“Je får fell prøve å få litt gjennomtrekk ti dænna kjærra!”

 

Før var det mye vanligere å se ungdommer som sto langs veien……. og pekte med tommelen…….

Mine eldre søsken tydde ofte til den løsningen om morgenen, da de gikk på ungdomsskola og gymnaset. (Som det het den gangen)

De likte nemlig å sove om morran – og ofte gikk skoletoget fra dem…….

Da var det å håpe at det var en snill bilist som tok dem med……

Jeg så dem fra vinduet der de sto, ute i veien, og prøvde å få “haik”.

Mor var skikkelig irritert og stresset på grunn av dette!

Da jeg begynte på ungdomsskolen, berømmet mor meg fordi jeg stort sett kom meg ut av senga i tide…..

….men en gang ble jeg for sen……. Jeg hørte at toget passerte da jeg var på vei til rampa…og skjønte at slaget var tapt……

Nå hadde jeg jo litt ære å forsvare i og med at jeg var den eneste av oss søsknene som NESTEN alltid rakk toget……. Jeg gikk derfor såpass langt unna innkjørselen hjemme…….. at mor ikke skulle se at jeg sto og haiket…….


Morratrøtt – jente … Dette er fra det året jeg var russ……

 

Jeg fikk skyss av en eldre kar ….og jeg rakk skolen med god margin!

Det var ikke så ofte jeg haiket…….. Jeg var nemlig ganske så forsiktig av meg!

En gang haiket ei venninne og jeg til Hamar. Vi fikk sitte på med en ung gutt.

Han ga oss en liten skjennepreken fordi vi sto langs veien og prøvde å få skyss med tilfeldige forbipasserende…..

Var vi klar over hva vi utsatte oss for????

Voldteksforbrytere og Villmenn???? 

Det var vel ikke akkurat DET vi hadde forventet å høre fra en 18-20 års gammel gutt!!

En annen gang var vi langt oppe i Nord-Østerdalen….og vi skulle ta toget hjem. Det viste seg at toget var VELDIG forsinket. Vi hadde ikke lyst til å vente, så vi fant ut at vi skulle prøve oss med tommelen……..igjen……

Jeg ringte hjem fra en telefonkiosk og “Tala ved’n Far” , så han skulle vite at han slapp å hente meg på stasjonen i Elverum.

Denne gangen fikk vi også sitte på med en ung gutt….

……men DETTE var en litt annen type enn han som skjente på oss!

Han var nemlig en av “De tøffe gutta” ……..

…….i alle fall uttapå!

Det hang dingeldangel på innsida av frontruta….

……… og fra kassettspilleren hørtes en sang som het noe a la  :

“Vi skal skilles i dag!

Vokalisten stavet slik  : Vi skal  S   K  I  L  L E  S  i dag………..

Skikkelig DYP , den gitt!

Så sier gutten plutselig :

“Je får fell prøve få litt gjennomtrekk ti dænna kjærra!

Dermed tråkket han klampen i bånn…og nedover Østerdalen bar det –  i en viss fart!!!

Da nåla på speedometeret hadde passerte 130 km/t ,turte ikke Karidansen å følge med lenger…….. men pulsen steg……..

Kombinasjonene av Skilsmissesangen, og frykten over den høye hastigheten, gjorde at det til slutt “Tippet litt over” for meg!

Jeg fikk fullstendig latterkrampe……..og endte med å ligge langflat i baksetet…..og le…..og le….!!!

– Å er det med ho derre venninna di, a’ ….Har a fått solstikk, hell…..?? ……

……..sa Sjarmøren……

Jeg husker ikke hva venninna mi svarte…….

……men vi kom oss i hvert fall velberget hjem…….

 

Da jeg kom inn døra, var det en som reagerte….

……og det var’n Far!! :

– Men i all væla! Er du hemmatt? Har det gått i hundreogfæmti ne’over Østerdar’n , hell??!!!

