En Ufyselig Gjerrigknark…..?

 

Å være økonomisk er ikke ensbetydende med å være direkte GJERRIG….

En person som er økonomisk, kan godt også være raus.

Det handler om å være bevisst på hva en bruker penger på ……..

…..uten å bli både fanatisk og smålig overfor andre…..

For noen år siden pratet jeg med ei dame som nettopp hadde avsluttet et nokså kortvarig forhold……

Ganske raskt hadde hun oppdaget at “Frieren” var mer gjerrig enn det som godt var………

En lørdagskveld, da hun var på besøk hos ham, presterte han å si følgende :

– Nei, nå skal vi jammen kose oss litt. Nå koker vi oss hvert vårt egg!!!

Det ble ikke  sagt med et skøyeraktig glimt i øyet – han syntes nok virkelig at han hadde tatt på seg “Spanderbuksene” der han satt!!

I stedet kan man vel si at han “La det store egget!”


Det spørs vel om han var i slekt med denna karen!

 

Jeg opplevde også en gang at en mann sa følgende til meg : “Det hadde vært kjekt å ha ei å dele regningene med!” 

Kanskje ikke det beste sjekketrikset…… om man er på frierferd???

 

En periode i ungdomstida hadde jeg ei venninne…..

……..som hadde en mor og far som var svært forsiktige – i alle fall når det gjaldt å kjøpe inn mat……

Der i huset var det fast takst at den som lagde middag tok følgende spørrerunde før middagen ble påbegynt:

– Hvor mange poteter vil du ha til middag?

Når far i huset sa “en og en halv”, så turte ikke jeg å si at jeg gjerne ville ha to……

…..for jeg kunne jo ikke spise mer enn en voksen mann..….

 

Hvis potetene er store, så holder det jo med en og en halv……..

……men det er vel ikke fullstendig krise om det er igjen en potet eller to etter middagen??

Det føles ikke behagelig å være gjest i et slikt hus……….

Da jeg hadde tre unger i verste voksealderen, hendte det nok at jeg rasjonerte litt ved middagsbordet. Jeg kunne f.eks si at det var maks tre eller fire karbonader på hver. Hvis det ikke var “rasjonering”, så kunne gutta godt spise både seks og sju!! En tenåringsgutt, som jobber og trener mye, kan konsumere ganske store mengder middagsmat! (Men poteter, saus og grønnsaker har jeg ALDRI knuslet med!)

 

Noen er gjerrige på andres bekostning……… og spandable overfor seg sjøl….

…….andre er stikk motsatt.

Ingen av delene er spesielt positivt.

Det må være en balanse mellom å unne seg sjøl……

…..og å gi til andre!

 

(Illustrasjoner fra nettet og Karidansen!)

 

 

 

40 kommentarer
    1. Jeg tror de fleste lever litt etter økonomien. Vår har vært stram de siste tre årene. Nå begynner det å rundes litt i kantene. Da er det godt å kjøpe noe fra frelsesarmeen, kjøpe en ny bukse til guttungen (fordi jeg kan og vil), invitere til julefrokost (fordi vi har rikelig med mat) men også huske på å handle på rema (billig) og kanskje sette av noen kroner. Gjerrig er jeg ikke, tror jeg, men jeg liker godt å ha en økonomisk trygghet <3 Dine eksempler var jo rett og slett bare skrekkeksemplar! 😀

    2. ja her kjenner jeg meg igjen ) har opplevd mye rart når jeg har vært hos andre jeg.Jeg har alltid rikelig med mat til både oss selv og mine gjester,er vi svært mange kan jeg lage mat som menger uten å koste skjorta som kjøttsuppe eller potetball :))
      Min erfaring er att sitter du godt i det økonomisk er en ofte mer gjerrige enn dem som har mindre å rutte med

    3. For mye og forlite er aldri av det gode. Jeg har nok møtt noen menn som har tenkt med pengepungen, spesielt en nyttårsaften, jeg var på besøk…..det skulle severes ribbe, så da vi var i butikken drista jeg meg til å foreslå surkål til. Men det spiste ikke sønnen fikk jeg vite, så vi gikk fra butikken uten surkål.

