I kveld har jeg lyst til å dele et blogginnlegg som dattera mi har skrevet.
Jeg husker episoden hos psykologen, og jeg husker også den utløsende faktoren for besøket…..
(Ellen hadde nok oppført seg litt “Rart” på skolen før, men DETTE tok altså kaka!)
Da klassa satt i ring rundt den unge, nyutdannede læreren (Som leste eventyr for dem), utbryter plutselig Ellen (6 år) :
– NØFF – NØFF – NØFF, nå kjæm grisen hass (Navn på storebror som hadde fått en grisunge i bursdagspresang) og TÆK deg!
Dette syntes læreren var en høyst besynderlig oppførsel……
…..for utbruddet hadde nemlig ingen ting med eventyret å gjøre………
…..så da måtte vi på “Utredning” til skolepsykologen……..
Heldigvis var det en klok psykolog . – Hun er ikke akkurat A4 denne frøkna, men hun skal få lov til å være som hun er, sa hun!!
Og takk for det – for mor synes sjølsagt at dattera er den beste dattera i verden!
(Det betyr slett ikke at vi er enige om alt!)
Jeg var også en litt “merkelig” unge, men jeg kom ikke til psykolog før jeg bestilte time sjøl – og da var jeg over 40!
Innlegget til Ellen kan du lese her :
Artig med unger som ikke er helt A4…eller folk i det hele tatt som skiller seg ut litt :)) Leste innlegget til datteren også…veldig enig i at det ofte settes diagnoser for fort..jeg har jo jobba mye med barn og de fleste har jo noen særegenheter…:))..i noen tilfeller kan det være bra med en diagnose for å få hjelp…men i mange tilfeller kan det ødelegge mer for det barnet senere i livet…datter`n din skriver bra…slik som deg :)) God natt :))
annebe: Tusen takk! Ja, noen ganger er en diagnose en hjelp, men det KAN også bli en “hemsko”. Er stolt av at dattera mi skriver blogg. Hun har hatt lese – og skrivevansker, og lærte ikke å lese før hun var ti år. Synes hun skriver godt! 🙂
Ja, at unger ikke er a4, det er helt sikkert 🙂 Flink datter du har 🙂
Mariann Sæther Tokle: Nei, – og hva er egentlig A4 – i en slik sammenheng? Tusen takk! 🙂
Så flott og bra skrevet av datteren din! Godt å se at psykologer/leger klarer å sile ut “alle” de som blir sendt til utredning pga mistanke om ADHD, og hjelpe de som faktisk trenger det. Min sønn var 5 år da han begynte på skolen i høst, og nok ikke helt klar for det, så han sitter ikke alltid stille eller følger så nøye med. Likevel får han med seg mye, og foreløpig har vi ikke hørt av læreren at de mistenker noen sånn diagnose. Det er nemlig en ganske alvorlig sak, så man bør jo ikke sende avgårde unger til utredning helt i hytt og pine.
Hanne Beate: Takk! Dattera mi er også født ganske sent på året (September) så hun hadde heller ikke fylt seks år da hun begynte på skolen….Når man da er en oppfinnsom (og litt kunstnerisk sjel) som liker å fantasere og pusle med sitt, er det ikke så lett å “passe inn” i skolehverdagen. Jeg er sikker på at jeg har gjort en del overtramp sjøl i forhold til en del unger, for jeg har også jobbet som lærer. (Har aldri sendt noen til skolepsykolog ,da!) 😉