Karidansen kjøper Flaxlodd…….

 

Karidansen står i kassakø i kolonialen…….

…..en kveld i desember…….

I det hun har lagt varene på samlebåndet…….

……får hun øye på ei remse med Flaxlodd som henger litt bortenfor kassa……..

– Nå skar je jammen kjøpe meg et lodd, tenker Karidansen…….

Hun springer bort til loddene, og prøver å rive av det ytterste……

 

MEN…..

…….FY så vanskelig det var å få revet av det loddet……

Så oppdager hun at det ikke er sånn stiplet linje til å rive i…….

Hva slags upraktisk idiot er det som har laget til dette, mon tro???

Karidansen vet imidlertid råd! Hun bretter loddet så pent hun bare kan…..

…..i overgangen til det neste loddet…….

……og fortsetter så med å rive……

Det blir litt stygg kant, da,……… men det får ikke hjelpe!

 

– Er det Flax-lodd du skal ha??

Det er den unge gutten som sitter i kassa som har reist seg og kommet bort til henne……..

– Ja, men det er så vansk’li’ å få det tå, for det er itte laga tel ornt’li skille i mellom lodda.

…….forklarer Karidansen.

– Det der er reklame, sier den unge gutten…..

– Kom å bli med meg til kassa du, så skal du få et ordentlig lodd!!!

(Han skjønner nok at han står overfor en person som må ha ting VELDIG TYDELIG forklart!!!)

Da Karidansen skal betale for varer og lodd, skjer det som så ofte skjer når hun skjønner at hun har……..

…..dreti på draget…….

Hun får rett og slett skikkelig………..

FJORTIS – FNISEANFALLL!!!!

Hun klarer ikke å stoppe, og fnisinga fortsetter nesten til hun kommer hjem…….

 


SLIK ser det ut når Karidansen har bedrevet HÆRVERK på Flaxreklamen……..

 

Om hun vant noe på loddet………?

NIKS!!!

….men det var nære på, altså……

Hadde det bare stått 1000000   EN gang til……..

 

…..så hadde Karidansen vært millionær nå, hun!!!!

 

– Mora di er den tynneste mora på hele skola! (Om hetsing, slanking, sårbarhet….. og “fiksing” av utseende).

 

Nå har det vært en “sak” om Sophie Elise igjen.

En Dagbladjournalist har skrevet en artikkel der hun, blant annet kaller henne et dårlig forbilde for unge jenter…..

….mest på grunn av at hun har gjort kosmetiske inngrep…..

Hun gjør også narr av hennes engasjement i forhold til enkelte “saker”, for Sophie er jo kjøpt, betalt og reklamefinasiert!

Det vil si : Hun mener det hun er betalt for å mene!!

Utover det er hun et tomhodet, påkostet skall…….

…eller?

 

NEI, jeg ønsker ingen debatt eller diskusjon om de unge toppbloggerne i forbindelse med dette innlegget……

Jeg er bare så inderlig lei av at kritikken stadig utarter til ,nærmest, å bli HETSING!!

Disse jentene er unge…….de er sårbare……..som oss andre……

…..men de har FÅTT TIL noe…

De tjener penger på bloggene sine……

De tjener godt også…..

….for det er mange som leser bloggene deres!!

Dette må de også “betale for” i form av mye skittkasting fra surmagede , misunnelige(?) personer, som gjemmer seg bak en maske av “Sunn Kritisk Sans og Samfunnsbevissthet”.

Jeg leser av og til bloggene til både Mammatilmichelle og Sophie Elise….

….fordi jeg er nysgjerrig –  og litt imponert –  over at to så unge jenter har klart å gjøre bloggene sine til et levebrød.

Om min datter hadde vært 16 år …..

…….vært fryktelig opptatt av slanking…..

……sagt at hun ville legge inn  silikon i brystene og fikse på seg både her og der……..

……..så hadde jeg syntes det hadde vært leit…

….men jeg hadde ikke kastet ansvaret for det over på Sophie Elise eller Mammatilmichelle………

Jeg hadde følt at hovedansvaret hadde vært mitt !!

 

Jeg har vært både overvektig og anorektisk……og ingen av delene passer så godt til “Skjønnhetsidealet”……..

…..i alle fall ikke det første!

I tenårene ble jeg ertet for overvekt. Jeg fikk stadig slengt ordet “FETA” etter meg….. Det resulterte i uvettig slanking, for jeg tok meg veldig nær av å bli kalt opp. I begynnelsen fikk jeg skryt for vektnedgangen av mine jevnaldrende.