 

Han skulle bare ha visst hvor rett han hadde………..!!

 


Her er jeg på besøk oppe i Sollia. Jeg tror dette bildet er fra den gangen vi haiket hjemover….

….i en viss fart!!!!

 

 

 

 

‘Mellansj ‘margarin…..nei, FYDDA!!!!

 

Jeg kjøper ALDRI Melange margarin…..

Det er bannlyst her i heimen…..

Jeg tror det har sammenheng med at de brukte dyrefett i den gamle varianten……..Jeg forbinder det med noe USUNT!!

Dagens Melange inneholder blant annet rapsolje……så det skal ikke være så gæern’t…..

….men likevel!

Unga har vokst opp med meierismør….(Vi bor jo på en gard med mjølkeproduksjon) …..

……og olivenolje og rapsolje…..

Det er INGEN som tør å komme hjem med en kladd med Melange her i huset……

Det er det samme som å BE om bråk. det!

Ja, jeg vet at jeg er fanatisk……

……men Melange er ikke mange kronene billigere enn meierismør.

På en halv kilo skiller det fire –  fem kr.

 

For en tid siden lagde Junior en liten Mobbefilm  som, til dels, var myntet på Moder’n.

(Han vil nok ikke at jeg publiserer den!)

Han hadde filmet at han lagde middag en gang han var alene hjemme…….

Da markerte han VELDIG at han stekte maten i meierismør.

Dessuten la han inn et bilde av en Melange-kladd, som han hadde satt X over og satt til “Blooper – lyd”

Hver gang han nevnte ordet “Melange”…….kom dette bildet og denne lyden opp!

Jeg måtte jo le, da!!

 

Det er i alle fall EN ting jeg har lyktes med i barneoppdragelsen……….!

….ingen av unga kjøper……….

….’MELLANSJ ‘MARGARIN…….

 

NEI!! FYDDA!!!

 

(Bilde fra google….retusjert av Karidansen  – via Paint)

 

Skrive testamente?

 

Det var faktisk ikke noe jeg hadde tenkt på å gjøre……….

……men da jeg var i et møte med advokat i forbindelse med at jeg snart skal overdra garden til min eldste sønn………

……så anbefalte advokaten meg å gjøre det!

 

Karidansen applauderte forslaget med det samme!

Hun syntes det var “Knupplurt” , rett og slett!

Nå er testamentet i boks ( i dobbel forstand). 

Advokaten anbefalte meg å oppbevare det i tingretten. Det koster noen hundrelapper(engangsbetaling) men det er det verdt.

Da er det ingen som kan “tukle” med det, og det er en trygghet for både meg og mine arvinger!

 

Jeg vil at det skal bli minst mulig diskusjon om det jeg etterlater meg. 

Mitt testamente er langt fra detaljert.

Jeg kommer ikke til å sette merkelapper på kaffekoppene mine…for å si det slik!

Jeg eier ingen gjenstander som kan bli solgt for store summer…..og jeg kommer nok ikke til å skaffe meg det heller…..

 

Tingene jeg eier kan muligens ha en viss affeksjonsverdi….. and……..

……that’s it!

Enkelt og greit!!

 


Og i disse vitners nærvær……….

 

To vitner må til for å bekrefte at man er “Ved sine fulle fem”! 

Jeg er vel aldri helt “god” – men de gikk nå god for meg, lell!

 

Jeg lærte jo noe nytt av dette da :

“Testatrix ” er betegnelsen på en kvinne som skriver testamente. “Testator”  er betegnelsen på en mann som skriver testamente.

Dessuten er det vanlig å skrive at man vil ha en sømmelig begravelse /bisettelse……..

…..og så får det bli opp til de etterlatte å finne ut hva de legger i DET……

 

Jeg har imidlertid sagt fra til unga om hva jeg har mest sansen for: 

 

Jeg foretrekker bisettelse/kremasjon framfor begravelse.

Jeg synes det er fint med urnelund………. eller at man bare strør asken et sted!

