I de årene jeg slet som verst med angst, utmattelse og depresjon, var jeg helt klart en energitjuv.
Jeg ble veldig sjøloppttatt….
Det var ikke rom for så mye mer enn Karidansen inne i angstbobla mi…….
Jeg ble ganske venneløs!
Det forstår jeg godt!
Hvis jeg hadde fått øye på meg sjøl på den andre sida av gata, (slik jeg var da)…..
……..så tror jeg at jeg hadde gått i dekning…..
……for å slippe å høre på enetalene om lidelse………..
Så har jeg jo gradvis kommet meg ut av det!
Visst har jeg “Dårlige Dager”. Det har vi alle…….men de “Dårligste dagene” jeg har nå er langt bedre enn de “Beste dagene” jeg hadde da det sto på som verst for en del år siden.
Jeg leste nylig et blogginnlegg skrevet av “Hank von Helvete”. Det var knakende godt skrevet. Han har fått tåpelige, sleivete bemerkninger som :
“Du var kulere da du gikk på heroin!”
Dette avslører ganske grov kynisme og mangel på empati, sjøl om det trolig er sagt i et misforstått forsøk på å være morsom…….
Da jeg hadde begynt å fungere sånn noenlunde igjen, opplevde jeg å få enkelte kommentarer som jeg syntes det var vanskelig å takle.
Jeg trodde at jeg bare skulle få godord og “Klapp på skuldra” når mine omgivelser så at jeg endelig klarte å ta tak i meg sjøl.
En gang var det en person som sa :
– Det virker som om du prøver å fremstille deg sjøl som så ressurssterk. I mine øyne er du fortsatt en person med store begrensinger.
Først ble jeg sår og sint. Så fant jeg ut at det ikke spilte så stor rolle hva denne personen (eller andre personer) mente om meg og mine begrensinger. Det sa jeg også til vedkommende da jeg fikk summet meg litt.
Det viktigste er jo hvordan jeg ser på meg sjøl.
Sjølsagt er det det fortsatt enkelte ting jeg ikke tør…..Det er vel ingen av oss som er Modige Maur på absolutt alle områder?
Jeg tenker imidlertid ikke på det som “begrensinger”. Det er nemlig ikke noe som forringer livskvaliteten min i vesentlig grad.
Jeg opplevde også at enkelte hang litt fast i hvor sjuk jeg hadde vært. De var flinke til å minne meg om det. Ikke av ondskap, men i ren ubetenksomhet.
– Jammen var du sjuk. Kari!
– Du var virkelig slitsom, altså!
Til slutt begynte jeg å si i fra om at jeg ikke ønsket å bli minnet om dette støtt og stadig……..
……..og det ble respektert!
Jeg ønsker å bli sett som den jeg er i dag – og ikke som den personen jeg var da jeg var som sjukest.
Hvis mine omgivelser ikke respekterer det,………..så kan jeg velge dem bort….
…..akkurat som andre kan velge meg bort!
Jeg kan godt være åpen om at jeg har slitt med angst og depresjon. Kan mine erfaringer komme andre til nytte, er det flott!
………..men jeg ønsker sjøl å bestemme når, og eventuelt på hvilken måte, det blir bragt på bane…..
Jeg liker ikke å nærmest bli presentert som “tidligere angstnevrotiker”.
En tidligere rusmisbruker, eller tørrlagt alkoholiker skal ikke bli omtalt og behandlet som det for resten av livet…….
Vi må få lov til å legge fortida bak oss, enten det dreier seg om sjukdom…….
……eller at vi har “trødd litt feil” en gang……
….eller kanskje til og med mer enn en gang også……
Jeg har nok delt dette diktet før, men jeg deler det igjen :
Dine og mine skor……
Hvis je var i dine skor…
…og du var i mine……
…da fekk vi ratt gangsår begge to…..
Det er er nok bæst at vi går ti våres egne…….
Mine å’ dattra mi sine sandaler…….
Je vil itte bytte….
Itte ho hell…….