Jeg fikk også hyggelige kommentarer fra enkelte voksne……..

…….om at de så at jeg hadde blitt slankere……

Jeg prøvde å skjule det minimale matinntaket for foreldrene mine…….

…….men de hadde nok skjønt mer enn jeg trodde.

 

Det forsto jeg i etterkant………

……da jeg hadde klart å komme meg ut av den onde sirkelen, og begynt å spise normalt igjen.

(Det kom aldri dit at jeg ble veldig undervektig og måtte få hjelp av helsevesenet.)

 

Da dattera mi gikk på barneskolen, var det ei som sa til henne :

 – Mora di er den tynneste mora på hele skola!  

Den gangen skyldtes ikke min magre skrott at jeg slanket meg, eller ikke ville spise, men at jeg var deprimert…….

……og ikke KLARTE å spise!!

Jeg var tynn fordi jeg var sjuk!! (Det gjelder for øvrig for de aller fleste som har en form for spisevegring).

Jeg vet også at det har skjedd at jeg har kommentert min datters vekt/kropp på måter som jeg ikke burde……….

Hvis hun hadde ønsket å fikse på kroppen sin ved plastiske inngrep , eller begynt med uvettig slanking, så hadde altså JEG måttet ta min del av ansvaret for det……

…..for jeg var langt fra noe godt forbilde for henne da jeg var sjuk og deprimert…..

……og som mor er man et forbilde for døtrene sine……..

Heldigvis har det ikke skjedd!!!

 

Jeg har aldri “fikset” på meg, og er heller ikke spesielt utseendefiksert eller motebevisst……

……men jeg har ingen rett til å dømme dem som er veldig opptatt av utseende, kropp og klær.

All kroppsfikseringa er et symptom på at noe er veldig galt i samfunnet, men legg ikke skylda på de unge jentene som har de mest besøkte bloggene!

 De er ikke ÅRSAKEN til kroppshysteriet, men mer et RESULTAT av det!

De har tatt sine valg vedrørende sine kropper, og (så vidt jeg vet) har de aldri oppfordret andre til å gjøre det samme….. …….eller drevet direkte reklame for plastikkirurgene som har operert dem……..

Jeg har vel prøvd å si til unga mine (og meg sjøl) –  at det er det som er inni deg, og hvordan du oppfører deg, som er viktigst…..

…….når alt komme til alt!! 

Det er de generelle holdningene vi må gjøre noe med – i stedet for å gå til angrep på enkeltpersoner…..

Det har ikke gått så gæern’t med mine unger….sjøl om jeg har gjort og sagt mye GÆLI…….og dumt!!!

(Og DET har jeg ikke vært redd for å innrømme overfor dem!!)

  

Sophie Elise og Mammatilmichelle er på alder med dattera mi – faktisk noen år yngre også!

De gjør sine feiltrinn i all offentlighet….og de reiser seg igjen……..Det vitner om styrke….

NEI – jeg sier ikke at alt de gjør, sier og skriver er klokt, fornuftig og riktig…..

…….kanskje ikke alltid sympatisk en gang….

…….men slutt med å gjøre dem til Syndebukker for mye av det som er vrangt og skakt!!

 

Det samme gjelder for øvrig popidoler, idrettsstjerner og andre “Helter”.

De må også få gjøre sine feiltrinn uten å få skylda for at andre gjør som dem…

……fordi det “Forplikter å være et forbilde” 

Vi er vel ikke forpliktet til å gjøre som våre såkalte “forbilder”?

Som foreldre er vi forresten forpliktet til  å oppmuntre unga våre til “Å tenke sjæl og mene”.….

……..og våge å gå utenom strømmen, hvis det kjennes riktigst!

(Det er dessuten lov å skifte mening……

……det har JEG gjort, maaaaange ganger!)

 

Denne tegninga laget jeg i forbindelse med at jeg skrev et “Misunnelses – innlegg”

……..om rosabloggere….

Det innlegget kan du for øvrig lese  HER

(For ordens skyld –  “Misunnelses – innlegget” var ironisk ment!)

Karidansen tenker høyt……….og resonnerer….

 

Jeg skriver jo en del innlegg om økonomi om dagen…..

For litt siden hadde jeg besøk av ei venninne…….

