Før var det mye vanligere å se ungdommer som sto langs veien……. og pekte med tommelen…….
Mine eldre søsken tydde ofte til den løsningen om morgenen, da de gikk på ungdomsskola og gymnaset. (Som det het den gangen)
De likte nemlig å sove om morran – og ofte gikk skoletoget fra dem…….
Da var det å håpe at det var en snill bilist som tok dem med……
Jeg så dem fra vinduet der de sto, ute i veien, og prøvde å få “haik”.
Mor var skikkelig irritert og stresset på grunn av dette!
Da jeg begynte på ungdomsskolen, berømmet mor meg fordi jeg stort sett kom meg ut av senga i tide…..
….men en gang ble jeg for sen……. Jeg hørte at toget passerte da jeg var på vei til rampa…og skjønte at slaget var tapt……
Nå hadde jeg jo litt ære å forsvare i og med at jeg var den eneste av oss søsknene som NESTEN alltid rakk toget……. Jeg gikk derfor såpass langt unna innkjørselen hjemme…….. at mor ikke skulle se at jeg sto og haiket…….
Morratrøtt – jente … Dette er fra det året jeg var russ……
Jeg fikk skyss av en eldre kar ….og jeg rakk skolen med god margin!
Det var ikke så ofte jeg haiket…….. Jeg var nemlig ganske så forsiktig av meg!
En gang haiket ei venninne og jeg til Hamar. Vi fikk sitte på med en ung gutt.
Han ga oss en liten skjennepreken fordi vi sto langs veien og prøvde å få skyss med tilfeldige forbipasserende…..
Var vi klar over hva vi utsatte oss for????
Voldteksforbrytere og Villmenn????
Det var vel ikke akkurat DET vi hadde forventet å høre fra en 18-20 års gammel gutt!!
En annen gang var vi langt oppe i Nord-Østerdalen….og vi skulle ta toget hjem. Det viste seg at toget var VELDIG forsinket. Vi hadde ikke lyst til å vente, så vi fant ut at vi skulle prøve oss med tommelen……..igjen……
Jeg ringte hjem fra en telefonkiosk og “Tala ved’n Far” , så han skulle vite at han slapp å hente meg på stasjonen i Elverum.
Denne gangen fikk vi også sitte på med en ung gutt….
……men DETTE var en litt annen type enn han som skjente på oss!
Han var nemlig en av “De tøffe gutta” ……..
…….i alle fall uttapå!
Det hang dingeldangel på innsida av frontruta….
……… og fra kassettspilleren hørtes en sang som het noe a la :
“Vi skal skilles i dag!
Vokalisten stavet slik : Vi skal S K I L L E S i dag………..
Skikkelig DYP , den gitt!
Så sier gutten plutselig :
“Je får fell prøve få litt gjennomtrekk ti dænna kjærra!
Dermed tråkket han klampen i bånn…og nedover Østerdalen bar det – i en viss fart!!!
Da nåla på speedometeret hadde passerte 130 km/t ,turte ikke Karidansen å følge med lenger…….. men pulsen steg……..
Kombinasjonene av Skilsmissesangen, og frykten over den høye hastigheten, gjorde at det til slutt “Tippet litt over” for meg!
Jeg fikk fullstendig latterkrampe……..og endte med å ligge langflat i baksetet…..og le…..og le….!!!
– Å er det med ho derre venninna di, a’ ….Har a fått solstikk, hell…..?? ……
……..sa Sjarmøren……
Jeg husker ikke hva venninna mi svarte…….
……men vi kom oss i hvert fall velberget hjem…….
Da jeg kom inn døra, var det en som reagerte….
……og det var’n Far!! :
– Men i all væla! Er du hemmatt? Har det gått i hundreogfæmti ne’over Østerdar’n , hell??!!!
Han skulle bare ha visst hvor rett han hadde………..!!
Her er jeg på besøk oppe i Sollia. Jeg tror dette bildet er fra den gangen vi haiket hjemover….
….i en viss fart!!!!
Haha, jeg synes jeg ser deg:) Det var nå litt sånn her også da. Det var ikke alltid så mange alternativer å komme seg frem på:) Men jeg hadde aldri turt det i dag for å si det sånn:)
Uff godt det gikk bra,i 130 er det lett å misse styringa,kan ikke huske att jeg har haiket noen gang.
Nydelige bilder av deg da
Å så herlig…. Ja det var vel ikke fullt så skummelt da vi var unge…. hihi 🙂
Herlig innlegg og flotte bilder!
Haiking var en mer utbredt aktivitet den gang da ja… Har noen minner fra det. En gang ble vi kjørt opp i et sandtak av noen gutter, de kjørte oss heldigvis ned på hovedveien uten å krumme et hår på oss, men en ekkel opplevelse. En annen gang var det nok farten som fikk bilen til å snurre rundt på veien…. Det gikk bra, men er veldig glad for at mine unger ikke haiker. Og regner med dine ikke gjør det heller…. Og vi,vi kom oss i gjennom med “skinnet” i behold :))).
birdbay: Nei, jeg ville aldri ha anbefalt unga mine å haike med vilt fremmede! 🙂
fruensvilje: Takk! Nei, noen ganger er lykken bedre enn forstanden! 😛
Margrethe: Takk! Nei, men 130 – 150 km i timen er skummelt nok det!!! 😛
tankenemine67: Takk! 🙂
BforB: Ja, det får vi være glade for! Skumle opplevelser det du hadde den gangen! 😛
Uff, ja det drev vi med også, og ikke alltid var jeg trygg heller. Det ble noen skremmende opplevelser. Ofte gikk det alt for fort med dem vi fikk sitte på med. Men når alternativet var å vente mange timer, var det enkelt å bruke tommelen. Det ble jammen lange gåturer også, om en ikke fikk haik. Tror ikke det er stort av det i dag annet enn sånne som skal dra verden rundt med ryggsekken på ryggen. Her ser vi det aldri, men så går jo bussen mange ganger i timen også da! Ha en fin dag 🙂
Herlige bilder av deg 🙂
Det var nok litt slik her også. Det er litt annerledes når man bor mere å bygda enn i en større by. Vi haiket alltid når vi skulle noe…… og tenkte aldri på at noe skulle skje oss. Og farten var ofte høy……… men det gjekk bra 🙂
natheless: Takk! Nei, ville nok ikke anbefalt unga å gjøre det. Dessuten har det blitt så vanlig at de har motoriserte kjøretøy sjøl, så det er svært sjelden en ser at noen haiker i dag. 🙂
etdiktomdagen: Ja, heldigvis gikk det bra med oss, for vi er jo her fortsatt – uten men av haikinga! 🙂