Jeg trenger ikke å bidra til å fylle opp kirkegården…………

…….med en steinstøtte med navnet mitt på!

I og med at jeg er skilt, hører jeg jo ikke naturlig til noe gravsted.

Slik sett er en urnelund en fin løsning!


En urne med G – nøkkel og noter……

……må vel passe bra til et musikkelskende og dansende menneske….?

 

Noen vil kanskje si at dette er makabert prat!

Jeg synes ikke det!

Det er EN ting vi kan være HELT sikre på her i livet……

………og det er at vi en dag skal dø! 

Om vi gjenoppstår i en eller annen form…..er det heller ingen som vet…….

 

Så derfor synes jeg det er greit at jeg har ordnet opp litt for mine etterkommere….

…….i alle fall sånn i grove trekk!

 

 (Illustrasjoner fra nettet)

 

 

“Ekte” hvit brud…….?

 

Å stå hvit brud………

….blir vel sett på som et symbol på Jomfruelig renhet og uskyld ???


Her er en hvit brud fra 1877 (Bilde fra nettet)

Hun var visst bare 19 år gammel, og ser da ganske “Tilknappet og Uskyldig” ut?

 

Da Karidansen var ca 10 år, var hun på på sitt første “Slektsstevne”.

I forbindelse med dette slektstevnet hadde det blitt utarbeidet et hefte med fakta om slektninger i inn – og utland……

Blant annet inneholdt heftet opplysninger om slektningenes fødselsdato, tidspunkt for eventuelle giftermål…..

– og fødselsdatoer for eventuelle barn…….

Karidansen syntes det var spennende å lese i det heftet……..

………og etter hvert fant hun ut at det var saker og ting som ikke stemte………

….for hun hadde nemlig lært såpass…..

….som at et normalt svangerskap varte i ni måneder……

Når folk hadde giftet seg i desember………….og fått det første barnet i mai………

……..da ble det jo FEIL?????

Ja, for man kunne jo ikke gjøre DET……..

….før man var gift, vel????

Karidansen grublet veldig på dette………..

…og omsider ble konklusjonen….

…..at det var noen av slektningene (og ikke så rent få faktisk)….

…..som hadde….

……TJUVSTARTET!!!

Ja, det skjer i “De Beste Familier”!!!


En kan finne ut mye “rart” av å lese sånt…….

 

Da jeg var rundt tjue, hadde jeg en diskusjon med ei venninne :

Vi diskuterte om det fantes NOEN  som ventet til de var gift …….

Jeg mente at det sikkert måtte være noen som var “VELDIG KRISTNE”, som ventet…….

……men DET trodde IKKE venninna mi!

Hun trodde at de som hevdet at de ventet –  bare var “Skinnhellige” alle sammen….og “Latet som” !!

Jeg vet ikke hvem av oss som hadde rett……..

 

En prest, som hadde sitt virke ikke så langt fra der jeg vokste opp, var beryktet for sin strenghet og fanatisme……

Da datteren hans ble gravid, måtte hun gifte seg i svart kjole fordi hun hadde “Syndet”. 

DET var en snill og omtenksom pappa, det!

Men ……. det ble vel gjort i kjærlighet og “I Guds Navn”?

“Den man elsker, tukter man!”

(Nei, det var ikke i Middelalderen ; det var derimot i SEN – middelalderen……

……..sånn på 60-tallet en gang!)

 

Da jeg giftet meg, var jeg ca 14 uker på vei med førstemann…….

Det bekymret meg en del….

For det ene var jeg fryktelig kvalm……

Jeg så for meg et skrekkscenario…….

……der jeg kastet opp midt under vielsen…..

For det andre var jeg redd for at brudekjolen etter mor skulle bli for trang.

Ei uke før vielsen skulle finne sted, merket jeg at midjemålet var i ferd med å øke…….