Ett av temaene var ………

Ja nettopp :

……økonomi….

Det er vi begge ganske opptatte av for tida……….

…..av ulike grunner……

Vi diskuterte blant annet hvor mye man kunne spare ved å tenke seg om når man kjøpte inn mat…….

Karidansen : 

– Nå koster ett kilo mandler åttini kroner på Rema 1000. Da koster 100 gram mandler ca ni kr.

Hvis’n et opp EN næva ……

…..hell omtrent fæmti gram, mandler om dagen…….

……..da får’n ti i seg rundt 300 sunne ‘kallorier for omtrent fire og ei halv krone……..

 

Lenger kom jeg ikke, før venninna mi begynte å gapskratte :

– Nå avslørte du deg, altså, Kari…..Det er tydelig at du har tenkt nøye i gjennom detta!!!!

 

DET hadd’a  helt rætt ti!!

 

(I dag koste’ forresten mandla 29,90……………

…….så da er det bære å byne å regne’ att!!!!)

 

En Ufyselig Gjerrigknark…..?

 

Å være økonomisk er ikke ensbetydende med å være direkte GJERRIG….

En person som er økonomisk, kan godt også være raus.

Det handler om å være bevisst på hva en bruker penger på ……..

…..uten å bli både fanatisk og smålig overfor andre…..

For noen år siden pratet jeg med ei dame som nettopp hadde avsluttet et nokså kortvarig forhold……

Ganske raskt hadde hun oppdaget at “Frieren” var mer gjerrig enn det som godt var………

En lørdagskveld, da hun var på besøk hos ham, presterte han å si følgende :

– Nei, nå skal vi jammen kose oss litt. Nå koker vi oss hvert vårt egg!!!

Det ble ikke  sagt med et skøyeraktig glimt i øyet – han syntes nok virkelig at han hadde tatt på seg “Spanderbuksene” der han satt!!

I stedet kan man vel si at han “La det store egget!”


Det spørs vel om han var i slekt med denna karen!

 

Jeg opplevde også en gang at en mann sa følgende til meg : “Det hadde vært kjekt å ha ei å dele regningene med!” 

Kanskje ikke det beste sjekketrikset…… om man er på frierferd???

 

En periode i ungdomstida hadde jeg ei venninne…..

……..som hadde en mor og far som var svært forsiktige – i alle fall når det gjaldt å kjøpe inn mat……

Der i huset var det fast takst at den som lagde middag tok følgende spørrerunde før middagen ble påbegynt:

– Hvor mange poteter vil du ha til middag?

Når far i huset sa “en og en halv”, så turte ikke jeg å si at jeg gjerne ville ha to……

…..for jeg kunne jo ikke spise mer enn en voksen mann..….

 

Hvis potetene er store, så holder det jo med en og en halv……..

……men det er vel ikke fullstendig krise om det er igjen en potet eller to etter middagen??

Det føles ikke behagelig å være gjest i et slikt hus……….

Da jeg hadde tre unger i verste voksealderen, hendte det nok at jeg rasjonerte litt ved middagsbordet. Jeg kunne f.eks si at det var maks tre eller fire karbonader på hver. Hvis det ikke var “rasjonering”, så kunne gutta godt spise både seks og sju!! En tenåringsgutt, som jobber og trener mye, kan konsumere ganske store mengder middagsmat! (Men poteter, saus og grønnsaker har jeg ALDRI knuslet med!)

 

Noen er gjerrige på andres bekostning……… og spandable overfor seg sjøl….

…….andre er stikk motsatt.

Ingen av delene er spesielt positivt.

Det må være en balanse mellom å unne seg sjøl……

…..og å gi til andre!

 

(Illustrasjoner fra nettet og Karidansen!)

 

 

 

Anonym på blogg?

 

Noen velger å  være helt anonyme…….Det vil si en blogg uten både bilde og navn…..

Noen velger både bilde og fullt navn…..

……..og noen velger slik som jeg :

Bilde, men ikke fullt navn……

For noen måneder siden ble jeg kontaktet av en journalist i VG. Han kontaktet meg via kommentarfeltet, for jeg har ikke oppgitt e-posten min.

Han hadde ikke lyktes i å finne ut hvem jeg var.

Jeg syntes egentlig det var litt rart……

……..men jeg fikk et bevis på at det ikke er veldig enkelt for vilt fremmede å spore meg opp så lenge jeg verken har oppgitt fullt navn eller e-post.