    4. Nei, man får finne en gylden middelvei. Ikke for mye ikke for lite. Og passe på pengene er lurt, men ikke KJIPE 🙂 Jeg sløser nok litt innimellom kjenner jeg, og det er vel ikke så lurt. Mest med maten…

    5. Sasssyfab: Jeg har også opplevd stram økonomi, og da må man bare være forsiktig! DET betyr ikke at man er gnien. OG som du sier, når det blir bedre tider kan man glede seg over å invitere til en god julefrokost! 🙂

    6. Det finnes helt klart en middelvei her 🙂 Jeg liker ikke å sløse, men jeg unner meg litt ekstra om jeg vil det 🙂 Ok, jeg er jo faktisk ekspert på å sløse når det kommer til mat, for jeg handler jo, men kommer sjeldent så langt som til å spise det så ting går alt for ofte ut på dato 🙁 Og jeg er ikke alltid like flink til å hive det i fryseren.
      Men, når det kommer til andre så spanderer jeg hvis jeg har råd, med folk jeg veit gir igjen (jeg giddet altså ikke å spandere på gjerrigknarker). Det er jo hyggelig å kunne dele litt på det liksom, både med venner og familie og den slags 🙂

    7. Andrea: Takk for linking og hyggelig omtale! Ja jeg har kikket på bloggen din. Jeg følger blogger jeg synes er interessante, og linker til dem når det passer seg slik. Jeg vet ennå ikke om jeg komme til å bli fast leser av bloggen din, for det ble bare en rask titt nå. Ser jeg at du skriver om tema som interesserer meg, så kan det godt hende! 🙂

    8. fruensvilje: Ja, det er akkurat det – ,man trenger ikke akkurat lage til indrefilet når man ber mange. En stor suppekjele med flatbrød eller rundstykker til, kan gjøre susen det! Da jeg fylte 50 for snart tre år siden, lagde jeg en stor kjele med kyllingsuppe og hadde nan-brød til. Folk forsynte seg bare rett fra kjelen. Det var smart, for da slapp jeg å fly fram og tilbake hele tida! 😀

    9. BforB: Surkål er jo ikke akkurat den store kostnaden da, enten den er kjøpt eller hjemmelaget. Ikke bare virket han gjerrig, men han tok ikke så mye hensyn til “dama” heller! Like greit det ikke ble noe mer der, tenker jeg! 😉

    10. frodith: Ja, jeg kan også sløse..men jeg kan også knipe når det gjelder. Jeg klarer f.eks alltid å finne på noe å servere likevel – og det trenger jo ikke bli så dyrt. Man MÅ ikke alltid ha vin til maten om man har gjester, for eksempel – hvis kassa er veldig “skrapa”! 🙂 DU er nå veldig raus – som lager og kjøper så mange gaver som du sender rundt omkring! 🙂

    11. Elin Slåen: Nei, opplever man at noen gjentatte ganger opptrer gjerrig eller smålig – så får man slett ikke lyst til å være raus! 😛 Noen ganger spanderer den ene – og noen ganger den andre – uavhengig av om det er mann eller dame, tenker jeg!:)

    12. He, he, ja det kan du tro…..neste nyttårsaften hadde jeg faktisk glemt hvor jeg var forrige…så han var veldig greit å legge bak :))))).

    13. Hva er så galt med likestilling i et forhold?
      Dele regninger, mener jeg er en ærlig flott sak.
      Blitt glad jeg om jeg har fått æren av og dele på en DATE
      Ønsker deg en fin kveld.

    14. Inger: Jeg synes selvfølgelig det er helt greit å dele på regningene….og det er det også naturlig at man gjør når man bor sammen – eller når man finne på ting sammen!!. Da jeg var gift, tok jeg mye ansvar for det økonomiske…. Men det er ikke først og fremst DERFOR jeg evt ville ha hatt en kjæreste. Når en mann sier at han ønsker seg ei som kan stelle for ham når han blir gammel, og at han synes det er kjekt å ha ei å dele regningene med…….da frister det meg ikke så VELDIG! Helt ÆRLIG! 😉

    15. tankenemine67: Jeg synes at BÅDE menn og kvinner skal være rause BÅDE med det materielle OG med kjærlighet, jeg! Jeg har ikke noe problem med å dele på utgiftene og være raus, hvis den /de jeg er sammen med også viser meg en form for raushet. Kjærlighet er litt vanskeligere å måle….og den bør ikke måles så nøye heller, men det må være slik at begge føler at forholdet GIR mer enn det TAR. For det er jo fordeler og ulemper både med singlelivet og parforholdet…. En form for Gjensidighet – på ett eller annet plan – DET er viktig! 🙂 Ingen kan kjøpe seg ekte kjærlighet og hengivenhet, tror jeg; det gjelder for alle mennesker! 🙂