Da ringte jeg brudesalongen på Hamar for å forsikre meg om at jeg kunne få en brudekjole med litt “Romslig midjemål”……

……på kort varsel…..

……..om det knep!

Dama i brudesalongen forsikret meg om at det kunne ordnes!!!!

Heldigvis gikk det bra………

…..og Karidansen sto hvit brud……i kjolen etter mor…..

….til tross for at hun hadde “Syndet”!

 

 

 Her er brudekjolen jeg giftet meg i. Jeg har vist den en gang tidligere –  i forbindelse med en fotoutfordring hos Frodith.

 

Brudekjolen fra 1953 skilte seg ut da jeg giftet meg i 1989, for på den tida skulle alle ha “Bløtkakekjoler” med mye perler og “Stæsj”!

Den var ikke HELT hvit da, men mer sånn kremhvit….(!)

 

Og så kommer det STORE spørsmålet :

Var DU ekte hvit brud???

 

Hilsen Rampedansen……

………som regner med at dere står i KØ for å berette!!!

 

 

Karidansen hos naprapat…….au,au…..AU!

 

I det siste har jeg vært stiv i korsryggen……og kjent at det har “ulmet” litt……

Det er en del stresstanker i hodet til Karidansen om dagen……….

…….og hun holder seg oppe…….

……ved å stramme både her og der………

 

Tidligere i høst snakket jeg med ei venninne som hadde vært hos naparapat.

Hun følte at hun hadde hatt godt utbytte av timene……..

Jeg leste litt om naprapati på nettet, og fant ut at jeg ville forsøke!

I forrige uke hadde jeg min første time……

– Jeg føler det som om noen burde ha klemt handbaken i korsryggen på meg og presset hoftepartiet mitt framover……

……..sjøl om jeg tror det vil gjøre vondt, sa jeg……

 

Da sa naprapaten at det virket som om jeg hadde god kroppsbevisshet, og at hun var ganske sikker på at jeg hadde stive hoftebøyere……

Etter at hun hadde kjent på korsryggen og hoftepartiet mitt , knadd og klemt, bøyd og tøyd på meg…….

…….så var hun sikker i sin sak!

Jeg fikk i lekse å gjøre en øvelse som skulle tøye ut hoftebøyerne mine…….

I dagene etter det første besøket har jeg tøyd….og tøyd…….

I dag hadde jeg min andre time. 

Det gjør vondt når naprapaten knar og tøyer på meg……

…..men jeg kjenner at det GJØR GODT…….

……sjøl om det gjør vondt……

…….så da får jeg heller stønne og sprelle litt innimellom……..

Her er “assistenten” til naprapaten .  Hun er nok en dame, for hun er liten av vekst og har et romslig bekkenparti……..

Jeg kaller henne Skrangle, for hun er litt skranglete av seg, synes jeg! Det gjør ikke noe det, så lenge hun ikke er KRANGLETE av seg… (Du ser vel at hun smiler?????)

Da Kari Naprapat tok utdannelsen sin i Sverige…..hadde hun med seg Skrangle i bilen. Skjelettet satt i forsetet, forskriftsmessig festet med bilbelte……

Det hendte nok at andre bilister stirret når de oppdaget hvem som var “passasjer”…..

….og det mer enn EN gang!!!

 

Kari Naprapat er ei blid og trivelig dame, som straks oppnådde aksept og tillit hos den stivryggede (og noen ganger stivnakkede) Karidansen…..

Det er ikke hvem som helst som får håndtere Karidansen som ei filledokke, altså……….

…..for hun er LITT tilbakeholden overfor kroppskontakt,………

……sjøl om hun masserer litt i ny og ne………

(Men det blir likevel ikke så “tett på” som dette).

 

Her er Kari Naprapat!

 


Hun sier at naprapatene til dels har overtatt massasjen som fysioterapeuter drev med i større utstrekning før.

Kommer du til en fysioterapeut nå, så får du mest øvelser – og lite massasje……Det er i alle fall MIN erfaring, sjøl om det er en del år siden jeg var hos fysioterapeut.

