karidansen

 

Det var “Stutum”, alias komikeren Bjørn Sand, som sa dette da han ble konfrontert med råkjøringa si :

 – Det er ikke farten som dreper….

….det er disse forferdelige bråstoppene!”

 

Karidansen rydder i skap og skuffer…….

Hun sorterer hardt…..

Noe skal på gjenvinninga……

…..og noe skal til bruktbutikken…….

 

Hun har sortert ut en del potteskjulere som skal til sistnevnte plass……

Hun slår ned baksetet og fyller opp bagasjerommet med “Hærta tå hørt”…………..

Så feier hun nedover gutua…….

 

I det hun skal til å svinge ut på hovedveien……

……ser hun at det kommer en bil til venstre…..

Hun må bremse opp…..

Nei, ikke VELDIG hardt……..

…..men hardt nok ………

 

Til at DETTE blir resultatet……..

Da blir det MER på gjenvinninga og MINDRE til bruktbutikken…….

 

Karidansen kan ikke annet enn å le av seg sjøl………

…….for LITT komisk er det jo………

…….så lenge det bare er noen potteskjulere som blir skadelidende…….!

 

 

 

Vi kan kanskje være enige om EN ting (?) :

Vi trenger ikke være enige om ALT……..

…….og det er lov å uttrykke at man er uenig…….

…….så lenge man klarer å forholde seg noenlunde saklig…….

 

Ironi kan være et sterkt virkemiddel……..

Det er sjelden heldig å bruke ironi når man skal diskutere…….

……sjøl om det kan være fristende……..

Det har så lett for å ende opp med å bli et personangrep……….

……i stedet for en saklig debatt!

 

I kommentarfeltene på Facebook kan man lese mye stygt……

Det er tilsynelatende ingen grenser for hva enkelte kan få seg til å skrive……..

…….for å bevise at DE sitter med fasiten…….

…….og at de som mener noe annet er komplette idioter…….

…….som burde holde seg for gode til å si sin mening……

 

Det finnes nok eksempler på dette her på bloggen også…..

…..men jeg har vært forskånet for stygge kommentarer på innleggene mine……..

Om jeg skulle gått nøye i gjennom ALLE innlegg og kommentarer jeg har skrevet på sosiale medier i årenes løp……

……så er det garantert noe jeg med fordel kunne ha latt være å skrive……

……men jeg tror aldri at jeg har vært VELDIG ufin…….

……i alle fall ikke sammenlignet med mye av det groteske jeg har sett i kommentarfelt rundt omkring!

 

Noen ganger har vi behov for å få ut litt GØRR………

…..men vi bør være selektive i forhold til HVOR og overfor HVEM…….

…..vi slipper vreden løs!

 

Når Karidansen er i DENNE modusen……..

…..DA bør hun ligge lavt både på sosiale medier…….

…..og ellers…..!!

 

(Neida, jeg er ikke spesielt vred akkurat nå!)

 

 

For noen dager siden var jeg på en konsert på Hamar…….

Konserten var (slik jeg oppfattet det) et samarbeidsprosjekt mellom Kulturskolene i Gjøvik, Vestre og Østre Toten.

Musikerne var i aldersgruppa 12 – 18 år.

 

Disse jentene er 12 år gamle…..

 

Jenta til venstre var solist, mens jenta til høyre sto i bakgrunnen og spilte fløyte under store deler av konserten….

Opptredenen deres var så velsignet fri for “innstuderte moves”.….

Man kunne ane sårbarheten og sjenansen……….

…..samtidig som det var tydelig at her fantes det det både talent, humor og formidlingsglede…..

…..i fullt monn!

 

Trommetalent……

 

Denne gutten var den ene av to “trommiser” i bandet…….

Han var også hovedgrunnen til at Karidansen dro på denne konserten……

…..i og med at han er sønnen til en av mine beste venninner……

 

En rolig og beskjeden gutt…….

……som slett ikke har for vane å gjøre så mye vesen av seg…….

……men GUBBANOA……..

……SOM’n spelte!