Det er absolutt ingen hemmelighet at jeg blogger……

Både familie, nære venner, og de jeg er “venner” med på facebook er klar over det.

 

Hvis jeg hadde hatt barn i barneskolealder, tror jeg at jeg hadde valgt annerledes…….

Jeg hadde trolig ikke delt ett eneste blogginnlegg på facebook. 

Noen av mine blogginnlegg har vært ganske personlige. Blant annet har jeg skrevet en del om min vei ut av angst og depresjon.

Hadde jeg hatt små barn, hadde jeg nok ikke delt dette på sosiale medier ……..av frykt for at unga mine kunne bli ertet for det!

 

Nå er yngstemann 16, og de to eldste er voksne.

Så lenge jeg har ryddige regler angående hva jeg publiserer om dem (og øvrig familie/bekjente) så står jeg ganske fritt.

 

For en tid tilbake fikk jeg en henvendelse på bloggen vedrørende deltagelse i et prosjekt.

Jeg takket nei fordi jeg syntes henvendelsen ble gjort på en klønete måte.

Vedkommende var dessuten ikke en gang villig til å oppgi fornavnet sitt…….

Jeg ga klart uttrykk for at jeg knapt nok ville vurdere å delta, så lenge jeg kun hadde en fullstendig anonym person å forholde meg til!

 

Jeg respekterer at folk vil være anonyme her inne. Det får bli opp til hver og en!

 

Hvis noen ønsker kontakt med meg utover det å være bloggvenn, må de imidlertid være villige til å “Lette på sløret”! 

Ellers blir jeg rett og slett litt mistroisk…………..

 

Jeg har ingen grunn til å tro at denne personen “Drev med Snusk”!!

….men det handler om å oppføre seg ryddig og seriøst…….. hvis man ønsker å få med seg folk på laget!

 


Jeg kunne ha valgt å bruke dette som profilbilde…….

 

Jeg kunne også ha valgt å kalle meg Petronelle Tyttebærsvingen….

Det hadde vært HELT opp til meg……….

……så lenge jeg ikke ønsket noe annet av mine bloggvenner …….

……enn å være bloggvenn!

 

 

Pakker i posten – både fra bloggvenn………. og Til Karidansen Fra Karidansen!

 

Den siste uka har jeg vært “Halvskral”. Stemmeløs og stusselig. Jeg har også hatt hodepine og litt feber….

Det har faktisk vært ganske synd på meg!!

I og med at jeg stort sett har vært her alene den siste uka, har jeg bare hatt Anastasia – pusen  å trøste meg med. Ja, nå er jo ikke det “bare” da, for hun gjør virkelig så godt hun kan for å muntre meg opp!!

Men altså  : HØRTE jeg sympatierklæringer fra medfølende bloggvenner nå……..?

 

I dag lå det en liten overraskelse i postkassa mi!

Det er Fruensvilje som har sendt meg litt Kjærlighet og omtanke….og laget dette fine kortet!! Jeg synes det passet så fint i fargen til adventsløperen min, og så pyntet jeg litt på det med fotoredigeringsprogram!

Det lå en annen pakke i postkassa min også. Den hadde jeg bestilt sjøl. Jeg er jo litt svak for orakel – og tarotkort, så dette var en liten “Julegave” …. Til Karidansen….Fra Karidansen!


Fikk med skinnet fra taklampa med tre lys i, men det synes jeg bare var litt stilig!!

Så måtte jeg jo innvie kortstokken og trekke et kort!

Dagens kort ble :

Jeg siterer litt av det som står i veiledningsheftet :

– Dette kortet signaliserer at du er på en reise for å oppdage ditt sanne jeg! Meditasjon og stillhet gir deg stor innsikt i ditt eget hjerte og livsoppgave. Dette er ikke en tid for ensomhet, men for indre glede og utforskning av ditt eget guddommelige lys…….

 

Et blogginnlegg fra dattera…..

 

I kveld har jeg lyst til å dele et blogginnlegg som dattera mi har skrevet.

Jeg husker episoden hos psykologen, og jeg husker også den utløsende faktoren for besøket…..

(Ellen hadde nok oppført seg litt “Rart” på skolen før, men DETTE tok altså kaka!)

 

Da klassa satt i ring rundt den unge, nyutdannede læreren (Som leste eventyr for dem), utbryter plutselig Ellen (6 år)  :

– NØFF – NØFF – NØFF, nå kjæm grisen hass (Navn på storebror som hadde fått en grisunge i bursdagspresang) og TÆK deg!