Jeg skal til ny time i neste uke, og det gleder jeg meg til!

Det føles som en god investering i min egen helse!

 

Jeg tror berøring og massasje…….

…….i tillegg til egeninnsats i form av øvelser….

…..er KJEMPEVIKTIG!

Vi trenger å bli tatt på……..av gode, sterke hender, som vet hva de holder på med!

 

(Innlegget er ikke sponset, men jeg har spurt Kari om tillatelse til å skrive om henne!)

 

 

 

Gratis juletre?

 

I og med at jeg har en landbrukseiendom, har jeg også en del skog……

…..og når man har det, så får man kanskje noen henvendelser før jul….

….fra folk som gjerne vil gå i skogen min og finne seg…….

……et gratis juletre….

På lørdag kveld var det en som ringte meg………(Han har aldri noen sinne ringt meg før!)

Han unnskylde seg fordi han forstyrret på en lørdagskveld……

….og så kom spørsmålet :

Om han kunne få gå å finne seg et juletre i skogen min….?

Joda, jeg vet hvem han er…….

Jeg vet hvem kona hans er også….

…….men vi er “på hils”……… og ikke så mye mer…..

Nå er det ikke sikkert at vi er DET en gang……..

…..for Karidansen sa NEI, hun!

 

Jeg tror jeg gjør sønn og svigerdatter en tjeneste…..

Når jeg sier NEI, så er det enklere for dem å gjøre det når de tar over…..

…..for da slipper de å være “Slemmere” enn meg!!

 

Nei, jeg er ikke spesielt gjerrig…..jeg kan faktisk være ganske raus…

…….men jeg har opplevd å bli utnyttet ganske mange ganger…..

….både i forbindelse med at jeg har gard….og ellers!

For jeg har vært DUMSNILL…………… og redd for ikke å bli likt…..

Ingen har takket meg av den grunn…..for å si det pent……

Det er heller slik at det har blitt tatt som en selvfølge!

 

Slikt blir jeg LEI…..

….så nå sier jeg NEI! 

Slik sett er disse henvendelsene en gavepakke – fordi jeg ser at jeg er blitt tøffere.

Det er ikke lenger så farlig om noen surmuler bak ryggen min………..

………og synes at jeg er ei slem, hurpete MEGGE!

 

Jeg har ganske store utlegg i skogen…..

Planting, suppleringsplanting, ungskogpleie,  tynning og grøfting …….. er langt fra gratis!

Jeg har nettopp betalt titusenvis av kroner for planting……..

Jeg tror neppe at noen av de som spør om “Å få gå og finne seg et juletre” vil være med og dele regninga med meg…….

Jeg har for øvrig ikke for vane å gå inn i folks hager og spørre om jeg kan få forsyne meg i blomsterbedene deres. Prinsippet blir det samme, men det er fort gjort å tenke :

“Hun kan vel gi bort noen trær, hun som har så mange?”

 

Om noen går i skogen min og stjeler seg et juletre…….

…..så får de bare gjøre det…..

Jeg har jo ingen mulighet til å kontrollere det……

…..men de får ikke min velsignelse til å hogge!

Jeg skal ikke forsyne hele bygda med gratis juletre!

ENKELT OG GREIT!

 

 

 Nå er første søndag i advent over for denne gang. Sloknet på sofaen etter jobb i dag, så da ble det et natt-innlegg i kveld også!

 

Adventskrans som jeg laget da jeg gikk på Vea. Jeg satte den i peisen, for den var ganske “brennbar”!

I år har jeg funnet fram “Englestaken” i metall! 


Den står visst skakt på fatet….

……men hvorfor skal alt være symmetrisk støtt! 

Jeg er visst litt symmetrisk av meg i og med at jeg ser det…….

Det var Junior som hadde satt den fram lørdag kveld mens jeg var på jobb……..

……og han henger seg ikke opp i sånt!