Her var det rytme, nerve og “timing” så det holdt!!

 

Han spilte piano også………

 

Hele bandet!

 

Det er så fort gjort å bruke ordet FLINK………

Joda, disse ungdommene var utvilsomt både FLINKE og TALENTFULLE……

…….men det var FORMIDLINGSGLEDEN……

…….og SAMSPILLET dem i mellom……..

…….kombinert med at de virket så naturlige og ujålete…….

…….som gjorde at Karidansen både trampet takta og koste seg…….

……samtidig som hun kjente på frysninger og klump i halsen……

……flere ganger i løpet av konserten!

 

 

 

Karidansen sitter på toget. Hun er på vei hjem fra Trondheim……

Etter ei stund må Karidansen tisse……

Egentlig liker hun ikke å gå på togdoer….

De har så lett for å lukte mannemig etter at X antall “Stående” har gjort sitt…….

…..men når hun må sitte på toget i fem timer……

…..da har hun ikke noe valg…..

…..for Karidansen er ikke utstyrt med selskapsblære……..

 

Rett etter at hun møysommelig har dandert dopapir rundt hele doringen…….

…….og huket seg nedpå…….

…….oppdager hun til sin forskrekkelse at dodøra er i ferd med å åpne seg!

Det er flere som vil inn!

Hun kaster seg frem mot døra og griper fatt i håndtaket.

Den Trengende på utsiden tror tydeligvis at døra bare er litt trå,……

…….for vedkommende gir seg ikke!

Vanligvis er ikke Karidansen av den stilltiende sorten….

….men nå er hun så opptatt av å hindre at døra blir åpnet på vidt gap…..

….at hun nesten “glemmer” at hun har stemme….

Omsider får hun hun fram et : – OPPTAAAAAATT!!!

Det kommer ukontrollert og……

……HØYT!

Brått slipper inntrengeren taket, og døra smeller igjen.

Karidansen skynder seg å låse……

Mens hun avslutter do – besøket, tenker hun på hva hun skal si når hun kommer ut :

– Je glømte å låse dodøra, je!

(Akkurat som om ikke DET er TEMMELIG opplagt!!)

Da hun kommer ut, er det imidlertid ingen utenfor……

 

Det spørs om “Opptatt – brølet” til Karidansen skremte vedkommende…….

…….fra sans og samling!

 

 

Da Karidansen kommer tilbake i togkupeen, får hun latterkrampe…..

Hun får noen undrende blikk…….

Det tar seg ikke bra ut……..

…….å sitte mutters alene og fnise………

Karidansen finner det best å komme med en aldri så liten forklaring til nærmeste medpassasjer………

– Du skjønner det at je……..

 

Det viser seg å være en trivelig kar!

30 minutter senere vet hun at han og samboeren har to katter…….

……..at de liker å reise……..

……..og at de er ufrivillig barnløse………

 

Karidansen har fortalt løst og fast om seg sjøl hun også…….

Trolig møtes hun og mannen aldri igjen………

…….. men et “latterlig dobesøk” har åpnet opp for en trivelig samtale….

……..og det er bare så vidt Karidansen kommer seg av toget på rett stasjon!

 

(Illustrasjoner : Karidansen og fra Google)

 

 

 

Nei, jeg har ikke flyttet på hybel i Trondheim……

……men som jeg skrev i forrige innlegg, var jeg nylig på besøk hos en rekonvalesent…..

…..som har vært hybelboer i Bartebyen i noen år……

Den siste dagen jeg var i Trondheim, hadde dattera kviknet såpass til at vi kunne ha “Hyggekveld på Hybelen”!

 

Mor måtte sjølsagt knipse litt………

……med tanke på fremtidige blogginnlegg!

 

Dette “møbelet” falt jeg for. Hybelverten er “Handy”, så han har komponert dette……

…..mens Ellen står for “Stæsjet”……

 

Jeg ble imponert over hvor godt hun har klart å utnytte plassen på de få kvadratmeterne.