Så fint dikt! Men jeg har da aldri hørt maken til kommentarer, og han/hun som fortsatt så dine begrensninger tok virkelig kaka – klarer ikke helt å forstå meninga med den uttalelsen med mindre du vil rakke ned på noen?! Ønsker deg en flott kveld 🙂
Det var veldig fint skrevet. Bra at du er åpen om dette. Tror det er mange som burde lest det
traust: Takk! Jeg aner ikke hva som var motivet for å si det, og det spiller ikke så stor rolle. Det handlet nok mer om den som sa det enn om meg. Det er jo gjerne slik med det vi sier, at det handler mest om oss sjøl! Ønsker deg ei riktig god natt! 😀
Amalie Pedersen: Takk!Ja, jeg har delt noen innlegg om denne perioden i livet. Det er viktig for meg sjøl, og jeg håper at andre kan ha nytte av det også! 🙂
Så herlig skrevet! Tusen takk! Jeg er stadig litt utpå og ikke helt i vater….. vil bare ha respekt – ikke “nå må du ta deg sammen – viktig at du begynner å leve som alle andre snart”! Halloooooo. ….. la meg være MEG! Takk for at de skreiv dette…… <3
Margrethe: Takk for hyggelig kommentar! 😀 Nei, “Ta deg sammen” er noe av det verste man skal si til et menneske som sliter. Det er viktig å gjøre ting man liker , slik at man får tankene over på noe annet. Og DET virker det som om du er skikkelig god til! 🙂 “Gode råd”, funker som regel dårlig, sjøl om de kan være aldri så velmente….. men å lese om andres erfaringer har jeg hatt god nytte av. Særlig når det har dreid seg om personer som har kommet seg opp fra den dypeste grøfta! 🙂
Fint innlegg ..og kjenner meg igjen i mye selv om jeg ikke har hatt angst..så følte jeg en periode at jeg bare “var”sykdommen min ME..og det var jo en av grunnene til at jeg begynte å blogge..nå har jeg liksom litt som er mitt så jeg ikke bare tenker på meg selv som den syke…
Og viktig å tenke på overfor andre også at man ikke stigmatiserer utifra avhengighet og andre lidelser /plager…Fint dikt 🙂 Sov godt <3
annebe: Jeg “var” også sykdommen min. Utmattelse, smerter, og angst. Ja, det er så viktig å finne noe en kan engasjere seg i – noe som ikke har direkte med plagene å gjøre. Bloggen din er lys, lett og levende, og det lille du nevner om sjukdommen – er ikke “plagsomt” på noe vis.Jeg var ILLE – og da mener jeg ILLE(!) til å snakke om det!!!:) Jeg er skeptisk til” sjukdomsforeninger”sjøl om noen sikkert har glede av å være med i det. Fort gjort at det blir mye prat om det som er vondt og leit. Sov godt du også! 😀
Uvitenhet. Det er det jeg tenker når jeg leser kommentarer du har fått fra folk rundt deg. Mennesker som ikke har opplevd selv, eller hatt en eller annen form for psykisk sykdom i nære relasjoner, evner ofte ikke å forstå det. Man ER aldri sykdommen sin, uansett. Det du sier om begrensninger er svært viktig, for det har vi vel de fleste av oss. Men så lenge det ikke forringer livskvaliteten , så spiller det ingen rolle. Fint du skriver om dette…
jeg er helt enig med deg,det er du som skal ta samtalen på bane i dag om du ønsker å snakke om din fortid,jeg kjenner noen som kom litt skjevt ut tidlg i livet også ,og vi har sagt att no er vi ferdige med det så lar vi livet gå videre med en erfaring rikere :)) alle har rett på en ny kjangs og og la fortiden gli inn i historien som vi glemmer
maiken: Ja, uvitenhet er en ting. Jeg kan nok også gjøre overtramp overfor andre sjøl om jeg har prøvd en del sjøl. Vi klarer ikke å “Gå i andres sko” og sette oss fullt ut inn i en annens situasjon – for vi tenker ut i fra oss sjøl. Jeg har vel noen gange også følt at det har ligget en liten “Jantelov” i det….. kanskje ikke helt bevisst en gang. “Du har ingen grunn til å være ovapå, så sjuk som du har vært!” Det bor mange rare mekanismer i oss mennesker – og det er ikke alt vi har i oss som er like “Lækkert”! 😉
fruensvilje: Ja, vi skal ikke utlevere hverandre. Om jeg “vet” noe om et annet menneske skal jeg ikke utbasunere det og sette vedkommende i ubehagelig situasjon. Ja, gjøre seg ferdig er viktig både når det gjelder seg sjøl og i forhold til hva andre har gjort. 🙂
Men så var det det igjen da at vi får ikke alle andre til å gjøre som vi vil, så da får vi rett og slett la være å bry oss med de og heller sette grenser for oss 🙂
Godt innlegg. Det er godt å bli påminnet om hvordan ord og oppførsel kan såre andre mennesker. Alle har vil vel vår akilleshæl, og det er ikke nødvendig å bli sparket på den i tide og utide.