 

 

 

 

 

 

Berre tel slutt er vi jamsis og like……

 

Kanskje ikke da en gang…….

Jeg ser ikke fram til å bli gammel……

Hvis jeg skulle bli så sjuk og hjelpeløs at jeg må på hjem (Og da må jeg VIRKELIG bli sjuk og hjelpeløs – ellers får jeg ikke plass)…..

Får jeg mitt eget rom da……?

Blir jeg lagt klokka 19. fordi det er for få personer til å ta seg av meg senere på kvelden?

Får jeg lov til å bestemme når jeg vil stå opp og spise frokosten min……?

Får jeg hjelp til å dusje mer enn en gang i uka?

Vil jeg oppleve å bli omtalt som en “ting” sjøl om jeg er klar i toppen?

Hvis jeg må bruke bleier……. og er helt avhengig av hjelp til de mest intime ting….

Vil jeg bli møtt av personale som viser meg respekt…….

…….eller av personer som høylytt forteller sine kolleger om : 

“Gamla som hadde dreti på seg” ……

………nesten før de har kommet seg ut av døra til rommet mitt?

(Eller det rommet jeg må dele med et annet gammelt, sjukt menneske.)

 

Jeg har jobbet en del innenfor helsevesenet de siste årene –  og har noen ganger hørt eksempler på respektløs språkbruk blant de ansatte.

 

Jeg håper inderlig at jeg slipper å oppleve en så uverdig avslutning på livet som det mange eldre opplever i dag……

Jeg håper jeg holder meg på bena til det siste…

 

Min Farmor døde da hun var 87 år. Hun hadde bakt brød, og sto og vasket opp, da hun falt om ved oppvaskkummen……

Det må være en fin måte å gå bort på…………

Hadde det gått an å legge inn en bestilling på et sånt sorti……

…….så hadde jeg gjort det!

 

 

 

Hva tror DU hun mente???

 

Hvor mange ganger i livet har jeg spurt dette spørsmålet…….???

Ikke så rent få…….

 

Hvis vi blir usikre – tolker noe negativt….og blir litt såre inni oss………

…….er veien kort til å rådføre seg………

Kanskje spør vi mer enn EN person også……

– Hva tror DU han/hun mente….sånn EGENTLIG…..?

Spør vi fem personer, uavhengige av hverandre, får vi kanskje fem ulike svar……

……..og så er vi like langt…..og enda mer forvirret enn vi var da vi startet spørrerunden…….

 

Nylig følte jeg et behov for å ta opp en sak med en person…..

Jeg følte at det hadde blitt en misforståelse……

….og jeg ønsket å få klarhet i det.

Det viste seg at jeg hadde (i alle fall delvis) rett i mine antagelser.

Vedkommende sa at hun hadde spurt en annen person (som var til stede i den aktuelle situasjonen) om hva DENNE personen trodde jeg EGENTLIG hadde ment med det jeg sa.

– Det hadde jo vært best om du hadde spurt meg, for jeg var jo den nærmeste til å vite hva jeg mente, sa jeg.

Jo, hun var enig i det……

Samtidig vet jeg altså at jeg har gjort akkurat  det samme som hun gjorde…..

…..X antall ganger gjennom livet…..

 

Det blir så mye TOLKNINGER ut av slikt…….

 

Slik er det om vi kommenterer hverandres blogginnlegg også……..

Noen innlegg er ganske “ufarlige” å kommentere……

Det er helst innlegg om hverdagslige, koselige ting, som ikke er noe å diskutere……..

……eller ha så mange sterke meninger om….

Så er det andre innlegg som innbyr til debatt…..

……og jeg er ofte ikke vond å be – hvis jeg har en mening om noe!!!

Så er spørsmålet om jeg tåler å høre andres mening…..uten å ta det personlig hvis den avviker fra min egen……

 

Jeg øver meg på dette….å diskutere sak  –  uten å ta noe personlig.