I speilet ser du (foruten fotografen) vaffeljernet og blenderen på toppen av bokreolen……!

 

 

Ellen har skåret opp søtpoteter……….I forgrunnen skimtes urna med stemorsblomster som blomsterbudet kom med.

Det var en oppmuntringsgave fra brødre og svigerinne!

 

Karidansen steker lår – fileter av kylling!

Og snart var det klart for dette :

Den Super-romantiske filmen : “Søvnløs i Seattle”………

……..og deilig kyllingsalat med ovnsstekte søtpoteter som tilbehør!

Jammen ble det et glass hvitvin på oss hver også!

 

Med andre ord : En Skikkelig Helaften!!

 

 

Jeg har vært i Trondheim tre ganger i mitt liv……

Alle tre gangene har vært etter at dattera mi flyttet dit for å jobbe/studere……..

I forrige uke opplevde hun at blindtarmen slo seg vrang….

Det hele endte med at hun måtte opereres……

I slike tilfelle må sjøl mødre med TMPR (Total Mangel På Retningssans) forville seg opp til Bartebyen for å “Støa På ” litt!

I og med at dattera ikke har noen ekstra seng på hybelen, fant jeg ut at jeg fikk leie meg inn på et pensjonat.

 

Nærmere bestemt på “Jarlen” i Kongensgate, midt  i Trondheim sentrum.

Her var prisen behagelig…..sammenlignet med de fleste andre stedene!

Frokost var ikke inkludert, men REMA 1000 lå rett bort i gata!

Rommet mitt med kjøkkenkrok! Enkelt og greit!

 

Badet var nyoppusset og delikat!

 

Dattera mi var sliten etter strabasene med blindtarmen, og ville gjerne ta det med ro om morgenen.

Vi avtalte derfor at jeg kunne bruke formiddagen til å se meg om i sentrum……

Dagen før jeg skulle hjem, fant jeg ut at jeg skulle benytte noe av formiddagen til å finne ut om det gikk greit å finne igjen togstasjonen……….

……. slik at jeg ikke skulle risikere å komme for sent til toget………..

Når man har opplevd å NESTEN komme for sent til et fly som gikk fra Arizona til Gardermoen……..

……. DA lærer man seg at det er lurt å ta VISSE forholdsregler……. 

……..sjøl om det ikke akkurat er noen Amerikareise til Trondheim!

 

Jeg hadde igjen for å ta den “prøveturen”……..

 

Det finnes noen ruvende byggverk i Trondheim by!

Blant annet DETTE :

Den ærverdige Domen………

 

Da jeg var i gang med “sonderingsrunden” for å finne igjen togstasjonen……

( i alle fall TRODDE jeg at jeg var på vei dit) …….

……… kikket jeg meg over skulderen…….

“Hen i all væla har det vørti tå Nidarosdomen?!” tenkte Karidansen…….

…..før hun oppdaget at den var på MOTSATT side av det hun hadde trodd!

 

Det er ingen skam å snu……….

……..eller skifte retning i livet…….

……..når man skjønner at man har kommet ut av kurs!

 

Dagen etter gikk det HELT greit å finne togstasjonen…..

Selv TMPR kan, til en viss grad, overvinnes……..

…….bare VILJEN er til stede!!

 

 

Når skrotten har vært i ulage ei stund…….

…….musklene kjennes for korte……

…….og pusten liksom stopper opp midt i brystet ett sted…….

DA må noe gjøres!!!

 

For noen uker siden søkte jeg på “Hamar Yoga”  på nettet………

….uten å vite at det faktisk VAR noe som het “Hamar Yoga” !

Videre fant jeg ut at nye kurs var satt opp i nær fremtid!

Her var det flere ulike kurs å velge mellom.

Karidansen bestemte seg ganske raskt for at “Rygg/Nakke – Yoga” var tingen i første omgang.

 

For ei uke siden møtte jeg opp til første time…….

 

Dette var synet som møtte meg med det samme jeg kom inn døra………

 

Dansende Shiva…..(En av de høyeste gudene i hinduismen).
 