    16. Et fantastisk innlegg:) Jeg blir ofte litt satt ut jeg hvis noen er gjerrige, for jeg er lissom ikke vant med det:) Nå finnes det jo forskjellige måte å være gjerrige på da. Men ofte synes jeg de som har minst er flinkest til og dele å være rause med andre:) Jeg tror det må være en vond følelse å være skikkelig gjerrig og ikke unne verken seg selv eller andre noen ting som helst, uten en bismak:) Ønsker deg en strålende dag fine karidansen:)

    17. Selv finner jeg grådighet å være den aller dårligste egenskap man kan ha. Selv prøver jeg å være raus ikke bare med penger og antall poteter har jeg nok aldri tenkt på.

    18. Som flere andre har nevnt er det viktig med balanse. Man skal verken strø om seg med penger eller være for gjerrig. Menn som er for spandable ender ofte opp i “luksusfellen” og er de for gjerrige ender dama opp med å betale alle regningene. Nå er det jo julegavetid, og da synes jeg det er greit å ikke kjøpe for dyre gaver, for da føler mottakeren at den også må kjøpe noe dyrt seinere. Forbruk etter inntekt er det beste, og samtidig ikke bruke opp alle inntekta hver måned.

    19. Er man ikke villig til og dele med noen, har man det og best alene , eller singel hele livet om man kan si det slik. For det blir et gi og ta hele livet, om man finner seg en ledsager.
      Blir ledsageren syk, så må man regne med og stille opp, ikke stikk hodet mellom bena og stikke av, vel jo noen gjør det og , det har jeg sett.
      Vi er alle unike på hver vår måte, og takk og lov for det.

    20. Inger: Ja, enig i mye av det du sier, men det er lett å dømme…..Det er ikke gitt at man skal være sjukepleier på heltid og livstid for en partner som er nærmest helt pleietrengende…tenker jeg. Det kan bare resultere at man sliter seg ut og da kan man ikke stille opp for NOEN lenger. Jeg ville uansett reagere hvis jeg ble kjent med en kar på min egen alder og noe av det første han spurte meg om var om jeg ville “Stelle for ham når han ble gammel!” (Jeg vet om kvinner på min alder som har fått dette spørsmålet.) Da ville jeg spurt om det var gjensidig – om han også var villig til å hjelpe meg om DET skulle bli nødvendig. Jeg vil bo alene heretter – jeg har gjort det i mange år, og trives godt med det! 🙂

    21. Hanne Beate: Ja, helt sant – balanse er stikkordet. Det finnes vel BÅDE kvinner og menn som er gjerrige eller som går i luksusfellen – men det gamle kjønnsrollemønsteret med at menn skal ha hovedansvaret for det materielle henger nok litt igjen……..Dette innlegget var ikke ment som en kritikk av menn, sjøl om jeg brukte menn i eksemplene. Jeg har spandert på og kjøpt gaver til menn mange ganger, og jeg er ikke den som forventer at mannen automatisk skal betale på restaurant. Det skal gå begge veier! 🙂

    22. Siv Svanem: Verken grådighet eller smålighet er særlig attraktivt. Det gjelder ikke bare ei forhold til penger. I tilfellet med potetene så dreide det seg slett ikke om mennesker som var dårlig stilt.

    23. birdbay: Tusen takk for hyggelig kommentar! Jeg kan være forsiktig når jeg må, men jeg synes det er stas å gi bort noe eller servere god mat. Å være gjerrig på andres bekostning – eller sko seg på andre….DET er svært lite sympatisk oppførsel. 🙂

    24. Fint innlegg, tankevekkende for noen kanskje.
      Den med “noen å dele regningene med” var god. Jeg har faktisk delt regningene med fruen i over 50 år. Men du har rett, noe sjekketriks er det neppe…

    25. Den gyldne middelvei er vel det beste, og det å være prisbevist er heller ikke dumt. Men gjerrighet kan bli et levesett som kan bli rimelig irriterende for andre.

    26. funderier: Lever man sammen med en partner så er det jo en selvfølge at man deler på ansvaret for at regningene blir betalt….Men det bør ikke være “Åpningsreplikken” når man er på “Flørter’n” Det handler jo om å finne noen man kan trives sammen med – eller – kanskje til å med elske!!! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg