Det står en mann på perrongen utenfor Oslo S.
Han venter på toget som skal nordover, mot Lillehammer. Han kan være et sted mellom 50 og 60 år. Han er kortklippet og har briller med mørk, markert innfatning. I den ene hånda holder han en bærbar pc. I den andre har han en slags stor mappe….en sånn som man kan tenke at det befinner seg tekniske skisser i?
Er han ingeniør? Eller kanskje arkitekt??
Toget kommer… Det stopper ca 20 meter bakenfor der mannen står. Han gir fra seg et sukk, og setter seg øyeblikkelig i bevegelse. Med lange, målrettede skritt går han rett mot døra i den fremste vogna. Han har et litt stakkato ganglag. Det ser ut til at han nærmest bruker armene til å pendle seg framover, noe som medfører at den store mappa svinger i en stor bue fram og tilbake ut fra hofta hans.
Han er en av de første passasjerene som rekker fram til døra. Så fort de avstigende passasjerene har kommet seg av toget, smetter mannen inn med et par lange byks…..
Det han ikke vet…… er at han i samme sekund som han entrer togvogna…… har blitt omdøpt…….
……….han har rett og slett fått et kallenavn!
Han har trolig ikke registrert Det Infame Fruentimmeret fra Flatbygda som han trengte seg forbi i det han hastet mot togvogna. Dette fruentimmeret er ikke bare infamt, hun er også utstyrt med en frodig fantasi og en fjortishumor som de fleste fjortiser bare kan misunne henne……
Ja, visst……. jeg snakker om…..
…..Karidansen!
Herr Viktigpruppsen har funnet seg en flott vindusplass med Mjøsutsikt da Karidansen omsider kommer seg inn på toget. En sånn plass kunne Karidansen godt ha tenkt seg også! I stedet blir hun henvist til ett av klappsetene i gangen. Der må hun sitte helt til toget ankommer Eidsvoll….. Til tross for at Karidansen kan være et infamt fruentimmer, kan hun også være beskjeden. Hun er faktisk utstyrt med en viss anstendighet, for å si det på den måten. Hun har så visst ikke for vane å trenge seg fram med långa kliv og spisse albuer. DET skal INGEN komme og si!!!
En stund etter at Karidansen har kommet seg inn i varmen, og fått en plass i s(t)olen, ringer telefonen til Herr Viktigpruppsen…….. Til tross for at han sitter i en stillevogn, lar han seg tilsynelatende ikke affisere det aller minste.……….. Han tar telefonen og snakker så høyt at ingen i stillevogna kan unngå å høre det.
Herr Viktigpruppsens telefonsamtaler er nemlig særdeles VIKTIGE, de!! Ikke gidder han å ta seg bryet med å gå ut i gangen heller. Da telefonsamtalen er avsluttet, begynner han å slå et nummer. Han får ikke svar…..Karidansen kjenner på en blanding av skadefryd og lettelse. Ha-ha, han fikk ikke svar! Dessuten vet hun ikke om hun hadde klart å la være å opptre som Hurpedansen, og sagt et par sannhetens ord til Viktigpruppsen om han hadde begynt på en ny samtale.
Det viser seg at Herr Viktigpruppsen og Karidansen skal av på samme stasjon. Hun bli gående bak ham i det de begge går bort til parkeringsplassen der bilene står. På veien dit slår Fjortiskaridansen til for fullt….. Hun begynner å hviske, musestille (nesten bare inne i seg) :
– Skal jeg gi deg et lite tupp i r…… Herr Viktigpruppsen?? Så fniser hun(fortsatt bare inne i seg!) Herr Viktigpruppsen er intetanende om hva som foregår bak hans rygg…….
Viktigpruppsen…?????
Ja, Karidansen er kriminell til å sette folk i bås…. Hun lager seg historier oppe i hodet ut i fra noe hun har sett i løpet av noen få, korte sekunder. Hun observerer som en hauk….. og kan være lynrask i sin dom….
Det er langt fra bare positivt……hun er fullstendig klar over det….
Kanskje Herr Viktigpruppsen var så stresset (og i sin egen verden) at han ikke en gang registrerte at han satt i en stillevogn? Kanskje han hadde kranglet med kona før han dro hjemmefra, og gruet seg til å komme hjem? Kanskje det skjulte seg mye usikkerhet, sårhet og tilbakeholdt sinne og frustrasjon bak Herr Viktigpruppsens blærete ytre….?
Det vet jo ikke Karidansen noe som helst om…..så hun kan godt la være å trekke så raske konklusjoner…..og legge vekk dømmesyken sin….
Det er ikke pent å sette kallenavn på noen…..
Sjøl ikke i smug……
….men det kan bli noen blogginnlegg ut av sånt…..
