Nå steker du den jævla ribba……!

 

 Julekvelden for ni år siden………

….noen ganger kan en frittalende, varmhjertet venninne utgjøre en kjempestor forskjell……

 

 

Jeg var nyseparert og skulle stelle i stand til julekveld……..

Eksen og jeg skulle feire sammen “For ungas skyld”…..

Om jeg sier at jeg gruet meg,……….så er det langt fra noen overdrivelse……..

På formiddagen kom min herlige, franske venninne innom med en liten julepresang!

Et par år tidligere hadde hun skilt lag med sin mann……..

………så hun skjønte vel ganske godt hvordan jeg hadde det……

Da hun kom med gaven………..og sitt varme, sprudlende vesen……

…….rant det over for Karidansen…….

Tårene trillet…….i strie strømmer!

På kjøkkenbenken sto ribba, ferdig krydret………. og klar til å settes i ovnen…..

– Karrriiiii!!!!  Nå tørker du tårene ….og så stekker du den jævla riba! Det blir bedre, etter hvert, veddu!!!!

(Min venninne har en særdeles sjarmerende aksent, som innebærer en viss forveksling av enkel og dobbel konsonant!)

 


 

Så da pusset jeg nesa, tørket tårene……… stekte ribbe og kokte surkål!

Det ble jul det året også……….

 

 

Jeg liker den formen for “trøst” som min venninne ga den formiddagen :

Ikke noe pjatt og “Stakkars deg” , men en varm klem og noen oppmuntrende ord uten “føleri”!!

I ettertid har jeg tenkt på det mange ganger……..

Jeg følte nesten at hun bidro til å “redde” julekvelden for meg den gangen! Jeg måtte jo bare le av hennes nokså brutale uttrykksform!

Det har jeg sagt til henne også!

 

Uansett hva livet byr på :

Vi kan ikke tillate oss å gi opp………

Vi må bare se til å få stekt den jævla ribba!!!

 

26 kommentarer

Siste innlegg