Dette syntes læreren var en høyst besynderlig oppførsel……

…..for utbruddet hadde nemlig ingen ting med eventyret å gjøre………

…..så da måtte vi på “Utredning” til skolepsykologen……..

Heldigvis var det en klok psykolog .  – Hun er ikke akkurat A4 denne frøkna, men hun skal få lov til å være som hun er, sa hun!!

Og takk for det – for mor synes sjølsagt at dattera er den beste dattera i verden!

(Det betyr slett ikke at vi er enige om alt!)

Jeg var også en litt “merkelig” unge, men jeg kom ikke til psykolog før jeg bestilte time sjøl – og da var jeg over 40!

Innlegget til Ellen kan du lese  her :

 

ADHD – en epidemi?

 

 

 

Novelle : “Hekta på et håp om kjærlighet”…?

 

Det var tittelen på en bok hun hadde lest.

Det var psykologen som hadde anbefalt henne å lese den…

 

Han kom ut på kjøkkenet mens hun sto der og sang; samtidig med at hun forberedte middagen…

Hun elsket å synge…

– Nå må du være stille, sa han. – Jeg går inn på soverommet og ringer til Frua. Det ville jo være kjedelig om hun hørte deg!

 

Hun stoppet øyeblikkelig…

Hun forsto jo selvfølgelig det….

at han ville få litt av et forklaringsproblem hvis “Frua” hørte henne…

Han var jo liksom på forretningsreise…

…sjøl om han EGENTLIG var hos henne…

 

Det var slik de pleide å møtes…

…noen stjålne helger i ny og ne…hjemme hos henne…

…naturlig nok…!

Hver gang gjentok det samme seg:

Han kom og sa fra når det var tid for å ringe til “Frua” – som han pleide å kalle henne.

Det hadde vært hans og konas rituale i alle de årene han hadde vært ute og reist.

En fem minutters telefonsamtale hver ettermiddag.

Det var alltid han som ringte til kona. HUN hadde nemlig fått streng beskjed om at det ALLTID var HAN som skulle ringe…

 

Han ville ikke bli forstyrret i tilfelle han satt i et viktig møte…

 

Hun kjente på en klump i magen hver gang han forsvant inn på soverommet hennes for å ta den daglige telefonsamtalen.

Det var en jevnlig påminnelse om at hun og han holdt på med noe som ikke tålte dagens lys…

 

Hun kunne høre stemmen hans gjennom den lukkede døra…

Det føltes utrolig sårt, og sjalusien rev og slet i henne…

Noen ganger hadde hun mer enn antydet –  at hun ikke syntes noe om dette dobbeltspillet hans.

Da hadde han blitt sint!

Han ville selv bestemme når tida var inne for å avslutte ekteskapet…

 

Det kom stadig på nye ting…

Datterens bryllup…

Sønnen skulle bli pappa for første gang…

Det var innskrenkninger på arbeidsplassen hans.

Han fryktet for at han skulle miste jobben…

 

Samtidig sa han :

 – Du sitter på gjerdet du Elisabeth…….du har ikke lovet meg noe.

Du har ikke sagt at du vil satse for fullt på meg …

…og oss…

…om jeg går fra henne!

 

Hun følte at han ville helgardere

…mens hun stadig måtte nøye seg med smuler…

…tie og tåle…

…være med på alle løgnene…

…og vente…

 

Hun hadde jo bare ham…

…og hun kunne ikke tenke seg…

…å ha to menn samtidig…

 

Noen uker senere gjentok det samme seg:

Han forberedte henne på at hun måtte gå stille i dørene…

…fordi han skulle ringe “Til Frua”…

 

Plutselig kjente hun at nok var nok!!

 

– Jeg gjør som jeg vil i mitt eget hus, sa hun! VIL jeg synge, så GJØR jeg det!!! 

DU er her som min GJEST. Det er er DU som kjører dobbeltløp – ikke jeg!!!

Nå tar du med deg telefonen ut…

…og så kan du sitte ute i bilen…

…og ringe til Frua di!!

 

Det siste ropte hun ut – i fullt sinne!!!

 

Han så ut som et forurettet, lite barn da han snudde ryggen til henne og gikk ut…

Hun skalv over hele kroppen der hun sto igjen ved kjøkkenbenken og vasket opp etter biffmiddagen hun hadde stelt i stand for dem.