 

På gulvet, rett foran døra til  rommet der yogaøvelsene ble utført, satt denne fredfulle Buddhaen og lyste opp i tilværelsen…..

 

I et hjørne, inne i rommet, sto disse syngebollene………. 

 

Hele atmosfæren var veldig rolig og behagelig……….

Her var det ikke noe høyrøstet snakk……

Bare instruktørens stemme……….

…..akkompagnert av dempet musikk……

…..mens vi gjorde øvelser med varierende tempo og vanskelighetsgrad………

 

Etterpå kjente jeg at dette hadde gjort godt for kropp og sinn……

Jeg var varm, døsig og avslappet……

Nei, det var ikke alle øvelsene det var like behagelig å utføre……..

Det knirket og knakte……..

…..og det kjentes ut som om jeg fikk senestrekk både her og der……

…..men jeg kjente at det var “riktig”, og at det hadde god effekt på stivheten og anspentheten.

 

Nå har jeg vært på min andre yogatime……..

Det føltes minst like godt i denne gangen!

Til dere medsøstre (som også har erfart at det å hoppe på trampoline med halvfull blære har blitt en “Risikosport” på mer enn EN  måte) :

Her er en liten visualisering som yogalærer’n tipset oss om mens vi gjorde øvelser for bekkenbunnen : 

(Den eneste mannlige deltageren fikk beskjed om å holde for ørene……..

……. og han var, tilsynelatende, lydig!)

 

“Tenk deg at du spiser spaghetti med vagina!”

 

Ja, tenk deg DET, du!!

(FNIS…FNIS…..HAHAHAHAHAHA!)

“Knupplurt”, sier jeg bare!!

 

Yogalærer Cecilie!

 

(Innlegget er ikke sponset!)

 

 

Jeg har litt serviettdilla……..

……. og har ørten pakker i skapet!

(Kan jeg kalles en “Skapserviettør” da?)

 

Fikk litt sjokk da jeg ryddet og sorterte…….

…..og oppdaget hvor mange pakker servietter jeg faktisk hadde!

 

Jeg var nylig på besøk hos min franske venninne…….

Jeg har skrevet om denne herlige dama tidligere :

Nå steker du den jævla ribba……!

 

Da jeg var hos henne, falt jeg veldig for disse serviettene!

Veldig elegant design ………

…..men litt slemt og mannediskriminerende, kanskje….?

 

Hun fant fram flere fra samlingen….

Flaggmotiv fra Bretagne! (Min venninne er fra Bretagne.)

 

Dette er et slags symbol for treenighet, men jeg husker ikke detaljene rundt det………

 

Et klassisk rosemotiv………

 

Ikke sant…..?

 

Hunden Lady…….

Verdens mest elskverdige…………

……men ikke HELT veldresserte hund……

……som stjeler fersk hvetebolle fra asjetten til en uoppmerksom matmor!

Hun som sitter ved siden av Lady er ikke så veldressert hun heller…….

(Tenk, så kjedelig DET hadde vært, da!!!)

 

 

 

“Sannheten har like mange ansikter som de som sier at de kjenner den!” (Anne Grete Preus)

“Sannheten. Den er en vakker og forferdelig ting og bør derfor behandles med stor forsiktighet” (J. K. Rowling)

 

Dette er to av sitatene jeg fant da jeg googlet på ordet “Sannhet”.

Sannheten er flyktig…….

Det som var “Sant” for meg i går, er ikke nødvendigvis “Sant” i morgen………..

Kanskje har jeg fått ny informasjon om en sak – og så skifter jeg mening……..

Når jeg er sint, lei meg og synes at livet er dypt urettferdig……..

……da kan jeg lage meg “Sannheter” og “Tolkninger” som jeg ganske raskt forkaster……..

……når jeg har fått sove på det……..

 

Det er gjerne i disse “Sannhetsøyeblikkene” jeg fort kan komme til gjøre noe overilt…….

……si og gjøre sårende, vonde ting som jeg angrer på……

……sjøl om jeg, der og da, synes at All Rettferdighet i Verden burde være på min side…….

