Jeg fikk latterkrampe av dette innlegget til Kjersti Sandnes! :
En bilde-kavalkade over spesielle ting fra Albania.
Jeg har nemlig litt sånn barnslig : “Rumpe/bærsj/tiss” – humor. Jeg ler av groviser også….så lenge det er litt “snert” i dem!
Denne episoden fant sted for noen år siden :
Det er norsktime. Karidansen har tatt med seg en elev ut av klasserommet for å jobbe litt ekstra med norsken.
Eleven skal skrive setninger med dobbel konsonant……..
Det er jo ikke alltid så enkelt….
…..å skrive dobbelt…..
Setningen : “Reven graver i bakken” (Idiotisk setning som sto i læreboka!) Ble til “Reven graver i baken”.
Så sier Karidansen. : – Dette er et eksempel på at en liten bokstav kan utgjøre en stor forskjell.
Og så skjer det…..
Karidansen begynner å se for seg bilder av reven som iherdig graver i baken……
….til NOEN.
Fortvilet prøver hun å stagge latterhikstene ved å late som om hun har fått ei hostekule!
Til slutt NYTTER det ikke lenger! Hun spruter ut i latter!
Da mister eleven tålmodigheten:
– Du ler ta æilt du. Det er itt’no som skar tel åt deg!!
Jeg har ofte ledd på “feil” steder til “feil” tid.
Dette bildet ble tatt da jeg var rundt 25. Jeg brukte det i en av fotoutfordringene til Frodith !
Hvordan er det med deg?
Har du noen gang ledd når du ABSOLUTT ikke skulle ha gjort det???
Jeg ler “alltid” på feil sted! Jeg lo også godt av det innlegget! 🙂
Margrethe: Som regel gjør det ikke noe…men noen ganger har jeg følt meg ille til mote fordi jeg ikke har klart å la være å le! 🙂
Jeg har nok ledd der jeg ikke skulle, og det er ganske fælt. Husker ikke noen episoder akkurat nå, men det dukker opp en historie…fra en begravelse, som nesten gikk over til et vekkelsesmøte for en av de oppmøtte. Med noe tilnærma “tungetale”. Der det etter hvert ble så hardt for de andre, fordi det var behovet for latter som ble det som trengte seg fram. Så det ble både ildrøde ansikt og ristene bein av innestengt latter. Nokså uutholdelig episode har jeg blitt fortalt. Ikke slikt som sømmer seg i en begravelse.
Veldig vanskelig å slutte å le på “komando”..jeg kan også le av en grove vitser om de som du sier har litt snert..:)..blir det fortalt på en vulgær måte er det derimot bare ekkelt…
Herlig det bildet der..ekte latter :))
Så de fine sokkene du fikk i gave og de stilige solbrillene også ..kult :)) Har vært litt ekstra sliten i dag..så vært litt stille for meg..men sånn er det jo noen ganger 🙂 God natt <3
annebe: Ja, å slutte å le på kommando er nesten umulig! Ja, en grovis bli bare ekkel hvis ting blir sagt “rett ut”. Vi må kunne tenke litt sjæl… Ønsker deg en bedre dag i morgen! God natt til deg! <3
BforB: Det er ikke så langt i mellom latter og gråt. Derfor kan det fort “vippe over” i en slik situasjon som det du beskriver! Og det er nettopp i en begravelse det må være aller verst å få fniseanfall! 😛
Ha, ha , han gjorde nok aldri den feilen om igjen. Men det føles fælt å bli ledd av, og det føles fælt å le av noen også , og av og til kan man bare ikke hjelpe for det… spesielt om man ikke kommer seg vekk derfra. Jeg ler vel mest av ungene, de tåler det, og jeg får igjen…
Men for to år siden , da min datter og jeg var på Tenerife, hadde vi bestilt biletter til en danseforestilling. Det var et lite intimt sted der scenen var svært nær oss. Det kom ut to “korpulente pygmeer” (unnskyld uttrykket), -menn, som begynte å danse noe intenst, spansk dans, Flamenco? og min datter og jeg prøvde fortvilet å holde masken. Da hørte vi noe bak oss og snudde oss og så tre damer som lo så de gren. Da var det gjort…De dansende overhørte latterhikstene og fortsatte i samme tempo, og jeg må si at latteren til oss oppmøtte stilnet og ble til beundrende tilrop, for fyyy som de kunne danse, nesten så det var naturstridig…:)
maiken: Godt gjort – og svært profesjonelt av danserne! (Men jeg hadde trolig vært med i latterkoret – før jeg hadde blitt stum av respekt og beundring!! :D)
Javisst har jeg ledd på feil sted, og hatt trøbbel med å stoppe også. Men nå er jo jeg en ”stille” le’er. Men har vel blitt bedre med årene.. Har liksom svært sjelden bust ut i hysterisk og ukontrollerbar latter. Husker da guttene mine var små ,, og den ene kom ivrig inn og hadde en vits han ville fortelle. Nå husker jeg ikke den. men jeg buste ut i latter. Og det ble helt stille inne.. og gutten sa: ”Mamma… der lo pappa … ” Ler.. sånn kan det gå..
dedicat: Jeg er ikke en “Stille leer”, men jeg kan fnise, altså! Du er kanskje en “Humrer”? 😉
Ja, det har jeg nok helt klart og det skal ikke så mye til med meg heller 🙂
Jeg holdt på å le meg i hjel i går når jeg så et bilde på facebook. Ikke visste jeg at alle matrettene som kommer og går, legger seg rundt livet. Hihi, Det var en liten omskriving av det originale ordtaket 🙂
Haha, men man må jo le av det, uansett hvilken situasjon en er i:)
Ler,, antagelig der i leia et sted 😀
Mariann Sæther Tokle: Det er jo for det meste bra at vi har lett for å le. Det er bare noen ganger at det kan være litt kinkig…..;)
Tone: Ja…….men NOEN få ganger, kan det føles fryktelig ubehagelig å le på feil sted….. 🙂
dedicat: 😉
Herlig historie. Og herlig at latteren sitter løst. Hvorfor skal alt være så alvorlig hele tiden?
Jeg har vel ikke alltid hatt så løs latter, men den er løsere nå enn før 🙂
Jeg jobbet for noen år siden, i en bedrift med kun menn som kollegaer. Og da ble jeg rimelig herdet i sånn type vitsing kan man si. Et par av dem yndet å fortelle groviser, bare for å se meg rødme. Og de klagde når jeg sluttet å rødme. Da var det ikke lenger artig å fortelle groviser 😉 Hehehe 😀
Som eneste kvinne på arbeidsplassen, var jeg nødt til å bli herdet, og til slutt holdt jeg dem i ørene etter beste evne 😉
Eva: Ja, vi skal ikke være for “snerpete”! Jeg ler godt av groviser hvis de ikke bare er ende ut “grisete og ekle”.Litt på kæinten er mye bedre enn…… langt over stupet. I sistnevnte tilfelle ender det fort med et magaplask eller brak! 😉 Sikkert sunt å prøve en arbeidsplass der man er eneste høne i kurven…..og for menn kan det også være sunt å ferdes i et kvinnemiljø i blant.:D