Han var fortsatt fornærmet da han kom inn igjen.

Han gikk rett bort til vedovnen, stilte seg foran den, med ryggen til henne, mens han holdt hendene foran seg.

 

– Det var kaldt å sitte ute i bilen, Elisabethsa han.

– Det der synes jeg var ufint gjort av deg.

– Sånn liker jeg ikke å bli behandlet!

 

Det var HUN som omsider hadde avsluttet forholdet.

Han hadde blitt rasende!! ‘

Han hadde forlangt å få gå gjennom både pc’en hennes og mobilen for å slette alt som hadde med ham å gjøre.

Forfjamset hadde hun gått med på at han fikk gå gjennom pcen.

Mobiltelefonen fikk han ikke…

Der gikk grensen…

Det falt henne aldri inn å forlange det samme av ham…

…at hun skulle få  gå i gjennom hans pc og telefon!

 

 

Først lenge etter slo det henne at hun skulle ha krevet nettopp det – og hun forbannet seg selv fordi hun ikke hadde konfrontert ham med det!

 

Etterpåklok hadde hun alltid vært…

To uker etter bruddet, tok han kontakt med henne igjen:

 

– Jeg har tatt ut separasjon, sa han.

 

Hun følte ingen glede over nyheten…

Hun ønsket ikke å gå tilbake til en mann…

…som hadde vist henne  mange eksempler på hvor hensynsløst og egoistisk et menneske…….

…faktisk er i stand til å være…

 

Hun hadde begynt å utvikle stor sympati for “Frua”…

Elisabeth var ikke den første kvinnen han hadde bedratt kona si med…

Hun følte det som om hun hadde våknet fra en langvarig dvale…

 

– Hvordan kunne jeg finne på å involvere meg med en slik mann, tenkte hun.

– Hvordan kunne jeg orke å være med på dette uverdige spillet, over så lang tid…

– Det er jo ikke slik jeg ER…

…innerst inne… 

 

Hun visste egentlig svaret…

Hun hadde vært så sårbar, så ensom…

…så sliten og ulykkelig….

 

Hun hadde hatt et så sterkt behov for en skulder å lene seg mot…

…og trengt en virkelighetsflukt fra en ellers mistrøstig tilværelse…

…med skrantende helse og alt for mye ansvar…

 

 


(Illustrasjon: Karidansen)

 

Hun hadde rett og slett vært så vanvittig…

 

“Hekta på et håp om Kjærlighet”...

 


 

 

 

 

 

 

Å unnskyld, det er så rotete her…….

 

Ja, det sier……

…..vi damene når det ser litt så som så ut i heimen……

…. om noen kommer på besøk…….

…..og vi er flaue fordi vi synes vi burde ha ryddet….

 

Jeg er faktisk mindre nøye nå enn da unga var små!

DA brukte jeg uforholdsmessig mye energi på at det skulle se bra ut her……

…..og sliten og sur var jeg omtrent støtt…..

…..men nå blir det bare noen RYDDERUFS innimellom…..

……sjøl om jeg har MYE bedre tid til å rydde nå!

 

Menn unnskylder seg sjelden for rot……….I hvert fall de mennene jeg har vært borte i…….

……både kjærester og andre….

 

Jeg husker en gang da unga var små……

Eksen fikk besøk av en eller annen kar fra et maskinfirma…………. eller noe i den duren…..

Karen ble bedt inn på kaffe……

Hele bordet var fullt av lego – og duplofigurer…….

Hva gjorde eksen….?

Jo……han brukte underarmene og “skyflet” bort klossene, slik at det AKKURAT ble plass til to kaffekrus og ei skål med kjeks. 

(Jeg var bare tilskuer et øyeblikk, før jeg snek meg unna “skamma”…………..!)

Det virket som om verken HAN eller den andre karen tenkte over hvordan det så ut…..og ikke et ord ble nevnt om rotet!

 

Egentlig var det jo like greit…..

…..for hvorfor i huleste skal vi lage så mye styr ut av at det er litt rotete????

Er det for at vi skal prøve å late som om vi pleier å ha det så ryddig og flott??

 

Det er lenge siden bordene her i huset var fulle av “Byggeprosjekter” ………..

 

 

Unnskylder DU deg i det vide og brede………….. om at det er rotete hjemme hos deg…….når du får besøk???

