Jeg bruker ordet “flyge” eller “kute” i stedet for “løpe”.

 

Nå må det vel innrømmes at vi ikke akkurat “fløg” oppover bakkene til Fløyen,

men vi labbet i alle fall jevnt og trutt!

 

Sprek og optimistisk.

Her er knapt 1 km unnagjort…

 

 

Fortsatt rimelig sprek…

…omtrent halvveis i løypa.

 

Frodithen vet at hun blir foreviget, og “spiller supersprek”.

 

Om du kikker nøye etter,

ser du at hun har med to “passasjerer” i ryggsekken.

Salt og Pepper var så såre og sure over

at de ikke hadde fått bli med på slottet i går…

…at det ikke var noen som helst tvil

om at de måtte få bli med på “flyge-turen” vår i dag.

 

I de siste bakkene kjente vi at det begynte å røyne på.

Æinnpustne, kjeie og lite talatrengte tel øss å væra…

 

Etter en porsjon niste ute på trappa (på toppen)…

…og en kopp kaffe på kaféen…

…og et strøk leppestift til “dessert”…

…var vi gode som nye begge to!!

 

Utsikt var det dårlig med der oppe.

Tåka hadde lagt seg over Bergen by, mens vi var på vei oppover.

 

I dag var imidlertid det viktigste å få gått noen motbakker.

Vi trengte å få opp dampen, etter to dager med rusling rundt i byen.

 

Jeg merker i alle fall at jeg bli “røtin” av slikt,

så det var bra at Frodithen foreslo dette i dag.

 

Det var veldig godt å komme tilbake til rommet,

etter at turen til Fløyen hadde blitt avrundet

med en aldri så liten titte-i-butikker – runde!

 

 

Noen Missetittel har jeg aldri tenkt tanken på at jeg skulle oppnå.

Jeg har vel aldri hatt noe stort ønske om å kunne smykke meg

med noen sånn tittel heller…

 

Men…det finnes mange veier til Rom.

Og det finnes mange mulige Missetitler i Universet.

 

Det aller beste er å lage sin egen, helt skreddersydde tittel!

 

Frodithen var sjølsagt hjernen bak dagens foto-stunt på Gamlehaugen.

Hun hadde sørget for alt nødvendig utstyr til “Missene”!

 

 

Her er “Miss Love Fat!”

(Jeg har levd nokså “lavkarbotisk” de siste månedene!

Dessuten er jeg veldig glad i både lettpisket krem, rømme og peanøttsmør!)

 

“Miss Namnam” er en mester til å lage mat…

Sitter hun og pønsker hun ut nye retter, mon tro?

 

“Miss Ferdigmat”…

 

Det funker jo tydeligvis, det også!

Se, så slank og elegant hun er!

 

“Tenk om vi blir stoppa!”

Det var Miss Ferdigmat som brått ble bekymret for at hele opplegget skulle ryke

mens vi kikket oss rundt (og skiftet fortere enn lynet) før misse-fotoshooten.

 

Heldigvis var det nesten bare blide fjes å se blant de forbipasserende!

 

Etter “Missekåringa” var det tid for picnic nedenfor parken.

Miss Namnam fornektet seg ikke.

Hun forsvarte Missetittelen med glans!

 

 

 

Frodithen ristet litt på hodet da vi pakket ut i går…

…og hun oppdaget hva jeg hadde tatt med meg i kofferten!

 

Kanskje ikke så rart?

 

Karis lille “Campe-hjørne”.

Kjekt at det er romslig vinduskarm på hotellrommet!

 

Plastasjetter, drikkeflaske, litt bestikk og oppvaskutstyr!

(Det er Zalo på den vesle flaska!)

 

Dette blir liksom kombinert hotell – og campingferie!

 

Jeg har med meg brødskiver også!

De får jeg oppbevare i kjøleskap nede i resepsjonen.

 

På denne måten er jeg ikke helt avhengig av å kjøpe lunsj hver dag!

Hjemmebakt lavkarbo-brød er godt!

 

Sær, sa du…?

 

Å ja, det er ikke fritt!

 

Frokosten her var forresten helt nydelig.

Vi fikk utdelt munnbind ved inngangen til spisesalen.

Spritautomater står det rundt omkring på flere steder!

 

Med andre ord:

Her er det meste på stell, både hos vertskap og gjester!

 

 

 

I ettermiddag møtte vi Kjersti.

(Hun har bloggen: “Min Matgale verden”).

 

Etter at vi hadde spist middag på en meksikansk restaurant,

drakk vi kaffe på et sted som het “Frille”.

 

 

Egentlig var vel dette en pub.

 

Da Frodithen ville bestille “Kaffe latte”,

svarte den blide nordlendingen bak disken

at vi kunne få kjøpt “kaffe med mælk”.

 

Han anbefalte oss også å ta en kikk i underetasjen.

Dette er “Dyvekes vinkjeller”.

 

Når damene skal foreviges i form av diverse selfies,

må leppestiften fram:

 

 

Kjersti hadde med en overraskelse til oss:

Nydelig sjokoladekake!

 

Hun hadde blant annet brukt salt karamellkrem inni,

og pyntet kaka med bringebær fra egen hage.

 

Kakestykkene ble fortært på senga da vi kom tilbake til rommet.

 

Det var kveldsmaten sin det!

 

Kjersti har forresten en fortid som deltager

i Tv-programmet “Kakekrigen”.

 

Der hevdet hun seg helt i toppen!

 

 

 

Da vi begynte å nærme oss Bergen,

ble Frodithen veldig opptatt av å studere Google Maps.

Meg: “Å er det du driv’ med’?

Frodith: “Jeg prøver å finne ut hvilken rute vi skal gå for å komme til hotellet.”

Meg: “Je trudde det låg rætt ved stasjon’?”

Frodith: “Nei, det gjør ikke det!”

 

Det var jeg som booket hotellet for noen uker siden

Jeg så at det lå i nærheten av Bryggen,

men bortsett fra det hadde jeg ikke skjenket plasseringen en tanke.

 

Frodithen og jeg var jo på langhelg i Gøteborg rett før

Koronaen satte en stopper for all reisevirksomhet.

Hun ble ikke særlig imponert over orienteringsevnen min da vi var der.

 

Nå gadd hun ikke en gang konferere med meg,

og det var sikkert like greit!

 

Her går Frodithen målbevisst, og med mobilen som kompass,

i retning hotellet!

 

Vi fant fram!

Fint, stort rom til en rimelig penge!

 

Her spiser jeg “frokost”!

 

På grunn av at jeg (nesten for enhver pris)

ville unngå langvarige besøk på det berømmelige togtoalettet,

turte jeg ikke innta fast føde før jeg var vel innlosjert på hotellet.

 

Medbragte, hjemmelagde lavkarbo-bagels.

med kremost og spekeskinke, smakte utrolig godt etter

så mange timer “på vannvogna”!

 

Nå har jeg rukket å prøve dusjen også…

Det er badekar her.

Mekanismen der man skifter mellom badekar-krana og dusjen

bød på utfordringer for undertegnede…

 

Badehåndkleet mitt måtte ofres da flommen var et faktum…

 

Neste prosjekt blir å gå ned i resepsjonen og be om å få et nytt håndkle.

(En drøy time etter innsjekking!)

“Je skjønte itte helt mekanismen med dusjen,

så badegølvet vart bløtt.

Je lurer på om det er mulig å få et nytt handkle?

 

Best å være ærlig uten å komme med lange utredninger…

…ikke sant?

 

 

Jeg liker ikke doeene på toget. De er trange og lukter tiss.

Men…

…i og med at jeg ikke er utstyrt med selskapsblære,

blir seks timer uten dobesøk nærmest en umulighet.

Sjøl om nedstenginga av Oslo bidro til at jeg har blitt flinkere til å fortrenge tissetrangen, så er det liksom ei grense for alt!

Det er få som har på seg munnbind her i kupéen, men Frodithen og jeg ble enige om å ta det på når vi skulle bevege oss rundt i vogna.

Da jeg sto foran døra til doen, kom jeg på det:

Jeg hadde glemt munnbindet!

Å gå tilbake for å ta det på hadde jo ingen hensikt. 

Tilbake i togsetet, var det tid for tilståelse:

“Je glømte å ta på munnbind, men jeg knep att munn’!”

