Min farmor stelte både sin far og sin svigerfar da de ble gamle og skrøpelige……
Begge bodde hos henne og farfar i noen år…….
I tillegg var hun gardkjerring. Hun hadde stort hus og to sønner å ta vare på….
Det må ha vært slitsomt for henne…..
…..men jeg hørte aldri at hun nevnte det!
Jeg bare vet at det var slik…….
Tre generasjoner ser på Tv inne i “Farmorhuset”.
Karidansen sitter på farmors fang!
(Broren min er fotograf!)
Min mormor og morfar bodde hos oss om sommeren i mange år…..
For mormors del dreide det seg om ca 15 år.
Hun hadde et stort og fint soverom alene, mens søstra mi og jeg delte rom.
Når hun ikke bodde hos oss, fungerte dette rommet som gjesterom……
Det var en selvfølge – ikke noe vi tenkte over som “Urettferdig”!
Søstra mi hadde ikke “Eget rom” før hun flyttet på hybel.
Jeg var 15 år da jeg fikk “Eget rom”……
Om vinteren bodde mormor hos min tante og onkel i Oslo.
De hadde bare to soverom…..
…… og de flyttet ut av sitt soverom……..
……og sov på en madrass på gulvet i spisestua hele vinteren…..
……slik at mormor skulle få ha et eget rom.
Jeg sier ikke at dette var ideelt……….
……men det sier noe om innstillingen til mine foreldre og min tante og onkel……
…..og om viljen til å ta vare på et gammelt menneske som ikke lenger kunne bo alene……
Mor og far hadde lite privatliv når mormor var hos oss.
Hun likte å sitte oppe om kveldene.
Hadde mor og far besøk av jevnaldrende venner, så gikk hun sjelden og la seg før det ble sent på kveld…….
Jeg tror ikke hun tenkte på at hun skulle trekke seg tilbake….
…..og la “De Unge” være litt alene…..
……for hun og bestefar hadde nok aldri hatt noe særlig “Alenetid” eller tid sammen med “Vennegjengen”.
I “Oppistua” var det nemlig åpent hus og “Kaffefræmen” som stadig kom innom…..
Mor som fem -seksåring sammen med mormor (Til høyre) og en av mormors søstre).
“Hun var det trygge, faste holdepunktet”, sier mor når hun nevner mormor……
I dag har det blitt slik at foreldre nærmest blir “pålagt” å forlate heimen så de unge kan ha “Hjemme alene” – fester…..
Det er nærmest en selvfølge at unga skal ha eget rom (som de bestemmer over) fra de er ganske små…..
Vi lever i velstand, men eldre mennesker har kanskje aldri blitt dårligere tatt vare på enn det som er tilfelle i dag!
“Unga må komme først” er gjennomgangsmelodien……
Ja, OFTE må de det, særlig når de er små……..
……men vi ønsker vel ikke å fremavle super – egoister som gjerne blir boende hjemme til de er 30…….
……fordi det er så behagelig å bo på “hotellet” hjemme hos mor og far??
Der kan man komme og gå som man vil…..
……og få full oppvartning!
Jeg tror ikke det er DISSE ungene som blir de som støtter sine foreldre mest den dagen FORELDRENE trenger hjelp!
De er nemlig vant til at det er foreldrene som skal stå på pinne, og når mor og far ikke orker mer, så er de ikke så interessante lenger!
Mine foreldre var ikke vant til at mor og far “dullet” særlig mye med dem.
Det var ikke rom for sånt.
Det ble forventet at de jobbet og deltok i arbeidet hjemme fra de var ganske unge!
Mor var budeie på bruket hjemme hos foreldrene i nesten ett år da hun var ferdig på gymnaset.
Hun var den eneste av de sju søsknene som gikk videre etter realskolen……
…..og den gang var det ikke stipend og studielån å få…..
Da måtte foreldrene tre støttende til, og hun følte seg forpliktet til å gjøre gjengjeld.
Sånt er ganske fjernt både for min generasjon og for de som vokser opp nå!
Vi skal ikke dra alle over en kam, men det er en tendens i samfunnet til at de som er “Godt Voksne” ikke blir tatt særlig mye hensyn til!
De er den generasjonen som måtte ta hensyn og hjelpe til……..
…….både som barn og voksne!!
Jeg skrev et innlegg om dette for ikke så lenge siden :
Det er betenkelig!
