
Mine å’ dattra mi sine sandaler…….
Je vil itte bytte….
Itte ho hell…….