Frodith:

“Jeg tro’kke det hjalp så veldig, asså! Da måtte du ha holdt for nesa også. Det er jo en grunn til at munnbindet skal dekke både munn og nese!”

Fælt så streng hun var da!!

Jeg trengte jo trøst og moralsk støtte i en sådan stund!!

Men…nå øver jeg på å holde pusten og knipe for nesa:

I tilfelle jeg skulle glemme meg neste gang jeg må av gårde…

Kjenner jeg meg rett (og det gjør jeg jo) så blir det minst en tur til.

 

 

Vi er fortsatt venner…

 

 

 

(Det betyr: “Jeg har stjålet fra Vestfrøken”)

 

Det er ikke bare jeg som har gjort det, altså!

Flere andre bloggere har gjort det samme!

 

For…

…når noen får en god idé, så er det lov å stjele den.

(Vel å merke så lenge man oppgir hvem man har stjålet idéen fra!)

 

Vestfrøken har faktisk invitert oss til å stjele den.

 

Det handler om å dele fra hverdagen,

uten nødvendigvis å “vrenge sjela”:

 

Hvor var du for tre timer siden?

Jeg var på soverommet mitt.

Jeg har nemlig reisefeber og pakkeproblemer i dag!

Å velge ut hva jeg skal ha med på tur, er alltid vanskelig,

og jeg ender som regel opp med å ta med alt for mye.

 

Bergen er reisemålet denne gangen.

 

Da jeg skulle ta ut noe fra hengeklesskapet,

hektet noen av hengerne seg sammen.

Resultatet ble et “klesras”. (Jeg må rydde opp før jeg legger meg!)

 

Pakke-kaos i senga…

(Kjente på lysten til å pynte på fasaden før jeg tok bilde,

men klarte å motstå fristelsen til å fremstå som bedre enn jeg er.)

 

Heldigvis er ikke Frodithen veldig pertentlig.

I så fall hadde jeg gått henne fullstendig på nervene i dobbeltrommet.

(Vi har delt rom før, og det har gått bra!)

 

Hvilke ord bruker jeg om og om igjen?

 

Jeg har lett for å bruke for mange “feige” ord som modererer det jeg skriver.

Jeg jobber med saken. Feig vil jeg ikke være!

 

Hva er min favorittby?

Oslo er i alle fall en av dem, for jeg har jo flyttet hit av en grunn!

Jeg liker også veldig godt Trondheim og Bergen!

 

Hva klarer jeg ikke å la være?

Det første jeg tenkte på var “nyse”,

men av sånne litt mer kontrollerbare ting,

så må det bli “mobilscrolling”.

 

Hva er det første jeg legger merke til ved en person?

Blikket, utrykket i øynene.

 

Min favorittalder så langt i livet?

Min nåværende. Jeg har aldri ønsket meg tilbake,

sjøl om jeg kan bli nostalgisk i blant.

Særlig når det gjelder tidlig barndom.

 

Velg mellom en million og evnen til å fly.

Helt klart å fly!

Jeg har høydeskrekk, men jeg er også veldig frihetselskende.

Tenk om jeg bare kunne ha spent ut vingene,

tatt meg en flytur og vært fri som fuglen!

 

Hva hører jeg på akkurat nå?

Fuglesang! Verandadøra står oppe, og småfuglene holder stadig konsert!

 

Siste sangen jeg hørte på?

Denne: 

 

 

Danse er for øvrig noe jeg alltid har gjort, men jeg er ikke så glad i pardans.

Jeg er dårlig til å innordne meg,

og blir fort stiv, keitete og uhåndterlig når jeg skal prøve å “følge”.

 

Hva irriterer meg mest?

Noe av det som irriterer meg mest er:

Ord som sjelden/aldri følges opp med handling.

 

Har jeg noen rare vaner?

Mange!

Blant annet snakker jeg ofte høyt med meg sjøl.

 

Har jeg sokker på meg akkurat nå?

Nei! Jeg går veldig ofte barbeint!

 

Føler jeg meg ung eller gammel for alderen?

Definitivt ung! Jeg kan være rimelig barnslig.

Samtidig kan jeg også være hurpete og snurpete.

Jeg føler meg ganske sprek, sjøl om det knirker litt i knea!

 

Takk til Vestfrøken for oppfinnsomheten og oppfordringen!