…..at vinduene er upusset…..

…..at det er støv på den mørke skjenken…..

…..og at det er kattehår i sofaen…….

……eller hva det nå er du har i huset…….?


Eeehh……..På tide med en liten opprydding, kanskje……..?

 

(Illustrasjonene er hentet fra Google og fra Karidansens hule)

En annerledes jul…….

 

Ja, det blir det i år……

Kanskje er det min siste jul HER…….

Jeg kommer sikkert tilbake på besøk, for sønn og svigerdatter skal jo bo her…..

…….men det blir på en annen måte.

 

Da unga var små, styrte jeg veldig til jul.

Jeg lagde adventskalendere med bittesmå pakker for hver dag……

Når man har tre unger, blir det 72 små pakker å pakke inn….

Det var aldri snakk om dyre ting, men det var mye jobb….

Jeg vasket og bakte………

……til den store  gullmedaljen!

 

I år skal jeg gjøre minimalt. Jeg skal rydde, vaske og pynte litt, for det er både koselig og stemningsskapende…….

….men julebakst blir det ikke……


Borddekorasjon som jeg lagde til julekvelden for tre år siden.

  

Jeg skal jobbe både Nyttårskvelden og 1. dag Nyttår.

Det er helt greit…..

……og det betyr penger i kassa.

Dessuten har jeg ingen å feire nyttår sammen med…..

…….og jeg synes DET er helt greit også!

Den voldsomme nyttårsfeiringa – med fest og fyll –  tiltaler meg ikke mer!

 

Jeg feiret nyttår alene den første nyttårskvelden etter at eksen og jeg ble separert.

Den gangen (for ni år siden) syntes jeg det var trist, og jeg husker at jeg felte noen tårer…….

…..men slik er det ikke nå!


Nyttårsdekorasjon med “Fyrverkeri”………….

 

Julekvelden er jeg bedt bort, men jeg har takket nei.

Jeg har lyst til å være her!

Det er godt å kunne gjøre som en har lyst til – og jeg gleder meg til det!

Kanskje kommer de to yngste hit utpå kvelden.

Det er bare koselig!!!

Jeg har ikke tenkt ut hva jeg vil spise til julemiddag, men det blir nok ikke ribbe og pølse!

Jeg står helt fritt!

 

Det materielle har fått så alt for stor plass synes jeg!!

 

Mang en julekveld, da unga vokste opp, satt jeg og følte på……

……at jeg skulle ønske at pakkehaugen under juletreet hadde vært adskillig mindre….

Hele julekvelden druknet i papir…….

De siste årene jeg var gift, hadde jeg knapt nok vært med på å kjøpe julegaver til unga……

…..og jeg visste på langt nær hva som var i alle pakkene de fikk……..

……sjøl om det sto : “Fra Mor og Far”  på merkelappene.


Omtrent slik pleide det å se ut under juletreet…………….(Bildet er lånt fra nettet).

 

Ja,  visst kunne jeg ha protestert mer……men jeg orket ikke…..

…..for likegyldigheten og “la det skure” – holdningen hadde tatt overhånd inni meg!

Tenk om vi kunne ha KOST oss mer sammen……

Kanskje spilt noen spill….

…….i stedet for at vi nesten bare ble sittende der å pakke opp hver våre pakker……

……..det meste av kvelden!

Jeg følte meg så ENSOM i dette….

…….og det gjentok seg….år etter år……

 

En slik julekveld ønsker jeg ikke å delta i mer!

Det skal være litt HØYTID synes jeg…….

 

Nå er unga mine store……og det er uansett ikke aktuelt med så mange pakker lenger…….

 

OM jeg får barnebarn, så skjønner jeg jo at de små vil synes det stas med pakker……

……..og sjølsagt skal de få pakker av Bestemor, enten jeg feirer julekvelden sammen med dem eller ei!!

……men jeg håper og ønsker at julegavefokuset  – og alt det materielle….

……ikke får lov til å ta ALDELES overhånd!!

 

Nærhet – en følelse av samhold og høytid.……

…….all verdens pakker….

…….og bugnende godteposer….

……….kan ikke oppveie det!!!

 


En ung og ubekymret Karidansen poserer i julekjolen hun nettopp har strikket ferdig.

Sammen med henne på bildet er elghunden “Prins” ……(tror jeg han het)

……og ei venninne fra tida på videregående!

 (Bildet er fra romjula 1982)