Noen ganger klarer jeg det…………….og andre ganger lar jeg meg provosere.

I dag fikk jeg en kommentar på et innlegg……….

Først ble jeg litt provosert, men så oppdaget jeg at denne kommentaren gjenspeilte mye av meg sjøl………

……….og mine egne tendenser til å tenke svart/hvitt!

 

Det er mye læring i slikt…..og jeg ser at jeg ikke er fullt så Lucky Luke ( trekker raskere enn sin egen skygge) som jeg var …….

De kommentarene som kan virke provoserende med en gang, er egentlig de som det er mest spennende å få…….

…for de kan åpne opp for både refleksjon…… og diskusjon hos begge/alle involverte.

(NB!  Nå snakker jeg ikke om UFINE personangrep. Den slags har jeg heldigvis vært forskånet for!!)

 

Det kan være mye utvikling og framdrift i uenighet…….

…….hvis vi velger å bruke det konstruktivt!

 

 

Ut i arbeidslivet i ung alder…..?

 

Ja, det tror jeg er sunt!

Da mener jeg ikke at en ungdom skal slutte på skolen for å jobbe fulltid…….

Det er slutt på den tida at unge mennesker ikke får utdannelse fordi det ikke finnes økonomiske muligheter til det!

Heldigvis!!

Nei, jeg mener en sommerjobb eller en liten ekstrajobb ved siden av skolen.

DET tror jeg er sunt.

Jeg hadde sommerjobb fra jeg var 16.

Først tre somre på et kafekjøkken…..

…….så to år på et hønseslakteri …….

……. og til slutt en jobb der jeg i hovedsak pakket kosmetikk og pastiller.

Jeg pleide å jobbe en måned  – og ha en måned sommerferie. Det var en kjærkommen inntekt – og det var også lærerikt på mange vis.

Den eldste sønnen min hadde sommerjobb og ekstrajobb fra han var 16. Han jobbet en god del ved siden av skolen, og tok mye ansvar for seg sjøl på mange vis.

Dattera mi hadde en liten butikkjobb. Etter videregående og ett år på folkehøgskole, jobbet hun ett år. Litt i barnehage og litt i ei kantine.

Nå tar hun på seg ekstravakter  i barnehage …ved siden av studiene…..slik at det blir noen ekstra kroner i studiekassa……. 

Nå har yngstemann (16) også fått seg jobb.

Han står og lager/ selger hamburgere og salater!

Først sendte han jobbsøknad. Så ble han innkalt til intervju…..og så ble det jobb……

…..annenhver helg –  og en ettermiddag i uka.

 

Det er flott at han tjener egne lommepenger……..

……men kanskje aller mest at han får prøvd seg i arbeidslivet.

 

Jeg tror det er uheldig at ungdommer blir gående på skole til de er langt opp i 20-årene UTEN at de prøver seg i arbeidslivet på en eller annen måte.

Sjøl om sommerjobben eller kveldsjobben ikke er noe de kan tenke seg å jobbe med resten av livet, så er det GULL VERDT.

Man får et helt annet forhold til penger man har jobbet for sjøl….tror jeg!

 

– Hvis jeg vil ha den buksa, må jeg jobbe SÅ mange timer for å ha råd til å kjøpe den!

NEMLIG!!

 

 Kan man lage kjeks hjemme , kan man lage hamburgere borte…..og attpåtil få lønn for det!

I kveld er han på jobb, og jeg skal hente ham på tog – stasjonen om en drøy time……

Frykt er den farligste “Sjukdommen”.

 

Nylig var jeg på et sted der det var et venteværelse.

Da jeg var ferdig med det jeg skulle, og kom ut på venteværelset igjen, satt det ei dame der og leste i et blad……

Jeg syntes jeg dro kjensel på henne, men det er noen år siden jeg møtte henne sist. 

Da jeg var på vei ut av rommet, kom jeg på at jeg ville ta et bilde av et skilt. 