Det er lenge siden sist jeg deltok i et “fellesprosjekt” her på bloggen,

så nå var det jammen på tide!

 

 

 

 

Det var det hun sa, den unga jenta som kom gående mot oss,

(Frodithen og meg) da vi var på hjemvei i går.

 

Sånt varmer…

Tenk, så koselig at ei vilt fremmed jente

plutselig bare sier noe slikt til et par godt voksne damer!

 

Jeg møter ofte folk som jeg synes ser flotte ut på ulike vis.

Det kan være klærne, fargene, holdningen, smilet, eller den totale utstrålinga!

Imidlertid har det knapt skjedd at jeg har kommentert det.

Jeg er jo litt redd for at de skal oppleve meg som påtrengende.

 

Men…noen ganger er det lov å være litt spontan, og si akkurat det en tenker.

I alle fall så lenge det er noe hyggelig.

Så får mottageren velge hvordan h*n vi ta i mot!

 

Det var veldig fint lys i klosterruinene i går.

Vi ble glade og fornøyde over bildene begge to!

 

Frodithen hadde sin fantastisk flotte, nye kjole,

og jeg hadde min “gamle” buksedress fra Desigual.

Akkurat den er jeg veldig glad i. 

Både stoff, snitt og farger er “helt meg”!

 

 

Da jeg var lita, drømte jeg om å bli ballettdanser(inne).

(Som det het før alle yrkestitler skulle være kjønnsnøytrale.)

 

 

Flotte Frodith i den nye kjolen!

 

Det var faktisk en fyr som spurte

om å få ta bilde av Frodithen da vi gikk hjemover.

 

Han syntes hun så fantastisk ut

med det flammende, røde håret og den elegante kjolen!

 

 

Sol, sjø og saltvann er en herlig kombinasjon!

Jeg fikk jo rikelig av alt dette da jeg var i Arendal i helga.

 

Så er det noe med “alt med måte”.

Det vil si…

…at det er lov å bruke hue!

 

Jeg er ikke av de mest ivrige med solkremen,

for jeg tenker at det må være mye kjemiske greier

i sånt som skal hindre solstrålene i å komme i gjennom.

 

Den som er skeptisk til solkrem, bør ta andre forholdregler.

Rett og slett dekke seg til, eller oppholde seg mest mulig i skyggen.

 

Det gikk rimelig greit.

Men…i går kjente jeg at jeg var sår på munnen.

Det sved i leppa da jeg spiste noe salt eller surt.

 

Da jeg våknet i dag, kjentes det ut som om jeg hadde fått større munn.

En studie av morratrynet i baderomsspeilet bekreftet dette.

 

Det så ut som om jeg hadde tatt “fillers”, særlig i underleppa.

 

Frodithen tok noen nærbilder av fenomenet i dag:

“Spille på slurva, ja spille på slurva…”

 

Mye Sol & Saltvann, i tre heile dagar til ende, gjør susen…

…om man vil ha “fyldige lepper”.

 

Gratis er det også…

…men jeg anbefaler det ikke!

 

Jeg skjønner ikke at noen orker å ta “fillers” i leppa.

Det må være fryktelig ubehagelig!

 

(“Trøtin” betyr “hoven”.)

 

 

Frodithen har store planer for Bergensturen vår.

Den store planen bak sløret.

 

Det er liksom ikke måte på kreative påfunn.

 

I den anledning trengte hun å kjøpe inn noe.

 

Mens vi ruslet rundt og lette etter en bestemt type butikk,

fikk jeg øye på noe jeg syntes virket “lovende”:

 

“Kanskje vi skar gå bort på der det står “Grønt and Basar”?

 

Frodithen: (Lattermildt)

“Kari, hvor lenge har du bodd i Oslo, a’?”

(Jeg har bodd her i nesten tre år,

men jeg vet langt fra alltid hvor i byen jeg befinner meg likevel!)

 

Da vi kom litt nærmere, så jeg hva det egentlig sto:

“Grønland Basar”… 😉

 

Frodithen på vei inn hovedinngangen…

 

Vi fant ikke det hun trengte der inne,

men rett etter at vi gikk ut igjen dukket

“Eldorado for kreative kvinner”– butikken opp!

 

Nå er det meste snart i boks, og det er bare å glede seg til tur!