Ha en fin dag…
Mariann Sæther Tokle: Nettopp! Jeg har blitt mye flinkere til å sette disse grensene. Det jeg refererer til i innlegget skjer svært sjelden nå, fordi jeg har blitt tøffere til å si i fra. 🙂
funderier: Jeg har nok sparket bort i mang en akilleshæl i min levetid! Noen ganger har jeg fått beskjed om det…… og andre ganger har den det har gått ut over sikkert tiet og tålt. Det er best hvis vi tør å si i fra når noe føles ubehagelig. Tåles det ikke, så er det like greit å sortere litt! 🙂
Det er like rystende hver gang man får servert sånne flåsete kommentarer. Og de får man oftest servert når man er sårbar, og har lettere for å ta det til seg. Jeg synes du har vært utrolig god og sterk som har klart å komme deg videre, til tross for at andre bidro til at du skulle holde deg der nede.
Jeg fikk så mange gode råd jeg, fra mennesker som aldri hadde vært i nærheten av noe sånt engang, at jeg til slutt sa i fra at jeg velger å forholde meg til rådene proffene og de erfarne kan bidra med. Jeg ble jo bare forvirret og frustrert. Selv om det sikkert var velment 🙂 Det er så lett å gi råd, uten å tenke på at man ikke har fnugg av erfaring å basere rådene på. For ikke å snakke om de individuelle forskjellene innen hver eneste “diagnose”.
Diktet var virkelig talende, og passet veldig godt inn her <3
Eva: Takk! Det er fort gjort å komme med uheldige kommentarer. Det har jeg også gjort – mer enn en gang. Vi kan komme med tips, men det samme fungerer ikke for alle. Det er en viss forskjell på å plumpe ut i det og å si noe for (kanskje delvis ubevisst) å holde noen nede. Vi tyr ofte til personer som er i samme båt, og når noen er i ferd med å klatre ut av båten/begynner å oppføre seg annerledes kan det bli vanskelig. Faktisk kan det nesten oppleves som utrygt – sjøl om det egentlig er veldig positivt at noen blir friskere! :).
Godt å lese. Det finnes så mange personer som er litt tanketomme og ubetenksomme. Mennesker som ikke tar seg tid til å kjenne etter selv, eller sette seg inn i hvordan livet må kjennes for ande, prøve å forstå. Sårbare bemerkninger faller så lett.
Vonde og vanskelige erfaringer kan gjøre at man med tiden blir sterkere og mer forståelsesfulle for andre, …rett og slett et bedre menneska 🙂 Og det skal man ikke kjimse av. 🙂 Samtidig så vet jeg av egen erfaring at det er lett for å ikke komme seg ut av en rolle man har tatt eller fått, uansett hvor mye man ønsker det.
Skulle ønske at vi alle var mere rause med hverandre.
Ha en flott kveld videre. 🙂
Tone: Takk for hyggelig kommentar. Vi skal ikke være for hårsåre og ta alt i verst mening, men jeg er blitt flinkere til å sortere hvem jeg vil omgåes. Når vi endrer oss kan det også føre til endringer i bekjentskapskretsen. Jeg tar meg ofte i å være lite raus…….og da må jeg korrigere meg sjøl! Livet er en lærerik reise! 🙂