Jeg hadde ikke med meg kameraet, så jeg tok opp mobilen……

DA ble det liv og røre!!

– Vær så snill………åååååå…….

Damen var tydeligvis livredd! Hun holdt hendene opp foran seg , som for å beskytte seg.

NÅ kom jeg på hvor jeg hadde møtt henne tidligere.

Den gangen ba hun alle de tilstedeværende om å skru av mobilene sine fordi hun var el-overfølsom……

Dette ble sjølsagt tatt hensyn til!

 

Det var imidlertid EN ting som slo meg………

Så lenge hun ikke SÅ mobilen, var hun helt rolig……..

……..og jeg tok den først opp da jeg sto ca 4-5 meter unna henne….

De aller fleste har jo med seg mobil nå for tida……..enten i veska eller i ei lomme…….

Skal man unngå mobilstråling, kan man nesten ikke bevege seg ute blant folk…….

 

Jeg fikk et aldri så lite “Flashback”……

La meg gå drøyt ti år tilbake i tid :

 

Karidansen er på  besøk hos moren sin. Karidansen er sjuk…..VELDIG sjuk også….

Hun sliter med ekstrem utmattelse, angst og uro……..

I sin fortvilelse har hun oppsøkt mange ulike terapeuter……

Hun har fått konstatert masse allergier – og noen har hevdet at hun har el-allergi……

Hun har fått vite at hun må passe seg for stråling…..og hun har lest om alt hun må passe seg for…….

Sparepærer, for eksempel, er FY – FY!!

 

Plutselig oppdager Karidansen at mor har sparepære i ei lampe som står rett ved der Karidansen sitter!!

Hun kjenner øyeblikkelig på et sterkt ubehag….

Hun blir varm i hodet…..akkurat som terapeutene og andre el-allergikere har beskrevet for henne…….

Hun får pusteproblemer og kjenner at kvalmen begynner å bølge i henne……..

Ganske snart må hun på do for å kaste opp!

Dette fortsetter ut over kvelden. Karidansen fryser, skjelver og kaster opp!!

Hun prøver å få mor til å forstå at hun reagerer på sparepæren………

Mor vil ikke høre :

– Det er nerver, Kari …..sier hun.

– Det har blitt for mye for deg!!!!

Karidansen blir fortvilet over at mor ikke forstår…..og at mor ikke skjønner hvor farlig hun lever, når hun ukritisk setter sparepærer i lampene sine………

For Karidansen har jo lært av alle terapeutene, hun, hvor mye hun må passe seg for hvis hun skal bli frisk!!

 

 

Det finnes utvilsomt mennesker som har sterke allergier. Noen har så sterke allergier at det kan være livstruende for dem å bli eksponert for det de er mest allergiske overfor!

Noen er mer sensitive enn andre…..på alle vis….og det kan være slitsomt!!

Jeg er nok absolutt en ganske sensitiv person….på mange vis!

Jeg kjenner fort både fysisk og mentalt ubehag……

………men i dag hemmer det meg på langt nær slik det gjorde da jeg var som sjukest.

 

Kvinnen som satt på venteværelset, synes jeg oppriktig synd på. Kanskje ER hun el-overfølsom……

………men frykten hennes forsterker symptomene.

I tillegg forringer de livskvaliteten hennes ytterligere…..

Både immunforsvar og motstandskraft  blir redusert hvis et menneske lever i stadig frykt……..for frykten tar så mye krefter!!!

Det er jeg overbevist om……..

…..og det blir en ond sirkel ut av det……..

 

Dersom man jobber som terapeut eller lege tror jeg en av de viktigste oppgavene er å hjelpe klientene til å takle frykten….

…….og forstå at om de klarer det, vil det være med på å gjøre livssituasjonen enklere….

 

En ting er å være realistisk, og gi saklig informasjon så langt man kan…..

………men samtidig unngå å “Male Fanden på veggen” og skremme en følsom sjel……

……mer enn høyst nødvendig!