(Illustrasjon fra Google)
HI, hi, hii , det var dagens andre latterkikk… Neste gang bruker du musklene dine, tar du han “i ræven og nakken”, som vi sier, og kaster han på hovve uti gangen, det fortjener han….:)
maiken: Tja, etter oppførselen på toget å dømme…JA!! 😉 Men som jeg skrev mot slutten av innlegget : Vi skal ikke være alt for raske til å dømme ut fra en enkelt situasjon! 😉 Det kan jo hende at han var riktig hyggelig i mange andre sammenhenger, og at oppførselen skyldtes “En dårlig dag”…. 🙂
uansett artig å kunne fantasere litt når man først sitter på toget da..men det er nok ikke lett å vite så mye om folk bare ut i fra noen slike minutter nei….kan være de verste “drittsekkene”som sitter der stille og uskyldig . Men han kunne jo i det minste snakka lavt i tlf syns jeg ..vist litt hensyn :))
Er vel sånn skuespillere setter seg inn i roller tror jeg ,observerer folk og lager seg historier om dem, så du skulle nok vært skuespiller…som du vel har ymta om før :))
annebe: Ja, de verste drittsekkene kan se veldig uskyldige ut ved første øyekast! 😉 I stillevogner står det at mobilbruk ikke er tillatt, så det synes jeg skal respekteres fullt ut ved at man setter tlf på lydløs og går ut når man skal snakke. Sitter man i en vanlig vogn kan man snakke i tlf, men også da kan man dempe seg og ta hensyn til de rundt. Det er bare vanlig folkeskikk synes jeg. Forfattere “stjeler” vel også typer og personligheter til romanfigureme sine. En figur kan være sammensatt av flere personer. Man kan jo ikke ta ting helt ut av løse lufta når man skal beskrive en fiktiv figur. Man må ha noen “knagger” å henge personene på…. 😉
Ler for meg selv og takker for enda en flott historie 🙂 Du har en fantasi som er beundringsverdig,, overgår hun som kokte suppe på en spiker med glans 😀 Jeg blir jaggu frista til å prøve meg på noen sånne vinklinger som du har på enkelte blogginnlegg. Og det fine,, du lar fantasien trekke konklusjoner, helt til slutten,, da ramler en rekke valgmuligheter i fanget på leseren til å konkludere selv. 🙂 Herlig 🙂
dedicat: Tusen takk for hyggelig kommentar!! Ja, vi lærer av hverandre på mange vis. Jeg har jo lært flere tekniske ting jeg ikke hadde peiling på før jeg begynte å blogge. Jeg var jo næmest analfabet på slike ting.. Leker meg både med linking og fotoredigering….. som jeg har fått tips om av Fruentimrene Natheless, BforB – og ikke minst Fruentimmeret Frodith. Kanskje det blir både “Heksedans” og “Kostervals” her inne nå, fordi jeg tok meg den frihet og sette de andre damene i Fruentimmerbåsen…. sammen med meg sjøl? 😉
Herlig 🙂 Jeg skjønner godt du ble irritert, og ville nok hatt noen små hurpedith-tanker jeg også 😀
Haha, Kari, det er enda morsommere fordi jeg kjenner deg og jeg leser “med din stemme”.
Jeg tror ikke vi er så mye bedre vi andre… bare at gjenfortellingen ikke blir akkurat så artig…
Når jeg kom til Norge, var jeg au pair. Jeg bodde de tre første måneder i en stasselig leilighet Bygdøalle, med “nyrike”. En gang ble jeg bedt om å ta kjøkkentrappa når jeg skulle ut med søppel. For meg var bygdealle det snobbeste jeg viste. Da jeg gjorde narr av stedet i min “norsk for utlendingklasse” sa læreren: “min mor bor i bygdøalle”. Mora hans var min samfunnsfaglærer!
Jeg ble jo litt flau, men den gangen reflekterte jeg ikke lenge over dette. Likevel husker jeg det godt og det hender jeg henter dette minnet igjen, når jeg holder på med klassefordommer.
En herlig historie 🙂
Du har jaggu god fantasi 🙂 Og flink til å sette ord på det 🙂
Ha en herlig dag 🙂
Festlig ble det også. Så lenge du bare fantaserer inne i deg selv er det helt fint. Det er sånne tanker det blit bøker av!!! 🙂
natheless: Takk! Ja, Kanskje det…? 🙂
Den Blå Steinbukk: Tusen takk! Ønsker deg en herlig dag også! 🙂
Jøllebølle: Tusen takk for hyggelig tilbakemelding. Ja, det er “skummelt” å sette folk i bås på grunn av EN ting… Forresten skal vi vel helst ikke sette noen i bås! 🙂
frodith: Ja, av og til kan vi sette “Hurpe” foran…. Hvis vi gjør det støtt og stadig, forsurer vi livet mest for oss sjøl…..;)