Det er vel knapt noen gang vi føler oss mer
sårbare enn når vi dater noen for første gang.
I en slik setting vil vi jo gjerne framstå
fra vår aller beste side.
“Er jeg bra nok? Innfrir jeg forventningene?”
For noen år siden datet jeg en mann
jeg ble kjent med via ei nettside.
Han var den ene av de to mennene jeg faktisk
møtte i løpet av hele perioden jeg hadde profil
på “Elitesingles”.
Vi fant fort ut at vi ikke passet sammen,
sjøl om det så veldig lovende ut på papiret.
En av de tingene vi hadde til felles, var imidlertid
at vi var ganske impulsive og direkte.
Så er det jo gjerne slik,
at vi ikke ser oss sjøl så godt.
Jeg legger mer merke til om andre sier noe
jeg synes er sårende,
enn om jeg sjøl plumper ut i det.
Denne mannen og jeg snakket litt om dating-profiler.
Hva vi likte…
… og hva vi reagerte negativt på.
Han fortalte meg at han ikke hadde likt
ett av bildene jeg hadde lagt ut på profilen min.
Det dreide seg om dette bildet:
“Jeg følte at det var noe tilgjort
og krampaktig morsomt over det.
Jeg syntes ikke det hørte hjemme
på en datingside-profil.”
Jeg kjente at jeg ble litt støtt med det samme.
Jeg følte meg truffet…
…dum og barnslig.
Derfor dukket også den aller såreste følelsen
av dem alle opp i meg:
En følelse av skam…
Så fikk jeg lyst til å “ta igjen” litt, da:
“Je likte itte dætta bildet
der du satt med solbriller og ølglass!”
(Underforstått: “Du er itt’no likere sjøl, så!”)
Sånn…
…da var vi…
..skuls…
Faktisk kom det noe godt ut av det for oss begge.
For…
Vi gikk litt i oss sjøl, og fjernet hvert vårt bilde…
Vi klarte å se speilinga i det.
Begge deler var jo kanskje en form for “kjekkaseri”?
Et forsøk på å være “kul”?
Min intensjon med å bruke bildet
var vel (i alle fall til dels)
å vise min interesse for teater og revy.
Like fullt innså jeg at bildet ikke
hørte hjemme på en dating-profil.
Der kommer man lengst med å vise naturlige bilder.
Altså verken overpyntede, retusjerte…
…eller fjollebilder.
Kanskje holder det med ett bilde,
der man ser rett i kameraet?
Blikket og uttrykket i øynene sier ganske mye om en person.
I alle fall når vedkommende ikke prøver å forstille seg.
I den perioden jeg hadde profil på datingside,
la jeg merke til at en del menn hadde tatt selfie og brukt det som profilbilde.
Noen så omtrent slik ut:
Dette kan vel ikke akkurat kalles “å vise seg fra sin beste side”?
Bildet under her er tatt på samme sted, men med mobilen i stativ.
Ja, jeg har rettet ryggen og prøvd å se ok, ut.
Dessuten har jeg redigert ved å trykke på “automatisk” (for å få skarpere bilde),
Ellers er det bare kveldslyset som har “retusjert vekk noen rynker og forskjønnet litt.
Såpass er det lov å “jukse”, tenker jeg!
For mitt vedkommende er det ikke aktuelt
å opprette flere slike profiler.
Nettdating er et avsluttet kapittel for meg.
I ettertid har jeg vært takknemlig for denne mannens ærlighet,
sjøl om jeg oppførte meg litt barnslig med det samme.
Han lærte meg noe viktig.
Han sa det samme til meg.
At han hadde lært mye av den korte tida
vi hadde tilbragt sammen…
Noen ganger kan vi lære mye
av det som ikke ble noe…
Han og jeg kunne ha fungert godt som venner tror jeg;
men ikke som kjærester.
Verken da eller senere…