……men det er MIN SANNHET……..

……i DET øyeblikket……

 

Jeg er et følelsesmenneske…….

Det er kort vei mellom latter og gråt……

……mellom sinne og glede……..

Jeg ser at jeg har valgt å pansre meg……

…..og i noen sammenhenger (tilsynelatende) blitt hard, uforsonlig og full av forsvar……

Det er en overlevelsesmekanisme når jeg føler at det blir for mye…..

Så gjelder det å fjerne panseret når stormen er over….

……..for ingen er tjent med å søke tilflukt i et panser…….

……..i alle fall ikke i lengden……

 

Jeg skriver ikke så mye på bloggen om dagen…….

Det er helt bevisst……

…..for det er så mye å forholde seg til akkurat nå……

Jeg har fått EN ting på plass nå de siste dagene……

……og det føler jeg stor lettelse over……

 

Karidansen trenger et hvileskjær……

…….og det har hun fått!

Ingen drastiske avgjørelser må taes nå……

Jeg har funnet en liten oase, og jeg er rimelig sikker på at jeg får det bra der……

…..sjøl om det ikke er et permanent bosted.

 

Dette kortet ga jeg til ei venninne nå nylig……..

Vi trengte en sånn påminnelse begge to……

……tror jeg…….

 

Jeg har opplevd noen menneskemøter de siste dagene……..

……som har gjort inntrykk på meg……

Forsiktige, litt tilbakeholdne personer……..

……uten store ord og fakter……

……men med et tillitvekkende vesen…….

……og et forsiktig, men varmt smil!

 

Jeg har også fått tilbud om praktisk hjelp i forbindelse med flyttesjauen……

…..fra flere hold!

Det varmer!!

 

Nei, det er ikke riktig ennå…….

…..men ganske snart!

Dette skal bli bra!!!

 

Sannhetens øyeblikk…..?

 

 

 

Direkte oversatt :

“Stakkars Pusen!”

Det har vært en Prøvelsens Dag for Anastasia……..

Hun har blitt sterilisert, vaksinert, OG tatovert……….

Man kan bli medtatt av mindre!

Rett etter hjemkomst…….Ganske så redusert –  og innpakket i ullpledd for at hun skal holde seg god og varm……

(Bandasjen på øret skyldes ID – merkingen)
 

 

Men det verste av alt……….

…….var at Matmor hadde rett i sine bange anelser…..

Puselusken var allerede besvangret…..

 

Hvis sånne Sjuskeberter av noen Matmødre hadde skjønt at man ikke skal utfordre skjebnen…….

…..og slippe ut en liten Pusefrøken som har sin første løpetid……

…..så hadde ikke den elskovssyke hankatten som lurte i buskene…..

…..eller inne på låven….

…..fått tilfredsstilt de dyriske lystene sine!!

Da hadde Pusen fått et enklere inngrep……….

……og den Sjuskete Matmora hadde spart noen kroner……..

For dyrlegen får en mer komplisert oppgave når hun må utføre BÅDE sterilisering og abort……

Det hadde ikke kommet så langt, men det var ingen tvil om at det var kattebebiser på vei…..

 

Moralen er :
 

Kastrer katta di FØR hun får sin første løpetid……..

Hvis Anastasia holder seg frisk og rask og får leve lenge i landet…….

….. så tror jeg dette er siste gang jeg leverer en pus til kastrering……

……men OM det skulle skje……

….. så har jeg i alle fall lært nå!

 

Ukrutt forgår ikke så lett…….

Fire timer etter hjemkomst, er Anastasia på plass i vindukarmen for å studere det fristende fuglelivet der ute…..

Det blir imidlertid ikke mye uteliv med det første.

To uker innendørs iført en ettersittende body…….

…….DET kan bli en prøvelse for både Pusen…….

…….og Matmora………

(Sistnevnte må bare tåle mjauing og skraping på verandadøra, da…….

……. men det kan bli en prøvelse det og!)